3.1.20 Kap. 1428 Enova SF
Komiteen viser til
at Enova er et spesialverktøy for å fremme innovasjon og utvikling
av nye klima- og energiløsninger. Enova skal bidra til at Norge
når sine klimaforpliktelser og bidra til omstilling til et lavutslippssamfunn.
Støtte fra midlene som Enova forvalter skal avlaste risiko og kostnader
for uttesting av nye løsninger. Siktemålet for aktiviteten er å
oppnå varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet
blir foretrukket uten støtte.
Komiteen viser videre
til budsjettfremlegget i Prop. 1 S (2023–2024) der det foreslås
en økning på 225,5 mill. kroner over KLDs budsjett og en økning
på 180 mill. kroner over OEDs budsjett knyttet til energi og oppfølging
av regjeringens plan for energieffektivisering.
Komiteen merker
seg at midlertidig støtte til næringslivet grunnet høye strømpriser
ikke videreføres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen
til Enova med 35 mill. kroner. Flertallet foreslår
derfor at kap. 1428 post 50 økes med 35 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag.
Flertallet viser
til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til
satsing på nullutslippslastebiler i Enova med 285 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 1428
post 50 økes med 285 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Flertallet viser
til økt bevilgningen til Enova på 285 mill. kroner for å styrke
støtteordningene for nullutslipp tunge kjøretøy og bedriftslading
for tunge kjøretøy, for å øke nullutslippsandelen for nye tunge
kjøretøy i 2024, med sikte på en økning fra 10 til 20 pst. Det må
sikres at støtteprogrammene gir god forutsigbarhet for bedriftene
og at det langsiktige målet er at hele nybilsalget for tunge kjøretøy
skal være nullutslipp eller biogass i 2030.
Flertallet viser
til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til
punktutslipp i Enova. Flertallet foreslår
derfor at kap. 1428 post 50 økes med 1 500 mill. kroner, sammenlignet
med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Enova
er det sentrale verktøyet for å fremme innovasjon og utvikling av
nye klima- og energiløsninger og dermed bidra til å nå klimamålene.
Under regjeringen Solberg ble bevilgningene til Enova doblet.
Disse medlemmer viser
til at Enova har bidratt til å støtte en rekke viktige prosjekter
de siste årene, som kan få stor betydning for omstillingen til et
lavutslippssamfunn. Det gjelder blant annet hydrogen- og ammoniakkprosjekter,
nullutslippsferjer, verdens reneste aluminiumsproduksjon på Karmøy,
Nord-Europas største biogassanlegg på Skogn, elektrifiseringsprosjekter
i transportsektoren og en rekke andre tiltak som bidrar til å fremme
innovasjon og teknologiutvikling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser videre til at Bionova bør opprettes som en
del av Enova fremfor som en egen organisasjon. Dette vil redusere administrasjonskostnadene
og gjøre det mulig å dra veksler på den kompetansen som allerede
finnes i Enova. Det kan også være med på å skape et enda bedre fagmiljø
innen naturmangfold og biologiske prosesser i Enova. Disse medlemmer mener en bredere kunnskap
om dette kan være nyttig for Enova, ettersom klima og natur henger
tett sammen. Enova har lang erfaring med klimatiltak og hvordan
man bruker virkemidler effektivt til klimaomstilling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det er helt
nødvendig å gjøre mer for å redusere utslippene fra de største utslippspunktene
i Norge. Av Norges totale utslipp på 48,9 mill. tonn CO2 står
industri og bergverk for 12 mill. tonn i 2022, og det meste av utslippene
stammer fra de 50 største utslippspunktene. Disse
medlemmer viser til at selv om en rekke tiltak vil bli lønnsomme
i industrien med økt kvotepris, vil det ikke være tilstrekkelig
for å kutte nok utslipp innen 2030. Disse medlemmer mener
derfor Enova bør utvikle et forsterket punktutslippsprogram i samarbeid
med de relevante næringene. Disse medlemmer viser
til at det må utvikles en helhetlig plan med tilstrekkelige virkemidler
for å redusere utslippene betydelig fra de største punktutslippene
innen 2030. Et mulig tiltak er differansekontrakter som vil dekke
en del av merkostnadene for utslippsreduksjoner inntil økende kvotepriser,
teknologiutvikling og et modent marked med betalingsvilje gjør løsningene
lønnsomme. Disse medlemmer mener at
forslag til program og ulike alternativer for gjennomføring bør
kunne legges frem i løpet av første halvår 2024, og viser blant
annet til forslaget om å utrede og innføre karbondifferansekontrakter.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
karbondifferansekontrakter eller tilsvarende egnede virkemidler
som effektivt kan skalere utslippsreduserende tiltak i industrien,
og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett
2024.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Høyre
foreslår å bevilge 1,5 mrd. kroner til et slik forsterket punktutslippsprogram.
Disse medlemmer viser
til regjeringen Solbergs energimelding, der det ble trukket opp
et veikart for hydrogensatsing i Norge. Disse
medlemmer mener det er behov for tiltak for å utvikle en kommersiell
verdikjede for produksjon og bruk av hydrogen til industrielle formål,
transportsektoren og maritim sektor. Disse
medlemmer mener differansekontrakter er et egnet virkemiddel
for å stimulere til produksjon og bruk av hydrogen, og viser til
Høyres alternative budsjett der det foreslås bevilget 100 mill.
kroner for å komme i gang med differansekontrakter.
Disse medlemmer viser
videre til at det er behov for å kutte utslippene fra tungtransporten.
