Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna
Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit
Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet,
Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti,
Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og
fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Representantforslag
225 S (2022–2023) om en frihetsfremmende handelspolitikk.
Komiteen deler bekymringen
for utviklingen med autoritære strømninger og press på demokratiet
i stadig flere land. Norge har derfor en interesse av å fremme demokratiske
prinsipper og universelle menneskerettigheter. Komiteen mener
dette også skal ligge til grunn for Norges handelspolitikk.
Komiteen viser til
brev fra den daværende utenriksministeren 25. mai 2023, hvor hun
skriver at det er i vår grunnleggende interesse å bevare og forsvare
en global rettsorden, også på det handelspolitiske området. Komiteen viser også til at hun skriver
at dette ikke blir mindre viktig i en tid preget av mer uro og uforutsigbarhet,
der sikkerhetspolitikk og handelspolitikk veves tettere sammen.
Videre skriver hun at det globale handelsregelverket har tjent oss
vel, og at Norge er en av globaliseringens vinnere.
Utenriksministeren skriver også at
det ikke er aktuelt for regjeringen å lage en ny handelspolitikk
under overskriften frihetsfremmede handelspolitikk. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Venstre, støtter dette.
Flertallet viser
til at forslagsstillerne problematiserer situasjonen rundt Kinas
rolle i handelspolitikken, og at det fremmes forslag om at regjeringen
bør avslutte forhandlinger med Kina om en handelsavtale. Flertallet registrerer at utenriksministeren
i sitt brev til komiteen skriver at forholdet til Kina er sammensatt, men
at man verken kan eller ønsker å frakoble seg fra Kina. Videre viser
hun til at arbeidet med frihandelsavtalen startet i 2008, men at
mye har skjedd i verden og Kina siden det. Utenriksministeren skriver
at det foreløpig er for tidlig å si noe om når et avtaleutkast eventuelt kan
ferdigstilles. Flertallet merker seg
dette og støtter regjeringens arbeid med å ivareta norske interesser
i en tid preget av geopolitiske spenninger.
I representantforslaget fremmes det videre forslag om
observatørstatus i henholdsvis EU-US Trade an Technology Council
og EU-India Trade and Technology Council. Flertallet viser
til at utenriksministeren i sitt brev beskriver Norges samarbeid
med EU og USA, og at Norge har gode etablerte fora for å diskutere
aktuelle temaer med disse landene. Hun skriver at det ikke er en problemstilling
med observatørstatus i de bilaterale foraene slik forslagsstillerne
foreslår. Flertallet støtter denne tilnærmingen.
Komiteen deler
forslagsstillernes bekymring for avhengighet av Kina og vil også
understreke betydningen av Kinas autoritære og menneskerettsfiendtlige handlinger
i Tibet og Hongkong. Det vises også til Innst. 292 S (2022–2023),
der en samlet komité var
«svært bekymret over menneskerettighetssituasjonen for
uigurene og andre minoriteter i Xinjiang».
Komiteen viser også
til at FNs høykommissær for menneskerettigheter i august 2022 la
fram en rapport om menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang. Rapporten
konkluderte med at det er begått alvorlige brudd på menneskerettighetene,
og at dette kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til
viktigheten av at Norge skal kunne kritisere Kinas brudd på menneskerettighetene,
og at denne muligheten kan bli innskrenket som følge av en frihandelsavtale.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter i hovedsak
forslagsstillernes syn og mener det er viktig at Norge fører en
frihetsfremmende handelspolitikk. Samtidig må det arbeides effektivt
for å forhindre at autoritære regimer får større innflytelse på
handel og teknologisk utvikling. Det teknologiske utviklingen går
raskt, og vi må ikke komme i en situasjon der Norge må ofre egne verdier
fordi vi er avhengig av stater som har andre verdier og agendaer
enn oss.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter forslagstillernes forslag 1–5
og 7. Disse medlemmer ser med bekymring
på Norges stadig større avhengighet av varer og tjenester fra autoritære regimer
og fremmer derfor forslag om at Stortinget ber regjeringen legge
frem en stortingsmelding om hvordan Norge gjennom internasjonalt
samarbeid kan redusere norsk avhengighet av leveranser fra autoritære regimer
for videre industriell og teknologisk utvikling.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en stortingsmelding om hvordan Norge gjennom internasjonalt samarbeid
kan redusere norsk avhengighet av leveranser fra autoritære regimer
for videre industriell og teknologisk utvikling.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en stortingsmelding som kartlegger norsk avhengighet av kinesisk teknologi
som samler inn store mengder data om norske borgere, og presenterer
en plan for hvordan Norge skal samarbeide internasjonalt for å redusere
denne avhengigheten.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt deler forslagsstillarane
si bekymring for at økonomisk globalisering kan svekke Noregs uavhengigheit. Desse medlemene meiner at råderetten
over naturressursar og handlingsrommet for å innføre miljøreguleringar,
styrke arbeidstakarrettar og sikre beredskapen har blitt innskrenka
av internasjonale handels- og investeringsavtaler dei siste 30 åra.
