2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er også enig om å øke lånerammen til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har lagt frem et budsjettforslag for å sikre trygg styring i en urolig tid. Det er viktig å sikre gode og tilgjengelige velferdstjenester og legge til rette for arbeid til alle.

Arbeid til alle

Disse medlemmer vil viser til at Hurdalsplattformens mål er full sysselsetting. Alle som har arbeidsevne, skal gis mulighet til inntektsgivende arbeid. Disse medlemmer legger arbeidslinjen til grunn. Da må fellesskapet stille sterkere opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid. Disse medlemmer understreker viktigheten av å gjøre det lettere for flere å delta i opplæring og kompetanseheving. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å få unge mennesker som i dag mottar trygdeytelser, over i aktivitet, samt unngå at unge havner i utenforskap. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innført ungdomsgarantien som ble iverksatt 1. juli 2023, og at regjeringen foreslår å bevilge 350 mill. kroner i 2024 for å videreføre innsatsen med tettere oppfølging av brukerne. Regjeringen foreslår også ytterligere midler til kompetansebygging av ungdomsveilederne som skal følge opp brukerne, og utvikling av digitale tjenester som er bedre tilpasset unges behov. Disse medlemmer støtter at regjeringen foreslår å videreføre satsingen på arbeidsmarkedstiltak i 2024.

Disse medlemmer mener det skal bli lettere for personer som lever på trygd, å kombinere trygd med arbeid. Disse medlemmer vil fremheve regjeringens forslag til opptrappingsplan for varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA).

Disse medlemmer mener disse satsingene vil bidra til å inkludere flere i arbeidslivet.

Et velorganisert og trygt arbeidsliv

Disse medlemmer mener full sysselsetting er hovedpilaren i arbeidslivspolitikken. Knapphet på arbeidskraft er derfor et gode fordi arbeidsføre personer dermed lettere kommer i inntektsgivende arbeid.

Disse medlemmer mener et velorganisert arbeidsliv er selve kjernen i den norske arbeidslivsmodellen og grunnlaget for et trygt familieliv. En velorganisert arbeidslivsmodell har gitt oss høy produktivitet, et unikt konkurransefortrinn og et samfunn med høy tillit, små forskjeller og stor omstillingsevne. Disse medlemmer vil føre en politikk som stimulerer til økt organisasjonsgrad blant både arbeidstakere og arbeidsgivere, og jobbe i nært samarbeid med partene for å sikre et seriøst og organisert arbeidsliv. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 legger opp til en fortsatt styrking av Arbeidstilsynet samt en særskilt styrking av a-krimsamarbeidet i Innlandet. Disse medlemmer mener forslaget til statsbudsjett for 2024 understøtter arbeidet for å legge til rette for et seriøst, velorganisert og trygt arbeidsliv for alle.

Trygd og sosiale tjenester

Disse medlemmer mener trygdeordninger og sosiale tjenester styrt og finansiert av fellesskapet bidrar til å redusere økonomiske forskjeller og bedrer levekår for den enkelte. Et sterkt sikkerhetsnett og universelle statlige velferdsytelser er avgjørende for å sikre en økonomi som gjør at man kan leve et verdig liv. Disse medlemmer understreker at en lang rekke trygdeytelser har blitt styrket og forbedret siden dagens regjering tiltrådte i 2021. Karensåret for mottakere av arbeidsavklaringspenger er fjernet, det er innført ny og mer rettferdig modell for regulering av pensjon, barnetillegg for trygdede er økt og ferietillegget på dagpenger er gjeninnført, bare for å nevne noe. Disse medlemmer understreker samtidig viktigheten av universelle velferdsgoder som gratis utdanning og helsetjenester.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at velferdsstaten må være tilgjengelig for folk som trenger støtte. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen foreslår å videreføre den økte bevilgningen på 225 mill. kroner til driften av arbeids- og velferdsetaten (Nav) for å bidra til at brukerne lettere kan møtes og følges opp på en god måte. Disse medlemmer mener det er særlig viktig at det lokale Nav-kontoret kan være et tilgjengelig kontaktsted for alle arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og bidra til at brukeren får tilbud om helhetlig oppfølging av sine behov uavhengig av eierskapet til ytelser og tjenester.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 følger opp arbeidet med tillitsreformen. For å sikre bedre tjenester til brukerne er det avgjørende å bygge styringen av Nav på større tillit til de ansattes fagkompetanse og delegere mer myndighet til førstelinjen. Nav-kontorenes åpningstider må sikre bedre tilgjengelighet for alle brukere, spesielt for de brukerne som er avhengig av den personlige dialogen for å få løst sine problemer. Disse medlemmer er også positive til at det foreslås å prøve ut modeller for tjenestesamhandling mellom Nav og kommunehelsetjenesten, sikre flere fast ansatte tolker ved Navs hjelpemiddelsentral og at Trygderetten styrkes.

2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det ikke er noe annet land i verden hvor det er bedre å gå på jobb enn i Norge. Ni av ti trives på jobb. Disse medlemmer viser til at selv om arbeidsledigheten har begynt å stige noe, er den største utfordringen på både kort og lang sikt mangel på kvalifisert arbeidskraft. Mangelen på arbeidskraft med riktig kompetanse har store konsekvenser for norsk arbeidsliv og konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være faste, hele stillinger. En forutsigbar arbeidshverdag bidrar til et mer familievennlig og inkluderende arbeidsliv. Videre peker disse medlemmer på at den ufrivillige deltiden må reduseres, og samtidig skal det legges til rette for at folk skal få tilpasse arbeidslivet og hverdagen på den måten som passer den enkelte og familien best.

Disse medlemmer mener at høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er viktig for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn som skaper muligheter for alle. Færre barn fødes, vi blir flere eldre, handlingsrommet i økonomien blir mindre, og samtidig står for mange i arbeidsfør alder utenfor arbeid, aktivitet og utdanning. Disse medlemmer ønsker et fleksibelt, familievennlig og trygt arbeidsliv der alle som ønsker å jobbe, skal få muligheten til det.

Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked der det legges til rette for opplæringstilbud som bidrar til at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger, og som blant annet sikrer tilgang på arbeidskraft med relevant yrkesfaglig bakgrunn.

Flere må få muligheten til å jobbe

Disse medlemmer peker på at deltakelse i arbeidslivet er viktig for at den enkelte skal kunne realisere seg selv og forsørge seg og sin familie, få brukt interessene sine og bli en del av et arbeidsfellesskap. Det motvirker fattigdom og sørger for at flere inkluderes. Disse medlemmer mener at en jobb å gå til skaper trygghet og selvstendighet for den enkelte. Det bidrar til inkludering og bygger fellesskap.

Disse medlemmer peker videre på at den største forskjellen i Norge er mellom folk som har en jobb å gå til, og de som ikke har det. Disse medlemmer mener derfor at det viktigste vi kan gjøre for å redusere forskjellene, er å sørge for at flere får muligheten til å jobbe.

Disse medlemmer viser til at inkludering var et av de viktigste politiske prosjektene til regjeringen Solberg, og at inkluderingsdugnaden ble etablerte i 2018. Den ble årlig styrket for å få flere i arbeid. Disse medlemmer peker på at inkluderingsdugnaden la til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal kunne delta i arbeid. Samarbeid med relevante aktører og satsing på virkemidler som gjør det enklere for arbeidsgivere å ansette personer i målgruppen, var en sentral del av dette arbeidet. Disse medlemmer viser videre til at et viktig mål i inkluderingsarbeidet var at 5 pst. av nyansatte i staten skulle ha enten funksjonsnedsettelse eller såkalt hull i CV-en.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning, ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solbergs integreringsløft har lagt bedre til rette for at innvandrere kommer i jobb og blir aktive deltakere i samfunnet.

Disse medlemmer fremhever at inkludering i arbeidslivet fortsatt er en av Høyre viktigste saker, og viser videre til Høyres visjon om et samfunn der alle kan delta, hvor det også legges til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og dagligliv. Disse medlemmer presiserer at arbeid er en rettighet det må gjøres mer for å innfri.

Disse medlemmer peker videre på at personer som har stått lenge uten arbeid, stiller svakere i arbeidsmarkedet. Mange av de som står utenfor, opplever flere ulike barrierer for å komme i jobb, slik som helseproblemer og kompetanseutfordringer.

Disse medlemmer mener derfor at det er behov for bedre samarbeid mellom de ulike aktørene for å hjelpe flere ut i jobb, blant annet ved at siloer må bygges ned og nye løsninger prøves ut. Her må også aktører utenfor offentlig sektor slippes til for å utvikle nye og målrettede løsninger som hjelper folk ut i jobb.

Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

Disse medlemmer viser til at Norge står overfor et stort paradoks. Næringslivet mangler 53 000 arbeidstakere. Samtidig står over 600 000 nordmenn i arbeidsfør alder utenfor både jobb og utdanning. 250 000 av disse går ikke på helserelaterte ytelser. Disse medlemmer mener at i en tid hvor arbeidsledigheten er lav og bedriftene mangler folk, er det et behov for klok bruk av arbeidsmarkedstiltak, slik at den ledige arbeidskraften mobiliseres. Disse medlemmer peker derfor på viktigheten av at det satses på tiltak som effektivt bidrar til at flere av de som står utenfor, får en fot innenfor.

Disse medlemmer viser til at innleieandelen i Norge ligger godt under 2 pst. av den totale arbeidsstokken. Disse medlemmer mener at det må være adgang til å benytte innleid arbeidskraft, både fordi næringslivet har behov for det på grunn av sesongbaserte behov og for å inkludere flere arbeidstakere i arbeidslivet. Disse medlemmer peker på at innleie for mange er en første fot innenfor arbeidslivet, og rundt 40 pst. av ansatte i bemanningsbransjen kommer fra arbeidsledighet. På denne bakgrunn er det desto større grunn til å sette spørsmålstegn ved regjeringens innleieinnstramminger, da disse stenger en av flere veier inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer understreker at en mest mulig effektiv forvaltning frigjør ressurser til oppfølging av dem som trenger det mest. Det er derfor viktig å automatisere og digitalisere arbeidsoperasjoner som egner seg for dette. Disse medlemmer trekker frem den vellykkede automatiseringen av foreldrepengeordningen i Nav som ble gjennomført av regjeringen Solberg. Det frigjorde nærere 200 saksbehandlere til andre saker. En målrettet satsing på IKT i arbeids- og velferdsetaten vrir flere ressurser til hjelp som er tilpasset den enkeltes behov, og som bidrar til raskere overgang til arbeid.

Disse medlemmer viser videre til at Høyres mål er et trygt og fleksibelt arbeidsliv hvor de som kan og vil jobbe, får muligheten til det. Den norske arbeidslivsmodellen hvor arbeidstaker og arbeidsgiver har et godt forhold, tjener både næringslivet, landet og den enkelte. Disse medlemmer viser til viktigheten av å ta vare på vårt trygge arbeidsliv med et velfungerende trepartssamarbeid og en høy organisasjonsgrad, som sikrer nødvendig omstilling og produktivitetsvekst.

Økonomisk og sosial sikkerhet

Disse medlemmer viser til at økonomisk og sosial sikkerhet gjennom gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktig både for den enkelte og for arbeidslivets omstillingsevne. Disse medlemmer mener at velferdssamfunnet alltid skal stille opp for de som trenger det mest. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg i sin regjeringstid styrket samfunnets sosiale sikkerhetsnett, blant annet gjennom en stor satsing på barnefamilier og en inkluderingsdugnad i arbeidslivet.

Disse medlemmer understreker at arbeidsdeltakelse er det viktigste tiltaket for å bekjempe fattigdom og redusere forskjeller. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at velferdsordninger, insentiver til omstilling og inkludering av flere i arbeid må spille sammen. Arbeid gir inntekt og fellesskap og bedrer levekårene og livsmulighetene til enkeltpersoner og familier. Kompetanse og utdanning øker videre mulighetene på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer peker på at utenforskap ikke bare svekker velferdsstatens bærekraft, men også forsterker fattigdomsproblemer og kan gi varige integreringsutfordringer. Videre viser disse medlemmer til Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, som regjeringen Solberg la frem i juni i 2021. Meldingen beskriver både årsaker til at folk faller utenfor, og tiltak for å motvirke dette.

Disse medlemmer viser til at en forsterket arbeidslinje og krav til aktivitet i velferdsordningene er viktige virkemidler for å hindre utenforskap og bidra til at folk kommer inn i eller tilbake i arbeid.

Disse medlemmer viser til at en stor andel av dem som står utenfor arbeidslivet, mottar en helserelatert ytelse, som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Disse medlemmer mener at det er grunn til å bekymre seg over den samlede veksten i disse to ytelsene blant personer under 30 år i løpet av de siste 20 årene. Det er viktig at unge mennesker med svak tilknytning til arbeidslivet får rask og riktig oppfølging for å komme inn i arbeid, aktivitet eller utdanning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har lagt vekt på å kunne kombinere trygd og arbeid. Regjeringen Solberg gjorde flere endringer i inntektssikringsordningene for å oppnå et bedre og mer målrettede stønadsløp, øke insentivene til arbeid og gjøre overgangen tilbake til arbeid enklere. Disse medlemmer viser også til at plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere under 30 år ble innført i 2017.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å ha et samfunn med små forskjeller. Videre mener disse medlemmer at det viktige arbeidet med å redusere fattigdom og bidra til sosial mobilitet må fortsette. Flere må inkluderes i arbeidslivet, og risikoen for at levekårsutfordringer går i arv, må reduseres.

Sikre en bærekraftig og god pensjon

Disse medlemmer viser til at Høyre vil jobbe for en pensjon som sikrer gode vilkår for pensjonistene, både for dagens pensjonister og de som kommer etterpå.

Disse medlemmer peker på at det fra 2006 ble lovfestet obligatorisk tjenestepensjon til alle arbeidstakere som tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Det er viktig at også tjenestepensjonene er utformet slik at de støtter opp under målene med pensjonsreformen samt legger til rette for mobilitet mellom privat og offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at for å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet og et robust og forutsigbart pensjonssystem må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. På enkelte punkter er det imidlertid behov for å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet for å sikre ikke bare insentiver til arbeid, men også økonomisk og sosial bærekraft.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv

Disse medlemmer mener at et seriøst arbeidsliv er en forutsetning for lønnsomme bedrifter, trygge jobber og finansieringen av vår felles velferd. Arbeidskriminalitet bryter ned grunnmuren i velferdssamfunnet, svekker konkurransekraften blant seriøse norske virksomheter og undergraver rettighetene til arbeidstakerne.

Den enkelte arbeidstaker risikerer å måtte jobbe under uverdige forhold, og seriøse virksomheter risikerer å bli utkonkurrert av useriøse aktører som ikke forholder seg til spillereglene. Disse medlemmer mener at arbeidslivskriminalitet er tyveri fra fellesskapet. For samfunnet er konsekvensen både tapt verdiskaping, svekket grunnlag for velferd og et uverdig arbeidsliv.

Disse medlemmer viser til at kampen mot arbeidslivskriminalitet var en av regjeringen Solbergs øverste prioriteringer i arbeidslivspolitikken. Disse medlemmer viser for eksempel til at det har blitt innført straffansvar for lønnstyveri, at strafferammen i arbeidsmiljøloven ble økt fra tre til fem år, og at det ble lagt til rette for at samarbeidsetatene i større grad kan dele taushetsbelagt informasjon seg imellom. Arbeidstilsynet har også fått utvidet sitt mandat til å forfølge ulovlig innleie av arbeidskraft.

Disse medlemmer peker videre på viktigheten av den styrkede innsatsen mot arbeidslivskriminalitet gjennom regjeringen Solbergs etablering av åtte a-krimsentre rundt i landet, der personell fra Nav, politiet, skatteetaten og Arbeidstilsynet er samlokalisert.

Disse medlemmer peker på at Norge har og skal ha en høy standard på arbeidsmiljøet. Et arbeidsliv som ivaretar helse, miljø og sikkerhet, ryddige arbeidsforhold og et kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene, vil bidra til et helsefremmende arbeidsliv. Disse medlemmer vil fremheve at dette samtidig vil ivareta et viktig konkurransefortrinn for norske virksomheter.

Disse medlemmer understreker at for å opprettholde tilliten i arbeidslivet er det av stor betydning at lover og regler følges, og at kriminelle aktører får redusert sitt handlingsrom.

2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre gode velferdsordninger og et bærekraftig velferdssamfunn og viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024 bygger opp under disse målsettingene.

Stimulere til arbeid og målrettede ytelser

Disse medlemmer ønsker at arbeidslivet skal være trygt, fleksibelt og familievennlig, med plass til alle. Stadig flere står utenfor arbeidslivet, og antall eldre vil øke kraftig i årene fremover. For å sikre vår velferdsmodell for fremtiden mener disse medlemmer at det er nødvendig at alle bidrar etter evne. Virkemidlene må innrettes på en måte som gjør at arbeid alltid lønner seg. Slik får den enkelte utnyttet sin arbeidsevne, både til nytte for seg selv og for samfunnet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024, jf. Innst. S (2023–2024), hvor det legges vekt på tiltak som både vil opprettholde formålet med velferdsytelsene, og som samtidig bidrar til å sikre bærekraften i ordningene fremover. Det innebærer at det ligger inne flere tiltak for å stimulere til arbeid og avvikling av flere særytelser til funksjonsfriske mennesker som i hovedsak bidrar til å forlenge utenforskap på passive ytelser. Det gjelder for eksempel tilleggsytelser til overgangsstønad for enslige forsørgere. Disse medlemmer ønsker et arbeidsliv for alle. Derfor har disse medlemmer foreslått å øke antallet VTA-plasser med 500 nye plasser.

