Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almelandog fra Miljøpartiet De Grønne Lan Marie Nguyen Berg, viser til rapporten og merker seg at Riksrevisjonens mål med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad veimyndighetene legger til rette for at drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier utføres effektivt og med god kvalitet. Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden 2015–2022, og Riksrevisjonen har ikke sett på fylkeskommunal styring og oppfølging av drift og vedlikehold.

Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen har undersøkt årsaker til funn av svak måloppnåelse.

Komiteen mener dette er en viktig rapport med bakgrunn i at utførelsen av drift og vedlikehold av veiene kan ha stor betydning, både for risikoen for skader på veibanen og omfanget av dette, men ikke minst også risikoen for trafikkulykker. Selv om det settes av over 20 mrd. kroner årlig til dette arbeidet, er altså kvaliteten på arbeidet avgjørende for å få gode resultater og trygge veier.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen etter undersøkelsen har kommet med følgende konklusjoner:

  • «Kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig siden 2015, uten at dette har gitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere riks- og fylkesveier.

  • Regionreformen har gitt større muligheter for lokale tilpasninger, men mindre stordriftsfordeler og mer fragmenterte kompetansemiljøer.

  • Det er flere svakheter ved Statens vegvesens styring og oppfølging av drift og vedlikehold. Etaten:

    • har for lite styringsinformasjon og utnytter ikke data godt nok

    • planlegger i liten grad vedlikehold på lang sikt, og dette gir mindre effektivt vedlikehold og lite forutsigbarhet for entreprenørene

    • har svakheter i flere av sine rutiner, IT-systemer og læringsprosesser

    • har svakheter i arbeidet med å utforme og følge opp driftskontraktene

  • Samferdselsdepartementet sikrer seg ikke god nok informasjon om resultatene av arbeidet med drift og vedlikehold på riks- og fylkesvei.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen på bakgrunn av konklusjonene fremsetter følgende kritikk:

«Det er kritikkverdig at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig siden 2015 uten at dette har gitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere riks- og fylkesveier.

Det er flere svakheter i Statens vegvesens styring og oppfølging av drifts- og vedlikeholdsarbeidet, blant annet innen mål- og resultatstyring, planlegging, kontraktsutforming og -oppfølging, internkontroll og forbedringsarbeid. Samlet sett er dette kritikkverdig. Riksrevisjonen har ikke sett på fylkeskommunenes styring og oppfølging av drift og vedlikehold.

Det er ikke tilfredsstillende at Samferdselsdepartementet ikke sikrer seg god nok informasjon om resultatene av arbeidet med drift og vedlikehold på riks- og fylkesvei.»

Komiteen mener det må være et klart mål at drifts- og vedlikeholdsarbeidet på riks- og fylkesveiene skal bidra til å øke trafikksikkerheten. Undersøkelsen viser at utførelsen av drift og vedlikehold har stor betydning både for risikoen for at det skjer en ulykke, og for ulykkens skadeomfang. Ulykkesfaktorer som kan relateres til drift og vedlikehold, slik som for eksempel veidekke og glatt vei, har medvirket i omtrent 30 dødsulykker i året i perioden 2017–2021. Dette viser at drift og vedlikehold har stor betydning for trafikksikkerheten. Komiteen mener dette er et for høyt tall, og at det er urovekkende at dette tallet ikke reduseres, selv etter store økninger i ressursbruken innenfor drift og vedlikehold. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk av dette.

Komiteen har stor forståelse for at vedlikehold av veiene, spesielt vintervedlikehold, vil ha store variasjoner i kostnader fra veistrekning til veistrekning. Værforholdene på relativt korte strekninger kan variere stort både med hensyn til nedbørsmengder, vindforhold og temperatur. Dette gjør det naturlig nok vanskelig å sammenligne driftskontrakter. Komiteen mener likevel det er svært viktig og ligger et stort potensial i å ha gode rutiner og systemer, og er forundret over at Statens vegvesen og politiske myndigheter ikke har tatt i bruk informasjon de allerede har tilgjengelig til å systematisk finne muligheter for effektivisering eller læring fra gode resultater. Komiteen vil spesielt peke på mulighetene som ligger i å bruke erfaringsdata i forbindelse med planlegging og mål- og resultatstyring. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk på dette området. Komiteen merker seg at Statens vegvesen har iverksatt flere utviklingstiltak for å utbedre svakhetene. Det er bra.

