Meld feil

Merknad

2. Oppfølgingen av anmodningsvedtak

Oversikt over anmodningsvedtak under komiteens ansvarsområde. Utdrag av tabeller fra Prop. 1 S (2023–2024)

Sesjon	Vedtak nr.	Stikkord	Rapportering avsluttes (Ja/Nei)
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2022–2023	580	Betre og raskare integrering i hele landet	Ja
2020–2021	530	Rapportering om barn etterlate i utlandet	Nei
Justis- og beredskapsdepartementet
2020–2021	206	Klarare skilje mellom konvensjonsstatus (asyl) og subsidiært vern	Nei
2020–2021	207	Plan for effektiv motarbeiding av irregulær migrasjon	Ja
2020–2021	208	Klarlegging av identitet	Nei
Kommunal- og distriktsdepartementet
2022–2023	14	Husbankens arbeid med energitiltak for låginntektshushaldningar	Ja
2022–2023	15	Gebyrfri søknad om byggesak for energioppgradering	Ja
2022–2023	24	Unntak frå søknadsplikta etter plan- og bygningslova for mindre solenergianlegg	Nei
2022–2023	88	Husleigelovutval	Ja
2022–2023	196	Konsekvensar ved eit norsk forbod mot atferdsbasert reklame	Nei
2022–2023	197	Lagring av biometriske data frå sosiale medieplattformer	Nei
2022–2023	380	Evaluering av støttetiltaka for Aust-Finnmark	Ja
2022–2023	383	Statlege arbeidsplassar til Finnmark	Ja
2022–2023	452	Materialbankar for ombruk av byggevarer	Ja
2022–2023	453	Innrapportering av avfallsmengdene frå bygge- og anleggsbransjen	Ja
2022–2023	454	Strategi for massehandtering	Nei
2022–2023	455	Digital marknadsplass for overskotsmassar	Nei
2022–2023	583	Tilgjengeliggjering av data ved inngåing av offentlege kontraktar	Nei
2022–2023	584	Deling av data med stor samfunnsmessig verdi	Ja
2022–2023	651	Oppfølging av vedtak nr. 383 (2022–2023)	Ja
2022–2023	667	Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar	Ja
2022–2023	710	Marine grunnkart	Ja
2022–2023	819	Kapitalkostnadar ferjeavløysingsprosjekt	Ja
2022–2023	820	Eit meir utjamnande inntektssystem for kommunane	Nei
2022–2023	821	Evaluering av inntektssystemet for fylkeskommunar	Nei
2022–2023	823	Namdalen og distriktstilskot Nord-Noreg	Nei
2022–2023	824	Evaluering av frikommuneforsøk	Nei
2022–2023	826	Terskelbeløpet i Merkur-ordninga	Ja
2022–2023	922	Etablering av solceller og/eller lokalprodusert energi på nye statlege byggeprosjekt	Nei
2022–2023	930	Bustøtte og trygdeoppgjer	Nei
2022–2023	931	Meir treffsikker bustøttesordning	Nei
2022–2023	934	Etablering av solceller og/eller lokalprodusert energi på nye næringsbygg	Nei
2021–2022	35 nr. 7	Lokal energiproduksjon, energieffektivisering og ladeinfrastruktur i burettslag	Ja
2021–2022	35 nr. 15	Nullutslepp eller fossilfrie anleggsplassar i planreglar	Nei
2021–2022	35 nr. 27	Levekår i byar	Ja
2021–2022	35 nr. 35	Blankoskøyter og plikt til tinglysing	Nei
2021–2022	35 nr. 42	Auka openheit i verksemda til private tilbydarar av offentleg finansierte velferdstenester	Nei
2021–2022	35 nr. 43	Krav om organisering i sjølvstendig rettssubjekt for selskap som leverer offentleg finansierte velferdstenester	Nei
2021–2022	35 nr. 54	Bustader for studentar i kommunale arealplanar	Nei
2021–2022	363	Kompensere kommunane og fylkeskommunane som følgje av smitteverntiltak	Ja
2021–2022	413	Leiarløningar i staten	Nei
2021–2022	726	Energifleksibel oppvarming	Nei
2021–2022	792	Frikommuneforsøk	Ja
2021–2022	828	Meirutgifter til pandemien i kommunane og fylkeskommunane	Ja
2020–2021	1209	Klarare reglar for krav til sløkkevatn	Ja
2020–2021	1252	Helsetenester nytta utanfor bustadkommunen	Nei
2018–2019	55	Opplysningsplikt for statsrådar og statssekretærar	Nei
2016–2017	845	Sørsamisk språk	Ja
2015–2016	646	Unntak frå plan- og bygningslova og grannelova ved nasjonal flyktningkrise	Nei

