Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna
Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit
Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet,
Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti,
Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og
fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til representantforslag
om å inngå rammeavtale om utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk
med EU. Komiteen merker seg at forslagsstillerne foreslår
å be regjeringen om å innlede dialog med EU om en slik avtale. Komiteen merker seg videre at forslagsstillerne
understreker at NATO er den fremste bærebjelken i norsk forsvars-
og sikkerhetspolitikk, og at EU ikke er et militært alternativ til
NATO.
Komiteen viser til
at utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk ikke er en del av
EØS-avtalen, og registrerer at flertallet i Forsvarskommisjonen
av 2021 anbefaler en rammeavtale med EU på dette området.
Komiteen bemerker
at det allerede er inngått en rekke ulike avtaler om samarbeid mellom
Norge og EU om utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk, og at
begge sider legger vekt på et slikt samarbeid. EU omtaler Norge
i sitt strategiske kompass fra 2022.
Komiteen viser til
utenriksministerens uttalelse om forslaget og at regjeringen ikke
har tatt endelig stilling til enkeltforslagene i Forsvarskommisjonens
rapport.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at det er vårt
medlemskap i NATO som er bærebjelken i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
EU skal ikke erstatte eller konkurrere med NATO når det kommer til
avskrekking, trygghet og forsvar. NATO og EU trekker i stort på
de samme ressursene i Europa, og det er derfor viktig å unngå duplisering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge allerede
samarbeider godt med EU. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen ser norsk og europeisk sikkerhet i sammenheng,
og arbeider aktivt for å utvikle samarbeidet med EU i tråd med norske
interesser.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner at
Noreg bør unngå å bli trekt inn i ei militær maktblokk underlagt
EU, uavhengig av om denne er i konflikt med eller i tillegg til NATO. Desse medlemene er skeptiske til EU sine forsvarspolitiske
ambisjonar. Det er ikkje gitt at Noreg er tent med å bli trekt inn
i EU sin offensive strategi for bruk av militær makt for å sikra
interessene sine, også utanfor Europa. I ei tid då Noreg si nasjonale
forsvarsevne skal styrkast er det ikkje sikkert at EU sine ambisjonar
er samanfallande med norske interesser. I tillegg er det uklart
kva eit utvida forsvarssamarbeid vil kosta for Noreg og kva nytte
det vil ha i framtida.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre vil understreke at krigen i Ukraina er
en krise med uoverskuelige konsekvenser for europeisk sikkerhet.
Heldigvis har EU møtt krisen med økt og forsterket samarbeid innen
utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Nå er imidlertid Norge
utenfor det intensiverte samarbeidet om europeisk sikkerhet, fordi
utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen.
Flertallet i Forsvarskommisjonen av 2021 problematiserer dette og
peker på at det mangler en overordnet rettslig eller institusjonell
ramme for samarbeid mellom Norge og EU på dette området. Så lenge fullt
EU-medlemskap ikke er aktuelt for stortingsflertallet, mener disse medlemmer at Norge burde følge flertallet
i Forsvarskommisjonen av 2021 sin anbefaling og inngå en egen rammeavtale
om utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk med EU.
Disse medlemmer viser
til at EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske dimensjon har vært i
stor utvikling de senere år, og unionen presenterte sin første overordnede
strategi for sikkerhet og forsvar i mars 2022 – «EUs strategiske
kompass». Kompasset er ambisiøst og legger føringene for utviklingen
av EU som sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør fram mot 2030. Sentrale
utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske områder hvor EU vil spille
en viktig rolle er, ifølge Forsvarskommisjonen, innen cyber, trusler
i det digitale og ytre rom, imøtegåelse av påvirkningsoperasjoner,
militær mobilitet, sikre uavhengighet av kritiske komponenter og
varer, samt forskning og utvikling innen forsvarsindustrien.
Disse medlemmer viser
videre til at Stortinget i 2022 behandlet Representantforslag 151
S (2021–2022) om å sikre Norge fullverdig deltakelse i EUs felles
utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP). Forslaget ble nedstemt,
og Stortingets flertall viste til utenriksministerens vurdering
av at
«full deltagelse i FUSP forutsetter
at Norge omfattes av de rettighetene og pliktene EU-traktatene etablerer. Disse
rettighetene og pliktene er regulert til å gjelde land som er medlemmer
av EU».
Når Forsvarskommisjonens flertall like fullt
anbefaler at Norge bør inngå en rammeavtale med EU om utenriks-,
forsvars- og sikkerhetspolitikk, legger disse medlemmer til
grunn at informasjonsgrunnlaget som kommisjonen har innhentet tilsier
at EU-medlemskap ikke nødvendigvis er påkrevd. Dette viser betydningen
av at Stortinget tar sakskomplekset til behandling på nytt.
Disse medlemmer viser
til at Forsvarskommisjonen vurderer at EU trolig kommer til å få
en mye mer framtredende rolle i europeisk og global sikkerhet fram mot
2040. I den situasjonen mener disse medlemmer at
Norge ikke har noe å tjene på alenegang. I den forbindelse vil disse medlemmer også rette oppmerksomhet
mot den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Norden: Når Danmark
nå har avskaffet det såkalte «forsvarsforbeholdet» til sitt EU-medlemskap,
og når både Sverige og Finland blir med i NATO, vil det trolig være
det at Norge står utenfor EU som blir den største institusjonelle
barrieren for nordisk samarbeid og integrasjon.
I sum mener disse medlemmer at
inngåelse av et forpliktende samarbeid mellom Norge og EU innen utenriks-,
forsvars- og sikkerhetspolitikk vil knytte Norge tettere til våre
allierte, og vil gi oss enda flere verktøy å spille på for å holde
Norge og Europa trygt. Ikke minst vil en slik avtale sende et kraftig
signal om økt demokratisk samhold i møte med autoritære trusler,
på samme måte som Sveriges og Finlands søknader om NATO-medlemskap
etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina gjorde.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innlede
dialog med EU om mulighetene for en rammeavtale for norsk tilknytning
til EUs felles utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk.»