Komiteen mener det er overraskende at departementet ikke synes å ha innhentet informasjon om resultatene av arbeidet med drift og vedlikehold i et slikt omfang at det kan brukes til å se om nasjonale mål nås. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk også på dette området.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen som et resultat av funnene i rapporten har følgende anbefalinger:

«Riksrevisjonen anbefaler Samferdselsdepartementet å sørge for at Statens vegvesen

  • utarbeider bedre beslutningsgrunnlag for å styre og følge opp drifts- og vedlikeholdsarbeidet

  • viderefører arbeidet med overgangen til en mer strategisk og kostnadseffektiv vedlikeholdsplanlegging

  • identifiserer og utbedrer svakheter i rutiner og IT-systemer for å forbedre drifts- og vedlikeholdsarbeidet

  • fortsetter å utvikle drifts- og vedlikeholdskontraktene i samarbeid med entreprenørmarkedet og styrker oppfølgingen av kontraktene

  • vurderer å innføre nye miljø- og klimakrav i drifts- og vedlikeholdskontrakter

  • etablerer samarbeidsarenaer, både internt og mellom veieiere

Riksrevisjonen anbefaler Samferdselsdepartementet å

  • sikre seg informasjon om resultatene av arbeidet med drift og vedlikehold på riks- og fylkesvei for å følge opp at de nasjonale målene nås.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger, men komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er ikke enig i strekpunktet om å vurdere å innføre nye miljø- og klimakrav i drifts- og vedlikeholdskontrakter.

Komiteen viser til statsrådens svar, der statsråden bekrefter at departementet vil følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen. Komiteen merker seg også at statsråden viser til at det i tillegg til store omorganiseringer de siste årene, som det vil ta tid å få effekt av, har vært en betydelig og krevende prisstigning på innkjøpssiden. Statens vegvesen er imidlertid i gang med en rekke utviklingstiltak som vil bidra til å rette opp de funn Riksrevisjonen har.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at rapporten fra Riksrevisjonen viser at det må etableres et system for å holde oversikt over tilstanden på veinettet. Kvaliteten på veien er en av de viktigste faktorene for trafikksikkerhet. Når vedlikeholdsituasjonen på veiene ikke har vært kartlagt siden 2012, viser dette at innretningen på trafikksikkerhetsarbeidet i Statens vegvesen bør endres. Statens vegvesen er ansvarlig for veikvaliteten og dette medlem mener at å kartlegge veikvalitet og sørge for løpende vedlikehold skal ha hovedprioritet i Statens vegvesen sitt trafikksikkerhetsarbeid. Dette medlem viser til at i 2012 var vedlikeholdsetterslepet på riksveiene inntil 54 mrd. kroner. Dette medlem mener at her burde det vært reagert både av hensyn til veisystemets effektivitet, og i særlig grad av trafikksikkerhetsgrunner. Dette medlem finner at det er en svakhet at det eksisterer så lite informasjon om veisystemets kvalitet. Dette er så grunnleggende for både transportsystemets funksjon og sikkerhet at det må forventes å foreligge en årlig oversikt over standarden og vedlikeholdsetterslep, især på riksveinettet.

Dette medlem mener at Samferdselsdepartementet skal innhente løpende informasjon om kvaliteten på riks- og fylkesveinettet og i sine forventninger om at det leveres en holdbar veikvalitet til norske bilister. Der det foreligger årlig kvalitetsinformasjon, er på veidekke, og et nivå på bare 60 pst. tilfredsstillende veidekke på fylkesveier er svært alvorlig for trafikksikkerheten. Dette medlem forventer at oppmerksomheten og informasjonsinnhentingen om veikvalitet styrkes, og at trafikksikkerhetsarbeidet dreies mot eget ansvar som veieier når det er dokumentert sammenhengen mellom svikt i veikvalitet og ulykker.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statens vegvesen om å lage årlige oversikter over riksveinettets kvalitet og vedlikeholdsetterslep. Fylkeskommunene anmodes om å gjøre tilsvarende som veieier.»

