Søk

Innhold

6. Barnehager

6.1 Kap. 231 Barnehager

Post 21 – post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen mener at tidlig deltagelse i barnehagen er viktig for å styrke barnas språkutvikling og sosiale ferdigheter. Komiteen mener det er viktig at alle barnehagebarn har et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø, og at barn som har behov for det, får hjelp tidlig.

Komiteen mener at gode barnehager er et viktig bidrag for å gi alle barn en trygg og god oppvekst, og like muligheter. I barnehagen skal barn oppleve inkludering, fellesskap og vennskap, og møte nok trygge ansatte med rett kompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til partienes generelle merknader om regjeringens satsinger innenfor barnehagesektoren.

Flertallet viser til at regjeringen har sendt på høring nye regler for styring og finansiering av barnehagesektoren. Flertallet mener det er kritikkverdig at regjeringen Solberg på tross av gjentatte vedtak i Stortinget, og en rekke utredninger med klare anbefalinger om behovet for å oppdatere regelverket, likevel ikke fremmet lovforslag for Stortinget for å sikre et tydeligere regelverk tilpasset dagens situasjon i barnehagesektoren. Flertallet ser frem til å få på plass et nytt regelverk. Flertallet vil understreke at finansieringen og regelverket må sikre en god økonomi og høy kvalitet på barnehager for alle barn, uavhengig av om barna går i en offentlig eller privat barnehage.

Flertallet viser til Prop. 1 S (2023–2024) der regjeringen foreslår at maksimalprisen i barnehage reduseres ytterligere. Fra 1. januar 2024 videreføres maksimalprisen nominelt, og fra 1. august 2024 reduseres maksimalprisen over hele landet med 1 000 kroner, og ny maksimalpris vil dermed være på 2 000 kr. For kommuner i sentralitetssone 5 og 6 reduseres barnehageprisen ytterligere (de mest spredtbygde kommunene), og vil fra 1. august 2024 være 1 500 kr. Kommuner i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms) har fortsatt gratis barnehage. Flertallet mener dette er et historisk løft for barnefamiliene og et viktig samfunnsgrep som reduserer forskjellene mellom folk. Flertallet vil videre understreke at maksprisen i barnehagen aldri før har vært så lav. Flertallet mener regjeringen Solbergs stadige økning i barnehageprisen har gjort barnehage stadig dyrere for vanlige småbarnsfamilier. Flertallet merker seg at Høyre i sitt alternative statsbudsjett velger å kutte den foreslåtte reduksjonen i barnehagepris. Flertallet mener at Høyres foreslåtte økning i barnetrygd ikke hjelper barnefamiliene når partiet samtidig øker prisen i barnehage og SFO.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at Høyre vil skape muligheter for alle, og at ingen barn skal begrenses av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg prioriterte gratis kjernetid og billigere barnehage til familier med lav inntekt, noe som er et målrettet og effektivt tiltak for å øke deltakelsen i barnehagen samtidig som økonomien til de som trenger det mest, styrkes. Økningen i andelen barn med rett til gratis kjernetid har økt. Videre peker disse medlemmer på at regjeringen Solberg fastsatte ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og skjerpet pedagognormen. Det har understøttet kvalitetsarbeidet og økt andelen barnehagelærere betraktelig.

Disse medlemmer viser til at tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark ble opprettet av regjeringen Syse i 1990 for å sikre bosettingen og næringslivet. Høyre støtter regjeringens tiltak med gratis barnehage i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark, men mener at effekten av tiltaket bør evalueres etter 5 år.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at alle barn skal ha muligheten til å delta i barnehagefellesskapet uavhengig av foreldrenes inntekt.

Disse medlemmer peker på at Høyre i sitt alternative budsjett for 2024 foreslår å videreføre maksprisen fra 2023-nivå, men øker inntektsgrensen for å få gratis kjernetid fra 615 590 kroner i 2023 til 800 000 kroner i 2024. Det vil bidra til at 13 500 flere barn fra familier med lav inntekt får gratis kjernetid i barnehagen. Videre foreslår Høyre å øke barnetrygden for barn opp til seks år med 1 000 kroner i måneden fra 1. august.

Disse medlemmer peker på at barnehagen er en god og viktig arena for utvikling, læring, sosialisering, inkludering og integrering. Det er viktig at flest mulig barn får oppleve trygge og gode relasjoner til ansatte og andre barn, og at de får utforske og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg utvidet retten til barnehageplass både i 2016 og 2017, noe som har vært av stor betydning for mange barn og familier. Disse medlemmer er tydelige på at Høyre ønsker at flere barn får tilbud om barnehageplass når de fyller ett år, eller når permisjonstiden er over. Det er viktig for barna, for den enkelte familie og for samfunnet. Det er en stor utfordring for familiene det gjelder, og for samfunnet i et likestillingsperspektiv, at det fortsatt er for mange barn som ikke får tilbud om barnehageplass etter endt foreldrepermisjon. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2024 faser inn rett til barnehageplass til også å gjelde barn født i desember.

Disse medlemmer viser til at det er krevende økonomiske tider for mange familier. En vanlig familie med to barn vil med Høyres alternative budsjett få om lag 5 000 kroner mer i skattelette og 11 500 kroner i økt barnetrygd. Høyre prioriterer å justere barnetrygden i tråd med prisveksten, og øker den med 5 000 kroner ekstra for barn under 6 år.