I tillegg øker disse medlemmer bevilgningen til Funksjonsassistanse i arbeidslivet med 10 mill. kroner. Dette er for at de som står lengst bort fra arbeidslivet, skal ha mulighet til å bli en del av arbeidslivet.

Løfte alderspensjonistene

Disse medlemmer viser til at i tillegg til å målrette inntektssikringsordningene prioriterer Fremskrittspartiet å løfte alderspensjonistene. Alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre en verdig alderdom, basert på opptjente rettigheter. Pensjonsreformen ble innført i 2011, mot Fremskrittspartiets stemmer. Reformens reguleringsmodell førte til at alderspensjonen ble underregulert med 0,75 pst., noe som resulterte i at pensjonene har tapt seg i verdi, og at pensjonistene med det har tapt kjøpekraft. Under behandlingen av Innst. 221 S (2020–2021), jf. Representantforslag 53 S (2020–2021) om et anstendighetsløft for pensjonistene, i februar 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å fjerne underreguleringen, og pensjonistene sikres nå en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisveksten. Disse medlemmer mener likevel at det gjenstår flere grep for å gi pensjonistene et løft for å sikre en rettferdig pensjon og gode levekår for pensjonister.

Disse medlemmer er opptatt av at de som har de laveste pensjonene, skal få økt sin pensjon. Det er svært viktig for deres hverdagsøkonomi. Disse medlemmer foreslår derfor å øke minstepensjonen med 10 000 kroner med virkning fra 1. mai 2024.

Nav-ombud

Disse medlemmer er dypt bekymret over antallet personer som må oppsøke hjelp for å få ekstern hjelp i sitt møte med Nav. Disse medlemmer viser til Innst. 408 S (2020–2021), jf. Representantforslag 21 (2020–2021) om Nav-ombud, og er ikke fornøyd med at dette fortsatt ikke er på plass. Disse medlemmer er bekymret over betydningen dette har for den enkelte bruker, som ikke får hjelpen de har krav på. Disse medlemmer merker det stadig større behovet for hjelp til å forstå vedtak og regler i Nav, i tillegg til behovet for hjelp til møter med Nav. Det er bekymringsfullt at regjeringen ikke tar dette på alvor.

Disse medlemmer vil da påpeke at det allerede finnes organisasjoner som hjelper disse menneskene i deres møte med Nav. Dette er organisasjoner som har ansatte som har god kunnskap om Nav.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning, slik at organisasjoner som bistår mennesker i sitt møte med Nav, får nødvendige finansiell støtte frem til Nav-ombudet blir etablert.»

2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås en økning på 2 125 mrd. kroner til arbeidsliv og velferd. Den kraftige økningen handler om å forebygge at folk blir kastet ut i fattigdom i møte med økende priser på mat, strøm og drivstoff, bekjempe økende ulikhet og sikre at minsteytelsene er til å leve av. I tillegg er disse medlemmer opptatt av å skape et tryggere arbeidsliv som inkluderer flere og styrker sikkerhetsnettet til de som er syke, uføre og arbeidsløse.

Trygghet i utrygge tider

Disse medlemmer viser til at mange nordmenn opplever at dyrtiden har bitt seg fast. Det blir dyrere å leve. Mange har mistet sin økonomiske trygghet og har ikke lenger råd til de viktigste tingene. Folk med jobb står i matkø. Når alle får det verre, er det de med minst fra før som rammes hardest. Derfor er disse medlemmer opptatt av å sikre folk i dyrtiden. I utrygge tider må det finnes trygghet i fellesskapet.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås å øke minstesatsen for uføretrygd med 7 500 kroner, øke minstesatsen for AAP-mottakere med 7 500 kroner og øke minstepensjonen med 4 000 kroner. Disse medlemmer mener at arbeidslinjen i årevis har utgjort en blind tro på at lavere ytelser og krav til aktivitet kan sørge for at både fattige og syke kan komme ut i jobb. Allikevel vet man at folk blir fattige av å være syke og syke av å være fattige, og derfor trenger vi en ny kurs hvor sosiale ordninger og ytelser sørger for at folk ikke blir fattige dersom de skulle bli syke eller skadet.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024 hvor det forslås å styrke Arbeidstilsynets arbeid mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, for å sørge for at de som utnytter arbeidstakere, skal bli tatt og straffet for det.

Et mer inkluderende arbeidsliv

Disse medlemmer mener at kortere arbeidstid er nødvendig for mer rettferdig fordeling av helse, fritid og inntekt, og at kampen for heltid og redusert arbeidstid henger tett sammen. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås en bevilgning på 60 mill. kroner til en søknadsbasert ordning for erfaringer med kortere arbeidstid. Disse medlemmer mener at det også er viktig at flere enn i dag får delta i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at det bør prioriteres flere VTA-plasser for å få et mer inkluderende arbeidsliv hvor flere kan delta, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås en økning på 500 nye VTA-plasser, til totalt 1 000.

2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for vanlige folks økonomi i møte med raskt voksende priser på nødvendighetsvarer. Dette medlem viser til at Forbruksforskningsinstituttet SIFOs undersøkelse gjennomført i august 2023 viste at halvparten av befolkningen ikke har økonomisk trygghet. Siden i sommer 2023 har renten blitt hevet flere ganger, og strømprisen har økt, og det er derfor grunn til å frykte at situasjonen er minst like ille nå. Frivillige melder også om økt pågang fra folk som trenger hjelp til å sette mat på bordet.

Dette medlem mener at velferdsstatens laveste ytelser er for dårlige til at de som mottar dem, får leve et verdig liv. Minstesatsene i pensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP) ligger godt under EUs fattigdomsgrense. Dette medlem mener man ikke skal bli fattig i Norge bare fordi man blir syk eller gammel.

Dette medlem mener at velferdsstatens minsteytelser må heves betraktelig de neste årene, slik at det ikke blir nødvendig for mennesker som mottar full pensjon, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger, å søke nødhjelp hos Nav eller stille seg i matkø hos frivillige organisasjoner. Dette medlem mener det er en fallitterklæring for den norske velferdsstaten at det i dag ikke er mulig å overleve på slike ytelser.

Dette medlem mener at det ikke er arbeidsfolk, trygdede og pensjonister som skaper press i økonomien og økt prisvekst. Tvert imot har det vært reallønnsnedgang og svak realinntektsutvikling for mange de siste årene. Dette medlem mener at det er mulig å løfte de som mottar velferdsstatens minsteytelser, opp til et nivå som er godt nok til å leve av, uten at det vil føre til økt inflasjon. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024), der et betydelig løft for de som har minst, er gjennomført uten å øke bruken av oljepenger i Norge.

Dette medlem viser til Rødts forskjellskrisepakke i vårt alternative statsbudsjett for 2024, og at Rødt foreslår en økning av minsteytelser i velferdssystemet på 12 000 kroner neste år. Det gjelder pensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, studiestøtte, dagpenger, sosialhjelp, overgangsstønad, engangsstønad, introduksjonsstønad, tiltakspenger og kvalifiseringsstønad. Økningen skal skje allerede fra 1. januar 2024 for å sikre at de som trenger det, får hjelp gjennom vinteren.

Dette medlem mener videre at uføre og andre på offentlige stønader ikke bør hindres i å hjelpe seg selv. Derfor mener dette medlem at fribeløpet i uføretrygden bør heves. Dette medlem viser til at fribeløpet heves til 1 G i Rødts alternative statsbudsjett for 2024.

