2.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Innledning

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023-2024) samt Prop. 1 S Tillegg 1 og Tillegg 2 (2023-2024.

Komiteen har ved Stortingets vedtak 12. oktober 2023 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2023–2024). Ved Stortingets vedtak 4. desember 2023 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -284 178 392 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til partienes respektive merknader til rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2023–2024). Innstillingen omhandler forslaget til statsbudsjett for 2024 fra regjeringen Støre, jf. Prop. 1 S (2023–2024), som ble lagt frem 6. oktober 2023. Komiteen viser til at det 3. desember 2023 ble inngått forlik om statsbudsjettet for 2024 mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Det vises videre til behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024) 4. desember 2023, der rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti sine primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 4. desember 2023.

2.1.2 Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. I en krevende og usikker tid prioriterer denne regjeringen grep for å få kontroll på prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Regjeringens forslag til budsjett bygger på en trygg og ansvarlig økonomisk styring med klare prioriteringer som imøtekommer de utfordringer Norge i dag står overfor.

Norske husholdninger og norsk næringsliv har de siste to årene opplevd svært varierende og høye kraftpriser. Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer å videreføre den forsterkede strømstønadsordningen ut 2024, og mener at dette er viktig for å trygge husholdningene i møte med de høye kraftprisene. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringens mål er at rikelig tilgang på ren og rimelig kraft også i fremtiden skal være et fortrinn for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.

Norge vil de neste tiårene trenge mer fornybar kraft for å sikre omstillingen av næringslivet og nye grønne industrietableringer og for å sikre varig lave og forutsigbare kraftpriser for folk og næringsliv. Tilgangen på den nødvendige kraften må sikres gjennom energieffektivisering, økt utbygging av fornybar kraft, samt en styrking av nettinfrastrukturen. Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag fortsetter styrkingen av virkemidlene rettet mot energieffektivisering. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen det siste året har gjennomført en rekke tiltak for å øke den nasjonale kraftproduksjonen og nettkapasiteten. Regjeringen viderefører og ytterligere styrker energimyndighetene, et viktig tiltak for å øke tempoet i utbyggingen av ny kraft og overføringsnett.

Disse medlemmer mener at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser til Norge. Norsk olje- og gasseksport har de siste to årene spilt en avgjørende rolle for den europeiske forsyningssikkerheten for energi. Disse medlemmer understreker at norsk olje og gass vil fortsette å være en sentral og nødvendig del av den europeiske energimiksen i lang tid fremover, og Norge vil fortsette å være en forutsigbar og langsiktig leverandør av olje og gass til markedet.

2.1.3 Høyres hovedprioriteringer

Helhetlig forvaltning av norske energiressurser

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri elektrisitetsforsyning. Disse medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for en fortsatt effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, en lønnsom utbygging av fornybar energi og en helhetlig, miljøvennlig forvaltning av vannressursene.

Disse medlemmer understreker at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet. Disse medlemmer mener vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode.

Disse medlemmer viser til at all kraftproduksjon innebærer natur- og miljøkonsekvenser, og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige natur- og miljøhensyn.

Norsk sokkel som energiressurs

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles som energiressurs, og viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, som understreker viktigheten av å føre en aktiv politikk som legger til rette for dette.

Disse medlemmer vil påpeke at Russlands invasjon av Ukraina utløste en global energikrise i 2022, og at europeiske land er enige om å bli uavhengige av russiske energileveranser så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at dette understreker viktigheten av norsk gass i den europeiske energimiksen og Norges rolle som stabil og pålitelig leverandør til Europa. Disse medlemmer viser til at produsentene på norsk sokkel har økt gassleveransene til Europa for å avhjelpe den akutte situasjonen. Det er imidlertid viktig at leteaktiviteten opprettholdes gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder og regelmessige nummererte konsesjonsrunder, slik at Norge kan fortsette å levere gass – og etter hvert blått hydrogen – til Europa de neste tiårene. Disse medlemmer understreker at norsk sokkel må utvikles innenfor rammen av det europeiske klimasamarbeidet og norske klimamål under Parisavtalen.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring, og at teknologi og kompetanse fra denne næringen vil bli viktig for energitransformasjonen i Europa de neste tiårene. Det er forventet at det fortsatt vil være høy aktivitet på norsk sokkel i tiden fremover. Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Disse medlemmer mener det er avgjørende at rammevilkårene for aktiviteten på sokkelen er stabile og forutsigbare over tid.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren for å legge til rette for effektiv produksjon med lave utslipp, herunder CO₂-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). De neste årene vil CO₂-avgiften øke betydelig, og EU har besluttet å redusere antall kvoter med 62 pst. i 2030 og ned mot null i 2040, sammenlignet med 2005. Det gir sterke incentiver til å begrense CO₂-utslippene.

Disse medlemmer viser til at både den tidligere og nåværende regjeringen har satt ambisiøse klimamål for 2030. Samtidig har næringen selv forpliktet seg til å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener staten og selskapene i fellesskap må bidra til å realisere tilstrekkelige utslippsreduksjoner, blant annet gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at elektrifisering vurderes ved alle nye feltutbygginger, og muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Selskapene skal også synliggjøre klimarisiko i nye utbyggingsplaner.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i olje- og gassnæringen. Utviklingen bidrar til ressurseffektiv og miljøvennlig utvinning av olje og gass, men også utvikling og overføring av teknologi fra petroleumssektoren til fornybare kraftressurser, maritim sektor og andre deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer viser videre til at Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark, nå er i drift i Nordsjøen. Disse medlemmer har forventninger til at Hywind Tampen vil bidra til kostnadsreduksjoner i fremtidige havvindprosjekter. Disse medlemmer viser også til at utbygging av havvind kan bidra til elektrifisering av petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel, og mener regjeringen må vurdere endringer i regler og rammeverk som legger til rette for realisering av slike prosjekter. Disse medlemmer viser til at Equinor ønsket å bygge ut en stor havvindpark i tilknytning til Trollfeltet (Trollvind), for å avlaste behovet for kraft fra land betydelig og samtidig styrke kraftbalansen på Kollsnes. Disse medlemmer merker seg at prosjektet er lagt på is, og mener det understreker behovet for å gjennomgå rammevilkårene for slike prosjekter.

Disse medlemmer mener det er viktig at havvindområder bygges ut raskt, slik at behovet for kraft fra land til petroleumsinstallasjoner minimeres, og at det tilføres mer kraft til land som bidrar til lavere kraftpriser og mer tilgjengelig kraft til grønn omstilling i ny og eksisterende industri, næringslivet og transportsektoren.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen, etter påtrykk fra opposisjonen, har satt et mål om at det skal lyses ut minst 30 GW havvind innen 2040, men vil påpeke at det er viktig å komme i gang med å lyse ut nye områder dersom man skal nå dette målet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en ny utlysningsrunde for havvind i 2025, og mener det er viktig at denne runden også omfatter områder nord for Stad.

Disse medlemmer merker seg at det i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er enighet om å be regjeringen vente til 2027 med å lyse ut områder nord for Stad, og mener dette blir for passivt.