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Støres rapportering på ulike anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2023–2024). Disse medlemmer velger å særskilt kommentere anmodningsvedtak nr. 667 og 452 punkt 5 i denne saken, men påpeker at anmodningsvedtak som ikke er omtalt, ikke med det anses som tilstrekkelig fulgt opp. Disse medlemmer viser for øvrig til at endelig behandling av anmodningsvedtakene vil finne sted i Meld. St. 4 (2023–2024) i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Disse medlemmer viser i den anledning også til kommunal- og forvaltningskomiteens uttalelse, som vil bli gitt som en del av kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Meld. St. 4 (2023–2024).

2.1 Vedtak 35 nr. 54 (2021–2022) Bustader for studentar i kommunale arealplanar

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at vedtak 35 nr. 54 (2021–2022) lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere forslag til endringer i plan- og bygningsloven om at studentboliger blir et eget formål i kommunale arealplaner, innen utgangen av 2022.»

Fleirtalet viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet meiner det er nødvendig å kartlegge verknadene av eit lovforslag meir for å kunne konkludere om departementet skal sende eit lovforslag på høyring. Fleirtalet viser til at dette ifølgje vedtaket skulle vore gjort innan utgangen av 2022. Fleirtalet viser til semje om at regjeringa skal gjennomføre dei nødvendige vurderingane for å kunne sende eit forslag på høyring innan revidert nasjonalbudsjett 2024.

2.2 Vedtak 88 (2022–2023) Husleigelovutval

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at vedtak 88 (2022–2023) lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et Husleielovutvalg som går gjennom Husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode.»

Fleirtalet viser til at husleigelovutvalet er sett ned. Fleirtalet meiner likevel oppmodingsvedtaket ikkje kan utkvitterast før ny lov har blitt fremja for Stortinget i løpet av inneverande periode.

2.3 Vedtak 452 punkt 5 (2022–2023) Materialbankar for ombruk av byggevarer

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til stortingsvedtak 452 punkt 5 (2022–2023), som lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av materialbanker for ombruk av byggevarer, i samarbeid med aktører i bransjen og øvrige nordiske land.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har satt i gang pilotprosjekter om samordning og inngått et klimapartnerskap med anleggs- og eiendomsnæringen, men bemerker samtidig at disse tiltakene som presenteres ikke er i samme skala som forslaget la opp til. Disse medlemmer viser til at det er uavklart hva som inngår i klimapartnerskapet med anleggs- og eiendomsnæringen, og at etablering av materialbanker foreløpig ikke inngår i dette samarbeidet. Disse medlemmer bemerker også at Samordningsrådet for digitalisering i byggenæringen ble etablert under regjeringen Solberg, og at en etablering av en materialbank ikke er en naturlig oppgave for rådet. Disse medlemmer viser til at forslaget handlet om å få flere aktører til å samarbeide om etablering av flere materialbanker, og at dette aktivt skulle legges til rette for.

2.4 Vedtak 667 (2022–2023) Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Vedtak 667 (2022–2023), som lyder:

«Stortinget ber regjeringen i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser om ikke å sidestille større byer og byområder med Oslo når det gjelder hvor nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser og virksomheter skal lokaliseres.»

