Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 komme med forslag til regelendringer for å innføre en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og utlånsrenter.

2. Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 stille krav til bankene om å rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og offentliggjøre data som danner grunnlag for beslutninger om pris og tildeling av lån, på finansportalen.no.

3. Stortinget ber regjeringen innføre krav om at bankene offentliggjør hvilke geografiske områder de tilbyr lån i, samt områdescorene de bruker internt i sine kredittvurderinger.

4. Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler som kan bidra til rimeligere banktjenester for kundene, herunder å be Konkurransetilsynet legge fram en oppdatert gjennomgang av, og forslag som kan forbedre konkurransesituasjonen i, det norske bankmarkedet.

5. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Finanstilsynet kan styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedene, herunder at tilsynet med forbrukernes rettigheter i finansmarkedet samles i Finanstilsynets avdeling for forbrukervern. Arbeidet med ny finanstilsynslov stilles i bero inntil utredningen foreligger.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Bjørnar Skjæran og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til finansministerens uttalelse i brev av 19. oktober 2023, som er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til viktigheten av at Norge har solide banker som både skaper overskudd og samtidig sparer opp kapitalbuffere for å håndtere både fremtidige økte tap og samtidig fortsatt kan sikre norske arbeidsplasser over hele landet gjennom utlån når vi nå er i økonomisk usikre tider. Bankene har strenge krav til robust egenkapital og også krav til motsyklisk kapitalbuffer, som gir dem evne til utlån i dårlige økonomiske tider eller for eksempel under en pandemi.

Komiteen viser til at det allerede er innført en ekstra finansskatt i Norge. I 2017 ble innført en finansskatt på lønn og overskudd i finansiell sektor, som betyr en ekstra skatt på lønn fastsatt til 5 pst. av grunnlaget for arbeidsgiveravgift og en skattesats på selskapsoverskuddet for denne sektoren på tre prosentenheter over satsen i øvrige sektorer.

Komiteen viser til at god konkurranse i bankmarkedet bidrar til bedre banktjenester gjennom innovasjon, nye tjenester og lavere priser. God konkurranse forutsetter gode reguleringer, åpen informasjon om priser og tjenester, og at kundene bruker dette til å ta aktive valg for sin økonomi. Norske bankkunder er tjent med et mangfoldig marked av banker som har ulike forretningsmodeller og strategier, som igjen gir et mangfold av produkter og tjenester. Det er i Norge godt tilrettelagt for at det skal være enkelt å bytte bank.

Komiteen mener at et velfungerende bankmarked forutsetter gode reguleringer og åpen og tilgjengelig informasjon, og støtter tiltak som forbedrer forbrukernes muligheter til å orientere seg i markedet.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i finansmarkedsmeldingen 2024 gjøre rede for konkurransesituasjon og prisene på banktjenester i Norge, og vurdere tiltak som kan styrke konkurransen og bidra til rimeligere tjenester.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at bankene har bedret sin lønnsomhet de siste årene etter en lang periode med tilnærmet nullrentescenario. Økt sparing under pandemien ga en høy innskuddsdekning i bankene, som i kombinasjon med lav utlånsvekst, trolig har gitt høyere innskuddsmargin i bankene. Men opphentingen av norsk økonomi etter pandemien har avtatt, inflasjon og renter har økt langt mer enn forventet, de fleste har fått dårligere råd og lønningene har reelt gått tilbake til nivået fra rundt 2015. Økningen av styringsrenten påvirker ikke bare vanlige folks økonomi, men også norske bedrifter og arbeidsplasser i hele landet. Dette kan gjøre bankene mer utsatte for tap på utlån, og svekke lønnsomheten fremover, som igjen kan påvirke bankenes utlånsevne. Derfor er det viktig med lønnsomme banker som kan tåle fremtidige tilbakeslag i økonomien og opprettholde utlånstilbudet for å sikre både arbeidsplasser og folks muligheter til å få lån. Solide banker er en forutsetning for å kunne bygge solide buffere som kan flate ut svingningene i økonomien og gjøre Norge bedre rustet for å tåle lengre perioder med økonomisk utfordrende tider.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at bankene gikk med overskudd da renten var nærmere null, noe som viser at det ikke bare er utlånsrenten til privatkunder de tjener penger på. Å innføre en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og utlånsrenter er i praksis å innføre en makspris på banktjenester til privatkunder. Denne typen prisregulering svekker konkurransen bankene imellom og vil på sikt føre til dårligere og dyrere tjenester for bankkundene.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringspartienes budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, der det gjøres flere grep for å styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedene, samt sikre en større grad av åpenhet rundt bankenes vurderinger blant annet knyttet til renter og prisfastsettelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringspartiene gjennom budsjettenigheten med Sosialistisk Venstreparti har kortsluttet saksbehandlingen og allerede gitt flertall til forslagene om at bankene må rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og offentliggjøre data som danner grunnlag for beslutninger om pris og tildeling av lån på finansportalen.no, samt det å innføre krav om at bankene offentliggjør hvilke geografiske områder de tilbyr lån i via finansportalen.no, samt at det skal vurderes om områdescorene bankene bruker internt i sine kredittvurderinger også kan offentliggjøres.

