Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

5. Grunnopplæringen

5.1 Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024)

Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets viktige funksjon med å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken. Dette innebærer blant annet å føre tilsyn, gjennomføre evaluering, og utforming av en rekke læreplaner knyttet til fagfornyelsen, og utvikle ulike støtteressurser.

Komiteen synes det er viktig å fremheve at direktoratet etterspør ulike innspill gjennom Elevundersøkelsen, Lærlingundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen. Komiteen deler direktoratets vurderinger om at dette er viktige verktøy for barnehage- og skoleeiere til å utvikle barnehagene og grunnopplæringen.

Det nye læreplanverket LK20 og LK20S har blitt gradvis innført fra 2020, og innføringen er fremdeles i en tidlig fase. Komiteen viser til direktoratets viktige oppgave med å gi støtte til skoleeiere, skoler og lærebedrifter til en kunnskapsbasert og aktiv læreplanforvaltning.

Komiteen mener at en satsing på etter- og videreutdanning er nødvendig for å øke kompetansen i samfunnet, og vil derfor fremheve at direktoratet har utarbeidet støttemateriell til bruk i kompetanseheving innenfor barnehage, SFO og skole. Komiteen har merket seg at direktoratet har gjort en rekke tiltak for å heve kvaliteten i SFO-tilbudet nasjonalt, blant annet har direktoratet hatt som oppdrag å sette i gang et kompetansetilbud for ledere i SFO og vurdere hvilke kompetansebehov tilsatte i SFO har på lengre sikt.

Komiteen har merket seg at barn og unges personvern er stadig oftere på dagsordenen i samfunnet. Komiteen synes derfor at det er bra at direktoratet har tatt en større rolle med tanke på rettledning om personvern, for å bidra til å sikre bedre etterlevelse av regler på dette området. Komiteen merker seg at direktoratet jobber sammen med og gjennom statsforvalter for å oppnå bedre forståelse og etterlevelse av regelverket i sektoren.

Post 70 Tilskudd til læremidler mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

5.2 Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

5.3 Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen mener foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene (FUG og FUB) utfører et verdifullt arbeid for å fremme et godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjem. Komiteen mener et velfungerende barnehage/skole-hjem-samarbeid er viktig for å sikre barn og unge et godt læringsmiljø med gode forutsetninger for utvikling.

Komiteen vil peke på at FUG har en viktig funksjon og rolle overfor myndighetene for å ivareta foreldreperspektivet i utformingen av nasjonal skolepolitikk. Foreldreutvalget for grunnopplæringen er en ressurs i arbeidet med å forbedre skole-hjem-samarbeidet, og det gir viktig informasjon og veiledning til foresatte og ansatte i skolen om samarbeidet mellom skole og hjem.

Komiteen viser til at foreldreutvalgene spiller en viktig rolle som rådgivende organ overfor Kunnskapsdepartementet og utdanningsdirektoratet i bekjempelsen av mobbing i barnehage og skole.

5.4 Kap. 222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Bevilgningen på kapitlet gjelder drift av Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal, drift av samisk videregående skole i Karasjok og samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Målet med bevilgningen er å medvirke til å utvikle samisk identitet, språk og kultur.

Komiteen vil understreke betydningen av å styrke arbeidet for å bevare og videreutvikle de fem samiske språkene som fremdeles benyttes i Norge, og viser til at disse er opplistet på Unescos språkatlas over truede språk. Den samiske videregående skolen, tilbud om fjernundervisning og språksamlinger er i så måte viktige tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal, som har tilbudt undervisning innen både sør-samisk og nord-samisk. Flertallet merker seg at det vil skje en gjennomgang av deler av tilbudet, og vil påpeke at tilbudet til elevene må komme styrket ut. Bevilgningen skal bidra til å løfte elevers tilgang på et fullgodt samisk tilbud.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Rødt, viser til bevilgningen til å innføre gratis skolemat ved de to statlige samiske videregående skolene. Gratis skolemat er sosialt utjevnende og fører til at elever spiser sunnere.

5.5 Kap. 3222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

Post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

5.6 Kap. 223 Diamanten skole

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Bevilgningen på kapitlet gjelder drift av Diamanten skole for elever med døvblindhet. Komiteen merker seg at tilbudet drives av Statped og har et tak på 10 elever, og at det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner mer på kapitlet.

5.7 Kap. 224 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Post 70 Freds- og menneskerettighetssentre og post 71 Det europeiske Wergelandsenteret

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Kapitlet inkluderer tilskudd til syv freds- og menneskerettighetssentre. Komiteen vil påpeke at freds- og menneskerettighetssentrene er viktige læringsarenaer og bidrar til forskning, dokumentasjon og formidling om viktige hendelser fra vår nære historie som ikke må glemmes. Kunnskapen de formidler fra andre verdenskrig – Holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og fascismen – er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme.

Komiteen er spesielt opptatt av at disse sentrene skal formidle historien til ungdom og bidra til å dekke behovet hele landet har for å få viktig kunnskap fra denne tiden. Komiteen viser til at alle sentrene rapporterte om økt etterspørsel etter tilbudene deres, inkludert Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, som er et tilbud om kompetanseutvikling til skoler i arbeidet mot fordommer og fiendtlighet mot minoriteter. Det har også vært satsing på digitale læringstilbud ved alle sentrene.

Komiteen understreker viktigheten av å undervise dagens barn og unge om menneskerettigheter og demokrati.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Faldstadsenteret og Arkivet freds- og menneskerettighetssenter med 3 mill. kroner.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Rafto-stiftelsen med 15 mill. kroner. Flertallet foreslår at pengene bevilges til utviding og oppgradering av Raftohuset.

Flertallet foreslår derfor at kap. 224 post 70 økes med 18 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner til et oppgradert bygg for Rafto-stiftelsen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å motarbeide ekstremisme i alle miljøer. Disse medlemmer vil understreke at den økende antisemittismen man har sett over flere år, er et alvorlig faresignal. Disse medlemmer observerer at antisemittismen er særlig tydelig i dagens situasjon, og at det jødiske miljøet rapporterer om økt trakassering og hets. Disse medlemmer vil påpeke at synagogen i Oslo bør være under konstant bevoktning, i likhet med synagoger i de fleste europeiske land. Disse medlemmer mener økt kunnskap og oppmerksomhet om religiøs og politisk ekstremisme er viktig for å ivareta det liberale demokratiet i Norge.

5.8 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Komiteen viser til omtalen i Prop 1. S (2023–2024).

