Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 229 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Ove Trellevik, Olve Grotle, Alfred Jens Bjørlo, Mathilde Tybring-Gjedde, Svein Harberg og Kjell Ingolf Ropstad om utvida bruk av maritim ladeinfrastruktur.

Komiteen viser til brev av 10. mai 2023, der den daværende statsråden foretar en vurdering av de konkrete forslagene som ligger i representantforslaget, samt brev av 19. september 2023, der statsråden svarer på spørsmål fra komiteens medlemmer fra Høyre. Disse brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil understreke at elektrifisering av transportsektoren er sentralt for å nå nasjonale og internasjonale mål for reduksjon av lokale og globale utslipp. En storstilt elektrifisering av transport på vei, bane, sjø og i lufta krever en pålitelig og effektiv ladeinfrastruktur. Det er viktig å se på flere grep enn landstrøm for å redusere utslippene, og flertallet vil understreke at elektrifisering samt god og effektiv tilgang på landstrøm vil være de tiltakene som i vesentlig grad vil kunne bidra til å nå målet om halvering av utslippene fra skipsfarten innen 2030.

Flertallet erkjenner at den maritime sektoren står overfor en betydelig utfordring i å redusere klimagassutslippene fremover. Utslippene må ned, samtidig som det forventes at transportbehovet øker.

Flertallet er av den oppfatning at Norge har en sterk teknologi- og kompetansebase innen sjøfart. I kombinasjon med at offentlige myndigheter legger forholdene til rette, er dette et solid grunnlag for videre utvikling og verdiskaping.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Venstre, viser til den dåverande statsråden sitt svarbrev, der han synleggjer at tematikken og framlegga i dette representantframlegget grip inn i fleire departement sine ansvarsområde. Dette fleirtalet er glad for at det er lagt ned eit godt arbeid i å forankre svaret hjå dei respektive departementa som jobbar med desse problemstillingane.

Videre viser dette fleirtalet til statsråden si vurdering når det gjeld trongen for å tydeleggjere unntak frå søknadsplikta for etablering av mindre ladestasjonar til fartøy og køyretøy, der kommunar oppfattar rundskrivet ulikt. I svarbrevet vert det lagt opp til at ein vil vurdere trongen for tydeleggjering og presisering. Også Kommunal- og distriktsdepartementet ser at det kan vere trong for ei slik klargjering ved å gå gjennom gjeldande rundskriv.

Vidare merkar dette fleirtalet seg at departementet no har motteke «Plan for ladestasjoner for tunge kjøretøy langs riksvei», eit arbeid igangsett av departementet med basis i Nasjonal ladestrategi utarbeidd av regjeringa. Planen vart overlevert frå Statens vegvesen, Nye Veier og Enova til departementet 26. juni 2023.

I dette arbeidet kom det fram at staumtilførsel og stor nok effekt til tungbillading er ei stor utfordring, og at det kan vere opp mot 10 års ventetid før ein får allokert tilstrekkeleg kapasitet i nettet til ladeinfrastruktur enkelte stader. Dette fleirtalet meiner difor at den kapasiteten som er ført fram til ferjer og hurtigbåtar, og som berre vert brukt få timar av døgnet, bør tilgjengeleggjerast for tyngre køyretøy. Dette fleirtaleter difor glad for at også statsråden ønskjer å sjå nærare på eit slikt alternativ. Det kan framskunde etablering av ladeinfrastruktur for tungbil, og tida ein står og ventar på ferje, kan nyttast til lading av dei tunge køyretøya.

Dette fleirtalet merkar seg at teknologiutviklinga også for skipsfarten skyt fart med omsyn til nullutslepp. Spesielt gjeld dette nærskipsfart og for offshoreflåten. Regjeringa har i Hurdalsplattforma varsla at dei vil stille krav til offshore supplyskip om å ha nullutslepp i 2030. Skal ein få det til, må infrastrukturen på land vere på plass. Vidare merkar dette fleirtalet seg det arbeidet departementet har sett i gang gjennom oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 831 (2020–2021), der Stortinget har bedt regjeringa om å legge fram ein nasjonal plan for å gjere land- og ladestraum, hydrogen, ammoniakk og andre grøne drivstoff tilgjengelege, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til statsråden sine svarbrev. Dette flertallet registrerer at statsråden tilkjennegir at det er et behov for å tydeliggjøre unntak fra søknadsplikt for etablering av mindre ladestasjoner for fartøy og kjøretøy, da dette i flere kommuner oppleves som uklart i dagens retningslinjer og rundskriv.