Disse medlemmer merker seg at departementet mener at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Disse medlemmer er uenige med departementet i den vurderingen. Disse medlemmer mener det er et selvstendig mål å flytte makt og myndighet ut av Oslo og ut i hele landet. Det er viktig for å sikre gode tjenester og spre makt og kompetansearbeidsplasser. Disse medlemmer mener derfor statlige arbeidsplasser bør lokaliseres i både større og mindre byer, og at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Disse medlemmer mener det primære målet er å sørge for økt utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-området. Disse medlemmer mener regionbyene, for eksempel Bergen, Trondheim og Stavanger, spiller en viktig rolle for vekst og verdiskaping i hele landet og for å bidra til vekst i sitt omland. Sammen med kommuner i distriktene rundt, er regionbyene viktige for å skape gode, sterke regioner og for å hindre sterkere sentralisering til det sentrale Østlandsområdet. Disse medlemmer mener regjeringens nye statlige retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser undergraver regionbyenes rolle og i praksis kan bidra til å svekke regionenes vekstkraft. Disse medlemmer merker seg at departementet i oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket viser til at praktiseringen av retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser fortsatt likestiller Oslo og de ulike storbyområdene i Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen påstår at de ikke har innført en sidestilling av Oslo med de andre store regionbyene. Disse medlemmer viser til at regjeringen har endret de statlige retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser, hvor det er nevnt at nye statlige arbeidsplasser som hovedregel ikke skal lokaliseres i Oslo eller de andre store byene. Disse medlemmer mener denne endringen av de statlige retningslinjene for lokalisering innebærer en sidestilling, og viser til at et flertall i Stortinget mener dette. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreløpig ikke har fulgt opp vedtak fattet av et flertall i Stortinget.

2.5 Vedtak 710 (2022–2023) Marine grunnkart

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til Prop. 1 S (2023–2024) Kommunal- og distriktsdepartementet og omtalen av Vedtak 710 (2022–2023). Vedtaket lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje fart på arbeidet med å lage marine grunnkart for alle norske fjordar og kystområde innafor grunnlinja.»

Denne medlemen viser til budsjettproposisjonen for 2024 og at det ikkje er sett av midlar til å vidareføre arbeidet med marine grunnkart. Det vil seie at institusjonane som var med på prosjektet, no truleg må legge arbeidet med marine grunnkart på is. At departementet fylgjer med, er ikkje å sette fart, men å sette på vent. Denne medlemen meiner det et er svært urovekkande at arbeidet med marine grunnkart stanser opp i ein situasjon der kommunane manglar skikkeleg verifisert kunnskap om sine marine areal, og stadig nye aktørar søkjer om å få ta sjøareala i bruk. Denne medlemen meiner at oppmodingsvedtaket ikkje er utkvittert av regjeringa.

2.6 Vedtak 931 (2022–2023) Bostøtte

Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at vedtak 931 (2022–2023) lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om endringer i bostøtteregelverket som gjør ordningen mer treffsikker for husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter.»

Flertallet viser til at det ikke er lagt frem forslag om endringer i bostøtteregelverket som gjør ordningen mer treffsikker for husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter. Flertallet viser til at ekspertgruppens rapport ble lagt frem våren 2022 og at regjeringen ikke har fremmet forslag til endringer ifm. statsbudsjettet for 2024 slik vedtaket forutsatte. Flertallet forutsetter derfor at regjeringen fremmer forslag snarest og senest i løpet av våren 2024.

2.7 Vedtak 930 (2022–2023) Bostøtte og trygdeutbetaling

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at vedtak 930 (2022–2023) lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ingen mister bostøtte som følge av etterbetalingen for de årlige trygdeoppgjørene.»

Fleirtalet viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt instruks til Husbanken om å skjerme alle etterbetalingar i juni 2023, slik at ingen tapar bustøtte på etterbetalingar etter trygdeoppgjeret. I omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2022–2023) og i Prop. 1 S (2023–2024) skriv regjeringa at «Det er ikkje tilstrekkeleg greidd ut om og eventuelt korleis ei permanent skjermingsordning kan etablerast. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte». Fleirtalet viser til at oppmodingsvedtaket er tydeleg på at ingen skal miste bustøtte som følgje av etterbetalinga for dei årlege trygdeoppgjera. Fleirtalet forventar difor at ei permanent skjermingsordning kjem på plass før revidert nasjonalbudsjett 2024.

Forrige kapittel

Neste kapittel