Komiteen viser til viktigheten av at Fullføringsreformen, jf. Meld. St. 21 (2020–2021) følges opp, og har merket seg at innsatsen holdes på et høyt nivå også i budsjettet for 2024. Satsingen inkluderer en stimulering av ordningen Fagbrev på jobb. Komiteen mener at denne ordningen bør bygges videre ut som en del av kompetansereformen. Komiteen vil understreke viktigheten av at også fylkeskommunene i årene som kommer, forsterker innsatsen både for økt fullføring i videregående skole og kompetansereform for voksne.

Komiteen merker seg også at det foreslås en egen rentekompensasjonsordning for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring.

Post 1–post 60

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Post 61 Rentekompensasjon for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Fagfornyelsen åpner for mer praktisk og variert undervisning. Disse medlemmer vil heller styrke den direkte tilskuddsordningen for utstyr og læringsarenaer på 5.–10.trinn enn å opprette en egen rentekompensasjonsordning for kommunene, se merknad på kap. 226 post 21.

Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 15 mill. kroner på denne posten.

Post 64–post 68

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 9,846 mill. kroner på post 67 Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk.

Post 69 Tiltak for fullføring av videregående opplæring

Oppfølgingstjenesten

Komiteen viser til Oppfølgingstjenestens viktige arbeid for å få ungdom som har droppet ut av videregående skole, tilbake til utdanning eller arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til at ved behandlingen av opplæringsloven ble regjeringen bedt om å utrede en utvidelse av Oppfølgingstjenestens mandat, slik at de kan få en viktigere forebyggende rolle og et ansvar i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole. Dette vil kreve økte ressurser til Oppfølgingstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke bevilgningen til dette formålet med 10 mill. kroner over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.

Læreplasser

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at yrkesfagene styrkes, slik at arbeidsmarkedet får tilstrekkelig med verdiskapende arbeidskraft. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av 22,5 mill. kroner, slik at lærlingetilskuddet kan økes med 1 000 kroner per plass.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det omprioriteres 165,6 mill. kroner fra arbeid for læreplasser til andre tiltak, deriblant en prisjustering av lærlingtilskuddet og mer forskning på rekruttering til yrkesfag og læreplasser.

Prøveforsøk i yrkesfag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt vil understreke viktigheten av samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv, og at mulighetene som ligger i nye og fleksible løsninger, utnyttes. Det finnes flere ulike lokale og regionale modeller for desentralisert, yrkesfaglig videregående opplæring, for eksempel Steigenmodellen og LOSA. Disse medlemmer vil påpeke at slike modeller bør gjøres mer kjent, slik at de kan utprøves flere steder.

Produksjonsskoler

Komiteen viser til produksjonsskoler som et godt alternativ til ungdom som faller ut av det ordinære skoleløpet, og ønsker å bygge videre på de positive erfaringene fra Hardanger produksjonsskule og Hyssingen produksjonsskole,

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at ordningen bør utvides til andre fylker. Disse medlemmer vil derfor oppfordre regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med en plan som kan sikre langsiktig statlig medfinansiering av dette viktige skoleslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bevilgningen på 6 mill. kroner er et øremerket tilskudd til Vestland fylkeskommune som et forutsigbart statlig bidrag til produksjonsskoler. Det tilsvarer det statlige tilskuddet som eksisterte tidligere.

Fagbrev på jobb

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt mener at fagbrev på jobb i større grad bør være et tilgjengelig tilbud i alle fylkeskommuner, som et alternativ til praksiskandidatordningen, og synes det er bra at regjeringen øker midlene til denne ordningen. Fagbrev på jobb når en viktig gruppe voksne som kan ha høy terskel for å ta et fagbrev, og vil kunne føre til at enda flere kan fullføre med fagbrev, samtidig med at de er i arbeid. Disse medlemmer mener derfor at det bør vurderes å lovfeste at tilbudet skal gis i alle fylker, og at en videre vurderer kriteriene for å kunne ta fagbrev på jobb og finansieringen.

Disse medlemmer viser til budsjettproposisjonen, hvor regjeringen viser til en utredning fra Utdanningsdirektoratet og skriver:

«(…) praktiseringa av Fagbrev på jobb varierer mellom fylkeskommunane og at handlingsrommet i ordninga kan nyttast betre. Regjeringa vil halde fram satsinga på Fagbrev på jobb for at fleire vaksne som manglar formell kompetanse, skal få høve til å ta eit fagbrev medan dei er i arbeid. Departementet vil derfor kartlegge praksisen og bruken av ordninga for å få eit betre grunnlag for å vurdere om ordninga kan gjerast meir tilgjengeleg for kvalifiserte kandidatar.»

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem den varslede gjennomgangen av praksisen og bruken av ordningen fagbrev på jobb for Stortinget på egnet måte, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2024.»

Post 74 Prosjekttilskudd og post 75 Grunntilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til omtalen av grunntilskudd i Prop. 1. S (2023–2024). Disse medlemmer merker seg at formålet med å gjøre grunntilskuddet søknadsbasert fra 2024 er å gjøre ordningen mer transparent og sikre likebehandling. Disse medlemmer vil understreke at målet med ordningen fortsatt er å sikre stabile rammevilkår for tilskuddsmottakere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til Ungt Entreprenørskap, som gjennom sitt arbeid i skolene sørger for at elever lærer gjennom å samarbeide med lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv. Flertallet mener at Ungt Entreprenørskap er en viktig bidragsyter i den digitale og grønne omstillingen. Ungt Entreprenørskap er et tilbud i skolen som bidrar til at et av målene med de nye læreplanene realiseres, nemlig mer praktisk og utforskende læring.

