Forbud mot karakteristisk aroma i
e-sigaretter mv.
Komiteen viser til
at det er gjennomført skriftlig høring, og at det er kommet inn
162 høringssvar innen fristen. En stor andel av disse innspillene
er fra privatpersoner som tidligere har røykt, men som har klart
å slutte ved å gå over til å benytte e-sigaretter. En del av disse
er bekymret for forslaget om forbud mot karakteristisk aroma og
argumenterer for at de risikerer å begynne å røyke igjen dersom
den eneste tilgjengelige aromaen er tobakkssmak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
og Pasientfokus merker seg at et stort flertall av høringsinstansene
i departementets høringsrunde støtter forslaget om å forby karakteristisk
aroma på e-sigaretter, og at det særlig legges vekt på avveiningen
mellom tilgjengeligheten for voksne røykere og tidligere røykere
sett opp mot hensynet til å hindre oppstart og bruk av e-sigaretter
for barn og unge. Videre merker flertallet seg
at det stilles spørsmål ved e-sigaretters rolle i røykeavvenning,
og at studier blant annet fra Nederland viser at e-sigaretter ikke
nødvendigvis leder til røykeslutt, men derimot til dobbeltbruk. Flertallet observerer at flere andre
land, deriblant Finland, Danmark, Nederland og i praksis også USA,
også anerkjenner utfordringene med aromatilsetninger i e-sigaretter
og har innført lignende regelverk som det som foreslås her.
Flertallet viser
til at nikotin er et helseskadelig stoff, men at e-sigaretter med
nikotin etter hvert vil bli lovlig i Norge som følge av EUs tobakksdirektiv.
Lovverk som er med på å forebygge oppstart av bruk, særlig blant unge,
er etter flertallets oppfatning viktig. Flertallet viser til Folkehelsemeldingas
tobakksstrategi og at det er viktig å hindre at stadig nye generasjoner
blir avhengige av nikotin.
Flertallet merker
seg, og støtter, at departementet opprettholder sitt forslag om
å la forbudet omfatte også e-sigaretter uten nikotin for å unngå
at disse tiltrekker seg unge brukere, og sørge for at det blir en
enhetlig regulering av e-sigaretter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Høyre i forbindelse med behandlingen
av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi
for utjamning av sosiale helseforskjellar støttet forslaget om å
innføre standardiserte pakninger og forbud mot smakstilsetninger
for e-sigaretter. Disse medlemmer viser
til at lovproposisjonen er en oppfølging av vedtakene som ble gjort
ved behandlingen av Folkehelsemeldinga.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at det med dette
forslaget legges opp til å forby skadereduserende produkter. Disse medlemmer viser til høringsinnspillene
som er kommet, hvorav en stor andel av innspillene kommer fra privatpersoner
som sier de har klart å slutte å røyke tobakk ved å gå over til
e-sigaretter. Flere av disse sier at dersom muligheten for å røyke
e-sigaretter med karakteristisk aroma forsvinner, og den eneste
aromaen de kan få tak i, er tobakk, er det ikke lenger noen grunn til
å røyke e-sigaretter fremfor vanlige sigaretter.
Disse medlemmer mener
dagens tobakkspolitikk er helt i bakvendtland, og det vil være svært
uheldig å forby et produkt som har fått flere røykere til å slutte
å røyke. Det er ingen tvil om at det aller mest skadelige er å røyke
tobakk. Likevel la regjeringen Støre nettopp frem sitt forslag til
statsbudsjett for 2024, hvor de vil øke avgiftene på snus, som er
mindre skadelig, mer enn de øker avgiftene på sigaretter. Samtidig
foreslås det med dette lovforslaget å forby karakteristisk aroma
i e-sigaretter, som igjen er enda mindre skadelig enn tobakksprodukter.
I tillegg er det også forbudt med tobakksfri snus i Norge, hvilket
kunne hjulpet flere snusere til å begynne med et mindre skadelig
produkt. Det er fint med en visjon om at ingen skal røyke eller
snuse, men da er man nødt til å sørge for at skadereduserende produkter er
tilgjengelige, fremfor å forby alt politikerne ikke liker. På bakgrunn
av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer som
tillater tobakksfrie nikotinprodukter og andre produkter som er
mindre helseskadelige.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til en rekke høringsinnspill
som påpeker at e-sigaretter med aroma for mange er veien ut av avhengighet
av de langt mer skadelige ordinære tobakkssigarettene, og at bruk
av e-sigaretter for mange er positivt for helsa. Disse
medlemmer viser til høringsinnspill fra FHI, som skriver dette:
«Hvorvidt en regulering av smakstilsetninger
vil være hensiktsmessig vil imidlertid avhenge både av omfanget
av bruk blant unge, og av effekter i andre deler av befolkningen.
Redusert tilgang på smak i produkter med lavere risikopotensiale
enn sigaretter, som e-sigaretter og snus, vil for eksempel også
kunne føre til at færre voksne røykere bytter ut sigaretten med
et av disse produktene.»
Disse medlemmer viser
til at det også innvendes at forbud mot smakstilsetninger vil føre
til at folk selv tilsetter aroma som ikke er laget for inhalering,
og at man åpner et marked for ureglementert salg av aromatilsetninger
som kan gi uheldige skadevirkninger. Disse
medlemmer mener derfor at et totalforbud mot aroma ut over
tobakkssmak kan være uheldig. Det bør heller gjøres tiltak som sikrer
at nikotinholdige e-sigaretter med aroma er tilgjengelig for dem
som har positiv helsegevinst av å bruke dem ved at de erstatter
ordinære sigaretter, og samtidig gjøres mindre tilgjengelig for
ungdom.
Disse medlemmer viser
til høringsinnspill fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk og fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for en ordning som sikrer at nikotinvæske med ulike aromatilsetninger
tillates solgt som røykesluttprodukter, på en måte som begrenser
tilgjengeligheten for andre kjøpergrupper, for eksempel ved at det
kun selges i apotek og det gis prisreduksjon ved fremvisning av
resept.»