Dette flertallet viser til at statsråden er enig i at det i noen tilfeller trolig er hensiktsmessig at ladeinfrastruktur, som i utgangspunktet er reservert for én eller et fåtall brukere, gjøres tilgjengelig for flere.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sette i gang eit arbeid der ein vurderer korleis og på kva måte infrastruktur på land for etablerte elektriske ferjer eller andre maritime fartøy kan gjerast tilgjengeleg for annan sjø- og landtransport, gjerne gjennom kommersielle lade- og landstraumaktørar.»

«Stortinget ber regjeringa sikre at det for komande offentlege anbod for kommersielle ferjer og hurtigbåtar blir vurdert korleis el-infrastrukturen kan tilgjengeleggjerast for andre brukarar, og stille krav om dette i dei komande anboda.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at krav om at el-infrastrukturen for ferjer og hurtigbåter skal gjøres tilgjengelig for andre brukere i forbindelse med offentlige anbud, må vurderes nærmere før det innarbeides. Både fordeling av merkostnader og behov for større areal knyttet til lading av større kjøretøy er noe som må avklares nærmere.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremjar følgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide retningslinjer som klargjer handlingsrommet kommunane har til å inngå leigeavtalar der kommunen er grunneigar, ved neste oppdatering av rettleiaren.»

«Stortinget ber regjeringa vurdere om det bør stillast krav om at nye bustads- og næringsprosjekt som vert etablerte i strandsona, skal leggje til rette for landstraum og lading av elbåtar der det også vert etablert kaianlegg.»

«Stortinget ber regjeringa greie ut høve til å stille krav om ladeinfrastruktur til nye marinaer over ein viss storleik, samt ombygging av eksisterande marinaer, slik at elektrisk ladeinfrastruktur vert gjort tilgjengeleg for eit visst minimum av el-fritidsbåtar.»

«Stortinget ber regjeringa intensivere arbeidet med å få bygd ut landstraum og annan infrastruktur som er naudsynt for å nå målet om nullutslepp frå offshoreflåten innan 2030.»

«Stortinget ber regjeringa intensivere arbeidet med å byggje ut landstraum og ladestraum i relevante fiskerihamner og hamner som ofte blir nytta av fiskeflåten. Utbygginga av landstraum må, der det er mogeleg, vareta også andre brukarar, som t.d andre fartøy, elbilar m.m.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil peke på det viktige potensialet som ligger i fleksibel sambruk av infrastruktur i havnene, som vil kunne gi kostnadseffektiv drift og god utnyttelse av tilgjengelig energi for flere næringer. Ladeanlegg for ferger og annen kollektivtrafikk må kunne benyttes av flere brukere i havna, og tilskudd til etablering må medføre betingelser om dette. Eierskap må kunne overføres etter en tid, f.eks. når et transportselskap har fullført en anbudsperiode. Det må sikres en viss offentlig styring, og viktig infrastruktur må ikke privatiseres slik at det hindrer allmenn tilgang til ladeanlegg i havner og på parkeringsplasser. Det må også stilles krav om enkle og sikre betalingsløsninger for ladeanlegg.

Et annet eksempel på felles utnyttelse av grønn infrastruktur i havner og parkeringsanlegg er som en backup-funksjon for bedrifter og institusjoner når ordinær strømtilførsel svikter. Store elfartøy som ligger i havna, har kapasitet til å forsyne landsiden med strøm i et antall timer i krisetilfeller. Det samme kan en flåte med store elektriske kjøretøy gjøre. Dette er lite utprøvd enda, men blir en viktig ressurs å ha med i lokal kriseberedskap.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Venstre fremjar også følgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa gå gjennom rundskrivet ‘H-4/21 Etablering av ladepunkter og ladestasjoner for elektrisk drevne kjøretøy (elbiler) og fartøy med batterielektrisk fremdrift – forholdet til plan- og bygningsloven mv.; der formålet er å liste opp kva tiltak som er fritekne frå søknadsplikt, slik at dette blir klarare for kommunane. Ladeanlegg for fartøy og køyretøy må nemnast direkte som eit tiltak unnateke søknadsplikt i byggjesaksforskrifta (SAK 10), slik at ein sikrar lik tolking og bruk av regelverket i alle kommunar.»