Disse medlemmer viser til at konsesjonsprosessene må effektiviseres, og at det må gjøres et grundig arbeid for å belyse og minimere miljøkonsekvensene av fremtidige utbygginger. Det er også avgjørende at eksisterende næringer, som fiskeri, blir godt ivaretatt i prosessen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg identifiserte to områder for utbygging av havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med et tak på installert effekt på 4,5 GW. Meld. St. 36 (2020–2021) legger viktige premisser for satsingen på havvind de neste årene. Disse medlemmer viser til at NVE nå mener det kan bygges ut opp mot 50 pst. mer på Sørlige Nordsjø II enn først antatt, og mener det er uheldig at regjeringen har valgt å utsette utlysningen av to tredjedeler av potensialet på Sørlige Nordsjø II.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har valgt en utbyggingsløsning som krever store statlige subsidier, og at kostnadsøkningene det siste året har gjort det nødvendig å øke det anslåtte støttebehovet fra 9 mrd. kroner til 23 mrd. kroner for første fase av Sørlige Nordsjø II. Det gjenstår å se om dette støttebehovet vil være tilstrekkelig for å oppnå en vellykket budrunde i auksjonen som er planlagt i februar 2024. Disse medlemmer mener regjeringen burde valgt en annen utbyggingsmodell basert på hybridkabler til et eller flere andre land. Dette ville ha redusert støttebehovet betydelig, og gjort det mulig å lyse ut hele arealet på Sørlige Nordsjø II med en gang. Det ville ha medført inntil tre ganger så høy kraftproduksjon sammenlignet med dagens prosjekt og betydelige flaskehalsinntekter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen planlegger for hybridkabler for fase II av Sørlige Nordsjø II, og at det derfor vanskelig kan sies å være prinsipielle årsaker til at det ble valgt en utbyggingsløsning med radial til Norge. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens valgte løsning vil være en dårlig start på havvindsatsingen i Norge, og at behovet for statsstøtte til den første store utbyggingen vil gå på bekostning av evnen til å levere på flytende havvind i senere runder.

Disse medlemmer merker seg at Utsira Nord, et område som er satt av til flytende havvind, er utsatt på ubestemt tid, blant annet fordi regjeringen mangler vesentlige avklaringer fra ESA. Disse medlemmer mener dette er uheldig.

Disse medlemmer mener nye områder for havvind må lyses ut i et forutsigbart tempo, slik at leverandørindustrien vet hva de har å forholde seg til når det skal investeres i infrastruktur og produksjonsanlegg. Disse medlemmer mener det bør lyses ut 3 GW hvert år fra 2025 for å oppnå en slik forutsigbarhet.

Disse medlemmer viser til at europeiske land skal gjennomføre en enorm energitransformasjon de neste tiårene, og mener Norge kan spille en sentral rolle i dette arbeidet, gjennom å ta del i både bærekraftige verdikjeder og fossilfri energiproduksjon. Selv med betydelig energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i Europa vil det være behov for norske energiressurser også i fremtiden. Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og lagring av CO₂ kan bli en viktig faktor i et Europa som skal redusere utslippene til netto null, og er et naturlig skritt i videreutviklingen av energiressursene fra norsk sokkel i et lavutslippssamfunn.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs flaggskip innen karbonfangst og -lagring, Langskip og Northern Lights, og mener disse to satsingene utgjør et fundament for videreutviklingen av norske energiressurser og muligheten for å redusere utslipp fra norske og europeiske punktutslipp. Disse medlemmer viser til at norsk sokkel har et potensial for å lagre 80 mrd. tonn CO₂. Britisk sokkel kan lagre om lag 70 mrd. tonn CO₂. Til sammen representerer disse to soklene en viktig del av løsningen for lagring av CO₂ i Europa. Disse medlemmer viser til at den første kommersielle kontrakten om CO₂-lagring nå er inngått mellom Yara og Northern Lights, og at det er stor interesse også fra andre aktører.

Disse medlemmer viser til at gass nå utgjør mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. Gass vil være viktig for å ivareta energiforsyningen i EU og Storbritannia, ikke minst som balansekraft i et energisystem som i økende grad vil være basert på variable fornybare energikilder som sol og vind. Det vil fremover være et økt behov for import av gass til Europa på grunn av redusert egenproduksjon innen EU og bortfall av russisk gass. Norge er med på å dekke det behovet.

Behov for mer kraft og energieffektivisering

Disse medlemmer understreker at Høyres mål er at rikelig med ren og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske husholdninger.

Disse medlemmer vil påpeke at de kun er gitt konsesjon til 0,3 TWh med ny kraftproduksjon under denne regjeringen, mot 16 TWh under regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener det er behov for et langt raskere tempo i både kraft- og nettutbyggingen i Norge, og at kraftbransjens rammevilkår må tilpasses kraftbehovene som er dokumentert gjennom ekspertutvalg og offentlige utredninger det siste året.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for utbygging av havvind, småkraft, vindparker på land der det er lokal tilslutning til dette, og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det må også vurderes om ny teknologi gjør det mulig å produsere kraft fra vernede vassdrag der dette ikke går på bekostning av verneverdiene. Dette er særlig aktuelt i flomutsatte vassdrag.

Disse medlemmer mener også at det ligger godt til rette for økt satsing på solenergi i Norge, og viser til at det er behov for å fjerne en rekke regulatoriske barrierer for å få utløst dette potensialet. Videre er det viktig at Enovas støtteordninger til solenergi også omfatter energilagringsløsninger som reduserer belastningen på strømnettene.

Disse medlemmer viser også til vedtakene gjort i Stortinget 18. oktober 2022 ved behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023) om at det må legges til rette for energieffektivisering i bedrifter, husholdninger og industrien, og at Enova vil være viktig i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets mål om å redusere energibruken med 10 TWh i bygg innen 2030, og registrerer at regjeringens plan for å nå dette målet ble presentert i statsbudsjettet. Disse medlemmer vil understreke at denne planen ikke inneholder tiltak som står i forhold til det målet som er satt. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere nye tiltak, som for eksempel energisparesertifikater, for å bidra til raskere og mer effektiv oppnåelse av energieffektiviseringsmålene.

Disse medlemmer viser til at EU har vedtatt en rekke direktiver som er relevante for Norge gjennom EØS-avtalen, og at Norge er på etterskudd med gjennomføringen. Et eksempel på dette er Ren Energi-pakken som ble vedtatt i EU i 2019, og som Norge fremdeles ikke har tatt inn i norsk lov. Pakken inneholder blant annet nye energieffektiviseringsdirektiv, fornybarmål og bedre rettigheter for forbrukerne i møte med strømselskapene. Mange av rettsaktene har målsatte datoer i 2030, og Norges sene implementering gjør at Norge vil få utfordringer med å innfri kravene i direktivene. Disse medlemmer ser ingen grunn til at direktiver som i stor grad sammenfaller med regjeringens uttalte mål skal treneres unødig.

Rammevilkår for kraftproduksjon

Disse medlemmer mener at rammevilkårene for kraftprodusentene må gjenspeile at Norge har behov for økt kraftproduksjon og en sterkere effektbalanse. Regjeringen Solberg la om kraftbeskatningen til en kontantstrømskatt, for å legge til rette for flere oppgraderinger og effektivisering av eksisterende vannkraftverk. Etter denne omleggingen varslet en rekke vannkraftprodusenter at de ville investere i slike prosjekter fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres skatteendringer for kraftbransjen i 2022 og 2023 har hatt betydelige negative konsekvenser for planene om investeringer i ny effekt- og produksjonskapasitet. Dette er svært uheldig i den situasjonen man står i nå. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2024 om å fase ut høyprisbidraget, og mener det er avgjørende at kraftbransjen kan ha tillit til at høyprisbidraget ikke gjeninnføres.

Disse medlemmer viser til at beregninger fra KPMG, basert på reelle tall fra selskapene, dokumenterer at eksisterende vindkraftverk kan gå konkurs som en følge av regjeringens forslag til grunnrenteskatt for vindkraft. Disse medlemmer vil påpeke at konkurser i denne bransjen kan velte inngåtte industrikraftavtaler på et svært uheldig tidspunkt.

Disse medlemmer viser til at den foreslåtte grunnrenteskatten ikke er nøytralt innrettet. Finansieringen i prosjektene er tilpasset en skatt på 22 pst. De aller fleste av vindkraftverkene i Norge ligger nord for Dovre og har ikke hatt superprofitt. Videre er svært mange av prosjektene tuftet på langsiktige kraftkjøpsavtaler som av bransjen er antydet å ligge rundt 30 øre/kWh. Disse medlemmer viser til at det kun er identifisert grunnrente på vindkraft i ett enkelt år, og det var i 2021.