Dette medlem er bekymret for at arbeidsløsheten skal stige. Positive tiltak som økning i antall tiltaksplasser og antall VTA-plasser vil kunne hjelpe flere inn i arbeidslivet. Derfor foreslår Rødt å øke antall tiltaksplasser med 1 000 sammenlignet med regjeringens forslag. Vi foreslår i tillegg å øke varig tilrettelagte arbeidsplasser med 500 ekstra plasser og foreslår 100 flere stillinger i Nav for å styrke saksbehandlingen. For å trygge folk som av ulike grunner ikke jobber, og fordi det er særlig krevende å miste jobben og gå ned i inntekt i dyrtiden vi er inne i, foreslår vi å heve dagpengesatsen fra 62 pst. til 66 pst., slik at kompensasjonsgraden er den samme som for uføretrygd.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg gjorde en rekke kutt i ulike velferdsordninger, blant annet i AAP-ordningen, i brillestøtten til barn og i barnetillegget til uføre. Mange av disse kuttene er nå rettet opp, og dette medlem vil rose regjeringen Støre for å ha styrket velferden på disse områdene. Men dette medlem mener ryddejobben enda ikke er ferdig. Dette medlem viser blant annet til at unge AAP-mottakere fremdeles må nøye seg med en sats som ligger langt under det som det er mulig å leve av. Rødt foreslår å øke satsen på arbeidsavklaringspenger betydelig for folk over 22 år, styrke brillestøtteordningen og reversere usosiale kutt i pensjonssystemet.

Dette medlem mener at det norske trygdesystemet og arbeids- og velferdsetaten i for stor grad er preget av mistillit. Dette medlem viser til at mange som er i nø,d heller velger å oppsøke frivillige organisasjoner enn arbeids- og velferdsetaten. Blant annet på denne bakgrunn mener dette medlem at velferdsstaten må bruke mindre tid på kontroll og mer tid på å hjelpe folk. Derfor foreslår Rødt å kutte den rådgivende overlegetjenesten i Nav. Nav burde kunne stole på fastlegene og trenger ikke egne leger. Vi vil også avvikle forsøksprosjektet med en egen lavere trygdelønn.

Dette medlem er bekymret for tilstanden i deler av norsk arbeidsliv, der useriøse aktører og arbeidslivskriminelle i for stor grad får drive i fred. Regjeringen Støre har gjort en rekke viktige grep for å sikre arbeidsfolks trygghet de siste årene. Men dette medlem er bekymret for at disse grepene ikke vil bli fulgt godt nok opp i praksis. Dette medlem viser til at Arbeidstilsynet, som over tid har måttet tåle betydelige kutt i sine budsjetter, har fått flere oppgaver. Oppgavene må følges opp med midler, og derfor foreslår Rødt å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet og Fair Play Bygg Norge med til sammen 48,6 mill. kroner og styrke påtalemyndighetens arbeid med arbeidslivskriminalitet med 25 mill. kroner.

2.7 Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7

Oppsummeringstabellen viser kun avvik i forhold til Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2023–2024).

2.8 Programkategori 09.00 Administrasjon

2.8.1 Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det foreslås bevilget 281,755 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 268,234 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.8.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Det foreslås bevilget 499,135 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 449,405 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til at kapitlet omhandler investeringer i forskning og annen kunnskapsutvikling som skal bidra til god forståelse av hvordan samfunn, arbeidsmarked og arbeidsliv utvikler seg, samt bidra til treffsikker politikk og utvikling av gode og effektive tjenester og tiltak i møtet med store samfunnsutfordringer.

2.9 Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

2.9.1 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 429,079 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 335,805 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av å sikre at Nav er tilgjengelig og brukervennlig, og har et mål om at brukeren ikke skal måtte gi samme opplysninger til forvaltningen mer enn én gang. Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen Solberg prioriterte bevilgninger til utviklingstiltak og betydelig modernisering av etaten, og at dette arbeidet må fortsette.

2.9.2 Kap. 605 og 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 14 327,940 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 13 266,625 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Likeledes foreslås det 36,524 mill. kroner under kap. 3605 for 2024, jf. Prop 1 S (2023–2024), mot 34,985 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg startet inkluderingsdugnaden. Den gikk ut på at folk med funksjonsnedsettelser, hull i CV-en og folk som av ulike grunner sto utenfor arbeidsmarkedet, skulle inkluderes bedre og hjelpes ut i jobb.

Disse medlemmer viser til at ungdom i nedgangstider rammes hardere enn andre grupper. De har mindre arbeidserfaring, ansiennitet og løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer fremhever derfor viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Som en del av satsingen prioriterte man blant annet kompetansegivende tiltak for unge, tilskudd til tusenvis av sommerjobber for utsatte unge og igangsetting av IPS Ung for unge med psykiske helseproblemer.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har lansert sin videreføring under fanen «ungdomsgaranti». Disse medlemmer støtter en videre satsing og mener det er viktig at den blir fulgt med konkret innhold, samt at satsingen videreføres med full styrke i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs satsing med å inkludere flere i arbeidslivet, og at man i den anledning økte antall varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med om lag 3 000, som Høyre i fortsettelsen har fulgt opp i sine alternative budsjetter, herunder med 1 000 plasser i 2023.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024 hvor det, som en del av Høyres jobbpakke, foreslås 500 ny VTA-plasser. Økningen er ment som et tillegg til plassene regjeringen har forpliktet seg til i opptrappingsplanene.

Disse medlemmer viser til at regjeringens egen kartlegging, som svar på dette partiets og flertallets anmodningsvedtak i Stortinget, stadfester et behov på mellom 900 og 1 900 nye VTA-plasser årlig. Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringen omsider har kommet med en forpliktende opptrappingsplan for å øke antall plasser. Disse medlemmer mener allikevel at satsingen skulle vært sterkere for å sikre deltakelse i arbeidslivet for flere. Alle har noe å bidra med, og det er politikernes ansvar å legge forholdene til rette.

Disse medlemmer merker seg at i forbindelse med de senere års opptrapping av varig tilrettelagt arbeid har mye av veksten kommet i varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O). Disse medlemmer mener det er positivt at flest mulig kan delta i det ordinære arbeidslivet. Samtidig er det viktig at antall plasser økes også i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S), slik at også de som står lengre unna det ordinære arbeidslivet, kan få bidra med sine evner og kompetanse.

Disse medlemmer noterer seg at mens varig tilrettelagte arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S) følges opp av tiltaksbedrifter, følges personer i VTA-O-tiltaket opp av Nav. Disse medlemmer viser videre til kartleggingen gjort av Oxford Research, på bestilling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Her kommer det frem at VTA-O ofte har lav prioritet i Nav, både hva angår rekruttering av arbeidsgivere som ønsker å ansette, og graden av oppfølging av den enkelte VTA-O-arbeidstaker.

Disse medlemmer registrerer samtidig at ideelle aktører som HELT MED har vist at flere med nedsatt funksjonsevne og andre innenfor VTA-målgruppen kan jobbe i ordinært arbeidsliv, med noe bedre oppfølging overfor både arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer mener det er mulig å få enda større dynamikk inn i VTA-O-tilbudet ved at også andre aktører enn Nav, eksempelvis vekst- og attføringsbedriftene og HELT MED, får ansvar for oppfølgingen. Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi et mer sømløst tilbud, men også en større overgang til ordinært arbeid. Det kan frigjøre ledig kapasitet i VTA-S, til folk som i dag er i kø.

Disse medlemmer viser til Vedtak 407 og 409, 3. mars 2022, som regjeringen opprinnelig foreslo å følge opp med et forsøksprosjekt i utvalgte fylker. Disse medlemmer understreker, i likhet med det Stortinget den gang gjorde, at det ikke var en tilfredsstillende oppfølging. Den tilrettelagte oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen. Disse medlemmer mener det derfor er på høy tid at regjeringen i årets statsbudsjett endelig vil følge opp Stortingets vedtak med nødvendige regelendringer og en varig oppfølging. Regjeringens gjennomføringsplan er imidlertid i overkant treg. Disse medlemmer ser seg derfor nødt til å følge med på at tempoet holdes oppe, og at implementeringen denne gang skjer i tråd med stortingsflertallets intensjon.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å styrke tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde ved å øke antallet fast ansatte tolker i Nav. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg over flere år gikk inn for å øke antallet fast ansatte tolker. Satsingen var ment å bedre kvaliteten i tolketjenestene, samt gi økt forutsigbarhet for brukerne og bedre muligheter for å ivareta prioriterte oppdrag.

Disse medlemmer mener det er positivt at bevilgningen til fast ansatte tolker økes, men stiller seg undrende til regjeringens kutt i frilanstolker. Det er viktig at brukerne har et tilbud som også er tilgjengelig etter ordinær arbeidstid og gir den nødvendige fleksibilitet til å leve et godt, fullverdig liv. Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, hvor det er foreslått å annullere regjeringens foreslåtte kutt. Disse medlemmer mener også det er grunn til å undersøke hvordan tjenesten kan bli mer brukervennlig og forutsigbar for brukerne.