Dei marknadsliberale avtalene har overført makt og pengar frå folk
og folkevalde til multinasjonale selskap og stormakter.
Desse medlemene merkar
seg at det behovet verdas utviklingsland sidan tusenårsskiftet har
hatt for å lausrive seg frå avhengigheita av handel med einskilde stormakter,
no også gjer seg gjeldande for land i Europa.
Desse medlemene deler
forslagsstillarane si uro over kor avhengig Noreg og andre europeiske
land har gjort seg av import frå Kina. Desse
medlemene åtvarar likevel mot å byggje opp under den geopolitiske splittinga
mellom aust og vest. Desse medlemene meiner
Noreg er tent med ein verdsorden med maktbalanse mellom alle land.
Eit multilateralt handelsregelverk der små statar har like mykje
å seie som stormakter, er vegen å gå. Desse
medlemene ser med bekymring på den aukande tendensen til fleirnasjonale
avtaler mellom såkalla allierte fordi slike avtaler ofte isolerer utviklingsland,
og fordi slike avtaler i stor grad har blitt brukte til å tvinge
gjennom politikk som dei fattigaste landa har vore imot i Verdas
handelsorganisasjon. Desse medlemene meiner
me treng eit multilateralt handelsregelverk som kan rette opp i
den økonomiske ulikskapen mellom land i det globale sør og nord.
Desse medlemene deler
vidare forslagsstillarane si bekymring for framveksten av autoritære
statar og trendar. Desse medlemene ynskjer
samtidig å minne om at skiljet mellom autoritære og demokratiske
statar verken er absolutt eller statisk. Nyare politisk historie
i stormaktene USA og Brasil tener som gode døme på det. Desse medlemene stiller seg undrande
til forslagsstillarane si plassering av India i så måte.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil understreke
at global handel de siste tiårene har gitt økonomisk velstand og
teknologisk overføring og løftet millioner av mennesker ut av fattigdom.
Globale verdikjeder har gjort det mulig å masseprodusere komplekse produkter
som halvledere på under ti nanometer til en overkommelig pris. Samtidig
har disse verdikjedene ført til nye gjensidige økonomiske avhengigheter,
og når verden endrer seg, gir det nye utfordringer. Russlands brutale
angrepskrig mot Ukraina, og påfølgende helt nødvendige sanksjoner,
har vist at handelspolitikk også er sikkerhetspolitikk, og at det
er strategisk risikofylt å bli avhengig av autoritære stater på
sentrale områder.
Disse medlemmer viser
til at autoritære land som Kina og Russland i stadig større grad
forsøker å bruke disse avhengighetene til å presse gjennom endringer i
den globale ordenen. Det skjer blant annet ved å gradvis svekke
internasjonale normer for å tilpasses interessene til autoritære
stater. Kinas president Xi Jinping har uttalt at Kina må sikre kontroll
over globale verdikjeder, og at den avhengigheten dette skaper,
er en kraftig form for avskrekking. Denne utviklingen, som allerede
har funnet sted, må ses sammen med muligheten for en fremtidig direkte
militær konflikt mellom våre allierte og Kina. Disse
medlemmer mener at også norsk handelspolitikk må ta de skisserte
endringene inn over seg. Norge må jobbe sammen med andre land med
felles verdigrunnlag for å sikre nødvendig autonomi og kontroll
over sentrale verdikjeder. Det er hverken realistisk eller ønskelig
å avslutte all handel med Kina, men den bør reduseres på enkelte
strategiske områder.