Disse medlemmer vil videre påpeke at regjeringens foreslåtte skatteendringer har svekket Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere, og at det nå fremstår langt mer attraktivt å investere i for eksempel nabolandene Sverige og Finland enn i Norge.

Strømnett

Disse medlemmer viser til at det må investeres betydelig i strømnettene i Norge de neste årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov for den. Dette kommer til å koste mye og må finansieres over nettleien.

Disse medlemmer viser til at nettleien utgjør en betydelig del av husholdningenes energikostnader, og at det kan være mulig å redusere nettleien betydelig gjennom effektivisering og ny organisering av nettselskapene. Thema Consulting Group har i en rapport, skrevet på oppdrag fra NVE (nr. 4/2019), vurdert at elavgiften kan reduseres med 2,6 mrd. kroner hvis flere nettselskaper fusjonerer og tar i bruk digitalisering for å effektivisere driften ytterligere. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere hvordan det kan legges til rette for å bidra til å hente ut denne gevinsten og utjevne dagens store geografiske forskjeller i nettleien.

Disse medlemmer vil understreke behovet for rask oppfølging av NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, der det foreslås en rekke tiltak for å effektivisere konsesjons- og saksbehandling av nytt nett.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i flom- og skredutsatte områder. Disse medlemmer viser til at det er gjort en betydelig innsats for å redusere risikoen for flom og skred de siste årene, og bevilgningene til dette formålet har økt hvert år. Samtidig er det viktig å fortsette å prioritere dette arbeidet i årene fremover.

Forskning og næringsutvikling

Disse medlemmer mener at statlige midler til forskning og næringsutvikling er avgjørende for å hente ut potensialet i norske energiressurser, og viser til viktigheten av forutsigbarhet i Olje- og energidepartementets budsjett på dette området. Disse medlemmer viser til at FoU-bevilgningene samlet sett økte med over 50 pst. fra 2013 til 2021, med særlig vekt på grønne løsninger. Høyre har i alternativt statsbudsjett for 2024 foreslått å opprette et nytt forskningsprogram for hydrogen, kalt BLÅHYDROMAKS, for å bidra til økt kunnskap og mer forskning på overgangen fra gass til hydrogen på norsk sokkel.

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at strømprisen betyr mye for folk og bedrifter. Alle trenger strøm til hjem, produksjon og oppvarming av offentlige bygg. Gjennom vinteren har man hatt så høye strømpriser i Norge at folk har hatt problemer med å betale regningene. Disse medlemmer mener dagens strømstøtteordning ikke er god nok og foreslår en forbedret strømstøtteordning, der dekningsgraden økes til 100 pst. over 50 øre per kWt.

Disse medlemmer viser til at det er nesten en halv million hytter i Norge, og foreslår derfor en tilsvarende ordning for et forbruk på de første 1000 kWt. Det vil gjøre at folk har råd til å bruke hyttene sine og sikre at vannrør ikke fryser.

Disse medlemmer vil at også næringsvirksomhet skal omfattes av strømstøtteordningen, og ønsker at regjeringen foreslår en avgrenset strømstøtteordning for norske bedrifter.

Disse medlemmer peker på at olje- og gassindustrien er landets viktigste næring, og den største garantisten for å skape trygghet for det norske velferdssamfunnet. Ingen andre næringer skaper like store verdier og er så viktig for lokalsamfunn over hele landet. De store inntektene fra olje- og gassnæringen finansierer ikke bare helse, skole, veier og andre viktige velferdsoppgaver, men har også lagt grunnlaget for bedrifter over hele landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets ambisjon er at Norge fortsatt skal være en offensiv energinasjon som satser bredt, og vil derfor videreutvikle Norges viktigste næring og tilrettelegge for fortsatt høy aktivitet på norsk sokkel.

Disse medlemmer viser til at norsk sokkel er i en modningsfase som gjør at forventede funn og produksjon av olje og gass tilknyttet eksisterende felt vil falle betydelig i årene som kommer. Likevel understreker disse medlemmer at Oljedirektoratet anslår at over halvparten av oljen og gassen på norsk sokkel ikke er funnet ennå. Store deler av olje- og gassreservene befinner seg i Barentshavet. For å opprettholde arbeidsplasser, aktivitet og verdiskapning i næringen er det avgjørende at selskapene på norsk sokkel får lete etter olje og gass i nye felt. Fremskrittspartiet vil derfor føre en offensiv og ansvarlig olje- og gasspolitikk som styrker norsk energiproduksjon. Disse medlemmer foreslår å øke de statlige midlene til forskning og kartlegging av ressursene på norsk sokkel.

Disse medlemmer viser til at historisk har Norges fremste konkurransefortrinn vært billig strøm. Det har ført til industrietableringer og bosetting i hele landet. Slik er det ikke lenger. Prognosene tilsier at kraftoverskuddet vil forsvinne før 2030. Det vil få store negative konsekvenser. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke utnytter potensialet i økt vannkraftutbygging. En oppgradering av eksisterende vannkraftverk og en skånsom utvidelse vil kunne gi betydelig økt produksjon. Selv om det ligger noe frem i tid, bør kjernekraft ha en naturlig plass i den norske kraftmiksen i fremtiden. Disse medlemmer foreslår derfor ekstra midler til et utvalg som skal forberede grunnen for bygging av kjernekraft i Norge. Disse medlemmer mener at det også er potensiale i økt bruk av biogass og blått hydrogen som kan utvikles i Norge, og foreslår derfor gi ekstra midler til forskning på og utvikling av nye energikilder.

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Norge i dag løper en høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av landets økonomi. Dette medlem mener dagens politikk i for stor grad legger til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Dette medlem mener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk gitt de utfordringene en står overfor. Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene til å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til andre områder.

Dette medlem mener det er klart at Norge som en stor oljeproduserende nasjon må stanse letingen etter mer olje og gass og heller ikke gi tillatelse til nye utbygginger på norsk sokkel. Produksjonen må senkes, og man kan ikke fortsette å subsidiere oljevirksomhet slik det legges opp til i mange år fremover med den midlertidige oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020.

Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlige finansierte forskningen på petroleum, kutte i den statlig finansierte letingen etter olje og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO₂-avgiften på sokkelen. For å få ned produksjonen ønsker dette medlem å innføre en omstillingsavgift per produsert enhet olje og gass.

Dette medlem vil peke på at selv om man klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2 grader C. Temperaturen i Norge vil stige langt mer enn dette. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge, slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det kan også innebære store endringer globalt, som vil påvirke oss direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger. Disse konsekvensene har det norske samfunnet ennå ikke tatt alvorlig.

Dette medlem vil understreke at den beste måten å frigjøre kraft på er ved å redusere dagens forbruk. Potensialet for energieffektiviseringstiltak er enormt og er et politikkområde som har blitt neglisjert i lang tid. Derfor foreslår dette medlem en kraftig økning til energieffektivisering og solenergi gjennom Enova. Dette vil gjøre at folk og næringsliv vil få muligheten til å ta i bruk løsninger for å redusere strømforbruket.

Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske om å realisere karbonfangst og -lagring i Norge. Det er fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader C, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grad C, uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene. Karbonfangst og -lagring er både en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å nå klimamålene.

Dette medlem vil trekke fram at økt bevilgning til kjøp av klimakvoter må komme i tillegg til kutt på hjemmebane, ikke som en erstatning for å nå internasjonale forpliktelser.

2.1.6 Rødts hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett.

Dette medlem mener det er behov for en kraftfull politikk mot klima- og naturkrisen, og at en både må få utslippene ned og tilpasse samfunnet et villere og våtere klima. Rødt prioriterer blant annet en stor satsning på karbonfangst og -lagring, samt klimatilpasning gjennom flom- og skredsikring.