2.9.3 Kap. 606 Trygderetten

Det foreslås bevilget 120,530 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 104,955 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.10 Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

2.10.1 Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Det foreslås bevilget 17,8 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 16,5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.10.2 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 10 320 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 10 056 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets behandling av Innst. 519 L (2020–2021), jf. Prop. 138 L (2020–2021) Endringer i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. og lov om pensjonsordningen for sykepleiere (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense), der det ble vedtatt å fjerne fratredelsesplikten for offentlig ansatte med særaldersgrenser, slik at nær en tredjedel av ansatte i offentlig sektor kan velge selv om de vil jobbe etter aldersgrensene, og ikke være prisgitt arbeidsgivers avgjørelse. Disse medlemmer viser videre til Prop. 1 S (2023–2024) der regjeringen skriver:

«Opphevelsen av plikten til å fratre ved særaldersgrense innebærer ingen endringer i rettighetene til pensjon for personer med særaldersgrense.»

Disse medlemmer merker seg at dette sitatet står i sterk kontrast til retorikken som føres av enkelte partier når særaldersgrenser debatteres. Disse medlemmer stiller seg undrende til regjeringens ønske om å reversere lovendringen som fjerner plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense, slik det er nedfelt i Hurdalsplattformen. Disse medlemmer mener at samfunnsutviklingen har medført at det er på høy tid å tilpasse reglene for særaldersgrenser til dagens samfunn. Vi forventes å leve lenger, og dermed er det naturlig å anta at vi også er arbeidsdyktige i høyere alder enn tidligere.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Innst. 363 L (2021–2022), jf. Representantforslag 206 L (2021–2022) om å fjerne plikten til å gå av med særaldersgrense i Forsvaret, som beklageligvis ikke fikk flertall. Disse medlemmer viser til en spørreundersøkelse, arrangert av Forsvarets forskningsinstitutt, der åtte av ti svarte at de kunne tenke seg en fortsatt militær karriere om det hadde vært mulig. Videre sier om lag to tredjedeler av de militære særalderspensjonistene at de benytter seg av muligheten til å forlenge arbeidskarrieren enten heltid eller deltid andre steder.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 152 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon av 16. oktober 2023 at en oppheving av fratredelsesplikten i Forsvarsloven vil kunne redusere utbetalingene.

2.10.3 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 1 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.10.4 Kap. 2470 og 5470 Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 197,327 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 125,945 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Likeledes foreslås det 55 mill. kroner under kap. 5470 for 2024, jf. Prop 1 S (2023–2024), mot 30 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til departementets omtale av økte kostnader til pensjon i årets budsjett og veksten som er ventet frem mot 2035. Disse medlemmer mener dette viser behovet for den gjennomførte pensjonsreformen, og at det er nødvendig med en justering av innretningen på denne fremover. Disse medlemmer mener endringer i pensjonssystemet må gjøres i en helhet og gjennom brede forlik som står seg over tid, og ser frem til behandlingen av den varslede stortingsmeldingen om oppføling av NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem.

2.11 Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

2.11.1 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det foreslås bevilget 402,410 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 395,930 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter viktige bevilgninger til utvikling av de sosiale tjenestene i kommunene og tilskudd til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Komiteen merker seg det betydningsfulle arbeidet som er for å sikre at utsatte barn og unge og familiene deres får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Komiteen merker seg at det de senere årene er iverksatt flere viktige tiltak for å heve kvalitet og kompetanse og bedre tilgjengeligheten til tilbudet for personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Komiteen ser det som positivt at Nav i 2024 fortsetter arbeidet med å øke egen kompetanse innen økonomi- og gjeldsrådgivning.

Komiteen viser for øvrig til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at den viktigste jobben fremover blir å få flere i jobb. Folk er forskjellige, og for noen arbeidsledige passer ikke alle tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak. For å motvirke utenforskap er offentlig innsats ikke tilstrekkelig. En rekke frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører er viktige samarbeidspartnere og yter sentrale bidrag for å gi flere mulighet til å delta og bli inkludert i samfunnslivet. Disse medlemmer understreker at for å forhindre lediggang og utenforskap bør tilbudet økes og varieres. Alle gode krefter må tas i bruk.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 371 S (2021–2022), jf. Representantforslag 212 S (2021–2022), der Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmet en rekke forslag for å gjøre det lettere å ta alle gode krefter i bruk for å få flere folk i jobb.

Disse medlemmer er kjent med at det kan være krevende for små ideelle og private aktører, eller aktører med nye ideer, å få innpass på tiltaksfeltet i konkurranse med de store og etablerte. Dette kan innebære at nye løsninger som kunne fått flere over i jobb eller utdanning, ikke blir prøvd ut. Disse medlemmer mener derfor det i større grad bør legges til rette for å prøve ut nye og gode ideer gjennom å gi mindre tilbydere innpass på tiltaksfeltet. Det bør gjøres mer bruk av innovative metoder i anskaffelser av arbeidsmarkedstiltak og samarbeides tettere med sosiale entreprenører.

Disse medlemmer er godt kjent med det viktige arbeidet som gjøres av sosiale entreprenører. Flere av disse aktørene melder om usikkerhet om budsjettsituasjonen fra år til år, da de opplever lang saksbehandlingstid for søknader. Disse medlemmer ber derfor om at videreføring av prosjekter som allerede pågår, vurderes fortløpende, slik at nødvendige avklaringer ikke uteblir unødvendig lenge.

Disse medlemmer viser til at ungdom i nedgangstider rammes hardere enn andre grupper. De har mindre arbeidserfaring, ansiennitet og løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer fremhever derfor viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Som en del av satsingen prioriterte man blant annet kompetansegivende tiltak for unge, tilskudd til tusenvis av sommerjobber for utsatte unge og igangsetting av IPS Ung for unge med psykiske helseproblemer.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har lansert sin videreføring under fanen «ungdomsgaranti». Disse medlemmer støtter en videre satsing og mener det er viktig at den blir fulgt med konkret innhold, samt at satsingen videreføres med full styrke i årene som kommer.

Disse medlemmer understreker at Nav er en viktig deltaker i samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer registrerer videre at forskriftshjemmelen for informasjonsdeling, som regjeringen Solberg lanserte, muliggjør et styrket tverretatlig samarbeid. Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen løpende evaluerer om hjemmelen fungerer etter hensikten, slik at man ved behov kan forbedre og forsterke den ytterligere.

2.12 Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

2.12.1 Kap. 634 og 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Det foreslås bevilget 10 682,625 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 9 697,610 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Likeledes foreslås det 5 mill. kroner under kap. 3634 for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024), mot 5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til at arbeidsmarkedstiltak er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet som skal styrke tiltaksdeltakernes muligheter for å skaffe seg eller beholde arbeid eller benyttes for å avklare arbeidsevne eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

Komiteen påpeker viktigheten av at tiltakene tildeles ut fra den enkeltes behov for arbeidsrettet bistand. For arbeidsledige vurderes arbeidsmarkedstiltak som hovedregel først etter en tid som jobbsøker. Komiteen vil trekke frem lønnstilskudd som et effektivt tiltak for å få flere i arbeid.

Komiteen er kjent med at noen tiltak med lengre varighet og tettere oppfølging er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne. Komiteen slutter seg til de senere års satsing på varig tilrettelagt arbeid (VTA) og er glad for at regjeringen legger opp til en opptrapping av VTA-plasser, hvor det tas sikte på en økning på 2 000 plasser innen utgangen av 2027. Komiteen ser frem til de varslede regelendringer for å styrke oppfølgingen i varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en økning i bevilgningene til et forsøk med tilrettelagt videregående oppfølging av unge. Komiteen stiller seg positiv til innsatsen som er rettet mot at flere unge skal fullføre fag- og yrkesopplæring på videregående nivå.

Komiteen har mottatt innspill fra ASVL, den største arbeidsgiverorganisasjonen for arrangører av tilrettelagt arbeid, om at tilnærmet hele veksten i antall plasser for varig tilrettelagt arbeid i 2023 har kommet i form av plasser for varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O). Dette har gått på bekostning av flere VTA-plasser i skjermet virksomhet. Komiteen mener både VTA i forhåndsgodkjente virksomheter og VTA i ordinær virksomhet er viktige tiltak, men at det i opptrappingen av antall VTA-plasser i 2024 er viktig å sikre en bedre balanse ved fordeling av plasser. Samtidig er det viktig å sikre tilstrekkelig oppfølging av deltakere i VTA-O.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet legger arbeidslinjen til grunn i arbeids- og velferdspolitikken og mener det forplikter fellesskapet til å stille opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid. Disse medlemmer vil fremheve at det er særlig viktig å få unge mennesker som i dag mottar passive trygdeytelser, over i aktivitet.

Disse medlemmer viser til at det bak enhver arbeidsledig finnes kunnskap og kompetanse som det norske samfunnet trenger. Den viktigste jobben fremover må derfor være å legge til rette for at alle som vil og kan jobbe, får jobb. Disse medlemmer viser til at for å oppnå dette må det skapes flere jobber, og flere må få sjansen til å prøve seg i arbeidslivet. Aktivitetsplikt og lønnstilskudd er to av flere viktige tiltak for å oppnå dette.

