Statens regnskaper er i all hovedsak riktige
og i samsvar med lover og regler. Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet
og 236 årsregnskap for departementer, statlige virksomheter og fond
for 2022. Dette inkluderer årsregnskapet for Sametinget. Riksrevisjonen
har funnet vesentlige feil og mangler i fem av årsregnskapene.
Riksrevisjonen har kontrollert både inntektene
og utgiftene i statsregnskapet. For å finansiere de statlige utgiftene
er det viktig at staten får inn skatter og avgifter som forutsatt.
Skatter og avgifter utgjorde 1 241 mrd. kroner i 2022. Petroleumsinntektene
utgjør en viktig del av norsk økonomi. I 2022 var inntektene på
1 314 mrd. kroner, mens tilsvarende inntekter i 2021 var på 312 mrd.
kroner.
Riksrevisjonen har også gjennomført kontroll
av budsjettgjennomføringen ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering.
I år rapporterer Riksrevisjonen tre nye saker. Riksrevisjonen har
blant annet kontrollert om departementer følger opp budsjettvedtak
og lover og regler, slik Stortinget har vedtatt og forutsatt.
Riksrevisjonen følger opp saker som tidligere
er rapportert til Stortinget. I år har Riksrevisjonen fulgt opp
ni slike saker. Riksrevisjonen er tilfreds med departementenes oppfølging
i syv av disse sakene, og derfor avslutter Riksrevisjonen oppfølgingen.
Saken om Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av offentlige
tjenester følger Riksrevisjonen opp for andre gang. Riksrevisjonen
er ikke tilfreds med forvaltningens oppfølging og gir kritikk til
fem departementer. Saken om ny registerplattform og informasjonssikkerheten
ved Brønnøysundregistrene mener Riksrevisjonen må følges videre.
En totaloversikt over Riksrevisjonens revisjoner
per departement finnes i vedlegg 1 til Riksrevisjonens dokument.