Dette medlem mener NVE trenger en kraftig styrking for å sikre flom- og skredsikring. Uværet Hans viste at Norge ikke er godt nok rustet. Flere rapporter, blant annet fra Riksrevisjonen, har vist det samme. Dette medlem mener at et viktig grep nå er å fjerne kommunenes egenandeler for utføring av sikrings- og miljøtiltak som gjennomføres i regi av NVE, slik at man får en rask innsats uavhengig av kommuneøkonomi.

Dette medlem mener også at det trengs en styrking av innsatsen på karbonfangst og -lagring. Rødt vil støtte utarbeidelse av karbonfangst og -lagring på avfallsforbrenningsanlegg i hele landet, noe som kan sørge for at Norge raskere kutter store punktutslipp.

Dette medlem vil prioritere vekk midler til kartlegging av områder for havbunnsmineraler og nye petroleumsfelt, som dette medlem mener er miljømessig uforsvarlig. Dette medlem vil gjøre det samme med midler til havvindutbygging, og mener at det er stor kunnskapsmangel om konsekvensene av havvind for natur, liv i havet og fiskeri. I stedet prioriterer dette medlem en styrking på 246 mill. kroner til miljøkartlegging av havområder, inkludert havbunn, vannmasser og sjøfugl, under rammeområde 13, i tråd med anbefalinger fra WWF, Norges Fiskarlag, Offshore Norge med flere i regjeringens samarbeidsforum for havvind.

2.1.7 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre understreker at menneskeskapte klimaendringer er det største problemet verden står overfor. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget på spill og truer fremtidig velferd og vekst. Man må derfor ta ansvar på vegne av dagens unge og fremtidige generasjoner. Dette medlem påpeker at det trengs en kraftig satsning på utbygging av fornybar energi, for at man skal nå klimamålet. Transportsektoren skal elektrifiseres og sjøtransporten trenger utslippsfritt drivstoff basert på fornybar kraft. Dagens industri som er basert på fossile brensler skal gjennom et grønt skifte, og ny grønn industri skal etableres. Dette medlem påpeker at den forventede forbruksveksten av kraft forventes å bli betydelig større enn foreliggende planer for økt fornybar kraftproduksjon. Man kan med andre ord gå fra en situasjon med overskudd til underskudd på kraft i løpet av noen få år. Samtidig påpeker dette medlemat det trolig vil være kraftoverskudd i det Nordiske kraftmarkedet frem mot 2030, og at Norges energisystem er tett integrert i dette.

Dette medlem understreker at det er behov for mer effektiv og fleksibel energibruk for å senke forbruket, at man må utløse investeringer i mange typer fornybar kraft for å få opp produksjonen, og at man må øke nettkapasiteten for å få kraften frem.

Dette medlem påpeker at kraftsektoren i Europa skal gjennom en stor omstilling. Landene rundt oss skal fase ut fossil kraftproduksjonen og erstatte denne med fornybar kraftproduksjon, hovedsakelig basert på sol og vind.

Dette medlem viser til strømprisutvalgets rapport som konkluderer med at kraftoverskudd er det viktigste tiltaket for å sikre lave strømpriser i Norge. Dette må sikres gjennom utbygging av fornybar energi, energieffektivisering og utbygging av nett. Dette medlem viser videre til utvalgets vurdering om at det markedsbaserte, desentraliserte engrosmarkedet for kraft bør bestå, og at dette både gir lavere kostander og færre naturinngrep enn andre løsninger.

Dette medlem viser videre til at strømprisutvalget støtter opp om dagens modell med strømstøtte for å jevne ut de uheldig sosiale effektene høye strømpriser har for innbyggerne. Dette medlem understreker at dette er Venstres gjeldende politikk.

Dette medlem mener det er viktig å ta forskjeller i strømpris på alvor dersom de vedvarer over tid. Samtidig påpeker dette medlem at det også historisk har vært variasjon i strømpriser mellom prisområdene i Norge og at det er flere forhold som spiller inn på det totale kostnadsbilde til bedrifter og innbyggere som bor i de ulike prisområdene for strøm i Norge, som leiekostnader og bokostnader.

Dette medlem viser til EUs Ren energimarkedspakke, som blant annet inneholder revidert bygning- og energieffektiviseringsdirektiv. Dette medlem mener dette bør implementeres i Norge så raskt som mulig, og påpeker at et av formålene med denne pakken fra EU også er bedre forbrukerrettigheter.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative budsjett der partiet øker bevilgningen til Enova med 600 mill. kroner utover regjeringens budsjett, og påpeker at dette er midler som kan brukes til energieffektivisering.

Dette medlem viser til at avfall er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og uten en plan for dette vil man ikke komme i mål med de langsiktige klimamålene. Derfor forsterker Venstre jobben med å få på plass CO₂-fangst på landets avfallsforbrenningsanlegg i partiets alternative budsjett.

Dette medlem påpeker at om lag en fjerdedel av de norske klimagassutslippene kommer fra olje- og gassutvinning. Produksjon av påviste olje- og gassressurser innenfor allerede tildelte lisenser vil sørge for et høyt produksjonsnivå på norsk sokkel i flere tiår. Verden har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler at man utvinner. Derfor mener dette medlem at man må slutte å lete etter mer olje og gass og ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel. Norge må også være en internasjonal pådriver for vern av arktiske områder fra petroleumsaktivitet.

Dette medlem påpeker at man innen 2030 skal oppnå 50 pst. reduksjon av klimagassutslipp i petroleumssektoren. Hele verden må omstille seg fra fossil til fornybar energi. Et kutt på 50 pst. utslipp fra petroleumssektoren avhenger av elektrifisering fra land. Dette medlem er derfor for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner, men mener oljenæringen også må arbeide for å kutte utslipp ved hjelp av andre løsninger, som CCS og havvind. Dette medlem påpeker at oljenæringen i tillegg må arbeide for energieffektiviseringstiltak, slik at energibehovet reelt sett reduseres.

2.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås store endringer i regjeringens forslag til statsbudsjett på denne rammen.

Dette medlem konstaterer at Norge høsten 2023 er en del av problemet og ikke en del av løsningen på klimakrisen. De norske klimagassutslippene har knapt gått ned siden 1990, og det vil etter planen investeres mange ganger mer i fossil energi i Norge i 2024 enn i all annen industri til sammen. Regjeringens budsjettforslag viderefører en massiv satsing på petroleumsvirksomhet i Norge, noe som vil føre til at norsk kompetanse og kapital og arbeidskraft fortsetter å bindes til petroleumsnæringen. Denne politikken gjør landets velferd og økonomien sårbar. I tillegg skaper Norges oljepolitikk store klimagassutslipp og svekker mulighetene til å lykkes med å sikre bred internasjonal oppslutning om effektive globale klimaavtaler. Dette medlem fremmer derfor en rekke forslag på Olje- og energidepartementets (OED) budsjett som reduserer satsingen på petroleumsvirksomhet.

En annen hovedprioritering for Miljøpartiet De Grønne er karbonfangst og -lagring (CCS). Miljøpartiet De Grønne vil forby store punktutslipp i Norge og foreslår at forbudet trer i kraft i 2030 slik at virksomhetene får en syvårs frist på å innfri kravet. Staten bør delfinansiere CCS eller overgang til andre nullutslippsløsninger der dette er nødvendig.

Dette medlem foreslår også en sterkere og raskere satsing på havvind. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås en ordning med direkte statlige investeringer innenfor forsvarlige miljørammer. Miljøpartiet De Grønne vil koble nye havvindparker, herunder Sørlige Nordsjø II, både til Norge og nabolandene, noe som vil gi økt lønnsomhet og dermed bedre muligheter til å realisere store prosjekter. Det er samtidig behov for økte ressurser til naturkartlegging til havs for å sikre rask og kunnskapsbasert utbygging.