Desse medlemene merkar seg at kommersielle aktørar opplever at kommunar har varierande kompetanse og kunnskap når det gjeld etablering av ladeinfrastruktur, leigeavtalar osv. på kommunal grunn, og at det vert brukt mykje tid på å avklare leigeforhold mellom kommunen og dei respektive aktørane. Desse medlemene merkar seg vidare at også statsråden i svarbrevet sitt vedgår at generell rettleiing om utleige av areal ikkje alltid vil kunne svare på konkrete problemstillingar som ein kommune står overfor. Vidare merkar desse medlemene seg at Nærings- og fiskeridepartementet har utarbeidd ein rettleiar som er tilgjengeleg på departementet sine nettsider, men at departementet er opent for å ta inn meir spesifikk rettleiing om utleige av areal i han ved framtidige oppdateringar. Dette omfattar også høve der ladeoperatørar inngår typisk leigeavtale, og der grunneigar blir kompensert økonomisk med fast leige eller som del av omsetning.

Desse medlemene merkar seg vidare at statsråden ikkje ser at det er naudsynt å stille krav om ladeanlegg for fartøy for bustads- og næringsbygg etablerte i strandsona, ettersom plan- og bygningslova ikkje set krav om etablering av båtplassar. Desse medlemene meiner at i den grad det vert lagt til rette for kaiareal langs slike bygg, vil det vere naturleg å sjå for seg at også små og større båtar vil nytte kaiarealet til landligge. På same måte som at bustader og næringsbygg legg til rette for lading av personbilar og næringstransport, vil tilsvarande bygg lokalisert ved sjøen, der det også vert etablert kaianlegg, på sikt få etterspørsel etter land- og ladestraum når person- og nyttetrafikk på sjøen etter kvart får krav om å vere utsleppsfri. Det er difor av interesse å få vurdert korleis eit krav om innføring av land- og ladestraum kan implementerast der det vert lagt til rette for kaianlegg i forbindelse med bustads- og næringsbygg i strandsona.

Desse medlemene merkar seg vidare at krav til elektriske anlegg ikkje er omfatta av plan- og bygningslova, men at kommunen har heimel i plan- og bygningslova for å stille krav om ladepunkt både i arealdelen av kommuneplanen og i reguleringsplanen for nye marinaer. Videre merkar desse medlemene seg at med basis i forbodet i Grunnlova § 97 mot å gje lover tilbakeverkande kraft er det ikkje høve til å stille krav om dette i eksisterande marinaer. Dette kan likevel gjerast dersom det vert søkt om endring av marinaen, f.eks. ved ombygging eller utviding.

Desse medlemene merkar seg at statsråden også legg vekt på at det er nokre praktiske omsyn som må på plass, som plassering av bilar på kaiarealet mv., men desse medlemene ser at dette også kan løysast med innovativ produktutvikling dersom det vert opna for å ta i bruk kapasiteten på straum og effekt som i dag er reservert for ferjer og hurtigbåtar. Desse medlemene understrekar at dei maritime farkostane har første-rett til lading når dei ligg til kai, men at tungtransporten kan nytte effekten når fartøya siglar.

Likevel ser desse medlemene at etablering av lade- og landstraum er eit nødvendig signal til den maritime næringa om å sikre at ein effektiv infrastruktur vil bli prioritert frå regjeringa si side. Det hastar difor med å få dette etablert der slike fartøy har sine naturlege hamner og landligge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at når det politiske flertallet arbeider for å flytte det meste av transportsektoren over på kraftnettet, må det også være et offentlig ansvar å sørge for tilstrekkelig ladeinfrastruktur, slik at bruk av transportmidler blir praktisk mulig i hele landet. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at det politisk gjøres vedtak om elektrifisering, mens det pålegges private aktører å sørge for etablering av ladeinfrastruktur.