Slik komiteens
medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti ser det er det,
er det særlig to typer handel med Kina som skiller seg ut i strategisk forstand.
Den ene handler om bruk av kinesisk teknologi som overfører store
mengder data om norske borgere til kinesiske selskaper. Dataene
om norske forbrukere og virksomheter benyttes igjen for å utvikle
datadrevet høyteknologi. Disse medlemmer vil
understreke sin bekymring for at autoritære stater vinner fram i
det globale datateknologikappløpet. Det er godt kjent og belagt
at autoritære stater benytter stordata til å utvikle avansert overvåkningsteknologi
som befester regimets makt og kontroll over befolkningen og bidrar
til menneskerettighetsbrudd. Slik teknologi er i seg selv en vare som
kan eksporteres til andre regimer som ønsker samme autoritære samfunnsmodell.
Teknologien kan også brukes til å påvirke norske borgere og gjøre
vårt samfunn avhengig av kinesisk teknologi utviklet og kontrollert
av selskaper med sterk tilknytning til den kinesiske stat.
Den andre handler om teknologi vi trenger for
å løse klimakrisen. Kinas dominerende rolle innenfor fornybare verdikjeder
er særlig bekymringsfull. For enkelte deler av verdikjedene for
solenergi og elbiler er Kina i dag totalt dominerende med 96 prosent
av global produksjon av wafere til solceller og 92 prosent av anoder til
elbilbatterier. Også innenfor sjeldne jordarter avgjørende for utviklingen
av grønn teknologi er Kina den dominerende aktøren. Disse medlemmer mener Norge må jobbe
aktivt for å redusere risikoen for å havne i en situasjon der det
grønne skiftet forsinkes fordi vi ikke får tak i den nødvendige
teknologien, eller at den helt nødvendige grønne omstillingen av
økonomien vi skal gjennom, reduserer selvstendigheten i utenriks-
og sikkerhetspolitikken.
Samtidig er disse medlemmer bekymret
for at andre lands initiativer for å redusere den samme risikoen
er for dårlig koordinert. USA har blant annet vedtatt Inflation
Reduction Act, og EU-kommisjonen har lansert en Green Deal Industrial
Plan. Store økonomier som Sør-Korea, India og Japan har også vedtatt
lignende planer. På grunn av manglende samordning har flere av disse
pakkene indirekte ført til nye handelshindringer og proteksjonisme
mellom demokratiske land. For å være en konstruktiv bidragsyter
mener disse medlemmer at Norge bør jobbe
langs to spor: for det første bidra til å redusere avhengigheten
av kinesiske verdikjeder, i tett samarbeid med EU, og for det andre
jobbe diplomatisk for at denne prosessen skal skape så få øvrige handelshindre
som mulig.
I sistnevnte forbindelse er komiteens medlem fra Venstre spesielt
opptatt av at en justering av handelspolitikken ikke må ramme utviklingsland
og de landene som i dag blir dratt i ulike retninger av stormaktenes
interesser.
Dette medlem viser
til utenriksministerens omtale av norsk Kina-politikk i sin vurdering
av representantforslaget som her kommenteres. Dette
medlem registrerer at utenriksministeren hevder at Norges Kina-politikk
følger en nordisk og en europeisk linje. Dette
medlem stiller imidlertid spørsmål ved hvor presis denne beskrivelsen
av norsk Kina-politikk er. Dette medlem vil
trekke fram to begrunnelser for dette.