Disse medlemmer understreker at selv om antallet ledige som har behov for bistand, er lavere i perioder med fallende eller lav arbeidsledighet, er det fortsatt mange som uavhengig av konjunkturene vil trenge bistand. Om lag tre av fire tiltaksplasser går til personer med nedsatt arbeidsevne, som er vurdert å ha et mer omfattende behov for bistand for å komme i arbeid enn arbeidsledige ellers. Disse medlemmer understreker at arbeidsmarkedstiltak derfor er et viktig virkemiddel for å øke arbeidsstyrken, på tvers av konjunkturene.

Komiteens medlemmer fra Høyre anser det derfor som uklokt at regjeringen, da arbeidsledigheten gikk ned, kuttet så mange tiltaksplasser som man gjorde. Høyre har i sine alternative statsbudsjetter for 2023 og 2024 prioritert arbeidsmarkedstiltak høyere enn regjeringen, og for 2024 foreslår Høyre 500 flere tiltaksplasser for folk med nedsatt arbeidsevne.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ungdom i nedgangstider rammes hardere enn andre grupper. De har mindre arbeidserfaring, ansiennitet og løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer fremhever derfor viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Som en del av satsingen prioriterte man blant annet kompetansegivende tiltak for unge, tilskudd til tusenvis av sommerjobber for utsatte unge og igangsetting av IPS Ung for unge med psykisk helseproblemer.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har lansert sin videreføring under fanen «ungdomsgaranti». Disse medlemmer støtter en videre satsing og mener det er viktig at den blir fulgt med konkret innhold, samt at satsingen videreføres med full styrke i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at noen grupper kan være særlig utsatt i arbeidsmarkedet, som unge personer som har vært lenge ledige, og innvandrere fra land utenfor EØS-området. Disse gruppene er prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer merker seg at denne gruppen også inkluderer et økende antall ukrainske flyktninger.

Disse medlemmer viser til at det har kommet nesten 70 000 flyktninger fra Ukraina siden krigen startet i februar 2022. Videre viser disse medlemmer til at UDI anslår at det vil komme mellom 20 000 og 50 000 flyktninger fra Ukraina i 2024. IMDi sendte i november 2023 ut anmodningstallene til kommunene for neste år og ber der kommunene ta imot til sammen 37 000 flyktninger i 2024.

Disse medlemmer merker seg at det i budsjettet er budsjettert for et lavere anslag enn det UDI opererer med, og det kommunene har blitt anmodet om å bosette. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at det satses tilstrekkelig på arbeidsmarkedstiltak, slik at flest mulig gis en sjanse til å komme i jobb. Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener at flere skal delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet. Det å være i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte. Det er også nødvendig for vårt velferdssamfunn at de som kan jobbe, jobber.

2.12.2 Kap. 635 og 3635 Ventelønn

Det foreslås bevilget 1,4 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 1,9 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Likeledes foreslås det 1,4 mill. kroner under kap. 3635 for 2024, jf. Prop 1 S (2023–2024), mot 1,9 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.13 Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

2.13.1 Kap. 640 og 3640 Arbeidstilsynet

Det foreslås bevilget 878,310 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 825,6 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Likeledes foreslås det 89,196 mill. kroner under kap. 3640 for 2024, jf. Prop 1 S (2023–2024), mot 86,980 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er mange innvandrere som bor og jobber i Norge over lang tid, uten at de blir registrert som bosatt i Norge. Spesielt gjelder dette personer som har en løs eller usikker tilknytning til arbeidslivet. Mange kan ha utfordringer blant annet med å oppfylle kravene som stilles for å få F-nummer (fødselsnummer), selv om de har intensjon om å bli her lenger. Det gjør blant annet at de blir vanskeligere å nå i arbeidet for et seriøst arbeidsliv. Om en person er registrert som bosatt og har fødselsnummer, eller om personen ikke blir registrert som bosatt og får d-nummer (midlertidig identitetsnummer), kan ha betydning for en persons rettigheter og plikter i Norge. Det er nødvendig med mer kunnskap om årsakene til at såpass mange med d-nummer har hatt det i lang tid, for å kunne vurdere eventuelle behov for endringer eller tiltak. Flertallet mener derfor det bør gjennomføres en kartlegging av omfang og konsekvenser av at en større andel innvandrere oppholder seg over lengre tid i Norge og betaler skatt, uten at de er registrert som bosatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen i Hurdalsplattformen har vist til behovet for en storrengjøring i arbeidslivet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at de fleste bedriftene i landet er seriøse og gjør en samvittighetsfull jobb for å skape verdier. Hovedregelen i norsk arbeidsliv er faste, hele stillinger, og disse medlemmer vil jobbe for at det også skal gjelde i fortsettelsen.

Disse medlemmer merker seg samtidig at regjeringens såkalte storrengjøring er svært lite målrettet og får store negative konsekvenser. Eksempelvis har regjeringens innstramminger i innleie allerede ført til at hundrevis, om ikke tusenvis, av fast ansatte har mistet jobben i innleieselskapene. Konsekvensene kan på lang sikt bli mer midlertidighet, permitteringer og oppsigelser.

Komiteens medlemmer fra Høyremener at man, i stedet for å stramme inn for hele det seriøse arbeidslivet, heller bør slå ned på de som faktisk er useriøse. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås å styrke Arbeidstilsynet.

Disse medlemmer understreker at den beste forebyggingen mot useriøse virksomheter er ansatte som kjenner sine rettigheter. Disse medlemmer vil i den anledning vise til den viktige jobben som gjøres av Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA), hvor Arbeidstilsynet, skatteetaten, politiet og Utlendingsdirektoratet samarbeider om å gi informasjon og veiledning til utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere. Disse medlemmer vil særlig trekke frem Arbeidstilsynets samarbeid med myndighetene i Bulgaria, Romania, Estland og Litauen og gjennomføringen av kommunikasjonskampanjen «Know Your Rights», finansiert av EØS-midlene. Det er bra at innholdet videreføres som et fast element i Arbeidstilsynets informasjonsvirksomhet og gjøres tilgjengelig på arbeidstakernes eget morsmål.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet de senere årene har vist at det i enkelte bransjer er både svart arbeid, ulovlig arbeidskraft, sosial dumping og ulovlig innleie. Disse medlemmer synes det er bra at det har vært en betydelig satsing de siste årene, Disse medlemmer viser til Innst. 51 S (2022–2023), jf. Representantforslag 278 S (2022–2023) om å oppheve Arbeidstilsynets øvre gebyrgrense, om at Arbeidstilsynet nå skal få hevet gebyrgrensen og rutinemessig politianmelde arbeidslivskriminalitet. Dette tror disse medlemmer vil være med på å forhindre alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Videre viser disse medlemmer til Stortingets behandling av Innst. 388 S (2022–2023), jf. Representantforslag 198 S (2022–2023) om å styrke a-krimsentrene, der det ble vedtatt en ytterligere styrking av a-krimsentrene. A-krimsentrene ble opprettet etter sterkt pådriv fra Høyre og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer er fornøyd med at en ytterligere styrking ble vedtatt, og venter nå på at regjeringen skal starte arbeidet med vedtakene fra behandlingen av Innst. 388 S (2022–2023), jf. Representantforslag 198 S (2022–2023).

2.13.2 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

Det foreslås bevilget 173,450 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 163,1 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.13.3 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Det foreslås bevilget 1,325 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 3,1 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.13.4 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren mv.

Det foreslås bevilget 29,445 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 25,540 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen påpeker at Arbeidsretten er en viktig spesialdomstol som behandler tvister innenfor arbeidstvistloven og tjenestetvistloven samt rettstvister rundt forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler.

Komiteen viser til at Riksmekleren skal bidra til å bevare arbeidsfreden ved å bistå partene i arbeidslivet gjennom mekling og finne minnelige løsninger i interessetvister. Riksmekleren har et viktig samfunnsoppdrag i norsk arbeidsliv. Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.14 Programkategori 09.60 Kontantytelser

2.14.1 Kap. 660 Krigspensjon

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 112 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen påpeker at krigspensjon er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet for personer som har mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig. Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.14.2 Kap. 664 Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Det foreslås bevilget 21 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 22,9 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.14.3 Kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere

Det foreslås ingen bevilgning for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 20,5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.14.4 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Det foreslås bevilget 3 990 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 3 630 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg opprettholdt støtten til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor og bisto partene med ressurser i deres prosess med utredning av ny AFP-ordning.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at ordningen må være økonomisk bærekraftig over tid, og at AFP er en kollektiv avtale mellom partene. Videre mener disse medlemmer derfor at partene må være med i finansieringen av eventuelle endringer.