Dette medlem viser til at utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, og det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem blant annet å styrke NVEs tilskudd til flom- og skredforebygging og kartlegging av flom- og skredsikringsbehov. I tillegg foreslår dette medlem å styrke klimaberedskapen over andre rammeområder, blant annet gjennom økt naturrestaurering og økt tilskudd til rassikring av riks- og fylkesveier.

2.1.9 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at husholdninger det siste året har blitt hardt rammet av skyhøye strømpriser. Dette skjer samtidig som staten får enorme ekstrainntekter fra salg av kraft. Det er derfor rimelig å betale tilbake til husholdninger som sliter kraftig nå. Strøm er et fellesgode på lik linje med mange andre nødvendigheter. Det er politisk bestemt at det norske folk skal bruke strøm til å varme opp husene sine. Når husholdningene ikke har andre fullgode alternativer, må politikerne også sørge for at det er mulig å bruke strøm som varmekilde fremover uten at regningen blir urimelig høy.

Dette medlem har derfor gjentatte ganger fremmet forslag om en forsterket strømstøtteordning der staten skal kompensere 100 pst. over 50 øre/kWt. En slik ordning vil bidra til lavere priser og økt forutsigbarhet i en tid der usikkerheten er stor for norske husholdninger. Om husholdningers økonomi blir for trang, vil mange ikke ha mulighet til å redusere eget strømforbruk ved å for eksempel investere i varmepumper eller etterisolere. Dette er kostbare enkelttiltak, men med en sterkere strømstøtteordning vil flere ha råd til å gjøre disse investeringene og dermed redusere strømforbruket.

Dette medlem viser til at olje- og gassutvinning har sikret fellesskapet store inntekter over mange år. Sektoren og leverandørindustrien har sysselsatt mange og har bidratt til teknologiutvikling. Likevel står sektoren overfor store omstillinger i tiden fremover. For det første vil verdien av olje- og gassressursene avta ettersom etterspørselen blir mindre. For det andre må Norge gjennom et grønt skifte for å sikre en mer miljøvennlig og bærekraftig verdiskaping, slik at en kan nå landets internasjonale klimaforpliktelser. Det er derfor Norge aktivt satser på å ta en ledende på videreutvikling og omstilling av kompetanse- og fagmiljøene til grønn industri.

Dette medlem understreker at det må gjøres mer for å kutte utslipp i årene som kommer. For å få folk og bedrifter med på klimaomstillingen må det bli enklere å ta klimavennlige valg. Derfor er det viktig å øke støtten til tiltak som reduserer utslippene, blant annet gjennom Enova. Det er også et viktig prinsipp at forurenser skal betale. Dette må bl.a. gjøres gjennom å øke CO₂-avgiften.

2.1.10 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

I tabellen nedenfor vises forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er også enige om å øke lånerammen til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

2.2.1 Kap. 1800 Energidepartementet

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 324 000 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortingets samtykke til at Olje- og energidepartementet får fullmakt til å godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel ligger fast fra regjeringens forslag i Prop. 1 S (2023–2024) i budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener fullmakten bør skjerpes, om ikke fjernes, og at det finnes to nye eksempler som viser behovet for å endre kriteriet om hvilke typer prosjekter som må behandles av Stortinget, og beløpsgrensen for Stortingsbehandling. Det ene er at elektrifisering av Melkøya-anlegget gjennom ny PUD/PAD for Hammerfest LNG ikke ble sett på som et anlegg med «samfunnsmessige sider av betydning». Disse medlemmer mener at begrepet «prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning» vanskelig kan gis en nøytral og objektiv betydning. Det andre eksemplet er at petroleumsfeltet Irpa ble godkjent av regjeringen i juni i år, basert på at kostnadsestimatet brukt i søknaden i november 2022 var 14,8 mrd. kroner, like under beløpsgrensen på 15 mrd. kroner. I Prop. 1 S (2023–2024) informerer regjeringen selv at kostnadsestimatet er 15,6 mrd. kroner, noe som ville betydd Stortingsbehandling. Disse medlemmer understreker at det er kort tid mellom juni og ferdigstilling av budsjett.

2.2.2 Kap. 4800 Energidepartementet

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2023–2024) er anslått en inntekt på 2 000 000 kroner på kap. 4800 for 2024.

2.2.3 Kap. 1810 Sokkeldirektoratet

Komiteen viser til at Oljedirektoratet endrer navn til Sokkeldirektoratet fra 1. januar 2024. Sokkeldirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet. Direktoratet har også nye roller innenfor nyere forvaltningsområder på sokkelen som havbunnsmineraler og lagring av CO₂ på norsk sokkel. Komiteen viser videre til budsjettfremlegget i Prop. 1 S (2023–2024) der 506,8 mill. kroner forslåes i driftsbevilgning til Sokkeldirektoratet, som skal bidra til å realisere mest mulig av det lønnsomme ressurspotensialet på sokkelen og derigjennom skape størst mulig verdier for samfunnet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås et rammekutt i Oljedirektoratet bevilgning på 30 mill. kroner, da Rødt ikke ønsker å åpne nye områder og felter for olje- og gassutvinning. I budsjettforslaget foreslås det videre å fjerne bevilgningene, og inntektene, på 11 mill. kroner til nye TFO-runder, samt bevilgningen på 102,5 mill. kroner til kartlegging av Utsira Nord, havbunnsmineraler og nye olje- og gassressurser. Dette medlem vil heller prioritere miljø- og naturkartlegging av havområder.

2.2.4 Kap. 4810 Sokkeldirektoratet

Komiteen viser til at sum på posten på 88,5 mill. kroner refererer seg hovedsakelig til gebyrinntekter fra konsesjonssøknader, undersøknings og utvinningsløyver, seismiske undersøkelser, registrering i Petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter, samt inntekter fra Oljedirektoratets oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

2.2.5 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 11 948 800 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget har økt bevilgningene til saksbehandlingskapasiteten i NVE de siste årene og gjort vedtak om hurtigspor i konsesjonsbehandlingen. Samtidig forblir det en utfordring at konsesjonsbehandlingstiden er for lang og at for lite ny kraft kommer i produksjon. Disse medlemmer mener regjeringen har et ansvar for at Stortingets bevilgninger og vedtak oppnår sin intensjon og at resultatene er målbare.

Disse medlemmer viser til at saksbehandlingstiden for småkraftkonsesjoner har gått opp de siste årene. Det behandles færre søknader selv om antallet søknader øker. Småkraft er en av løsningene for å styrke kraftbalansen på kort sikt og få tilgang på mer fornybar kraft. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere NVE om å prioritere raskere saksbehandling av småkraftkonsesjoner for å styrke kraftbalansen på kort sikt.»

2.2.6 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Komiteen viser til at det på kap. 4820 anslås en inntekt på 119 500 000 kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere post 40 med 38 mill. kroner, som fjerner kommunenes egenandel for flom- og skredsikring. Dette er en del av Rødts satsing på 420 mill. kroner for en styrket satsing på flom- og skredforebygging. Dette medlem vil også vise til kap. 4820 post 40 der Rødt foreslår å fjerne den kommunale egenandelen for utføring av sikrings- og miljøtiltak som er gjennomført i regi av NVE.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der partiet foreslår å rette opp regjeringens forslag til kutt i forskningsprogram for klimavennlig teknologi, deriblant forskningsprogrammet CLIMIT. Venstre foreslår å bevilge 15 mill. kroner mer til denne posten enn regjeringens budsjettforslag legger opp til.

