Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Eigil Knutsen, Tellef
Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Bjørnar Skjæran og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og
Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi
og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski,
fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn,
fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til finansministerens
uttalelse i brev av 19. oktober 2023, som er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til
viktigheten av at Norge har solide banker som både skaper overskudd
og samtidig sparer opp kapitalbuffere for å håndtere både fremtidige
økte tap og samtidig fortsatt kan sikre norske arbeidsplasser over
hele landet gjennom utlån når vi nå er i økonomisk usikre tider.
Bankene har strenge krav til robust egenkapital og også krav til
motsyklisk kapitalbuffer, som gir dem evne til utlån i dårlige økonomiske tider
eller for eksempel under en pandemi.
Komiteen viser til
at det allerede er innført en ekstra finansskatt i Norge. I 2017
ble innført en finansskatt på lønn og overskudd i finansiell sektor,
som betyr en ekstra skatt på lønn fastsatt til 5 pst. av grunnlaget
for arbeidsgiveravgift og en skattesats på selskapsoverskuddet for
denne sektoren på tre prosentenheter over satsen i øvrige sektorer.
Komiteen viser til
at god konkurranse i bankmarkedet bidrar til bedre banktjenester
gjennom innovasjon, nye tjenester og lavere priser. God konkurranse forutsetter
gode reguleringer, åpen informasjon om priser og tjenester, og at
kundene bruker dette til å ta aktive valg for sin økonomi. Norske
bankkunder er tjent med et mangfoldig marked av banker som har ulike
forretningsmodeller og strategier, som igjen gir et mangfold av
produkter og tjenester. Det er i Norge godt tilrettelagt for at
det skal være enkelt å bytte bank.
Komiteen mener at
et velfungerende bankmarked forutsetter gode reguleringer og åpen
og tilgjengelig informasjon, og støtter tiltak som forbedrer forbrukernes
muligheter til å orientere seg i markedet.
Komiteen fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
i finansmarkedsmeldingen 2024 gjøre rede for konkurransesituasjon
og prisene på banktjenester i Norge, og vurdere tiltak som kan styrke
konkurransen og bidra til rimeligere tjenester.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at bankene har bedret sin lønnsomhet de siste årene etter en lang
periode med tilnærmet nullrentescenario. Økt sparing under pandemien
ga en høy innskuddsdekning i bankene, som i kombinasjon med lav
utlånsvekst, trolig har gitt høyere innskuddsmargin i bankene. Men
opphentingen av norsk økonomi etter pandemien har avtatt, inflasjon
og renter har økt langt mer enn forventet, de fleste har fått dårligere
råd og lønningene har reelt gått tilbake til nivået fra rundt 2015. Økningen
av styringsrenten påvirker ikke bare vanlige folks økonomi, men
også norske bedrifter og arbeidsplasser i hele landet. Dette kan
gjøre bankene mer utsatte for tap på utlån, og svekke lønnsomheten
fremover, som igjen kan påvirke bankenes utlånsevne. Derfor er det
viktig med lønnsomme banker som kan tåle fremtidige tilbakeslag
i økonomien og opprettholde utlånstilbudet for å sikre både arbeidsplasser
og folks muligheter til å få lån. Solide banker er en forutsetning for
å kunne bygge solide buffere som kan flate ut svingningene i økonomien
og gjøre Norge bedre rustet for å tåle lengre perioder med økonomisk
utfordrende tider.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at bankene gikk med overskudd da renten
var nærmere null, noe som viser at det ikke bare er utlånsrenten
til privatkunder de tjener penger på. Å innføre en maksimal rentedifferanse mellom
innskudds- og utlånsrenter er i praksis å innføre en makspris på
banktjenester til privatkunder. Denne typen prisregulering svekker
konkurransen bankene imellom og vil på sikt føre til dårligere og
dyrere tjenester for bankkundene.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til regjeringspartienes budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti,
der det gjøres flere grep for å styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedene,
samt sikre en større grad av åpenhet rundt bankenes vurderinger
blant annet knyttet til renter og prisfastsettelser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringspartiene gjennom budsjettenigheten
med Sosialistisk Venstreparti har kortsluttet saksbehandlingen og
allerede gitt flertall til forslagene om at bankene må rapportere
gjennomsnittlige renter på boliglån og offentliggjøre data som danner
grunnlag for beslutninger om pris og tildeling av lån på finansportalen.no,
samt det å innføre krav om at bankene offentliggjør hvilke geografiske
områder de tilbyr lån i via finansportalen.no, samt at det skal
vurderes om områdescorene bankene bruker internt i sine kredittvurderinger
også kan offentliggjøres.