Komiteen peker på Norsk håndverksinstitutts viktige rolle for å ivareta norsk tradisjonshåndverk, og mener det bør vurderes å gi et unntak fra den søknadsbaserte ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg bidro til forutsigbarhet for Norsk håndverksinstitutt. Regjeringen Støre foreslår i sitt budsjett en omgjøring og forskriftsfesting av tilskuddsordningen om grunntilskudd til organisasjonene. Forslaget til ny forskrift om grunntilskudd til organisasjoner, sendt på høring 28. juni 2023, vil for Norsk håndverksinstitutt bety at de faller helt utenfor kriteriene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til Rosa kompetanse sitt viktige arbeid i skolen med å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø, der elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan uttrykke seg fritt, være trygge og bli inkludert.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgningsøkning på 20 mill. kr til Rosa kompetanse.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på den mangfoldige og praktiske kompetansen som finnes i miljøer utenfor skolen, og at det er viktig å benytte seg av denne. Samtidig vil dette medlem understreke betydningen av at ulike tiltak og prosjekter som tilbys elevene, må være kunnskapsbaserte og av høy kvalitet og tilstrebe objektivitet og nøytralitet. Polariserende budskap og identitetspolitikk bør ikke være en del av skolehverdagen. Kampanjepregede prosjekter og rene interesseorganisasjoner bør man være varsom med å ta inn i skolen. Dette medlem vil også påpeke viktigheten av et fritt organisasjonsliv, og at det ikke bør være et mål at alt av organisasjoner og prosjekter skal motta offentlig støtte. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å avvikle støtten til FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Rosa kompetanse skole og Rosa kompetanse barnehage, Foreningen !les, Operasjon Dagsverk, Faktisk.no – skoleprosjektet TENK, og Stiftinga Magasinett.

Skole-NM

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til omleggingen av grunntilskuddsordningen for organisasjoner til en søknadsbasert ordning av yrkesfag-NM i 2024. Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at staten bidrar med sin del, slik at World Skills får stabile rammevilkår slik at de kan arrangere skole-NM og andre yrkeskonkurranser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremhever at Norge har et stort behov for fagarbeidere i årene som kommer. Regjeringen Solberg gjorde flere viktige grep for å løfte yrkesfagene, noe som førte til at flere søkte seg til yrkesfag, flere fikk læreplass og at flere fullførte med fag- og svennebrev. Disse medlemmer mener det er viktig å fortsette å løfte yrkesfagene, gjennom konkrete tiltak som fremmer fagstolthet, motivasjon og mestringsglede.

Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at regjeringen har skapt usikkerhet for videre finansiering for skole-NM. Skole-NM har vist seg å være en viktig arena for å synliggjøre yrkesfagene og bygge nettverk mellom skoler, opplæringskontor, bransjer og næringsliv. Det har også vært en økende interesse, både fra elever og lærere, og i 2023 ble det arrangert finaler i 37 fag.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke den viktige rollen WorldSkills Norway har i arbeidet med å høyne statusen, interessen og kvaliteten på norsk yrkesutdanning. De har ansvar for det norske Yrkeslandslaget som hvert annet år deltar i de internasjonale konkurransene WorldSkills Competition (Yrkes-VM) og EuroSkills (Yrkes-EM). I tillegg arrangerer WorldSkills Norway selv Skole-NM hvert år og Yrkes-NM hvert 2. år i samarbeid med fylkeskommunene. Dette medlem mener det er viktig å satse på dette arbeidet, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av 3 mill. kroner til fortsatt satsing på WorldSkills Norway.

5.9 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

5.10 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen vil understreke at hovedansvaret for arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæringen ligger hos skoleeierne, finansiert gjennom kommunenes frie inntekter. Komiteen mener imidlertid det er viktig at staten bistår og supplerer dette arbeidet gjennom ulike støtte- og veiledningstiltak finansiert over dette budsjettkapittelet.

Komiteen merker seg at bevilgningen over kapittelet skal medvirke til å nå de statlige sektormålene som er omtalt i proposisjonen, gjennom også å styrke det lokale kvalitetsutviklingsarbeidet, blant annet gjennom kompetanse- og profesjonsutvikling i grunnopplæringen, tiltak for bedre læringsmiljø, digitalisering, styrking av fag- og yrkesopplæringen og utvikling av læreplanverket for grunnopplæringen.

Komiteen er kjent med at Utdanningsdirektoratet er gitt ansvaret for forvaltning av en stor del av bevilgningen over kapittelet og gjennomføringen av de ulike tiltakene.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og omtalene av de enkelte tiltakene under de respektive budsjettpostene, herunder budsjettekniske endringer, for 2024.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at den foreslåtte økningen blant annet skal bidra til å følge opp håndhevingsordningen i skolemiljøsaker, etter en økning i innmeldte saker til statsforvalterne.

Disse medlemmer understreker at kompetanse og kvalitetsutvikling henger tett sammen, og det derfor bidrar positivt med systematisk arbeid ved den enkelte skole kombinert med styrking av midlene over kap. 226 post 22.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Forskning, evaluering og data for vurdering av kvalitet i skolen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dagens kvalitetsvurderingssystem i skolen er basert på offentlige utredninger som ble gjennomført for over 20 år siden, og består av blant annet nasjonale prøver, kartleggingsprøver, Elevundersøkelsen og internasjonale undersøkelser, som PISA og PIRLS. Flertallet viser til at det har vært ulike oppfatninger om systemets formål, omfang og bruk av resultater. Som følge av at systemet som brukes i skolen i dag, oppleves som lite sammenhengende og gir for lite støtte til lærerne, nedsatte regjeringen derfor i april 2022 et offentlig, partssammensatt utvalg med mandat til å gjennomgå bruken av prøver og krav til rapportering og dokumentasjon i skolen. Formålet med arbeidet er å bidra til at skolene kan arbeide mer systematisk med å utvikle kvaliteten på skoletilbudet. Flertallet viser til at utvalget leverte sin sluttrapport i november i år, NOU 2023:27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel, der utvalget foreslår et nytt system for kvalitetsutvikling som legger vekt på samarbeid og dialog mellom alle aktørene, og som tar utgangspunkt i skolehverdagen. Flertallet viser til at utvalgets rapport skal ut på høring og imøteser den videre oppfølgingen av dette, med sikte på et nytt system som bedre kan understøtte både skoler og kommuner i arbeidet med å innfri bredden i skolens mandat.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av nasjonale prøver og deltagelse i internasjonale undersøkelser som PISA, TIMSS og PIRLS. Til sammen gir disse testene oversikt over norske elevers kunnskaper i grunnleggende fag. Informasjonen fra PISA og de andre internasjonale studiene er en viktig del av kvalitetsvurderingssystemet, og bidrar til økt kunnskap hos skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter. Disse medlemmer mener norske barn har krav på å få verdens beste undervisning. Med de ressursene Norge har, er det viktig å ha høye ambisjoner for elevene, og da må skolen bruke de verktøyene som finnes.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av objektive og gode måleverktøy i skolen. Dette medlem mener at eksamener og karakterer, er velbrukte verktøy som må bevares.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at internasjonale trender i utdanningspolitikken, tydelig inspirert av konkurranseorienterte styringsverktøy fra kommersiell sektor, de siste to tiårene har gått i retning av økt vekt på tallfesting, prestasjonstesting og rangering, ikke minst i grunnskolen. Disse trendene har fått mer og mer fotfeste i Norge. Behovet for sammenlignbare data, ofte skapt gjennom testing, kartlegging og måling, har vært løftet frem som viktig i arbeidet med å fremme kvalitet og læring.