2.2.7 Kap. 1825 (Nytt) Energieffektivisering og -omlegging

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 495 000 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til ENØK-satsing i Enova med 700 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 1825 post 50 økes med 700 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Midlene skal benyttes for å øke tilskuddet til energieffektivisering i bygg og husholdninger og utbygging av solenergi.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader og forslag knyttet til energieffektivisering under kap. 1428 Enova SF.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 1,25 mrd. kroner utover regjeringens forslag til satsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon i hjem, kommuner og bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at olje- og energidepartementet skriver i «Handlingsplan for energieffektivisering» at de vil be NVE utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015. Elforbruket i hele bygningsmassen i 2015 var på 63,7 TWh. En reduksjon i strømforbruk på 10 TWh gir et strømforbruk i bygg på 53,7 TWh i 2030. Elforbruket i bygg var i 2022 på 62,1 TWh. I 2022 utgjorde elforbruk 78 pst. av energiforbruket i byggsektoren. Disse medlemmer vil klargjøre dette målet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at elforbruket i bygg maksimalt skal utgjøre 54 TWh i 2030.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener videre at det må vurderes om virkemidlene i regjeringens handlingsplan er tilpasset målet om 10 TWh elsparing i bygg i 2030 sammenlignet med 2015. Med dette på plass har regjeringen ikke kun en handlingsplan, men et styringsverktøy for å sikre måloppnåelse. Det må også sikres at summen av tiltak i handlingsplanen for energieffektivisering sikrer måloppnåelsen. Disse medlemmer viser til at Sintef og Skanska i september 2023 kom med rapporten «Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050 – Hva koster det å halvere energibruken I bygningsmassen?» hvor de i detalj har gått gjennom kostnadene for å redusere energibruk i bygg, også med skille mellom elektrisitet og annen energi slik regjeringen legger opp til i sin handlingsplan, samt hva støttebehovet er. Disse medlemmer mener dette utgjør et godt grunnlag for å utarbeide bedre styringsverktøyer fra myndighetenes side.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en årlig rapportering på måloppnåelse ved fremleggelse av statsbudsjettet på et mål om at elforbruket i bygg ikke skal overstige 54 TWh i 2030.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å kvantifisere alle tiltak i handlingsplanen for energieffektivisering, slik at effekt av virkemidler synliggjøres og dermed gir mulighet for justering.»

Disse medlemmer viser til at Enova i 2023 introduserte tre nye bygg-program med støtte til moden teknologi. Disse er rettet mot borettslag, sameier og yrkesbygg. Dersom regjeringen skal følge opp Energikommisjonens tilrådninger, slik de sier, og for at de nye ordningene skal ha effekt frem mot 2030, er det viktig med langsiktighet og forutsigbarhet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye programmer for energikartlegging og forbedring av energitilstand i borettslag, sameier og yrkesbygg får en varighet og finansiering frem til 2030, og at dette sikres i dialog og avtaleverk med Enova.»

Disse medlemmer viser til at eneboliger og småhus står for halvparten av energiforbruket i byggsektoren. Mange boliger har lav energistandard. Tiltak her er avgjørende for å oppnå betydelig reduksjon i energibruken fra byggsektoren. Samtidig vil tiltak gjøre husholdningene mindre sårbare i perioder med høye strømpriser. Det er i dag svake og mangelfulle virkemidler for energieffektivisering og energioppgradering i eneboliger og småhus, og det er behov for å prøve ut nye måter å informere, veilede og gjennomføre prosjekter mot denne målgruppen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt hvor småhus får en investeringsstøtte på 30 pst. ved gjennomføring av energitiltak hvis summen av alle tiltak medfører en reduksjon i energiforbruket på minimum 20 pst. Tiltakene må være anbefalt av en godkjent energirådgiver som steg i en helhetlig oppgradering på samme måte som for borettslag og sameier.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til mer ENØK er viktig for å frigjøre strøm til andre formål. Dette medlem ønsker imidlertid å gjøre mer av dette gjennom Enova og velger derfor å heller styrke Enova, og reduserer derfor bevilgningen på denne posten med 100 mill. kroner.

2.2.8 Kap. 1850 Klima, industri og teknologi

Komiteen viser til rapportene til FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) om at det vil være nødvendig med fangst og lagring av CO₂ for å redusere globale klimagassutslipp i tråd med klimamålene til lavest mulig kostnader.

Komiteen viser til at det å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ vil legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge. Dette vil også gi teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Komiteen viser til planene om fangst av CO₂ fra sementfabrikken i Brevik og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, samt andre CCS-prosjekt ved avfallsforbrenningsanlegg som er under oppseiling i Norge.

Komiteen viser til at det blir foreslått å bevilge 81 mill. kroner til forberedelse for havvind og 22 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabird Population Management and Petroleum Operations) som del av havvindsatsingen.

Komiteen vil understreke behovet for skikkelige miljøundersøkelser i forkant av at areal lyses ut til havvind.

2.2.9 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

2.2.10 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Komiteen merker seg at driftsinntektene anslås til 383 400 mill. kroner, en reduksjon på 208 300 mill. kroner fra saldert budsjett 2023. Driftsinntektene består av inntekter fra salg av petroleumsprodukter og netto tariffinntekter knyttet til prosessering og transport av olje og gass. Komiteen merker seg at reduksjonen i hovedsak skyldes lavere prisforventninger for olje og gass. Anslaget baserer seg på en oljepris på 787 kroner per fat sammenliknet med 912 kroner per fat i saldert budsjett 2023.

Komiteen merker seg at SDØE-ordningen innebærer at staten, på lik linje med øvrige aktører på norsk sokkel, betaler en andel av alle investeringer og driftskostnader i prosjekter tilsvarende statens deltakerandel. Staten får en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter.

Komiteen merker seg at driftsutgiftene er anslått til 53 400 mill. kroner, en økning på 5 600 mill. kroner fra saldert budsjett 2023. Økningen i driftsutgifter skyldes i hovedsak høyere anslag for kjøp av tredjepartsgass som følge av økte tredjepartsvolumer, økte produksjonskostnader som følge av økning i kraftpriser og økte transportkostnader som følge av økte volumer og transporttariffer.

Komiteen merker seg at lete- og feltutviklingsutgiftene anslås til 1 700 mill. kroner, en økning på 500 mill. kroner fra saldert budsjett 2023, på grunn av økt leteaktivitet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å stoppe all lete- og feltutvikling, noe som vil føre til at disse utgiftene bortfaller.

2.2.11 Kap. 954 Petoro AS

Komiteen viser til at Petoro AS er et statlig eid aksjeselskap som ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) på et forretningsmessig grunnlag.

Gjennom SDØE deltar staten i mange utvinningstillatelser, rørledninger og landanlegg for petroleum. Petroleumsvirksomheten er organisert som interessentskap der deltakerne er olje- og gasselskaper.

Petoro opptrer som rettighetshaver for SDØE-andelene og har rettigheter og plikter som andre rettighetshavere. Petoros overordnede mål for ivaretakelsen av SDØE-porteføljen er å skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten.

Det foreslås en bevilgning på 396,1 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning under kap. 954 post 71 Erstatninger, eventuell erstatning til Norges Bank for netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. forslag til vedtak VI, 1.

Bevilgningen skal dekke utgifter til Petoros administrasjon og oppfølging av SDØE-andelene og utgifter til utgående merverdiavgift. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og selskapets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og ekstern spisskompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, forventer at Petoro er en konstruktiv partner i lisenssamarbeidene de deltar i, når det gjelder å finne gode løsninger for å dekke kraftbehovet på sokkelen de neste årene. Flertallet mener behovet for kraft fra land må minimeres, og at det er viktig at aktørene på sokkelen bidrar til å utvikle andre løsninger. Dette kan for eksempel være havvind i tilknytning til eksisterende installasjoner på sokkelen.

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024) fra Olje- og energidepartementet (OED) med oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Olje- og energidepartementet.

2.3.1 Vedtak 13, 16 og 17 (2022–2023)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til anmodningsvedtakene 13, 16 og 17 fra sesjonen 2022–2023 om å fjerne administrative barrierer for mer solenergi som i sum skal bidra til å utløse det store potensialet for solenergi i Norge, på lik linje med utviklingen i andre europeiske land. Flertallet viser til at flere av anmodningsvedtakene ikke er fulgt opp eller kun delvis fulgt opp av regjeringen. Solenergi knyttet til bygg eller solparker er en av de energiformene som kan styrke kraftbalansen mest i et perspektiv frem mot 2030 hvor en risikerer negativ kraftbalanse. Den svake utviklingen i Norge i realiseringen av solenergi sammenlignet med andre land i Europa og verden for øvrig må ses i sammenheng med regjeringens manglende oppfølging av vedtak om å bygge ned administrative barrierer som henger igjen fra den tid da solenergi var en mer umoden teknologi.