Disse medlemmer viser til at bankene er pålagt av Finanstilsynet å gi en individuell risikovurdering av låntakere. Hovedregelen er at banken har en skjønnsmessig adgang til å gi lån dersom den ønsker det, men har normalt ingen plikt til å gi lån. Opplysninger om gjennomsnittlige renter vil derfor kunne være misvisende og ikke nødvendigvis mer opplysende enn bankens standardrente. Gjennomsnittlige renter påvirkes også av fremforhandlede avtaler med store arbeidstakerorganisasjoner, til en rente som andre dermed i utgangspunktet ikke kan få.

Disse medlemmer viser til budsjettforlikets krav om at bankene offentliggjør hvilke geografiske områder de tilbyr lån i via finansportalen.no, samt at det skal vurderes om områdescorene bankene bruker internt i sine kredittvurderinger også kan offentliggjøres. Igjen gjelder kravet om individuell risikovurdering, der aggregerte data for et geografisk område ikke nødvendigvis gir nyttig informasjon til vanlige forbrukere.

Disse medlemmer deler for øvrig bekymringen for at Norges Banks styringsrente vil øke raskere og mer enn nødvendig. Derfor er det viktig med en stram og ansvarlig økonomisk politikk og offentlig pengebruk som ikke legger unødvendig press på renta.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet legger til grunn at de spørsmål representantforslaget reiser bør behandles grundig og helhetlig belyst fra regjeringen i den kommende finansmarkedsmeldingen og i den varslede saken om ny finanstilsynslov.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt peker på at bankmarkedet er dominert av noen få, store aktører, og at Norge har en høyere markedskonsentrasjon enn land som Sverige og Danmark. Disse medlemmer vil også trekke fram at det i stor grad er asymmetrisk informasjon mellom bankene og kundene om priser. Disse medlemmer peker på at bankene i dag er en aktør med stor markedsmakt som må reguleres, og at reguleringen i større grad må skje på forbrukernes premisser. Disse medlemmer understreker viktigheten av dette i en tid der nesten en av seks husholdninger er bekymret for de økte boutgiftene, ifølge SIFO.

Disse medlemmer viser til at bankene i 2023 har hatt rekordstore overskudd. Disse medlemmer peker på at renteoverskuddet i første halvår i 2023 var 62,4 mrd. kroner, noe som er 15,2 mrd. kroner høyere enn første halvår i 2022. Så lenge konkurransen ikke er velfungerende, mener disse medlemmer at bankmarkedet må reguleres bedre, slik at det kommer forbrukerne til gode.

Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet har analysert bankenes tilpasninger til renteendringene til Norges Bank i løpet av 2023. Disse medlemmer viser til at resultatene tilsier at bankene bruker lengre tid på å oppjustere rentene for innskuddskundene enn å oppjustere renten på nye boliglån. Resultatene viser også at banknæringen sett under ett i stor grad velter hele byrden av sentralbankens renteøkninger over på lånekundene, og at dette har skjedd gjennom hele året.

Disse medlemmer mener derfor det bør innføres en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og lånerenter. Disse medlemmer peker på at dette for eksempel kan reguleres gjennom forskrift, og peker på at bankenes utlånspraksis reguleres gjennom boliglånsforskriften, som også kan ta hensyn til konjunktursvingninger og perioder med tilnærmet nullrente. Disse medlemmer mener en regulering av rentedifferanse også bør inneholde en vurdering av tiden det går før rentetilpasningene skjer.

Disse medlemmer vil også påpeke at en regulering av rentemarginen ikke vil påvirke bankenes soliditet, som er regulert gjennom kapitalkrav og makrotilsyn.