2.14.5 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Det foreslås bevilget 574 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 435 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

2.15 Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

2.15.1 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 1 685 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 1 639 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.16 Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

2.16.1 Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 62 237,5 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 51 815,3 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen understreker at sykepengeordningen er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet som gir kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Komiteen mener det er avgjørende at sykepengeordningen er godt tilpasset et moderne arbeidsliv og ulike sykdoms- og skadetilstander. Komiteen viser for øvrig til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

2.16.2 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Det foreslås bevilget 44 709,2 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 36 569 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024 der karensperioden i AAP-ordningen foreslås gjeninnført. Disse medlemmer viser til at AAP, på lik linje med dagpenger og sykepenger, er ment å være en midlertidig ytelse.

Disse medlemmer viser til at det i 2018 ble gjort en rekke innstramminger i ordningen, blant annet der sykdomskravet ble tydeliggjort, slik at det ikke skulle være tvil om at AAP er en helserelatert ytelse, det ble stilt strengere krav til mobilitet, slik at mottakeren må være villig til å søke arbeid også utenfor hjemstedet, maksimal stønadsperiode ble redusert fra fire til tre år, og vilkårene for forlengelse ble skjerpet, samtidig som maksimal forlengelse ble begrenset til to år.

Disse medlemmer peker på at det også ble vedtatt at Nav skal følge brukerne tettere enn tidligere, og det ble tatt inn i lovteksten at brukerne skal innkalles til møte med Nav hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført. Overgangen tilbake til arbeid ble også gjort enklere, ved at brukeren kan arbeide inntil 80 pst. i 12 måneder uten å miste retten til AAP mot tidligere seks måneder. Perioden som brukeren kan motta AAP mens han eller hun søker arbeid, ble også utvidet fra tre til seks måneder.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 390 L (2016–2017), jf. Prop. 74 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.), der både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte imot en rekke AAP-endringer fremmet av regjeringen Solberg. Det er kun karensåret som er reversert, mens de andre endringene partiene var imot, forblir.

Disse medlemmer viser til Navs artikkel publisert i Arbeid og velferd i juni 2022. Her konkluderer Nav med at flere avklares raskere til uføretrygd, flere avklares raskere til arbeid, og man finner ingen tegn til at redusert makstid har økt behovet for sosialhjelp.

Disse medlemmer mener det er viktig at AAP-ordningen ikke blir en ordning der mennesker blir gående å vente på avklaring på ubestemt tid. Tidligere ble mennesker stående fast i årevis uten å komme videre, og disse medlemmer merker seg at denne tendensen er på vei tilbake.

Disse medlemmer merker seg at mange av dem som når makstid på AAP, får fortsette på ytelsen som følge av regelverksendringene i juli 2022, blant annet fjerning av karensperioden. Dette fører til at flere blir værende på ytelsen etter makstid fordi de har fått innvilget ny AAP-periode.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at AAP-mottakere blir fulgt godt og tett opp av Nav. Dette var bakgrunnen for at det i 2018 ble presisert i loven at Nav skulle følge brukerne tettere enn tidligere. Disse medlemmer mener karensåret skal fungere som et insentiv for Nav til å avklare folk raskere.

2.16.3 Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 125 700 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 118 510 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg våren 2021 la frem Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Meldingen peker på viktige faresignaler som kan føre til økt utenforskap, og foreslo omfattende tiltak på seks områder der det etter regjeringen Solbergs syn var viktig å videreutvikle og styrke innsatsen.

Disse medlemmer peker på at det er ulike grunner til at noen faller utenfor arbeidslivet og til slutt havner på uføretrygd. En grunn er at takket være den medisinske utviklingen overlever flere av de som er født uføre, og de lever lenger. En annen grunn er at flere blir raskere avklart enn tidligere, siden arbeidsavklaringsperioden er kortet ned fra fire til tre år. En særlig utfordring som krever innsats på ulike områder, er unge uføre under 30 år som ikke finner seg til rette i arbeidslivet eller mestrer skolegangen.

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 32 (2020–2021) peker på viktige løsninger, som for eksempel tidlig innsats overfor barn og unge. Det er avgjørende å fange opp begynnende utenforskap så tidlig som mulig. Meldingen peker også på at politikken mot utenforskap må være bred. Tiltak på områder som skole og oppvekst, helse og omsorg er like viktig som konkrete tiltak knyttet til arbeids- og velferdsforvaltningen. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å ha en aktiv politikk for å stimulere til verdiskapning og flere arbeidsplasser. Dette er også avgjørende for å inkludere flere i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for flere sosiale entreprenører i alle norske kommuner. Disse medlemmer viser til at det ikke bør spille noen rolle om sosialt entreprenørskap utøves av private bedrifter, ideelle foreninger eller stiftelser. Jo større mangfoldet er, jo bedre og mer passende tilbud vil den enkelte kunne få.

Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp tiltakene i Meld. St. 32 (2020–2021) som legger til rette for flere aktører innenfor sosialt entreprenørskap. Mange av disse aktørene har sørget for at unge har fullført skole, kommet i jobb eller videre utdanning og lært dem å mestre livet. Disse tilbudene er helt nødvendige og et viktig supplement til tjenestene i den offentlige arbeids- og velferdsforvaltningen. Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen ikke følger opp Meld. St. 32 (2020–2021), og avventer videre hvilke grep regjeringen ønsker å gjøre for å møte utviklingen. Videre viser disse medlemmer til Stortingets behandling Innst. 371 S (2021–2022), jf. Representantforslag 212 S (2021–2022) om å ta alle gode krefter i bruk for å få folk i jobb, der Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmet en rekke forslag for å gjøre det lettere å ta alle gode krefter i bruk for å få flere folk i jobb.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg startet det forberedende arbeid med å vurdere et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd med trygdejustert lønn. Dette ble lanserte som et eget tiltak i Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Disse medlemmer har støttet regjeringens videre arbeid med et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre. Bakgrunnen for satsingen var at andelen uføretrygdede i befolkningen har økt over tid, og at utviklingen er særlig bekymringsfull blant unge. Disse medlemmer er derfor svært kritisk til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket for 2024 har kommet til enighet om å kutte bevilgningen til arbeidsorientert uføretrygd.

Disse medlemmer peker på at det viktigste for å forhindre ungt utenforskap er å bidra til at unge mennesker, også de med helseutfordringer, kommer i ordinært arbeid. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 tar denne problemstillingen på alvor og ikke forhandler bort verdifulle virkemidler til å hjelpe flere i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at det er viktig at vi har en god uføretrygd som fanger opp de som ikke har helse til å stå i arbeid. Disse medlemmer viser til Stortingets behandlingen av Innst. 27 (2023–2024), jf. Representantforslag 240 S (2022–2023) om et mer fleksibelt uføresystem, der Fremskrittspartiet fremmet forslag om en mer fleksibel uføretrygd. Der fremmet Fremskrittspartiet forslag om å øke fribeløpsgrensen fra dagens 0,4 G til 1 G. Dette ble dessverre ikke vedtatt. En økning i fribeløpsgrensen ville gitt flere personer som er 100 pst. uføretrygdet mulighet til å jobbe mer uten å bli kuttet i uføretrygden.

2.17 Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

2.17.1 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 13 044,950 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 11 718,170 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

2.18 Programkategori 29.70 Alderdom

2.18.1 Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 316 740 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 289 622 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

2.19 Programkategori 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

2.19.1 Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 3 328,6 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 2 085,2 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.19.2 Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Det foreslås bevilget 315 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 295 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.20 Programkategori 29.90 Diverse inntekter

2.20.1 Kap. 5701 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 2 297,334 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 2 308,383 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.20.2 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 12 818 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 9 361,8 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen understreker at dagpengeordningen er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet og et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel for å bidra til økt overgang til arbeid. Komiteen viser for øvrig til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at gjeninnføring av ferietillegg på dagpenger er et lite målrettet grep. Utbetalingen kommer året etter opptjening, på et tidspunkt da de fleste allerede er tilbake i jobb. Derfor mener disse medlemmer at det er en lite treffsikker bruk av fellesskapets midler. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024 der det foreslås å gå tilbake til ordningen slik den var under regjeringen Solberg, og heller prioritere mer ressurser til tiltak for å få folk ut i jobb.

Disse medlemmer understreker at den tidligere ordningen er mer målrettet og bedre, der langtidsledige som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, kunne ta ferie med dagpenger i inntil fire uker. De langtidsledige beholdt da dagpengene i ferien. I ferieperioden var mottakerne midlertidig fritatt fra kravet om å være aktive jobbsøkere og å være tilgjengelig for ethvert jobbtilbud. Disse medlemmer mener at dette balanserer hensynet mellom å få arbeidstakere raskt i jobb og å ha mulighet til ferie.