2.3.2 Vedtak 766 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til oppfølgingen av vedtak 766 (2022–2023), om lokal energiproduksjon og produksjon på grå arealer, som ikke er ansett fulgt opp ennå og hvor det tilsynelatende pågår et omfattende utredningsarbeid hos NVE. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for økt lokal energiproduksjon og energiproduksjon på gråarealer i forbindelse med revidert budsjett i 2024.»

2.3.3 Vedtak 106 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til anmodningvedtak 106 (2022–2023) om differansekontrakter for hydrogen og regjeringens omtale i Prop. 1 S. Disse medlemmer oppfatter ikke at anmodningsvedtaket er fulgt godt nok opp. Intensjonen bak forslaget er å likestille bruken av grønt og blått hydrogen for å få i gang en verdikjede med bruk av hydrogen. Her ser det ut til at regjeringen vil prioritere å støtte hydrogen med en viss sum per kilo produsert hydrogen fremstilt av regulerbar vannkraft. Det vil forringe regulerbar kraft, og ikke tilgodese naturgass som det er betydelig overskudd av. Bruk av blått hydrogen vil styrke kraftbalansen i et perspektiv frem mot 2030 og 2040 hvor man risikerer negativ kraftbalanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i anmodningsvedtaket ber regjeringen komme med en plan for differansekontrakter, og merker seg at regjeringen konkluderer med at differansekontrakter ikke er det mest egnede virkemiddelet før hydrogenmarkedet er mer modent, og viser videre til EUs opprettelse av Hydrogenbanken. Disse medlemmer mener dette ikke er i tråd med hva Stortinget faktisk etterspurte, og at regjeringen derfor ikke kan kvittere ut vedtaket.

2.3.4 Vedtak 701 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen ikke har utredet et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging, og at vedtaket dermed ikke kan kvitteres ut.

2.3.5 Vedtak 731 (2021–2022)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti, viser til at det i regjeringa sin handlingsplan for raskare nettutbygging og betre utnytting av nettet blir varsla forskriftsendringar som inneber at nettselskapa skal ta omsyn til kor modne prosjekta er, når dei fordeler kapasitet. Ifølgje vedtaket skulle desse forslaga ha blitt fremja for Stortinget i forbindelse med revidert budsjett i 2023, men har blitt utsett. Fleirtalet viser til at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har fått i oppdrag å foreslå konkrete forskriftsendringar, som vil bli sende på høyring. Fleirtalet meiner oppmodningsvedtaket ikkje kan utkvitterast før desse forslaga er sende på høyring.

2.3.6 Vedtak 764 (2022–2023)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til anmodningsvedtak nr. 764 fra sesjonen 2022–2023.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 97 S (2022–2023) vedtok Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at effekt på klima og raske klimagevinster vektlegges ved fremtidige tildelinger knyttet til CO₂-lagring, sammen med hensynet til trygg og sikker lagring.»

Bakgrunnen for vedtaket var at Stortinget ønsker at Olje- og energidepartementet (OED) skal bruke klimagevinster som et eget kriterium, på lik linje med kriteriet om trygg og sikker lagring i behandling av søknader knyttet til karbonlagringslisenser. Flertallet registrerer at dette vedtaket (vedtak nr. 764) kvitteres ut i forslaget til statsbudsjett som «ivaretatt» av eksisterende retningslinjer og policy, uten at selve policyen synes å være endret. Flertallet er oppmerksomme på at det i løpet av høsten vil legges frem et nytt forslag til CO₂-policy fra OED. Flertallet forventer at ny CO₂-policy inkluderer Stortinget sitt anmodningsvedtak nr. 764.

2.3.7 Vedtak 742 (2021–2022)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens omtale av og oppfølging av vedtak 742 av 10. juni 2022. Disse medlemmer påpeker at vedtakets intensjon, i henhold til merknadene i Innst. 446 S (2021–2022), var at å be regjeringen følge opp punktet om å «sikre utbygging av en helhetlig infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy» fra klimameldingen. Disse medlemmer viser til at det i merknadsteksten før forslaget blant annet står:

«Disse medlemmer påpeker at EUs nye forordning om infrastruktur for alternative drivstoff (AFIR) vil inneholde krav til tettheten av hydrogenstasjoner langs hovedveiene. Dette kravet vil også gjelde for Norge. Disse medlemmer mener det må etableres et landsdekkende nettverk av hydrogenstasjoner, med vekt på områder der fyllestasjonene kan betjene flere ulike formål, og mener derfor at Enova må etablere et program for bygging av hydrogenstasjoner i utvalgte hovedkorridorer, med støttemulighet der investeringene ikke er lønnsomme per i dag. I den anledning viser disse medlemmer til utbyggingen av infrastruktur for hurtigladere for elbil, der Enova blant annet måtte gi økonomisk støtte til utbygging av hurtigladere i Troms og Finnmark.»

Disse medlemmer mener ikke regjeringens oppfølging av vedtaket svarer ut vedtaket og intensjonen i dette på en tilstrekkelig måte, og anser ikke vedtaket som fulgt opp.

2.3.8 Vedtak 813 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av vedtak 813 (2022–2023), hvor det fremgår at regjeringen ikke har fulgt opp et enstemmig stortingsvedtak om å levere en sak om å få behandlingen av bakkemonterte solkraftanlegg inn i plan- og bygningsloven i løpet av 2023. Disse medlemmer ber om at dette skjer snarest.

2.3.9 Vedtak 839 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen anser vedtak 839 (2022–2023) om naturkartlegging av framtidige havvindområder som fulgt opp. Regjeringen mener de har en plan for naturkartlegging av aktuelle nye havvindområder fordi det skal gjøres feltundersøkelser, på samme måte som det er gjort for allerede åpnede områder. Disse medlemmer mener regjeringen har misforstått, og at det ikke finnes en plan for naturkartlegging – bare for feltundersøkelser. Det er feil å sette likhetstegn mellom feltundersøkelser og fullstendig naturkartlegging, da det ikke er gjennomført ferdig naturkartlegging av de allerede åpnede områdene – men det er gjennomført feltundersøkelser. Regjeringen viser til utredninger «før kraftverka blir installerte og satt i drift», men naturkartleggingen må jo avdekke om det i det hele tatt er forsvarlig å bygge vindkraft i området. Det er videre slik at regjeringen ikke går inn på hvordan de skal sikre tilstrekkelig finansiering av naturkartlegging. Regjeringens samarbeidsgruppe for havvind sin sameksistensgruppe, med Fornybar Norge, Offshore Norge, WWF, DNV, Fiskarlaget m.fl., har bedt om bevilgninger på 246,28 mill. kroner til kartlegging av havbunn, økosystemene i vannmassene og fugl i budsjettet for 2024. Regjeringen har satt av 22 mill. kroner til forskning på sjøfugl og det sies at deler av en post på 81 mill. kroner skal brukes på feltundersøkelser. Dette gjør at disse medlemmer mener vedtaket ikke kan anses fulgt opp.