Disse medlemmer viser
til at bankene er pålagt av Finanstilsynet å gi en individuell risikovurdering
av låntakere. Hovedregelen er at banken har en skjønnsmessig adgang
til å gi lån dersom den ønsker det, men har normalt ingen plikt
til å gi lån. Opplysninger om gjennomsnittlige renter vil derfor
kunne være misvisende og ikke nødvendigvis mer opplysende enn bankens standardrente.
Gjennomsnittlige renter påvirkes også av fremforhandlede avtaler
med store arbeidstakerorganisasjoner, til en rente som andre dermed
i utgangspunktet ikke kan få.
Disse medlemmer viser
til budsjettforlikets krav om at bankene offentliggjør hvilke geografiske
områder de tilbyr lån i via finansportalen.no, samt at det skal
vurderes om områdescorene bankene bruker internt i sine kredittvurderinger
også kan offentliggjøres. Igjen gjelder kravet om individuell risikovurdering,
der aggregerte data for et geografisk område ikke nødvendigvis gir
nyttig informasjon til vanlige forbrukere.
Disse medlemmer deler
for øvrig bekymringen for at Norges Banks styringsrente vil øke
raskere og mer enn nødvendig. Derfor er det viktig med en stram
og ansvarlig økonomisk politikk og offentlig pengebruk som ikke
legger unødvendig press på renta.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet legger til grunn at de spørsmål representantforslaget
reiser bør behandles grundig og helhetlig belyst fra regjeringen
i den kommende finansmarkedsmeldingen og i den varslede saken om
ny finanstilsynslov.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt peker på at
bankmarkedet er dominert av noen få, store aktører, og at Norge
har en høyere markedskonsentrasjon enn land som Sverige og Danmark. Disse medlemmer vil også trekke fram
at det i stor grad er asymmetrisk informasjon mellom bankene og
kundene om priser. Disse medlemmer peker
på at bankene i dag er en aktør med stor markedsmakt som må reguleres,
og at reguleringen i større grad må skje på forbrukernes premisser. Disse medlemmer understreker viktigheten
av dette i en tid der nesten en av seks husholdninger er bekymret
for de økte boutgiftene, ifølge SIFO.
Disse medlemmer viser
til at bankene i 2023 har hatt rekordstore overskudd. Disse medlemmer peker på at renteoverskuddet
i første halvår i 2023 var 62,4 mrd. kroner, noe som er 15,2 mrd.
kroner høyere enn første halvår i 2022. Så lenge konkurransen ikke
er velfungerende, mener disse medlemmer at
bankmarkedet må reguleres bedre, slik at det kommer forbrukerne
til gode.
Disse medlemmer viser
til at Forbrukerrådet har analysert bankenes tilpasninger til renteendringene til
Norges Bank i løpet av 2023. Disse medlemmer viser
til at resultatene tilsier at bankene bruker lengre tid på å oppjustere
rentene for innskuddskundene enn å oppjustere renten på nye boliglån.
Resultatene viser også at banknæringen sett under ett i stor grad
velter hele byrden av sentralbankens renteøkninger over på lånekundene,
og at dette har skjedd gjennom hele året.
Disse medlemmer mener
derfor det bør innføres en maksimal rentedifferanse mellom innskudds-
og lånerenter. Disse medlemmer peker
på at dette for eksempel kan reguleres gjennom forskrift, og peker
på at bankenes utlånspraksis reguleres gjennom boliglånsforskriften,
som også kan ta hensyn til konjunktursvingninger og perioder med
tilnærmet nullrente. Disse medlemmer mener
en regulering av rentedifferanse også bør inneholde en vurdering
av tiden det går før rentetilpasningene skjer.
Disse medlemmer vil
også påpeke at en regulering av rentemarginen ikke vil påvirke bankenes
soliditet, som er regulert gjennom kapitalkrav og makrotilsyn.
Disse medlemmer viser
også til at en innføring av digitale sentralbankpenger, der forbrukerne
tilbys et kredittrisikofritt alternativ for pengeoppbevaring i form
av en konto hos Norges Bank, vil virke skjerpende på konkurransen
i bankmarkedet dersom det gis en konkurransedyktig innskuddsrente
på slike plasseringer.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2023 komme med forslag til regelendringer for å innføre en maksimal rentedifferanse
mellom innskudds- og utlånsrenter.»
