Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug,
Steinar Krogstad og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Stine Westrum,
fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser
til Prop. 18 S (2023–2024) Endringar i statsbudsjettet 2023 under
Forsvarsdepartementet. Komiteen registrerer
at regjeringen i proposisjonen foreslår endringer i forsvarsbudsjettet
knyttet til Forsvarets driftsbevilgning, utbetalinger til NATO,
valutajusteringer i materiellprosjekt, Forsvarets bistand til Utenriksdepartementet
og utbedringer etter uværet «Hans». Komiteen registrerer
videre at det forslås at andre økte utgifter i forsvarssektoren
dekkes gjennom omprioritering fra investering til drift.
Komiteenviser til
proposisjonen for en mer utfyllende beskrivelse av de ulike foreslåtte
endringene, men vil trekke fram at blant de større endringene er
en netto reduksjon på kapittel 1700 post 79 Militær støtte til Ukraina
med 1 026,538 mill. kroner; en netto økning på kapittel 1720 post
1 på 2 364,002 mill. kroner – herunder en økning på 738,518 mill.
kroner til militær støtte til Ukraina; økning på 704,810 mill. kroner
til økte utgifter som følge av valutaendringer; 622,506 mill. kroner knyttet
til økte pensjonsutgifter; og 440,008 mill. kroner som følge av
økte priser på drivstoff.
Komiteen merker
seg at det foreligger tre nye materiellprosjekt for godkjenning,
herunder Prosjekt 1081 Future Naval Strike Missile med anbefalt
total kostnadsramme for innledende designfase på 1 075 mill. kroner, Prosjekt
1146 Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS med
total anbefalt kostnadsramme på 2 317 mill. kroner og Prosjekt 7821
Erstatning missiler til bakkebasert luftvern med anbefalt kostnadsramme
totalt sett på 9 448 mill. kroner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, viser til proposisjonens kapittel 5 og 6,
der regjeringen redegjør for bestillings- og investeringsfullmakter. Flertallet viser til at det foreslås
en betydelig økning i bestillingsfullmakter, blant annet en økning
på 6 mrd. kroner på kap. 1760, post 45. Flertallet viser
videre til at regjeringen ber om Stortingets godkjenning av en rekke
materiellprosjekter, herunder utvikling av Future Naval Strike Missile,
gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS, erstatning
av missiler til bakkebasert luftvern, samt omfangsendring av anskaffelsene
av landbasert transportstøtte, ingeniørpanservogner og kampluftvern. Flertallet merker seg at de nevnte materiellprosjektene
har en samlet kostnadsramme på nesten 20 mrd. kroner. Det er flertallets oppfatning at samtlige av
disse materiellprosjektene er viktige for Norges forsvarsevne, og flertallet støtter derfor regjeringens
forslag.
Flertallet mener
likevel at Stortinget har fått svært lite informasjon om de nevnte
anskaffelsene, da de kun redegjøres for over om lag to sider i proposisjonen. Flertallet mener videre at nysalderingen
ikke er en egnet fremgangsmåte for å be om Stortingets godkjenning
av investeringsprosjekter som samlet beløper seg til flere titalls
milliarder kroner. Flertallet mener disse
prosjektene, samtlige av stor betydning for Norges forsvarsevne,
burde vært redegjort grundigere for og fremmet i en egen proposisjon
til Stortinget. Flertallet mener regjeringen
tar betydelig risiko når såpass omfattende prosjekter kun redegjøres
for svært kort og overfladisk, og i såpass liten grad informerer
Stortinget. Flertallet understreker
at regjeringen under disse forutsetningene bærer et desto større
ansvar for at prosjektene gjennomføres som forutsatt.
Flertallet legger
videre til grunn at det er gjort faglige vurderinger av at denne
fremgangsmåten ikke vil påvirke den operative evnen negativt eller
ha andre negative, utilsiktede konsekvenser.
Komiteens medlem
fra Venstre støtter i prinsippet gjenanskaffelse av luftvern,
og mener det er viktig at luftvern prioriteres i utviklingen av
Forsvaret. Det vises blant annet til Forsvarssjefens fagmilitære
råd for 2023 der det på side 71 skrives at
«Våpenutviklingen gjør det mulig å ramme
mål i hele Norge med kryssermissiler, ballistiske missiler og ubemannede
luftsystemer, noe som er tydelig demonstrert i flere konflikter
de siste årene»
og
«Forsvaret mangler tilstrekkelig luftvern
til å beskytte militære mål og sivile samfunnsfunksjoner samtidig.
I tillegg mangler Forsvaret evne til å beskytte mot ballistiske
missiler i sin helhet. Muligheten til å beskytte mot mindre, ubemannede
systemer og droner er marginal».
Dette medlem savner
imidlertid en helhetlig plan for et troverdig og fullverdig luftvern,
som inkluderer MANPAD-systemer, avdelingsluftvern, NASAMS-systemer
og langtrekkende bakkebasert luftvern med evne til å stoppe taktiske
ballistiske missiler.