Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås,
Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland
og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius
Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra
Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
viser til at regjeringen foreslår en prisjustering av terskelverdien
for strømstønad under strømstønadsordningen for husholdninger. Det
foreslås å øke terskelverdien fra 70 til 73 øre per kWt eksklusive merverdiavgift
og at endringen skal gjelde fra 1. januar 2024.
Komiteen viser til
at formålet med den midlertidige strømstønadsordningen er å gi stønad
til husholdninger for å kompensere for ekstraordinært høye strømpriser.
Ordningen ble innført for strømforbruk fra og med desember 2021
og har gjennomgått flere endringer, sist ved lov 16. juni 2023,
hvor strømstønadsloven ble endret for å forlenge ordningen samt overgang
til beregning av stønad time for time. Nettselskapene beregner stønadssatsene
fortløpende og automatisk for den enkelte kunde. Fra og med forbruket
i september 2023 beregnes stønaden time for time. Strømstønad gis
bare dersom elspotprisen time for time overstiger en terskelverdi
på 70 øre per kWt eksklusive merverdiavgift i prisområdet der kunden
befinner seg.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår en lovteknisk endring i § 5a sjette ledd,
hvor annet punktum foreslås opphevet. Bestemmelsen ga departementet hjemmel
til å fastsette forskrift om utsatt overgang til timesoppløst beregning
av strømstønad, dersom systemutviklingen hos nettselskapene skulle
ta lengre tid enn forventet. Da det ikke har vært nødvendig med
en slik utsettelse, da nettselskapene har fått på plass systemene med
virkning for fakturaen for oktober 2023, foreslås det nå å oppheve
bestemmelsen, da den ikke lenger har noen praktisk funksjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til strømprisutvalgets rapport,
som konkluderer med at dagens markedsbaserte kraftsystem har bidratt
til en mer effektiv utnyttelse av produksjonsressursene, lavere
totalkostnader til kraftforsyningen og mindre bruk av natur til
energiformål enn det vi ville hatt uten et slikt markedsbasert kraftsystem.
Dette er styrkene i dagens markedsmodell, og viktige egenskaper
i energiomstillingen. Disse medlemmer viser
videre til at utvalget påpeker at ulempen med omstillingen i kombinasjon
med markedsmodellen kan gi uønskede fordelingseffekter, og at norske
forbrukere eksponeres for hendelser og politiske avgjørelser i andre
land. Utvalget påpeker at omfordelingstiltak helst gjøres i sluttbrukermarkedet. Disse medlemmer merker seg at dette er
i tråd med strømstøttemodellen vi har i Norge, der forbrukerne har
fått strømstøtte som følge av ekstraordinære strømutgifter. Disse medlemmer støtter denne modellen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om strømstønadsordning for
husholdninger i partiets alternative budsjett for 2024.
Komiteens medlem
fra Rødt mener at regjeringens strømstøtte demper konsekvensene
av strømpriskrisen for husholdningene, men stabiliserer strømprisene
på over 73 øre. Dette er et høyt nivå, og over dobbel pris fra snittet
de ti årene før strømpriskrisen.
Dette medlem mener
at dagens strømstøtte i realiteten er en slags subsidie av norske
kraftselskapers produksjon for husholdningene, ettersom produksjonskostnaden
i Norge ikke har økt vesentlig og vi har et betydelig kraftoverskudd.
Olje- og energidepartementet skrev i en pressemelding 22. desember
2022:
«Konsesjonskraftprisen for 2023 er fastsett
til 11,77 øre per kilowattime (kWh).»
og
«Konsesjonskraftprisen skal vere sjølvkost
og blir utrekna på bakgrunn av sjølvkost i eit representativt utval
av kraftverk.»
Dette medlemviser
videre til at det i det vesentlige er verdien på magasinert vannkraft
som setter prisen på strøm for norske husholdninger, og at verdien
på dette nå baseres på verdien ved krafteksport til land som har
en vesentlig del av elforsyningen sin fra kraft produsert på dyr,
forurensende fossil energi; Storbritannia og land på kontinentet.
Selv om Norge har et betydelig kraftoverskudd på rimelig, fornybar
energi, betaler husholdningene i Sør-Norge dyrt for kraften.
Dette medlem viser
til regjeringens opprinnelige proposisjon om en midlertidig lov
om strømstøtte, hvor det tydelig fremgår at dette er en midlertidig
ordning. Regjeringen har flere ganger fremhevet dette, blant annet
i en pressemelding om fastprisavtaler fra 6. april 2022, hvor olje-
og energiminister Terje Aasland (Ap) sier:
«Det vi gjør nå er viktig for folks forutsigbarhet.
Støtteordningene bør være midlertidige og heller erstattes med en
reell mulighet til å sikre seg økonomisk forutsigbarhet gjennom
fastprisavtaler.»
Dette medlem mener
at regjeringen reelt sett ikke ga husholdningene mulighet for å
tegne fastprisavtaler under det nye systemet med kontraktsunntak
ved å kun legge opp til fast forbruk blant annet. I februar 2023
lovde regjeringen å endre på dette, men 16. oktober 2023 innrømmet
regjeringen i brev til energi- og miljøkomiteen at det ikke finnes
planer for å gjennomføre lovnaden.
Dette medlem anser
dette politiske valget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet som
å droppe fastprisavtaler som en ordning som kan skape forutsigbarhet for
husholdningene.