Bemanning i barnehagen

Komiteen mener trygge fagpersoner med høy og relevant kompetanse er avgjørende for å få gode barnehager og mindre kvalitetsforskjeller.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen jobber for at ansatte skal få tillit til å bruke tid og fagkunnskap sammen med barna.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg innførte pedagognormen og la til rette for høyere pedagogtetthet i barnehagene. Disse medlemmer peker på at dette var et første steg i opptrappingen for å nå ambisjonen om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025. Disse medlemmer er glade for at partiene i regjeringen Solberg sammen løftet kvaliteten i barnehagesektoren gjennom sine åtte år i regjering, og disse medlemmer er opptatt av at alle barn skal få trygg omsorg og et godt læringsmiljø som gir utvikling og læringsglede. God kvalitet skapes og utvikles av kompetente ansatte og gode kvalitetsutviklingssystemer.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg foreslo å opprette et nytt øremerket tilskudd til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder. Slik kan man ha en spisset innsats i områder med store behov, og bidra til raskere opptrapping til 50 pst. barnehagelærere i disse områdene. Disse medlemmer peker på at tiltakene var en oppfølging av regjeringen Solbergs strategi om kvalitet i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett styrker Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) med 5 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at det er stort behov for barnehagelærere, og at det er viktig å legge til rette for at de som allerede jobber i barnehage, kan ta utdanningen mens de er i jobb.

Komiteens medlem fra Rødt vil framheve at barnehagesektoren opplever en bemanningskrise. Hverdagens realitet består av høyt arbeidspress, ikke lovpålagt bemanning hele dagen og høy vikarbruk. Dette medlem vil understreke alvoret i at Utdanningsforbundet i år offentliggjorde en undersøkelse som dokumenterer at én av tre barnehagelærere vurderer å slutte. De ansatte beskriver en hverdag hvor de opplever å ikke strekke til, og det er et høyt sykefravær i sektoren.

God kvalitet i barnehagen er avhengig av barnehagefaglig kompetanse og god bemanning. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å fase inn modellen «toppet grunnbemanning», der alle barnehager med mer enn 50 barn får midler til én ekstra pedagog eller fagarbeider i 2024.

Dette medlem viser til at erfaringene med denne modellen så langt viser at sykefraværet går ned og stabiliteten for barna øker. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å øke overføringene til kommunene med flere milliarder kroner, slik at de kan oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og sette inn vikarer fra dag én.

Dette medlem vil oppfordre regjeringen til å ta initiativ til en nasjonal kartlegging og oppsummering av modeller for, og erfaringer med, økt grunnbemanning i barnehagene.

Private barnehager

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at miksen mellom kommunale, ideelle og private barnehager har vært en suksess og ført til nær sagt full barnehagedekning. Disse medlemmer er opptatt av kvaliteten i barnehagen, ikke hvem som driver barnehagen. Disse medlemmer mener reell likebehandling av de private barnehagene er en forutsetning for et godt og rettferdig barnehagetilbud.

Disse medlemmer peker på viktigheten av kvalitet i barnehagehverdagen, og at alle barnehager må ha forutsigbare rammevilkår for å kunne gi barna en god barnehagehverdag og de ansatte trygge og rettferdige arbeidsvilkår. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2016 innførte en forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Disse medlemmer peker på «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager»:

«§ 4.Pensjonspåslag på driftstilskudd, fjerde ledd:

Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom påslaget, har etter søknad krav på å få dekket pensjonsutgiftene. Pensjonsavtalen må være inngått før 1.januar 2015.»

Disse medlemmer viser til høringsuttalelse fra Private barnehagers landsforbund (PBL) datert 24. oktober 2023, der de skriver at

«Oppdaterte tall fra PBL viser at 508 barnehager med PBL barnehagepensjon så langt i 2023 har fått om lag 90 millioner kroner for lite til å dekke kostnadene til de ansattes pensjonsavtaler. I 2022 var det 804 private barnehager som fikk om lag 122 millioner kroner for lite.»

Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at intensjonen i forskriften om tildeling av pensjonstilskudd til private barnehager ivaretas, slik at private barnehager, etter søknad, får dekket reelle og dokumenterte pensjonskostnader.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre de private barnehagene, både små og store, kommersielle og ideelle. Private barnehager sparer skattebetalerne for flere milliarder kroner og gir økt kvalitet og valgfrihet. Det er et godt samspill mellom private aktører og det offentlige, der private står for omtrent halvparten av tilbudet nasjonalt. Dette medlem viser til at omtrent halvparten av de private barnehagene ikke får dekket de tariffestede pensjonskostnadene for sine ansatte gjennom pensjonstilskuddet. Selv etter søknad til kommunene får et stort antall ikke dekket de faktiske pensjonskostnadene grunnet at kommunens betaling av pensjonskostnader gjennom bruk av premiefond ikke tas med i makssatsen som legges til grunn for private barnehager. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås å reversere regjeringens kutt, slik at de private får dekket pensjonskostnadene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås at pensjonsutgifter dekkes krone for krone, i tråd med Storberget-utvalgets forslag i rapporten «Du er henta!» fra 16. juni 2021. Dette medlem mener at dette er en enkel og rettferdig løsning.

Post 74 (Ny) Prosjekttilskudd til Rosa kompetanse barnehage

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre understreker Rosa kompetanse sitt viktige arbeid i skolen med å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø, der elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan uttrykke seg fritt, være trygge og bli inkludert.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en egen bevilgning til dette arbeidet også i barnehagene.