Norge ligger langt fremme i overgangen fra fossilt til fornybart for
lette kjøretøy, men for tungtransporten må det legges bedre til
rette for miljøvennlige alternativer. Disse medlemmer viser
videre til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge
100 mill. kroner til en miljøpakke for tungtransport der pengene
skal gå til flere hurtigladere langs hovedveiene og på døgnhvileplasser. Videre
foreslås det å doble støtten til grønt landtransportprogram.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser
også til at NVEs «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023» anslår at
kraftbalansen vil nærme seg null i 2030 og at den gjennomsnittlige strømprisen
vil ligge på 80 øre/kWh i 2030, noe som er et betydelig høyere nivå
enn de siste tiårene. Disse medlemmer mener
at Norge har behov for å bygge ut vesentlig mer kraft på kort tid,
for å dekke behovene i eksisterende industri, bidra til grønn omstilling
og legge til rette for nye arbeidsplasser. Samtidig må strømnettene
utnyttes bedre, og vi må sikre at nye kraftformer ikke belaster
strømnettene unødig. Enovas støtteordninger til solenergi bør derfor
omfatte energilagringsløsninger som bidrar til å jevne ut belastningen
på nettet.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre
Enova-støtten til solenergi til å omfatte batterilagring og systemer
for smartstyring av strøm fra solcelle.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil
påpeke at den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker.
Det er derfor viktig å legge til for energieffektiviseringstiltak
i alle sektorer. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet har lagt frem «Handlingsplan
for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi». Disse medlemmer mener det er positivt
at regjeringen setter tydelige måltall for energieffektivisering
og understreker at ambisjonene må følges opp med konkret politikk
som gjør det realistisk å nå målene.
Disse medlemmer mener
at det er positivt at handlingsplanen blant annet anerkjenner betydningen av
NVE, Enova, Husbanken, krav til offentlige anskaffelser, byggeforskrift
og EU-reglement for oppnåelse av mål for energieffektivisering. Disse medlemmer understreker samtidig
at handlingsplanen har vesentlige mangler i form av mer innsats
for egenproduksjon av strøm, tiltak og incentiver for økt bruk av
lagrings- og smartstyringssystemer, og fremtidsrettede digitaliserte løsninger
for smartere og mer effektiv bruk av strøm.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at mange husholdninger har ikke anledning
til å ta kostnadene ved energieffektiviseringstiltak, selv om det over
tid vil være økonomisk lønnsomt. Disse medlemmer mener
det er viktig å støtte opp om lavinntektshusholdningene slik at
de også kan ta del i energisparearbeidet, og ha mulighet til å gjennomføre tiltak
som vil redusere egne energikostnader. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100 mill.
kroner til enøk-tiltak i lavinntektshusholdninger over Enovas budsjett.
Disse medlemmer viser
til at kommunene allerede har planer og budsjettrammer for å gjennomføre energieffektivisering
i kommunale bygg og legger til grunn at dette følges opp.
Disse medlemmer vil
videre vise til at mange industribedrifter, avfallsforbrenningsanlegg
og datasentre produserer mye varme som går til spille. Denne varmen
kunne mange steder vært utnyttet, og dermed bidra til å avlaste
behovet for mer kraft og nett. Disse medlemmer mener
derfor det bør stilles krav om at spillvarme fra slike anlegg blir
utnyttet. Disse medlemmer viser for
øvrig til Høyres forslag om et punktutslippsprogram for industrien,
som både vil bidra med støtte til klimaomstilling og støtte til
tiltak innen energieffektivisering.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav til gjenvinning av spillvarme fra prosesser som avgir mye varme, for
eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre og hydrogenproduksjon.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener
det også er nødvendig å vurdere nye verktøy som gir sterkere incentiver
til å redusere energibruken. Disse medlemmer mener
derfor at det bør utredes om markedsbaserte energisparesertifikater
kan være et egnet virkemiddel for å oppnå bedre resultater på dette
området. Disse medlemmer viser til at
regjeringen har satt seg energieffektiviseringsmål som neppe blir
innfridd med dagens virkemidler, og at det er en stor bøyg for mange
husholdninger og bedrifter at investeringskostnadene er høye, mens
gevinsten kommer over tid. Disse medlemmer mener energisparesertifikater
kan bidra til å redusere denne barrieren.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
ulike modeller med energisparesertifikater, herunder om energisparesertifikater
kan være et mer effektivt verktøy for å redusere energibruk enn
dagens støtteordninger, og komme tilbake til Stortinget senest i
revidert nasjonalbudsjett i 2024.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til
at omfattende rehabilitering av gamle bygg utløser krav om at byggene
må møte kravene i dagens byggteknisk forskrift. I mange eldre bygninger
vil dette verken være mulig eller hensiktsmessig uten at det forringer
byggets karakter. I mange tilfeller vil det også være uforholdsmessig
kostbart. Mange eiere av eldre bygg velger derfor å rive byggene,
med de miljømessige konsekvensene det har. Disse
medlemmer mener det må utredes å innføre fleksible energikrav
til rehabilitering, som sikrer at det er mulig å rehabilitere eldre
bygg på en hensiktsmessig måte fremfor å rive og bygge nytt.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
innføring av fleksible energikrav til rehabilitering i byggteknisk
forskrift, slik at flere byggeiere velger å rehabilitere bygg med
effektive energiløsninger i stedet for å rive.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet alternative
budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner
som skal øremerkes innovative prosjekt innen produksjon av biodrivstoff
og biogass.