Disse medlemmer mener vi må prioritere arbeidsmarkedstiltak som får folk ut i jobb, fremfor ekstra utbetalinger til folk som allerede har kommet tilbake i jobb. Dersom det først skal brukes nærmere 1 mrd. kroner på sosiale tiltak, mener disse medlemmer at det ikke er riktig prioritering å bruke dette på at arbeidsføre, friske mennesker skal få ferie fra å søke jobb mens de er arbeidsledige, eller på feriepenger etter at de har kommet i ny jobb.

Disse medlemmer mener det er viktigere å bruke pengene på å få folk tilbake i arbeid, og at langtidsledige som får dagpenger, kan ta ferie uten å bli trukket i dagpenger. Velferdssystemet må prioritere de som trenger det mest. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn ikke at det gis ferietillegg på dagpenger, og viser for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett for 2024.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 foreslår å avvikle lang opptjeningsperiode for dagpenger, slik at bare inntekt de tolv sist avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn. Minsteinntektskravet vil fortsatt være 1,5 G, der også syke-, pleie-, opplærings-, og omsorgspenger er inkludert i arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet.

Disse medlemmer peker på at velferdsordningene skal være mest mulig treffsikre og bærekraftige. Dagpengeordningen er i dag for bred, og personer som egentlig burde vært på andre ytelser, kommer i dag inn i ordningen. Det er ikke bærekraftig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 foreslo å redusere opptjeningsperiode for minsteinntekt og beregningsgrunnlag for dagpenger, slik at grunnlaget for dagpengene blir avgrenset til inntekten fra de tolv siste avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet. Forslaget ble forhandlet ut i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer viser til at ved å rette dagpengeordningen mot de som har en nær tilknytning til arbeidslivet, vil ordningen gi bedre insentiver til kontinuerlig yrkesdeltakelse. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at lang opptjeningsperiode for dagpenger bør avvikles.

2.20.3 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Det foreslås bevilget 168,3 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 473,2 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.20.4 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 865 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 755 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.20.5 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Det foreslås bevilget 225 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 195 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.21 Kapitler under andre departement

2.21.1 Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne, Kultur- og likestillingsdepartementet

Det foreslås bevilget 349,020 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 337,037 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det fremdeles er behov for å styrke arbeidet for å øke funksjonshemmedes levevilkår og livskvalitet. Altfor mange opplever hindringer i hverdagen, manglende tilrettelegging og muligheter for å delta på like vilkår på skole, i arbeidslivet og på fritiden. Disse medlemmer ønsker derfor å bedre tilskuddsordningen for tiltak som kan bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse. Mange gode tiltak har fått støtte de senere årene. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til tiltak som medvirker til debatt og holdningsendringer som kan skape deltakelse, generere og spre kunnskap. Det er også viktig å støtte tiltak som direkte kan bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil videreføre regjeringen Solbergs handlingsplan Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge (2021–2025). Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at handlingsplanen følges, og at det viktige arbeidet videreføres.

2.21.2 Kap. 1565 og 4565 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Det foreslås bevilget 19 454 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 14 443 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Likeledes foreslås det 9 447 mill. kroner under kap. 3505 for 2024, jf. Prop 1 S (2023–2024), mot 8 137 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.21.3 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Det foreslås bevilget 2 716 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 1 842 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.21.4 Kap. 1566 og 4566 Yrkesskadeforsikring, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Det foreslås bevilget 95 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 95 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Likeledes foreslås det 85 mill. kroner under kap. 3506 for 2024, jf. Prop 1 S (2023–2024), mot 80 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til at fra 2022 ble ansvaret for yrkesskadeforsikring overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet, og at forslag om bevilgning nå fremgår av Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023) under kap. 506.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.21.5 Kap. 1567 og 4567 Gruppelivsforsikring, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Det foreslås bevilget 240 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 270 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Likeledes foreslås det 143 mill. kroner under kap. 3507 for 2024, jf. Prop 1 S (2023–2024), mot 103 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til at fra 2022 ble ansvaret for kap. 616 Gruppelivsforsikring overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet, og at forslag om bevilgning nå fremgår av Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2020–2023) under kap. 507.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.21.6 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn, Nærings- og fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget 80 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 80 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

2.21.7 Kap. 1860 og 4860 Havindustritilsynet, Energidepartementet

Det foreslås bevilget 383,724 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 361,5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023 (arbeids- og inkluderingsdepartementet).

Likeledes foreslås det 94,7 mill. kroner under kap. 4860 for 2024, jf. Prop 1 S (2023–2024), mot 90,690 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til at Havindustritilsynet er en viktig aktør som skal legge premisser for, og følge opp, at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå med hensyn til sikkerhet, arbeidsmiljø, beredskap og sikring. Komiteen er kjent med at Havindustritilsynets myndighetsansvar omfatter petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen og enkelte angitte petroleumsanlegg på land samt fornybar energiproduksjon til havs, CO₂-transport og -lagring og mineralvirksomhet på havbunnen. Komiteen viser til at dette er ytterligere aktualisert i lys av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen, og at dette arbeidet derfor må ha høy prioritet.

Komiteen støtter Havindustritilsynets hovedmål for 2024 om at de skal redusere risiko for storulykker i petroleumsvirksomheten, at virksomhetene har et systematisk forebyggende helse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid og forsvarlige arbeidsforhold, samt at virksomhetene har nødvendige sikringstiltak som skal bidra til å hindre uønskede hendelser, og sørge for beredskap tilpasset de til enhver tid gjeldende risikobilder.

Komiteen vil understreke at norsk sokkel er verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Komiteen understreker samtidig betydningen av å fortsette arbeidet med å avdekke risikoforhold, slik at ulykker også i fremtiden kan forebygges. Komiteen er kjent med viktigheten av at Risiko i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) videreutvikles og følges opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringens forslag til innstramminger i innleie, som er dårlig utredet og får store konsekvenser for næringslivet og arbeidsplasser langs hele kysten. Disse medlemmer merker seg at regjeringen på budsjettspørsmål 150 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon av 16. oktober 2023 svarer at det er vanskelig å estimere hvor stor andel av budsjettet som kan knyttes spesifikt til oppfølging av innleieregelverket.

Disse medlemmer merker seg at Havindustritilsynet vil måtte prioritere innleieregler på bekostning av andre områder. Disse medlemmer motsetter seg derfor de foreslåtte innstrammingene mot hele næringslivet, som vil gjøre det vanskeligere for de seriøse. Disse medlemmer mener Havindustritilsynet heller bør prioritere kampen mot arbeidslivskriminaliteten og forebygging av storulykkerisiko.

Disse medlemmer understreker at innsatsen for å forhindre storulykker på sokkelen fortsatt må ha høy oppmerksomhet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg styrket Petroleumstilsynet, som nå heter Havindustritilsynet, slik at en fikk forbedret oppfølgingen av alvorlige hendelser, bedre brukerrettet kunnskapsdeling samt økt læring og forbedring i næringen, som igjen var viktige bidrag for å redusere antall hendelser og derav redusere risikoen for storulykker.

Disse medlemmer registrerer at det for nye industrivirksomheter til havs må utarbeides nye risikobaserte og virksomhetstilpassede forskrifter, et arbeid som innenfor fornybar energiproduksjon til havs har startet – i samarbeid med partene. Disse medlemmer viser til at havvind har potensial til å utvikle seg til et nytt norsk industrieventyr. Det forutsetter imidlertid at man avklarer hvilke rammevilkår som skal gjelde, slik at aktørene vet hva man skal planlegge for. Disse medlemmer merker seg at HMS-regelverket for havvind gjentatte ganger er utsatt, og mener det nå er på høy tid at det avklares.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at Havindustritilsynet i sin oppfølging av næringen er tydelig i sin virkemiddel- og reaksjonsbruk og tar i bruk hele bredden av virkemidler i hele tilsynsområdet om nødvendig. Bruken av virkemidler og reaksjoner må innrettes slik at den samsvarer med alvorligheten i de forhold som avdekkes, og på en slik måte at virksomhetene tar sitt ansvar og sikrer etterlevelse av regelverket.

Disse medlemmer erkjenner at den endrede geopolitiske situasjonen som følge av Russlands invasjon av Ukraina blant annet har medført økt oppmerksomhet om energisikkerhet i Europa. Trusselbildet for petroleumssektoren har ytterligere aktualisert viktigheten av sikker drift på norsk sokkel. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen og Havindustritilsynet følger dette arbeidet tett og tar de grep som er nødvendige for å trygge både energisikkerhet og de ansattes liv og helse.