Dette medlem viser til kvalitetsutviklingsutvalgets nylig avleverte rapport, jf. NOU 2023:27, og mener i likhet med utvalget at man må utvikle styringssystemene på en måte som vektlegger samarbeid framfor konkurranse, kvalitative mål framfor kvantitativ måling, og læring framfor prestasjoner. Dette medlem mener derfor at Norges deltakelse i internasjonale kunnskapsundersøkelser som PISA og TIMSS skal avvikles.

Fornyelse av innholdet i skolen

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter at det i en periode gis tilskudd til utstyr og læringsarenaer på 5. til 10. trinn for å fremme en mer praktisk og variert undervisning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke denne ordningen med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 faset ut tilskuddet til kjøp av nye læremidler i forbindelse med innføringen av fagfornyelsen. Det er fortsatt et stort behov for oppdaterte og relevante læremidler i kommunene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til nye læremidler, og der det foreslås 50 mill. kroner til opprettelsen av en ny tilskuddsordning for digitale læremidler.

Praktisk og variert skole

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, er opptatt av at mange barn og unge forteller at de ikke er motivert, og at de kjeder seg på skolen. Det er en trend flertallet ønsker å snu. Flertallet registrerer signalene fra skoler over hele landet som melder om at de trenger mer ressurser til utstyr og alternative læringsarenaer for å kunne gi elevene mulighet til å lære med både hode og hender. Flertallet vil ha mer praktisk og variert skole.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen, der det foreslås en satsing på 127 mill. kroner til kommunene gjennom et øremerket tilskudd fordelt etter elevtall. Kommunene vil få tildelt midlene etter et enkelt søknadsskjema hos Utdanningsdirektoratet, og de aller minste kommunene er garantert et minstebeløp på 10 000 kroner.

Dette flertallet mener dette tilskuddet er et målrettet tiltak som gir skolene mulighet til å kjøpe inn utstyrspakker og apparater til for eksempel laboratorier, musikkrom, skolekjøkken, fysisk aktivitet, tur- og friluftsutstyr og ulike verksteder, eller å ruste opp uteområdene for god uteskole, etablere en moderne medielab, et newton-rom, skolehager, osv.

Dette flertallet viser til at budsjettproposisjonen i tillegg inneholder forslag om en rentekompensasjonsordning til kommuner som ønsker å investere i læringsarenaer og utstyr for en mer praktisk skole med 1 mrd. kroner i året over åtte år.

Dette flertallet viser videre til regjeringens arbeid med en ungdomsmelding som er varslet i 2024.

Fag- og timefordeling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartietog Sosialistisk Venstreparti, imøteser den varslede gjennomgangen av fag- og timefordelingen i videregående skole, som finansieres med 4 mill. kroner over kap. 226 post 21.

Digital satsing i skolen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen, der det foreslås å bevilge ytterligere 40 mill. kroner til å styrke oppfølgingen av strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, til totalt 85 mill. kroner i 2024.

Flertallet har vært opptatt av nok og riktige læremidler, blant annet gjennom Innst. 442 (2022–2023) om ny opplæringslov. Regjeringen er i gang med fornyelsen av skolen, blant annet vist i Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole som ble lagt fram 20. april 2023. Flertallet påpeker at både fornyelse av innholdet i skolen, den teknologiske skolesekken, kompetanseheving og øvrige tiltak for å imøtekomme den teknologiske utviklingen er velkomment, blant annet er flere digitale læremidler på samisk viktig.

Seksualitetsundervisning

Komiteen viser til at LK20 legger til rette for at god og helhetlig seksualitetsundervisning skal gjennomføres i skolen, og der det eksplisitt nevnes viktigheten av å lære om respekt, grenser og mellommenneskelige relasjoner. Årets Ungdata-undersøkelse viser at 39 pst. av jentene og 11 pst. av guttene har opplevd seksuelle krenkelser og vold, hvorav 80 pst. er begått av jevnaldrende. Komiteen mener dette understreker behovet for tilpasset og relevant seksualitetsundervisning i skolen, slik at det er mulig å gi en god seksualitetsundervisning i skoler over hele landet.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker et kompetanseløft om seksualitetsundervisning, både for lærere og i lærerutdanninga, og viser til Rødts alternative budsjett, hvor det er satt av 3 mill. kroner til dette kompetanseløftet. Dette medlem mener at økt kunnskap og trygghet knyttet til temaet vil gjøre det lettere for lærere å formidle kunnskap om seksualitet til elevene på en inkluderende, ivaretakende og åpen måte.

Naturfag i ungdomsskolen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til forslag fra Høyre, som Fremskrittspartiet stemte for, om en tiårig realfagsstrategi, jf. Representantforslag 151 S (2022–2023), jf. Innst. 351 S (2022–2023), om en realfagsstrategi for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv.

Disse medlemmer viser videre til at Norge, sammenlignet med andre land i realfagsundersøkelsen TIMSS, er blant landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet. Resultatene fra TIMSS 2019 viste en tilbakegang i resultatene i naturfag på ungdomstrinnet, og at norske elevers prestasjoner i naturfag på ungdomstrinnet ligger en god del under de andre nordiske landene. Forskerne som analyserer de norske TIMSS-resultatene, har trukket fram lavt timetall som en forklaring på hvorfor de norske naturfagsresultatene er svakere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, og svakere sammenliknet med andre nordiske land.

Disse medlemmer mener det er behov for en ny satsing på ungdomsskolen for å gi elevene en mer tilpasset og praktisk opplæring. Fagfornyelsen legger godt til rette for det, og den nye læreplanen i naturfag legger vekt på at faget skal bli mer praktisk og utforskende.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås å innføre en ekstra time i naturfag på ungdomstrinnet.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen foreslår å fase ut Lektor 2-ordningen for realfag. Disse medlemmer er uenig i dette, og mener at ordningen må videreføres. I Høyres alternative budsjett foreslås derfor en ekstra bevilgning på 5 mill. kroner.