Dette medlem vil bemerke at mangler ved vinterdriftsarbeid og at Statens vegvesen ikke følger opp feil, kan ha medvirket i alvorlige ulykker. Dette medlemforventer bedret oppfølging av kontrakter på vinterdrift og at Statens vegvesen som ansvarlig for forvaltning av kontraktene forventes i sitt trafikksikkerhetsarbeid å ta tak i mangler ved vinterdriften. Dette medlem mener i denne sammenheng at det kan være behov for å stramme opp kontraktsformene for å unngå en ansvarspulverisering, der feil og mangler i driften oppstår. Dette medlem vil også bemerke at det ofte oppstår kaos i veitrafikken ved første snøfall vinterstid. Dette har skjedd på nytt i år på Østlandet. Det fremkommer i rapporten at forvaltningens arbeid med vedlikehold i liten grad er langsiktig. Dette medlem mener det er grunn til å tro at vinterdriften rammes av den samme praksisen. Dette medlem mener det må forventes at Samferdselsdepartementet sørger for at det er en vinterberedskapsordning, slik at veieier er klar i god tid før det kan forventes snøfall. Dette er en forventning som også bør være til fylkeskommunene. Dette medlem legger til grunn at en slik langsiktig vinterberedskap er en sentral del av trafikksikkerhetsarbeidet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en forutsigbar vinterberedskapsordning som en integrert del av Statens vegvesens trafikksikkerhetsarbeid. Fylkeskommunene anmodes om å gjøre det samme som veieier.»

Dette medlem vil bemerke at selve innretningen på vedlikeholdsarbeidet fremstår som kjerneproblemet. Manglende oversikt over veikvalitet og vedlikeholdsbehov gjør at det blir vanskelig å planlegge vedlikehold på lang sikt. Videre fremkommer det at vedlikehold blir en salderingspost mot veidriften. Dette er en fullstendig uholdbar situasjon og utvikling for veisystemet og samtidig en av våre største trafikksikkerhetsutfordringer. Dette medlem mener det er Samferdselsdepartementet som er ansvarlig for denne tilstanden, og at det forventes at det snarlig legges premisser som gjør at videre forfall på veinettet unngås. Dette medlem mener at kortsiktigheten og den manglende kontraktsoppfølgingen fra Statens vegvesen i seg selv bidrar til økte kostnader for driftskontraktene. Unøyaktig konkurransegrunnlag, sene bestillinger samt at feil ikke følges opp, er eksempler på momenter som kan forklare den ekstraordinære kostnadsveksten. Det er også grunn til å tro at mer vekt på særskilte krav til elektrifisering av maskiner og kjøretøy i kontraktene ytterligere vil øke kostnadene og slik svekke driften av veiene og muligheten for vedlikehold. Dette medlem mener at det også kan være gode grunner til at man har egne definerte strekningsansvarlige på viktige strekninger for å legge til rette for langsiktig vedlikehold og stabil drift av veien.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statens vegvesen om å igangsette langsiktig planlegging av veivedlikehold for å unngå videre forfall samt for å legge grunnlag for å hente inn vedlikeholdsetterslepet. Grunnlaget for arbeidet vil være den årlige oversikten over veikvalitet og vedlikeholdsetterslep. Fylkeskommunene anmodes om å gjøre tilsvarende som veieier.»

Dette medlem viser til det enorme vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet som allerede i 2012 var inntil 100 mrd. kroner. Det er grunn til å tro at etterslepet på vedlikehold også her er større i dag, noe som tilstandsmålingen på veidekke indikerer, der tilfredsstillende kvalitet på fylkesveiene bare gjelder 60 pst. Dette medlem mener at trafikksikkerhetsgrunner tilsier at fylkesveier med stort trafikkgrunnlag og viktige næringsveier bør omgjøres til riksveier. Dette medlem mener det må stilles tilsvarende krav til fylkeskommunen som veieier å skaffe seg nødvendig oversikt over kvalitet og vedlikeholdsbehov på eget veisystem som grunnlag for langsiktig vedlikeholdsarbeid og innhenting av vedlikeholdsetterslep.