Disse medlemmer mener
det er viktig å jobbe for å forbedre konkurransesituasjonen i det
norske bankmarkedet. Disse medlemmer viser
til at Forbrukerrådet skriver i sitt høringsinnspill at det bør
tas en årlig status på konkurransesituasjonen i det norske finansmarkedet,
og at dette bør inngå som en fast del av Finansdepartementets årlige
finansmarkedsmelding til Stortinget. Disse
medlemmer mener at denne gjennomgangen også bør belyse delmarkeder
som er viktige for forbrukere, som boliglånsmarkedet, markedet for bankinnskudd,
fondsmarkedet og brukskonto.
Disse medlemmer peker
på at noen aktuelle problemstillinger som bør vurderes, er hvordan
bankbyttebarrierer kan reduseres, særlig hvordan det kan gjøres
administrativt enklere for kundene å bytte konto og betalingstjenester,
samt en vurdering av konkurransedempende produktpakker. Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet
understreker viktigheten av å gjennomgå bestemmelsene om kontobytte
i finansavtaleloven, og særlig om bankene skal få plikt til å innhente
fullmakt til å administrere de praktiske sidene ved flytteprosessen,
med mindre forbruker nekter banken å gjøre det.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at finansielle tjenester i dag er unntatt merverdiavgiftsplikt. Disse medlemmer peker på at finansskatten
som er innført kun dekker opp rett under halvparten av denne skatteutgiften. Disse medlemmer viser til at det at det
fortsatt er en skatteutgift på 5,8 mrd. kroner knyttet til dette,
noe disse medlemmer mener er uheldig.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstrepartiviser til forliket for statsbudsjettet
2024 med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
med følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen innen 1. juli
2024 stille krav til at bankene må rapportere gjennomsnittlige renter
på boliglån og offentliggjøre data som danner grunnlag for beslutninger
om pris og tildeling av lån på finansportalen.no.»
«Stortinget ber regjeringen innen
1. juli 2024 innføre krav om at bankene offentliggjør hvilke geografiske områder
de tilbyr lån i via finansportalen.no, samt vurdere om områdescorene
bankene bruker internt i sine kredittvurderinger også kan offentliggjøres.»
«Stortinget ber regjeringen innen
1. juli 2024 utrede hvordan Finanstilsynet kan styrke forbrukernes
posisjon i finansmarkedene, herunder om tilsynet med forbrukernes
rettigheter i finansmarkedet bør samles i Finanstilsynet. Utredningen
skal inngå i arbeidet med ny finanstilsynslov.»
Dette medlem viser
til forslaget om utredning av hvordan Finanstilsynet kan styrke
forbrukernes posisjon i finansmarkedene. Dette
medlem peker på at bakgrunnen for dette forslaget er at tilsynsansvaret
i dag faller mellom flere organer. Forbrukertilsynet har ansvar
for tilsyn av markedsføringen av boliglån. Finanstilsynet har ansvar
for å følge opp forbrukernes rettigheter, blant annet gjennom tilsyn
med kundebehandling og krav til god forretningsskikk. Konkurransetilsynet har
ansvar for konkrete saker om oppkjøp. Finansportalen driver tilsyn
av renteoversiktene, men er underlagt Forbrukerrådet som ikke har
egen tilsynsmyndighet. Dette medlem mener
det er uheldig dersom dette fører til at forbrukernes rettigheter
i for liten grad følges opp.
Dette medlem mener
utredningen som skal gjøres, bør vurdere ulike måter for å styrke
tilsynet med forbrukernes rettigheter. Dette
medlem peker på at flere aktuelle tiltak bør vurderes, enten
opprettelse av et Forbrukerfinanstilsyn tilsvarende det man har
i Nederland og Storbritannia, eller at man samler ansvaret for tilsynet
med bankene for eksempel i Finanstilsynets avdeling med forbrukervern. Dette medlem mener også det i utredningen
bør vurderes å gi tydeligere bestillinger om et mer aktivt tilsyn
og hva det i så fall vil koste.
Dette medlem peker
på at bakgrunnen for forslaget også er at Finanstilsynets ansvar
for forbrukervern ikke er vurdert tilstrekkelig utredet av Finanstilsynslovutvalget. Dette medlem peker på at det er aktuelt
å for eksempel føre tilsyn med aktørenes produktutforming.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til egne merknader og forslag om regulering
og skattlegging av bankene i Innst. 167 S (2023–2024).