Fag- og yrkesopplæring

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at det legges avgjørende vekt på samfunnets behov for kompetanse i dimensjonering av utdanningstilbudet. Dette medlem vil vise til at resultatene fra NHOs kompetansebarometer og SSBs kartlegginger gjennom en årrekke har vist at det er behov for et mer markeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud. Flest bedrifter har behov for ansatte med utdanning fra yrkesfaglige programmer på videregående nivå, og en stor andel av bedriftene trenger folk med fagskoleutdanning. Dette medlem mener den viktigste prioriteringen må være å gi flest mulig ungdommer mulighet til å ta utdanninger som sikrer dem jobb.

Samisk fjernundervisning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke støtten til samisk fjernundervisning. Flertallet foreslår derfor at kap. 226 post 21 økes med 5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til proposisjonen, der det foreslås fortsatt styrking av bevilgningene til samiske formål og en økning av rammebevilgningen til Sametinget med 3,6 mill. kroner til oppfølging av innsatsområda i Meld. St. 13 (2022–2023), og 3 mill. kroner til et prosjekt for å bedre kvaliteten i fjernundervisningen for elever som får opplæring i samisk.

Skolemiljø

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at vold og ordensproblemer er et økende problem ved flere skoler. Her er det viktig å få til effektive forebyggingstiltak. Dette medlem vil vise til «Sosialagentene» – et prøveprosjekt for bedre skolemiljø ved enkelte Oslo-skoler. Dette prosjektet viser målbart positive resultater, og dette medlem mener det bør åpnes for å prøve ut sosialagent-modellen ved flere skoler. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av 20 mill. kroner til prøveprosjekt på flere skoler med særskilte volds- og trusselutfordringer.

Skolebibliotek og lesing

Komiteen viser til at utvikling av lesing og leselyst er helt avgjørende for at barn og unge skal klare seg godt i skole, utdanning og senere arbeidsliv.

Komiteen vil understreke at det å kunne lese godt både på skjerm og på papir er viktig både for videre utdanning og for deltakelse i arbeidsliv, og for å fungere godt i samfunnet. Det er en utfordring at norske barn og unge leser stadig mindre. De leser mindre etter hvert som de blir eldre, og gutter leser mindre enn jentene. Fra undersøkelser, blant annet den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS, er det avdekket en betydelig nedgang i norske tiåringers leseferdigheter, og at det er store forskjeller i leseprestasjoner blant barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at mange barn og unge mangler motivasjon og kjeder seg på skolen. Regjeringen jobber aktivt for å snu denne utviklingen med tiltak for å vekke leselyst og bygge god lesekultur med plass til alle. Som et ledd i dette arbeidet foreslås det å styrke innsatsen for å styrke barn og unges leseferdigheter og lesemotivasjon. Midlene skal gå til å styrke skolebibliotek i levekårsutsatte områder, kompetansetiltak for lærerne og leselystprosjekter – som for eksempel lesekonkurranser og bokbad. Flertallet viser til at disse tiltakene kommer på toppen av andre styrkingstiltak, blant annet vedtaket i revidert nasjonalbudsjett om en ekstrabevilgning på 115 mill. kroner som et ettårig tilskudd til kommunene for innkjøp av skolebøker, for å sørge for at det også finnes flere fysiske bøker i skolene.

Komiteens medlem fra Rødt mener at skolebiblioteket er en undervurdert og underfinansiert del av arbeidet med å øke barns leselyst. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å bevilge midler til å styrke skolebibliotekene.

Skolefritidsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det er viktig at alle barn skal ha mulighet til å delta på SFO uavhengig av foreldrenes lommebok. Flertallet er opptatt av at barna møter et godt tilbud og innhold i SFO. Nøkkelen til et godt SFO-tilbud er ansatte med faglig trygghet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det var et viktig tiltak at det høsten 2022 ble innført 12 timer gratis SFO for førsteklassinger, og at tiltaket ble utvidet til også å omfatte andreklassinger høsten 2023. Med en gjennomsnittspris på 1 924 kroner per måned for en halvtidsplass, innebærer dette at familiene til 60 000 elever har kunnet spare rundt 20 000 kroner i året med de grep regjeringen, i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti, har gjennomført så langt i perioden.

Dette flertallet viser til proposisjonen, der regjeringen foreslår en satsing på 10 mill. kroner til økt kompetanse i SFO i 2024, der hoveddelen av disse midlene vil gå til videreutdanning for SFO-ledere. Dette flertallet er kjent med at Utdanningsdirektoratet i inneværende år har satt i gang et tilbud om kompetanseheving for SFO-ledere, og at 50 SFO-ledere nå får støtte gjennom dette tilbudet til å utvikle kvaliteten i SFO og til å implementere rammeplanen.

Dette flertallet viser til at utvidelse av gratis halvdagsplass for første- og andreklassinger har vært et attraktivt tilbud som har ført til økt deltakelse. Med utvidelse til å omfatte tredjeklassingene vil disse medlemmer oppfordre regjeringen til å fremover vurdere behovet for en opptrapping av bemanningen for å sikre kvalitet og kompetanse i hele skolefritidsordningen. Økt behov for bemanning må ses i sammenheng med den reelle bruken av tilbudet.

Dette flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi gratis halvdagsplass (12 timer per uke) på SFO til 3. klassinger. Dette flertallet viser til forslag under rammeområde 6 som behandles i kommunal- og forvaltningskomiteen, der kap. 571 post 60 økes med 856,3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, og kap. 228 post 84 økes med 23,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg iverksatte flere tiltak både for å løfte kvaliteten i skolefritidsordningen og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere. Det ble innført en nasjonal moderasjonsordning for lavinntektsfamilier på alle trinn i SFO. Videre foreslo regjeringen Solberg å utvide ordningen med gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett for 2024, hvor Høyre foreslår å styrke kvalitets- og kompetansetiltakene med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Høyre under Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett foreslår å redusere antall gratis timer på SFO på første og andre trinn fra 12 til 6 timer. Samtidig foreslår Høyre å redusere foreldrebetalingen for SFO på 1.– 4. trinn for lavinntektsfamilier slik at denne maksimalt utgjør 5 pst. av skattbar inntekt.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Støre bruker de store pengene på skolefritidsordningen. Disse medlemmer mener det er viktigere å satse på kvalitet og innhold i skolen.

Yrkesfaglærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, påpeker at gode yrkesfaglærere og nok kvalifiserte yrkesfaglærere er en vesentlig del av å satse på og løfte fram flere gode yrkesutøvere med fagbrev, mesterbrev og svennebrev. Flertallet påpeker at hele 324 yrkesfaglærere fikk tilbud om videreutdanning gjennom yrkesfaglærerløftet for studieåret 2022–2023. Videre merker flertallet seg at forsøket for å stimulere til investeringer i utstyr på yrkesfag er avsluttet, og at det skal avklares hvordan forsøket skal følges opp.