Disse medlemmer mener det er grunn til å påpeke at alle elektrifiseringsprosjektene som ønskes gjennomført, innebærer en høy risiko, særlig for husholdninger og næringsvirksomhet. Det er i flere sektorer umoden teknologi med svak brukervennlighet sammenliknet med konvensjonell teknologi. Disse medlemmer vil advare mot innføring av et politisk teknologimonopol. Disse medlemmer vil ha konkurranse mellom flere teknologier om å gi husholdninger og næringsliv de meste brukervennlige løsningene.

Disse medlemmer mener videre at det må være samsvar mellom kraftproduksjon og forbruk av strøm. Når stadig nye sektorer skal inn på strømnettet uten at produksjonen øker, innebærer det at landets tidligere fortrinn med lave kraftpriser vil bli tapt permanent. Disse medlemmer vil advare mot at det politisk besluttes ukritisk forbruksøkning uten samtidig å legge til rette for ny kraftproduksjon også på kort sikt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ønsker å slå fast at transportsektoren står for om lag en tredjedel av alle klimagassutslippene i Norge, og disse skal halveres innen 2030. Vi trenger å få fart på det grønne skiftet med utslippskutt og avkarbonisering av Norge. Skal man få til dette, trengs det en radikal endring i alle deler av transportsektoren, også sjøfarten. Infrastruktur med ladeanlegg vil i denne sammenhengen bli svært viktig.

Disse medlemmer mener at utvikling av klimavennlig teknologi og innfasing av denne for å skape grønn omstilling i næringslivet krever samhandling i en grønn verdikjede. I likhet med forslagsstillerne mener disse medlemmer at kommunen som havnemyndighet skal regulere areal og godkjenne tiltak i havna. Her må det likevel presiseres at ladeanlegg må anses som et nødvendig teknisk anlegg på parkeringsplasser, i havner og i kaianlegg. Videre må det avklares hvordan infrastruktur for elektrifisering enkelt kan etableres i samarbeid med kommunene, uten omfattende saksbehandling i enkeltsaker. Uten forenkling av regelverk og saksbehandling for ladeanlegg og samtidig styrking av økonomiske incentiver som letter etableringsfasen, vil ikke omlegging til utslippsfri sjøtransport og landtransport kunne skje. Dermed går Norge glipp av en fremtidsrettet utvikling med lave klimautslipp og viktig innovasjon med grønn teknologi langs kysten.

Disse medlemmer vil derfor slå fast at juridiske spørsmål og formaliteter i plan- og byggesaksbehandling i kommunene må avklares raskt, og enklere rutiner må på plass. Dagens praksis er en barriere for å nå målene om 55 pst. utslippskutt innen 2030. Det er svært viktig at saksbehandling av godkjenning av ladeanlegg forenkles og bidrar til rask etablering av ladekapasitet med god lokal utnytting av energi og infrastruktur.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener grønn kompetanse må utvikles lokalt, ikke bare kjøpes fra store konsulentselskap.

Dette medlem mener at Kystverket, som har ansvar for farledstiltak, også bør få et tydeligere ansvar for å medvirke til tilrettelegging av nødvendig infrastruktur for utslippsfrie havner og farleder.

Dette medlem er bekymret for at det blir en for rask og sterk privatisering av grønn infrastruktur. Dette kan f.eks. motvirkes med krav om allmenn tilgjengelighet og/eller kommunal overtakelse etter en tid. Her kan det være naturlig å se nærmere på offentlig-privat samarbeid (OPS) for å få bygd kostbare anlegg også når kommunen har dårlig økonomi.

I tillegg mener dette medlem at tilskudd til etablering av ladeanlegg og annen infrastruktur i havnene må styrkes og tilpasses det faktiske behovet. Nå er det stort press i en kritisk utbyggingsfase, og det er viktig at flere aktører kommer i gang, hvis klimamålene skal nås. Det ligger et stort potensial i samhandling og sambruk, og tilskudd må ikke baseres kun på antall kWh kapasitet på ladeanlegg. Like viktig er det at flere små strømbrukere har en jevn og balansert bruk av ladeanlegg ut fra kapasiteten i strømnettet for det aktuelle området.