2.3.10 Vedtak 596 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen anser vedtak 596 (2022–2023) om å utrede karbonfangst- og lagring som fulgt opp. Oppfølgingen av dette vedtaket ble gjort ved å be Oljedirektoratet vurdere Equinors og de andre rettighetshavernes egne tall fra 2010. Direktoratet slo fast at rettighetshaverne hadde fulgt vanlige prosesser i et slikt prosjekt, men ikke involvert andre fagmiljøer, som Gassnova, i vurderingen. Disse medlemmer mener dette ikke er en god nok oppfølging av vedtaket som forutsatte en egen vurdering.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til vedtak 839 fra behandlingen av Innst. 496 S (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, legge fram en helhetlig plan for naturkartlegging for de områdene som blir aktuelle for havvindutbygging.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen anser vedtaket for å være fulgt opp og at det vises til planlagte feltundersøkelser i de områdene som er aktuelle for havvind. Disse medlemmer peker på at omtalen i statsbudsjettet ikke utgjør en slik plan og mener vedtaket ikke er fulgt opp.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt at utbygging av havvind skal gjøres på en måte som «sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid» og å «sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind», jf. vedtak 737 og 721 fra behandlingen av Innst. 446 S (2021–2022). Det som vil avgjøre oppnåelsen av dette er valg av plassering og gode avbøtende tiltak. God og rask naturkartlegging og forskning om effekter er en nødvendig forutsetning. Disse medlemmer viser til at medlemmene i Olje- og energidepartementets (OED) sameksistensgruppe mener regjeringens budsjettforslag er utilstrekkelig for å innfri de nevnte stortingsvedtakene. Gruppen har anslått et behov for minst 246 mill. kroner på statsbudsjettet for 2024 fordelt på 154 mill. kroner til Mareano for å dekke havbunn, 52 mill. kroner til Havforskningsinstituttet for å dekke vannmassene, og 40 mill. kroner til SEAPOP/SEATRACK for å dekke fugl, som en del av en femårig finansieringsplan.

Disse medlemmer har merket seg at innsatsen for naturkartlegging til havs økes i regjeringens budsjettforslag og at det blant annet er avsatt 81 mill. kroner til driftsutgifter i OED for å forberede havvindutlysning under kap. 1850 og post 21. Disse medlemmer konstaterer likevel at det ikke er tydelig hvor mye av dette som faktisk vil gå til naturkartlegging. Den foreslåtte økningen i Mareanos budsjett er kun på 13 mill. kroner. Det foreslås heller ikke et tilstrekkelig løft for Havforskningsinstituttet eller til forskning på sjøfugl. Disse medlemmer konstaterer derfor at satsingen på naturkartlegging i Prop 1 S (2023–2024) ikke står i forhold til Stortingets ambisjoner om en rask og omfattende havvindutbygging. Dette kan få alvorlige konsekvenser i form av forsinket utbygging og dårlig informerte beslutninger når det gis konsesjoner til utbygging.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett for 2024 fremme forslag om å styrke bevilgningene til naturkartlegging i områder som er aktuelle for havvind og legge frem en helhetlig plan for dette.»

2.3.11 Vedtak 35–5 (2021–2022)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til stortingsvedtak 35 punkt 5 (2021–2022) der Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett av tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 og øke strømproduksjonen i bygg. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har presentert en handlingsplan, men bemerker samtidig at tiltakene som presenteres, neppe er tilstrekkelig for å nå Stortingets mål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen anser vedtak 35–5 (2021–2022) som fulgt opp. I begrunnelsen viser regjeringen til fjorårets budsjett. Dette medlem bemerker at tiltakene som presentertes der neppe er tilstrekkelig for å nå Stortingets mål. Regjeringen viser videre til handlingsplanen lagt fram i forbindelse med årets budsjett. Dette medlem understreker at den planen har et nytt og annet mål enn anmodningsvedtaket, som nok kan være formålstjenlig. Dette medlem mener dette er et godt utgangspunkt og en god start, men en plan som har tilstrekkelige tiltak for å nå målet i vedtak 35–5 eller i den nye handlingsplanen er neppe på plass. I regjeringens budsjettforslag gis det en økning i tilskudd til energieffektivisering på knapt 200 mill. kroner. Dette medlem mener det stadig mangler en plan for reduksjon i energibruk i bygg med minst 10 TWh og at vedtaket ikke er fulgt opp.

2.3.12 Vedtak 35–10 (2021–2022)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti, viser til at forslag om krav om nullutslepp og fossilfrie bygge- og anleggsplassar i offentlege anbod etter vedtaket skulle vore gjennomført i 2022. Fleirtalet meiner det er uheldig at det første oppdraget Miljødirektoratet fekk ikkje tok for seg alle aspekt ved oppmodningvedtaket. Dette har ytterlegare forseinka oppfølginga. Fleirtalet viser til at Klima- og miljødepartementet no har gjeve Miljødirektoratet i oppdrag å greie ut krav i offentlege anskaffingar. Fleirtalet ser fram til at utvalet leverer si utgreiing 15. mars 2024 og ber regjeringa melde tilbake til Stortinget korleis dei skal følgje opp utgreiinga seinast i forbindelse med statsbudsjett for 2025.

2.3.13 Vedtak 35–11 (2021–2022)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti, viser til at forslag om utgreiing av krav om nullutslepp og fossilfrie bygge- og anleggsplassar i offentlege anbod etter vedtaket skulle vore gjennomført i 2022. Fleirtalet meiner det er uheldig at det første oppdraget Miljødirektoratet fekk, ikkje tok for seg alle aspekt ved oppmodingsvedtaket. Dette har ytterlegare forseinka oppfølginga. Fleirtalet viser til at Klima- og miljødepartementet no har gjeve Miljødirektoratet i oppdrag å greie ut krav i offentlege anskaffingar i to delar, med første leveranse 15. mars 2024. Fleirtalet ser fram til at utvalet leverer dei to utgreiingane og ber regjeringa melde tilbake til Stortinget i samband med statsbudsjettet for 2025 innan 2024 med innføring frå 2025 og nullutslepp frå 2029.

2.3.14 Vedtak 92 (2022–2023)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen ikke har lagt frem forslag til lavutslipp til offshorefartøy med innføring fra 2025. Det er opplyst at

«Klima- og miljødepartementet har gitt Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å sjå på korleis krav til låg- og - og nullutslepp for offshorefartøy kan utformast.»

Flertallet mener det er uheldig at fristen ikke overholdes og ser frem til utredningen, og at det fremmes krav.

2.3.15 Vedtak 108 (2022–2023)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at regjeringa ikkje rekk å legge fram forslag om forbod mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023, i tråd med vedtaket. Fleirtalet viser til at regjeringa varslar at dei vil legge fram forslaget så snart som mogleg i 2024.

2.3.16 Vedtak 118 (2022–2023)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at det ikkje blei opna for eit målretta pukkellaksefiske i sjø i 2023, av omsyn til annan anadrom laksefisk. Fleirtalet meiner vedtaket kan utkvitterast, men ber samstundes om at regjeringa legg til rette for betre involvering av sjølaksefiskarane i arbeidet mot pukkellaks. Fleirtalet viser til det vidare arbeidet med tiltak mot pukkellaks fram mot 2025, samt evalueringa av arbeidet i 2023.

Fleirtalet meiner det er viktig at mellomåret 2024 blir brukt til å planleggje for 2025. Sjølaksefiskarane skal inviterast til å leggje fram sine erfaringar og innspel til korleis sjølaksefisket kan bidra til eit meir effektivt uttak av pukkellaks utan å auke den totale dødelegheita av annan anadrom laksefisk. Klima- og miljødepartementet rapporterer tilbake til Stortinget på eigna vis om involveringa av sjølaksefiskarane, korleis erfaringane og innspela er blitt høyrt, med mål om at det vert opna for berekraftig sjølaksefiske av pukkellaks i 2025.

2.3.17 Vedtak 716 (2021–2022)

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen anser vedtak 716 (2021–2022) om å sørge for forskrifter om prioritering av nettilknytning som fulgt opp. Disse medlemmer viser til at regjeringen bare har varslet at det en gang vil komme forskrifter som sikrer prioritering, hvor modenhet er eneste kriteriet. Disse medlemmer mener vedtaket ikke er fulgt opp da det fortsatt mangler forskrifter med tydelige kriterier.