Stiftelsen 10. august

Komiteen viser til at det er videreført en støtte på 4 mill. kroner til Stiftelsen 10. august til et minne- og læringssenter og formidlingsarbeid om terror og hat mot muslimer etter terrorangrepet på Al-Noor Islamic Center i 2019. Minne- og læringssenteret ble ferdigstilt i desember 2022. Komiteen er kjent med at senteret har hatt over 1 000 besøkende i 2023, og at Stiftelsen 10. august har planer om å utvide undervisningstilbudet i 2024 for å inkludere temaer som radikalisering på nett, hat mot minoriteter og dialog.

Komiteen mener det er viktig at minne- og læringssenteret sikres muligheter til å videreutvikle tilbudet i årene som kommer, og vektlegger i den forbindelse det viktige samarbeidet i læringsarenaen som inkluderer 22. juli-senteret og regjeringskvartalet, og minne og læringssenteret på Utøya.

Tilskudd til andre tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det er tverrpolitisk enighet om at en høy organisasjonsgrad er viktig for å støtte og fremme et godt og seriøst arbeidsliv i Norge. Det er godt dokumentert at mange unge har for lav kunnskap om grunnleggende rettigheter, plikter og spilleregler i arbeidslivet, og at dette gjør dem lette å utnytte. Det er bred enighet imellom arbeidslivets organisasjoner om at bedre informasjon tidligere vil kunne bøte på dette, og forberede ungdom bedre på å tre inn i arbeidslivet.

Komiteens medlem fra Rødt viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås midler til en «faglig skolesekk».

Dette medlem vil oppfordre regjeringen til å invitere arbeidslivets parter til en forpliktende dialog om hvordan kunnskap om det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet kan få en større og mer praktisk plass i, eller tilknyttet, undervisningen i videregående skole.

Dette medlem viser til at diskriminering og forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet eller kulturell tilhørighet, fortsatt er et gjennomgripende problem i Norge. Dette har store konsekvenser for levekår for hele samfunnsgrupper og livskvalitet for den enkelte. Dette medlem mener dette bare kan endres gjennom holdnings- og kulturendring, og at denne må begynne i skolen. Å ikke være rasist er ikke å være antirasist, og både lærere, elever og skoleledere trenger opplæring i hvordan man gjenkjenner og griper inn mot rasisme. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett med forslag om å bevilge penger til å opprette en antirasistisk skolesekk etter modell av den kulturelle skolesekken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre ser med bekymring på den økende graden av ufrivillig skolefravær blant landets grunnskoleelever. Anslag tyder på at det kan være opp mot flere titusen elever som sliter med ufrivillig skolefravær. Dette er skadelig for barna, foreldrene og samfunnet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås å bevilge 250 mill. kroner til en tiltakspakke mot ufrivillig skolefravær og 30 mill. kroner til skolebibliotek og lesestimulering, og det foreslås å bevilge 17,5 mill. kroner for bedre muligheter til kompetanseheving for skolebibliotekarer.

Rekruttering til læreryrket

Komiteen er opptatt av å sikre nok kvalifiserte lærere i norske klasserom i hele landet. Komiteen viser til at Stortinget ba regjeringen om å utarbeide en lærerrekrutteringsstrategi i Innst. 366 S (2022–2023), jf. Dokument 8:211 S (2022–2023), og komiteen ser fram til at regjeringen legger fram en slik strategi i 2024.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen og foreslåtte bevilgninger til å beholde lærere i skolen og øke rekrutteringen, blant annet gjennom etter- og videreutdanning av lærere, skoleledere og andre tilsatte i skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det viktigste for elevers læring er en god lærer. Regjeringen Solberg innførte en ordning med lærerspesialister for å gi lærere flere karriereveier. Lærerspesialister i begynneropplæringen ble særlig prioritert. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har kuttet denne ordningen. Disse medlemmer mener at mulighet for spesialisering og høyere lønn også kan være et viktig tiltak for å øke rekrutteringen til læreryrket.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås å gjeninnføre ordningen med lærespesialister og en bevilgning på 75 mill. kroner.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S (2023–2024) for omtale. I tillegg kommer blant annet kompetansepakker om trygt og godt barnehage- og skolemiljø, som er avgjørende for barns utvikling og oppvekst, forvaltet over kap. 226 post 21. Utover dette trekker flertallet også fram Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis vedtatte forslag om en økning på 268 mill. kroner til desentralisert kompetanseutvikling fordelt til statsforvalterne i 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at gode lærere med solid og oppdatert kunnskap er nøkkelen til at elevene skal lære mer. Regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å løfte lærernes kompetanse og sikre flere kvalifiserte lærere i skolen. Blant tiltakene er skjerpede opptakskrav for å komme inn på lærerutdanningen, femårig master, kompetansekrav for lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk, flere lærerspesialister, en særskilt satsing på spesialpedagogikk, tiltak for at flere lærere som er i skolen, kan fullføre utdanningen, samt en lærernorm i grunnskolen.

Disse medlemmer viser til at nesten 50 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning. Dette er et historisk og viktig løft, som disse medlemmer mener må videreføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre er glade for at regjeringen Støre viderefører satsingen på videreutdanning, men registrerer at regjeringen Støre foreslo å fjerne kompetansekrav for lærere med utdanning før 2014 og svekker prioriteringen av videreutdanning i norsk, engelsk og matematikk. Disse medlemmer vil fastholde viktigheten av at kommunene og skolene prioriterer kjernefagene.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er mange uten fullført lærerutdanning som underviser i skolen. Disse medlemmer mener det er viktig at elevene møter kvalifiserte lærere i klasserommet. I Høyres forslag til alternativt budsjett for 2024 fremmes en rekke tiltak som skal bidra til å øke læreryrkets attraktivitet og til å øke andelen kvalifiserte lærere. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2019 innførte et pilotprosjekt ved UiT og Nord universitet med et tilrettelagt studieløp for å få ukvalifiserte lærere til å fullføre utdanningen. Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandlingen av opplæringsloven ba regjeringen skjerpe kravet til lærerutdanning for de som underviser i skole. Disse medlemmer mener at ordningen som legger til rette for at de som jobber i skolen, som ikke har fullført lærerutdanningen, får et løp for å fullføre, er bra. Disse medlemmer mener at dette bør rulles ut til å være et landsomfattende tiltak. I Høyres forslag til alternativt budsjett styrkes derfor denne ordningen med 20 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dagens stortingsflertall har fjernet den lite hensiktsmessige «avskiltingen» av erfarne lærere, som ble innført av regjeringen Solberg. Flertallet mener at alle lærere som har fullført og bestått lærerutdanning før 2014, skal ha sin kompetanse ansett som fullverdig.

