Søk

Innhold

12. Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politi- og påtalemyndigheten, redningstjenesten, samfunnssikkerhet, utlendingsmyndigheter og polarområdene.

Ifølge budsjettforslaget for 2022 vil regjeringen styrke arbeidet på disse områdene:

  • effektiv kamp mot kriminalitet

  • rettssikkerhet

  • trygghet i samfunnet

  • kontrollert og bærekraftig innvandring

  • godt forvaltede polarområder

  • godt og moderne lovverk.

12.1 Konklusjoner for Justis- og beredskapsdepartementet

12.1.1 Sammendrag

  • Statsregnskapet for Justis- og beredskapsdepartementet er i det vesentlige riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskapene er riktig avlagt.

  • Riksrevisjonen har ny sak om

    • DSBs tilsynsvirksomhet innenfor elsikkerhet – kritikkverdig.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere sak om

    • Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av offentlige tjenester – kritikkverdig, saken følges videre.

12.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2023–2024) kapittel 12 om Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteen merker seg at statsregnskapet for Justis- og beredskapsdepartementet i det vesentlige er riktig avlagt og presentert.

Komiteen merker seg at Justis- og beredskapsdepartementet har gitt tilfredsstillende forklaringer på alle poster der regnskapet avviker vesentlig fra bevilgningen.

Komiteen merker seg at Justis- og beredskapsdepartementet har brukt 1,8 mrd. kroner mindre enn den totale disponible bevilgningen, og at Justis- og beredskapsdepartementets inntekter er 62 mill. kroner høyere enn budsjettet skulle tils.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av tyve årsregnskap på departementets ansvarsområde, og at alle årsregnskapene for departementet og underliggende virksomheter er riktig avlagt.

Komiteen viser til omtalen ovenfor hva gjelder Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av offentlige tjenester.

12.2 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) tilsynsvirksomhet innenfor elsikkerhet

12.2.1 Konklusjoner

Konklusjon

  • DSB fører tilsyn med maritime elektriske anlegg i henhold til avtale med Sjøfartsdirektoratet.

  • DSBs valg av landbaserte tilsynsobjekter er ikke basert på risikovurderinger.

  • DSB mangler oversikt over elsikkerheten på flere av de landbaserte tilsynsområdene direktoratet har ansvar for å føre tilsyn med.

  • DSB ivaretar ikke sitt ansvar for å føre tilsyn med elektromedisinsk utstyr.

  • DSB kan ikke dokumentere at tilsynsgebyrene ikke er overpriset.

  • Urealistisk budsjettering vrir tilsynsaktivitetene mot de mest betalingsdyktige aktørene.

  • Justis- og beredskapsdepartementet har ikke sørget for at DSB etterlever bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering og gjennomfører risikobaserte tilsyn på elsikkerhetsområdet.

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet.

12.2.2 Overordnet vurdering

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har sørget for at DSB fullt ut ivaretar sitt ansvar for sikkerheten ved elektriske anlegg og for elektromedisinsk utstyr, og at finansiering av tilsyn ikke er i tråd med bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering.

12.2.3 Utdyping av konklusjoner

12.2.3.1 Sammendrag

Norge er et av de mest elektrifiserte og digitaliserte landene i verden. Tilstrekkelig og stabil tilgang på elektrisk energi blir stadig viktigere for at samfunnet skal fungere, både i en normalsituasjon og i krise. Dette gjelder på tvers av alle sektorer, fra samfunnsviktige funksjoner, handel og industri via omsorgstjenester til enkeltmennesker. Den teknologiske utviklingen de siste årene og tiltak som følge av det grønne skiftet innebærer nye belastningsmønstre på strømnettet og nye typer installasjoner.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er nasjonal elsikkerhetsmyndighet og skal bidra til at produksjon og overføring av elektrisitet samt bruk av elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke innebærer unødig fare for liv, helse og materielle verdier.

DSB forvalter lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) med tilhørende forskrifter og er tillagt ansvar og oppgaver etter denne loven. El-tilsynslovens formål er ifølge § 2 at elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, drives, vedlikeholdes og kontrolleres slik at de ikke medfører fare for liv, helse og materielle verdier. Videre skal elektrisk utstyr ifølge lovens § 10 være i en slik stand at det i bruk ikke medfører fare for liv, helse eller materielle verdier.

De sentrale revisjonskriteriene er også utledet fra bevilgningsreglementet, regelverket for økonomistyring i staten og Finansdepartementets rundskriv R-112/15.

Målet med revisjonen har vært å kontrollere om Justis- og beredskapsdepartementet og DSB ivaretar sitt ansvar for sikkerheten ved elektriske anlegg og for elektromedisinsk utstyr i samsvar med el-tilsynsloven og annet sentralt regelverk, og om DSB følger bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering.

12.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2023–2024) kapittel 12.3.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

«DSB fører tilsyn med maritime elektriske anlegg i henhold til avtale med Sjøfartsdirektoratet.

  • DSBs valg av landbaserte tilsynsobjekter er ikke basert på risikovurderinger.

  • DSB mangler oversikt over elsikkerheten på flere av de landbaserte tilsynsområdene direktoratet har ansvar for å føre tilsyn med.

  • DSB ivaretar ikke sitt ansvar om å føre tilsyn med elektromedisinsk utstyr.

  • DSB kan ikke dokumentere at tilsynsgebyrene ikke er overpriset.

  • Urealistisk budsjettering vrir tilsynsaktivitetene mot de mest betalingsdyktige aktørene.

  • Justis- og beredskapsdepartementet har ikke sørget for at DSB etterlever bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering, og gjennomfører risikobaserte tilsyn på elsikkerhetsområdet.»

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens konklusjoner.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kritikk:

«Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har sørget for at DSB fullt ut ivaretar sitt ansvar for sikkerheten ved elektriske anlegg og for elektromedisinsk utstyr, og at finansiering av tilsyn ikke er i tråd med bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering.»

Komiteen stiller seg bak denne kritikken.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens anbefalinger:

«Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet

  • sørger for at DSB gjennomfører risikobaserte tilsyn som ivaretar elsikkerheten på alle områder som direktoratet har ansvar for å føre tilsyn med

  • følge opp at gebyrfinansieringen er i tråd med forutsetningene i rundskriv R-112/15 om at tilsynsgebyrene ikke skal settes høyere enn kostnadene ved å gjennomføre tilsynet.»

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen viser til omtalen av Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av offentlige tjenester i kapittel 1.5 om tverrgående saker i denne innstillingen.

Komiteen viser til Justis- og beredskapsdepartementets pressemelding 8. desember 2023 om at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har inngått en ulovlig låneavtale på 200 mill. kroner, og at saken vil bli gjenstand for en ekstern gjennomgang, samt Riksrevisjonens pressemelding 12. desember 2023, der det fremgår at Riksrevisjonen skal vurdere revisjonsberetningen på nytt når resultatet av den eksterne gjennomgangen er klar. Komiteen tar på denne bakgrunn forbehold om regnskapet til NSM og vil komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om NSM-saken, som ble holdt og tildelt kontroll- og konstitusjonskomiteen for behandling den 16. januar 2024.

Forrige kapittel
Neste kapittel