Dette medlem viser til at så mange som 30 dødsulykker i året kan skyldes manglende veikvalitet og dårlig vedlikehold. Dette medlem mener at å sørge for god veikvalitet på veier som eksisterer er like viktig som å bygge nye veier. Dette medlem legger til grunn at å sørge for et godt veidekke og løpende vedlikehold trolig er den viktigste trafikksikkerhetsoppgaven. I denne sammenheng er det skuffende når undersøkelser viser at læring og oppfølging etter ulykker innen drift og vedlikehold ikke ivaretas godt. Ulykkesanalysegruppen har lite oppmerksomhet på drift og vedlikehold i sine undersøkelser. Divisjon drift og vedlikehold har heller ikke hatt rutiner for å lære av og forbedre arbeidet i etterkant av trafikkulykker. Dette medlem mener det er en alvorlig mangel ved trafikksikkerhetsarbeidet at så lite oppmerksomhet har vært rettet mot sammenhengen mellom dårlig veikvalitet og fare for ulykker. Dette medlem mener at Statens vegvesen som forvalter av veisystemet og ansvarlig for kvaliteten skal omprioritere trafikksikkerhetsressurser til arbeid med veikvalitet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statens vegvesen om å bruke mer av trafikksikkerhetsressursene på arbeidet med veikvalitet. Grunnlaget for arbeidet vil være den årlige oversikten over veikvalitet og vedlikeholdsetterslep. Fylkeskommunene anmodes om å gjøre tilsvarende som veieier.»

Dette medlem mener det bør etableres en oversikt over hva gjennomføringen av drifts- og vedlikeholdsarbeid kan ha for fremkommeligheten og kostnader som betydelige forsinkelser kan ha for samfunnet. Dette er kostnader som veiforvalter skyver over på bilistene, og som kunne ha vært betydelig redusert gjennom bedre veiinformasjon og nøyaktig angivelse av når arbeidene finner sted. Det er dessverre også lite kontroll med gjennomføring av vedlikeholdsarbeidene og hvordan dette påvirker trafikkavviklingen. Det bør eksempelvis ikke være nødvendig å begrense trafikkavviklingen på veistrekninger på tidspunkt der det ikke gjennomføres arbeider.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statens vegvesen om å skaffe kontroll over hvordan drift- og vedlikeholdsarbeid påvirker trafikkavviklingen og forutsigbarheten for trafikantene. I tidsperioder der vedlikeholdsarbeid ikke pågår, skal trafikkavviklingen kunne gjennomføres som normalt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rødt, merker seg Riksrevisjonens påpekning av Statens vegvesens mangel på miljø/klima som tildelingskriterier i de fleste drifts- og vedlikeholdskontrakter. Riksrevisjonen mener Statens vegvesen ikke gjør nok for å kutte utslipp. Flertallet viser til at klimagassutslippene fra drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier ikke har gått ned, og vil understreke viktigheten av å etablere og benytte slike tildelingskriterier for å sikre reelle utslippskutt i transportsektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet minner om viktigheten av at vi når våre nasjonale klimaforpliktelser og -mål, og peker på at regjeringens klimastatus og -plan viser hvordan regjeringen jobber for å nå disse. Viktige virkemidler som CO2-avgiften, biodrivstoff og Enova bidrar til å redusere utslippene fra drift og vedlikehold. Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen har varslet at de vil stille strengere klimakrav til alle som skal ha oppdrag for etaten. Nullutslipp på kjøretøy og maskiner og mer effektiv drift er blant de tiltakene som kan være aktuelle. Regjeringen har i tillegg skjerpet klima- og miljøbestemmelsene i anskaffelsesregelverket fra 2024, som innebærer en hovedregel om å vekte klima- og miljøhensyn med 30 pst. i offentlige kontrakter.