Flertallet vil understreke at det fortsatt er klare kompetansekrav for å undervise. Dersom «avskiltingen» hadde blitt gjennomført, hadde over 18 000 lærere ikke vært kvalifisert til å undervise i fagene sine etter 2025, når overgangsperioden hadde vært over (antall per 1. oktober 2020). I tillegg kommer «reservestyrken» av lærere med lærerutdanning som ikke jobber i skolen, og som ville fått det enda vanskeligere med å returnere til klasserommet. Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at om lag 40 000 lærere ikke jobber i skolen.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at læreren spiller en viktig rolle i barn og unges opplæring. Regjeringen Solberg gjennomførte flere endringer for å forbedre lærernes kompetanse, blant annet en stor satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Denne satsingen bør videreføres og forsterkes. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås å bevilge ytterligere 159 mill. kroner for å gi totalt 6 000 lærere tilbud om videreutdanning.

Post 61 Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

Komiteen mener det er viktig med god veiledning for nytilsatte og nyutdannede lærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett for 2024, hvor Høyre foreslår å styrke ordningen med 15 mill. kroner, slik at den kan utvides til også å omfatte barnehage og videregående skole.

Komiteen mener at å sørge for at flere forblir i læreryrket er et viktig satsingsområde. Det finnes i dag en tilskuddspott til veiledning av nyutdannede nyansatte lærere i grunnskolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til å utvide dette tilbudet til å også gjelde lærere i videregående opplæring.

Post 71 Tilskudd til vitensentre

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

5.11 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen vil trekke frem de mange styrkene som ligger i å støtte opp om et mangfoldig utdanningssystem som ivaretar ulike utdanningsbehov og muligheter for den enkelte. Dette bidrar positivt til samfunnet og gir oss tilgang til kompetanse og opplæringsarenaer som ellers ikke ville være lett tilgjengelig.

Post 63 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, ønsker å trekke fram betydningen av de kommunale samiskskolene i Snåsa og Målselv. Flertallet er også kjent med at et slikt tilbud ikke finnes i det lulesamiske kjerneområdet. En fortsatt styrking av de samiske språkene er viktig for å gi alle barn rett til opplæring i eget språk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at drifta av Norsk-russisk videregående skole i Murmansk fortsatt er stanset. Som følge av Russlands angrep på Ukraina tas det ikke opp elever i kommende år. Troms og Finnmark fylkeskommune vil derfor ikke ha behov for tilskudd til drift av skolen i 2024.

Post 78 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den utfordrende økonomiske situasjonen Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler står i, og støtter regjeringens innsats med å øke Norges bidrag og med å jobbe mot de andre nordiske landene for å sikre driften til dette tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norsk Seksjon ved Lycée International de Saint-Germain-en-Laye er del av et utstrakt utdanningssamarbeid mellom Norge og Frankrike. Disse medlemmer er tilfreds med at skolen sikres videre finansiering i 2024. Disse medlemmer konstaterer at departementet har varslet at de vil vurdere nivået på tilskuddet fram mot 2025-budsjettet. Disse medlemmer mener det er viktig at skolen sikres økonomiske rammer slik at tilbudet kan videreføres. Disse medlemmer mener det bør vurderes om Norsk Seksjon ved Lycée International de Saint-Germain-en-Laye kan gå inn i rammen av det norsk-franske utdanningssamarbeidet, og disse medlemmer ber regjeringen vurdere å gå i dialog med franske myndigheter om dette.

5.12 Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen viser til at lovverket åpner for å etablere og drive privatskoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Komiteen viser til at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, og at det er et forbud mot å ta utbytte fra slike skoler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at friskolene er et viktig supplement til den offentlige skolen, og at det sikrer et annet faglig, pedagogisk eller livssynsmessig alternativ til. Disse medlemmer er derfor bekymret over regjeringens politikk for friskolene, hvor stadige innstramminger og reduksjon i tilskudd fører til et mindre mangfold i skolesektoren.

Post 70 Private grunnskoler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det er positivt at regjeringen foreslår en ny modell for finansering av private skoler, og mener en ny finansieringsmodell er viktig for å sikre forutsigbarheten. Den overordnede linjen om at tilskudd tilsvarer 85 pst. av gjennomsnittsutgiftene i offentlige skoler og resterende 15 pst. kan de ta i skolepenger, videreføres. En endring som påvirker enkelte skoler mer enn andre, er at privatskoler med både barnetrinn og ungdomstrinn ikke lenger får kompensert for smådriftsulemper to ganger. Disse medlemmer merker seg kunnskapsministerens svar til Stortinget om dette der hun sier:

«Kunnskapsdepartementet har invitert representanter fra privatskoleorganisasjonene til å være med i en arbeidsgruppe for å kartlegge dette nærmere.»

Videre skiver ministeren at gruppen skal se på noen konkrete punkter med den nye modellen:

«Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for endring i hvordan utgifter til skolebygg håndteres i tilskuddsmodellen, og kartlegge om det er spesielle forhold ved ulike typer private grunnskoler som påvirker kostnadene på en annen måte enn offentlig skole, som for eksempel klassestørrelser eller kompetansekrav».

Disse medlemmer tar til orientering kunnskapsministerens rettebrev, i brev 6. november til komiteen (vedlagt), om omtalen i proposisjonen kap. 12. side 304, om hvilken rapport om ny tilskuddsmodell som ble delt med organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at regjeringens forslag om ny tilskuddsmodell for private grunnskoler bygger på en svært kritikkverdig prosess og mangelfullt saksunderlag. Disse medlemmer viser til regjeringens feilinformasjon til Stortinget om at friskoleorganisasjonene skal ha mottatt rapporten som regjeringen i stor grad bygger forslaget på, og mener at det er svært problematisk at organisasjonene ikke har vært involvert eller informert om hvilken eller hvilke ny(e) tilskuddsmodell(er) som departementet har ansett som aktuelle. Disse medlemmer viser videre til Agenda Kaupangs rapport «Kostnader i kommunal grunnskole» og rapportens funn om en systematisk underfinansiering av friskolene.