Disse medlemmer viser også til at en innføring av digitale sentralbankpenger, der forbrukerne tilbys et kredittrisikofritt alternativ for pengeoppbevaring i form av en konto hos Norges Bank, vil virke skjerpende på konkurransen i bankmarkedet dersom det gis en konkurransedyktig innskuddsrente på slike plasseringer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 komme med forslag til regelendringer for å innføre en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og utlånsrenter.»

Disse medlemmer mener det er viktig å jobbe for å forbedre konkurransesituasjonen i det norske bankmarkedet. Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet skriver i sitt høringsinnspill at det bør tas en årlig status på konkurransesituasjonen i det norske finansmarkedet, og at dette bør inngå som en fast del av Finansdepartementets årlige finansmarkedsmelding til Stortinget. Disse medlemmer mener at denne gjennomgangen også bør belyse delmarkeder som er viktige for forbrukere, som boliglånsmarkedet, markedet for bankinnskudd, fondsmarkedet og brukskonto.

Disse medlemmer peker på at noen aktuelle problemstillinger som bør vurderes, er hvordan bankbyttebarrierer kan reduseres, særlig hvordan det kan gjøres administrativt enklere for kundene å bytte konto og betalingstjenester, samt en vurdering av konkurransedempende produktpakker. Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet understreker viktigheten av å gjennomgå bestemmelsene om kontobytte i finansavtaleloven, og særlig om bankene skal få plikt til å innhente fullmakt til å administrere de praktiske sidene ved flytteprosessen, med mindre forbruker nekter banken å gjøre det.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at finansielle tjenester i dag er unntatt merverdiavgiftsplikt. Disse medlemmer peker på at finansskatten som er innført kun dekker opp rett under halvparten av denne skatteutgiften. Disse medlemmer viser til at det at det fortsatt er en skatteutgift på 5,8 mrd. kroner knyttet til dette, noe disse medlemmer mener er uheldig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til forliket for statsbudsjettet 2024 med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, med følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2024 stille krav til at bankene må rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og offentliggjøre data som danner grunnlag for beslutninger om pris og tildeling av lån på finansportalen.no.»

«Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2024 innføre krav om at bankene offentliggjør hvilke geografiske områder de tilbyr lån i via finansportalen.no, samt vurdere om områdescorene bankene bruker internt i sine kredittvurderinger også kan offentliggjøres.»

«Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2024 utrede hvordan Finanstilsynet kan styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedene, herunder om tilsynet med forbrukernes rettigheter i finansmarkedet bør samles i Finanstilsynet. Utredningen skal inngå i arbeidet med ny finanstilsynslov.»

Dette medlem viser til forslaget om utredning av hvordan Finanstilsynet kan styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedene. Dette medlem peker på at bakgrunnen for dette forslaget er at tilsynsansvaret i dag faller mellom flere organer. Forbrukertilsynet har ansvar for tilsyn av markedsføringen av boliglån. Finanstilsynet har ansvar for å følge opp forbrukernes rettigheter, blant annet gjennom tilsyn med kundebehandling og krav til god forretningsskikk. Konkurransetilsynet har ansvar for konkrete saker om oppkjøp. Finansportalen driver tilsyn av renteoversiktene, men er underlagt Forbrukerrådet som ikke har egen tilsynsmyndighet. Dette medlem mener det er uheldig dersom dette fører til at forbrukernes rettigheter i for liten grad følges opp.

Dette medlem mener utredningen som skal gjøres, bør vurdere ulike måter for å styrke tilsynet med forbrukernes rettigheter. Dette medlem peker på at flere aktuelle tiltak bør vurderes, enten opprettelse av et Forbrukerfinanstilsyn tilsvarende det man har i Nederland og Storbritannia, eller at man samler ansvaret for tilsynet med bankene for eksempel i Finanstilsynets avdeling med forbrukervern. Dette medlem mener også det i utredningen bør vurderes å gi tydeligere bestillinger om et mer aktivt tilsyn og hva det i så fall vil koste.

Dette medlem peker på at bakgrunnen for forslaget også er at Finanstilsynets ansvar for forbrukervern ikke er vurdert tilstrekkelig utredet av Finanstilsynslovutvalget. Dette medlem peker på at det er aktuelt å for eksempel føre tilsyn med aktørenes produktutforming.

Komiteens medlem fra Rødt viser til egne merknader og forslag om regulering og skattlegging av bankene i Innst. 167 S (2023–2024).