For det første anser dette medlem det slik at
EU, til forskjell fra Norge, har vist vilje til å bruke internasjonale
mekanismer for å holde Kina ansvarlig for brudd på handelsregelverk. Dette medlem viser i den forbindelse
til de to tvistesakene «China – Measures Concerning Trade in Goods
(DS610)» og «China – Enforcement of intellectual property rights
(DS611)» i WTO-systemet. Førstnevnte omhandler Kinas handelssabotasje
mot Litauen etter at Taiwans representasjonskontor i Vilnius fikk
lov til å benytte «Taiwan» i navnet sitt. Norge har ikke gitt sin
støtte til EU i denne tvistesaken, og Norge har heller ikke vist
tilsvarende vilje til å holde Kina ansvarlig for brudd på frihandelsavtalen
mellom EFTA og Hongkong. Med brudd på avtalen henviser dette medlem til Kinas knebling av demokratiet
Hongkong som et klart brudd på den felles bekreftelsen i avtalens preamble:
«REAFFIRMING their commitment to democracy, the
rule of law, human rights and fundamental political and economic
freedoms in accordance with their obligations under international
law, and principles and objectives set out in the United Nations
Charter and the Universal Declaration of Human Rights.»
For det andre anser dette
medlem norsk og europeisk politikk overfor Kina som ulik når
det kommer til ønsket om frihandelsavtaler. På nåværende tidspunkt
har Kina kun frihandelsavtaler med Island og Sveits. I desember
2020 kom EU og Kina til prinsippenighet om en investeringsavtale,
men så vidt dette medlem vet, foreligger
det ingen planer om å inngå forhandlinger om en frihandelsavtale
mellom EU og Kina. I sin vurdering av representantforslaget skriver utenriksministeren
at «regjeringen ønsker handel med Kina velkommen», og det framgår
ikke at det er ønskelig å avslutte forhandlingene om en frihandelsavtale.
Etter dette medlems oppfatning vil en
formell avslutning av forhandlingene bidra til å bringe norsk Kina-politikk mer
i tråd med en europeisk linje.
For øvrig viser komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre til at utenriksministeren
i sin vurdering av representantforslaget skriver at
«Nærings- og fiskeridepartementet har
igangsatt et arbeid for å få kartlagt hvorvidt norsk verdiskaping
er avhengig av import fra Kina og hvilke sårbarheter som er knyttet
til dette».
Disse medlemmer mener
det er svært positivt at en slik kartlegging foregår, og regner
det som sannsynlig at denne kartleggingen vil svare ut behovet for
informasjon om norsk avhengighet av kinesisk teknologi som forslagsstillerne
har løftet. I den forbindelse vil dette medlem vise til pågående
diskusjon vedrørende Equinors avtale med det statseide kinesiske
selskapet COSL og sikkerhetsutfordringer knyttet til dette. Disse medlemmer vil også vise til løst
forslag nr. 19 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet
til trontaledebatten:
«Stortinget ber regjeringen på egnet
måte informere Stortinget om all sikkerhetsrelevant informasjon knyttet
til Equinors inngåtte kontrakt om anskaffelse av flyterigger fra
det statseide kinesiske selskapet COSL, samt redegjøre for hvilke
kontrollmekanismer som er etablert for sikre at bedriftene utøver
sitt pålagte ansvar om at anskaffelser skjer i henhold til sikkerhetsloven.»
Dette forslaget ble enstemmig vedtatt, noe disse medlemmer ser som et tegn på at
også en mer generell kartlegging av norsk avhengighet av kinesisk
økonomi og sårbarheter knyttet til dette er av stor demokratisk
interesse. Disse medlemmer anser det
derfor som ønskelig at den nevnte kartleggingen legges fram for
Stortinget på den måten regjeringen anser best egnet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en strategi for en frihetsfremmende handelspolitikk.»
«Stortinget ber regjeringen avslutte
forhandlinger med Kina om en frihandelsavtale.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å be om observatørstatus for Norge i EU-India Trade and Technology Council.»
«Stortinget ber regjeringen
på egnet måte legge fram for Stortinget den pågående kartleggingen
av i hvilken grad og hvordan norsk verdiskaping er avhengig av import
fra Kina, og hvilke sårbarheter som er knyttet til dette, med særlig
fokus på grønn teknologi og teknologi som samler inn store mengder
data om norske borgere.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen støtte
aktivt opp om initiativer for å institusjonalisere internasjonalt
samarbeid om frihetsfremmende handelspolitikk blant liberale demokratier
og andre land som ønsker alternativer til kinesiske verdikjeder.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å be om observatørstatus for Norge i EU-US Trade and Technology Council.»