Disse medlemmer mener det er bra at regjeringen har trukket forslaget om betydelige kutt i denne omgang, men disse medlemmer er ikke trygge på at friskolene får den forutsigbarheten og likebehandlingen de trenger og har rett på. Disse medlemmer mener at regjeringen må sikre friskolene en forutsigbar og mer likeverdig behandling på nivå med finansiering av en skoleplass i den offentlige skolen. Disse medlemmer støtter derfor initiativet om dialog med friskoleorganisasjonene, signalisert fra Kunnskapsdepartementet 8. november 2023, men mener det er høyst kritikkverdig at den arbeidsgruppen som skal opprettes, har fått en innramming hvor ikke hele modellen gjøres til tema, men bare de sider ved modellen som departementet har valgt ut. Disse medlemmer mener blant annet at kostnader per elev ved drift av kommunale barneskoler, ungdomskoler og kombinerte skoler må sammenlignes med tilskudd til friskoler av samme type og størrelse, og videre at en må søke å finne en finansieringsordning som er både rettferdig og bærekraftig, hvor både driftsutgifter og kapitalutgifter dekkes tilstrekkelig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette forslaget om ny tilskuddsmodell for private grunnskoler til den annonserte arbeidsgruppen har levert sin rapport, som må være basert på et bredt faktagrunnlag og med god involvering av friskoleorganisasjonene.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at friskoler og privatskoler har vært en viktig del av utdanningssystemet lenge, og bidrar til mangfold og kvalitet. Privatskolene er nå under et ideologisk angrep fra regjeringen, og dette skaper utrygghet, uforutsigbarhet og mindre valgfrihet for elevene. Dette medlem mener at regjeringens radikale forslag om finansiering av privatskolene er et angrep både på de private aktørene og på foreldrenes grunnleggende rett til å velge skole for sitt barn i tråd med religiøs eller filosofisk overbevisning. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der regjeringens kuttforslag reverseres.

Komiteens medlem fra Venstre mener at friskolene er en viktig del av det norske skoletilbudet, og er bekymret over regjeringens foreslåtte kutt i finansieringen av friskolene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås å reversere dette kuttet.

Post 71 Private videregående skoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiet, ber om en gjennomgang av finansieringssystemet for de private videregående skolene. I den sammenhengen vil det være mulig å se på situasjonen til Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen opprettholder kuttet i likebehandlingstilskudd fra 2023, til Kongshaug musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla. Disse medlemmer mener regjeringen bør se på om musikkfag er tilstrekkelig godt finansiert gjennom dagens system, heller enn å bare kutte tilskuddet. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen bør ta med disse tilskuddene i den helhetlige vurderingen de skal gjøre av tilskuddene til friskolene, i den varslede dialogen med friskolene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at driften av Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by Steinerskole og Kristen VGS Vennesla kan videreføres uendret, frem til en ny og mer rettferdig tilskuddssats for disse elevene kan innføres, og at denne vurderingen gjøres i sammenheng med den varslede gjennomgangen for friskolene.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til regjeringens foreslåtte kutt til Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla. Dette er nok et angrep på private aktører som kan føre til at disse skolene må avvikle driften, ettersom det trolig ikke vil være mulig eller hensiktsmessig ut fra hensyn til elevene å eksempelvis kompensere kuttet gjennom økt egenbetaling. Dette medlem mener det er svært uheldig at regjeringen nok en gang forsøker å ødelegge gode tilbud for landets barn og unge gjennom å økonomisk straffe private aktører. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å opprettholde de ulovfestede tilskuddene til Kongshaug Musikkgymnas, Kristen VGS Vennesla og Oslo by steinerskole på til sammen 6,3 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at driften av Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla kan videreføres uendret frem til en ny, mer rettferdig tilskuddssats for disse elevene innføres.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke inneholder et særskilt tilskudd til Kongshaug musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla. Det er dette medlem uenig i, og viser til Venstres alternative statsbudsjett, der finansieringen opprettholdes.

Post 72 – post 78

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Post 79 Toppidrett

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de private toppidrettsgymnasene, og bekymringene fra NTG Bergen og Wang Toppidrett Romerike om at de ikke er en del av det særskilte toppidrettstilskuddet. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen sørger for å finne en løsning, sammen med skolene, slik at alle toppidrettsgymnasene får gode rammebetingelser og kan drive forsvarlig.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke den positive rollen til toppidrettsgymnasene. Dette medlem vil videre påpeke viktigheten av likebehandling av skoler, og vil derfor øke rammen til toppidrettstilskuddet slik at tilskuddene til NTG Bergen og Wang Toppidrett Romerike kommer på samme nivå som de andre NTG- og Wangskolene, godkjent av Olympiatoppen. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av midler til dette.

Post 81 – post 83

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Post 84 Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen ved private skoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi gratis halvdagsplass på SFO til 3. klassinger. Flertallet foreslår derfor at kap. 228 post 84 økes med 23,7 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

5.13 Kap. 229 22. juli-senteret

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop 1. S (2023–2024).

Komiteen støtter regjeringens forslag om å bevilge 23 236 mill. kroner til drift av 22. juli-senteret

Komiteen mener 22. juli-senteret har et viktig samfunnsoppdrag når det kommer til å formidle kunnskap om terrorangrepene 22. juli 2011 og hvordan de kunne skje, samt å bidra til økt kunnskapsgrunnlag og diskusjon om intoleranse, hat, vold og ekstremisme, nasjonalt og globalt. Komiteen understreker også verdien av godt samarbeid mellom 22. juli-senteret, andre læringssentre og institusjoner som jobber med samme problematikk.

Komiteen viser videre til at det i statsbudsjettet for 2022 ble gitt startbevilgning for å reetablere 22. juli-senteret permanent i tilknytning til tidligere lokaler ved Høyblokka i regjeringskvartalet. Senteret er planlagt ferdig høsten 2025.

5.14 Kap. 230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Post 1 – post 45

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen viser til at det redegjøres for omstillingsprosessen Statped er i som oppfølging av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Komiteen viser til at Statped har fått nye rammer for virksomheten, og at departementet opplyser om at omstillingsperioden har gjort virksomheten landsdekkende. Komiteen merker seg at det i proposisjonen presiseres fra departementet at som følge av omstillingen har Statped fått redusert bevilgning til drift, og at departementet vurderer at et videre kutt vil gå ut over kjerneoppgavene til Statped.

5.15 Kap. 3230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Forrige kapittel
Neste kapittel