Dette medlem er
klar på at det fortsatt trengs strukturelle grep for å få ned strømprisene
for husholdninger, bedrifter og organisasjoner i Norge, og er uenig
i regjeringens ønske om å bare eksportere enda mer kraft for å få
ned prisene. Dette virker både urealistisk å få til i et monn som
demper prisene som nå betales for norsk vannkraft, og det virker
naturskadelig i et land som faktisk har bygd ut veldig mye natur
for fornybar energi allerede, relativt til andre land.
Dette medlem viser
til gjentatte forslag fra Rødt om en regulert makspris på strømmen
kraftselskapene omsetter i Norge, på et nivå nærmere det normale
for Norge, som er i tråd med analyser om forventet norsk strømpris
tidligere, og som gjenspeiler produksjonskostnad.
Dette medlemviser
til merknader og forslag i blant annet Innst. 486 L (2022–2023),
Innst. 210 S (2022–2023), Innst. 122 S (2021–2022), Innst. 102 L (2021–2022)
og Innst. 18 L (2022–2023).
Dette medlem understreker
at en slik makspris kan gjøre at man avskaffer dagens støtte- og
subsidieordninger for elektrisitet.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en regulert makspris på strøm omsatt i Norge. Maksprisen bør gjenspeile
produksjonskostnad og konsesjonspris, samt historisk prisnivå i
Norge, på rundt 35 øre.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
tiltak som forhindrer overforbruk og sløsing med strøm, som et toprissystem
gjennom avgiftene for husholdningene og strengere energikrav til
bedrifter.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett,
der partiet støtter terskelverdien på 73 øre per KWh og reduserer
stønadsgraden fra 90 pst. til 80 pst. Dette
medlem understreker at Venstre er for en strømstøtte for husholdningene, men
at vi samtidig er bekymret for at en for raus strømstøtte virker
negativt på insentivene for å gjennomføre tiltak for strømsparing. Dette medlem understreker at Venstre
øker bevilgningen til Enova med 600 mill. kroner i sitt alternative
budsjett, og dermed gjør det mulig for Enova å bruke mer penger
på ENØK-tiltak til husholdninger. Dette medlem viser
til at Venstre over lang tid har stilt spørsmål om når EUs ren energimarkedspakke
vil implementeres i norsk rett, herunder revidert bygningsdirektiv
og fornybardirektiv. Dette medlem mener
ren energipakken må implementeres i Norge snarest, og påpeker at
dette vil medføre strengere krav for energieffektivisering enn det
som er gjeldende i dag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne vil påpeke at regjeringens strømstøtteordning
har flere store svakheter og bør erstattes av en mer miljøvennlig
og mer sosialt rettferdig ordning. Dagens ordning, der utbetalingen
er basert på strømforbruket, premierer høyt konsum og svekker insentivene
til energisparing. Dette medlem viser
til at de som har god råd, i gjennomsnitt har betydelig høyere strømutgifter enn
de som har dårlig råd. Dagens ordning skiller ikke mellom basisforbruk
og luksusforbruk og innebærer derfor at de som har god råd, mottar
betydelig mer skattepenger enn de som har dårlig råd. Statistisk
sentralbyrå viste i sin gjennomgang av strømstøtteordningen fra september
2022 at de 10 pst. rikeste fikk dobbelt så mye fra statens strømstøtte
i vintermånedene som de 10 pst. fattigste. Derfor har flere økonomer
og aktører som Energi Norge tatt til orde for at regjeringen heller
bør innføre en flat utbetaling til alle. Dette
medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der
det foreslås at strømstøtteordningen erstattes av en strømbonusordning
der statens ekstra grunnrenteskattinntekter deles ut igjen. Dette medlem viser til Miljøpartiet de
Grønnes forslag og merknader i Innst. 25 S (2022–2023), der Miljøpartiet
De Grønne fremmet forslag om en mer rettferdig og miljøvennlig strømstøtteordning.
Dette medlem vil
peke på at økt satsing på energisparing, solenergi og varmepumper
er en effektiv måte å kutte både klimagassutslipp, naturinngrep
og strømutgifter på. Regjeringens politikk på dette området er svak. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås å sette av
2 mrd. kroner ekstra til Enova sammenliknet med regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2024. Disse pengene skal gå til raske investeringer
i solenergi, energisparing og varmepumper. I tillegg foreslår Miljøpartiet
De Grønne, i sitt alternative statsbudsjett, at resten av investeringen
i et energispareprosjekt skal kunne finansieres med rentefrie lån.
For lavinntektsgrupper foreslås en egen ordning organisert av Husbanken
som dekker en større andel av investeringen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at
det er mange som sliter med økonomien når strømprisen er høy. Disse medlemmer har gjentatte ganger
foreslått en ordning som ville gitt 100 pst. kompensasjon når strømprisen
er over 50 øre kWt, og dekket inn kostnaden uten økt bruk av oljepenger.
Dette forslaget ville gitt forutsigbarhet og trygghet for ideelle,
frivilligheten og husholdningene.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«I midlertidig lov 22. desember 2021 nr.
170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter
gjøres følgende endringer:
§ 5a andre ledd skal lyde:
Nettselskapene skal beregne stønadssatser fortløpende
og automatisk. Stønadssatsene beregnes time for time basert på følgende
formel: 1,0 x (elspotpris i prisområdet
hvor kunden er tilknyttet – terskelverdi). Beregningen skal ta hensyn
til merverdiavgift.
§ 5a fjerde ledd skal lyde:
Stønad gis bare for timer elspotprisen overstiger 50 øre per kWt eksklusive merverdiavgift
i prisområdet hvor kunden er tilknyttet (terskelverdi).»