2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2023–2024)

Målet for den økonomiske politikken er økonomisk vekst som bidrar til bred velstandsøkning, arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted. Samtidig må veksten være bærekraftig, og vi skal nå våre klimamål.

Krig, uro og ettervirkninger av pandemien har rammet mange hardt i form av økte levekostnader og gjort verden mer utrygg. Prisene har økt i så godt som alle land, også her i Norge. Alle merker dette, og mange har fått trangere økonomi. Det viktigste vi kan gjøre i den økonomiske politikken i denne situasjonen, er å bidra til å få ned prisstigningen og fortsatt sikre at folk har en jobb å gå til. Vi må samtidig opprettholde gode velferdstjenester og ivareta de som har minst, samt styrke sikkerhet og beredskap.

Inflasjonen økte kraftig i alle OECD-landene etter pandemien. De viktigste driverne var sterk oppgang i etterspørsel etter varer og tjenester, blant annet som følge av svært ekspansiv finans- og pengepolitikk under pandemien, og kraftig økning i energi- og råvarepriser i forbindelse med Russlands angrep på Ukraina. I de aller fleste OECD-landene er rentene blitt økt for å bringe inflasjonen ned og dempe presset i økonomiene, etter at sentralbankene en stund anslo at inflasjonen var midlertidig og ville gå over av seg selv.

Fortsatt høy prisstigning er nå den største utfordringen i den økonomiske politikken fordi det undergraver folks mulighet for økt velstand og en trygg økonomisk hverdag. Konsumprisveksten er klart høyere enn vi tidligere har anslått, selv om den har gått ned de siste månedene. Svekkelsen av kronekursen bidrar til å holde prisveksten oppe. Lønnsveksten har tatt seg markert opp, men konsumprisveksten har de siste to årene vært enda høyere, slik at reallønningene har falt.

Etter en sterk økonomisk vekst i fjor kom aktiviteten i norsk økonomi opp på et høyt nivå, som har holdt seg inn i inneværende år. Sysselsettingen er høy, og det er mange ledige stillinger. Vi må helt tilbake til 2009 for å finne en høyere andel i jobb. Det har aldri tidligere vært flere personer i jobb enn i dag. Arbeidsledigheten er svært lav.

Samtidig har mange fått dårligere råd det siste året. Jo mer Norges Bank må sette renten opp, desto mer krevende blir situasjonen for de som har gjeld. Prisveksten ser ut til å være på vei ned, og renten er nå etter mange økninger nær et nivå som Norges Bank anser tilstrekkelig til å få prisveksten ned mot målet. Det er viktig å føre en ansvarlig budsjettpolitikk for å unngå å forsterke presset på renten.

Samtidig legger regjeringen vekt på at finanspolitikken skal avhjelpe byrdene ved høy prisstigning for særlig utsatte grupper. Det er også viktig å opprettholde stabile og forutsigbare offentlige velferdstjenester, og disse bør ikke endres som en del av konjunkturpolitikken.

Finanspolitikken er lagt opp innenfor en samlet ansvarlig ramme. Regjeringens forslag til budsjett for neste år anslås å gi et uttak på 2,7 pst. av Statens pensjonsfond utland. Budsjettforslaget gir en økning i bruken av fondsmidler fra 2023 til 2024 på 0,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Ifølge modellberegningene virker budsjettforslaget for 2024 nær nøytralt på aktiviteten i norsk økonomi som følge av sammensetningen av de ulike inntekts- og utgiftspostene.

Regjeringen har klart å finne rom for nødvendige utgifter som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme. Budsjettet for 2024 gir trygghet og muligheter for folk og bedrifter i hele Norge. Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettet for 2024 er å:

• holde folk i jobb, skape nye jobber og styrke arbeidslinja,

• sørge for grunnleggende god lokal velferd i skolen, helsetjenesten, eldreomsorgen og andre viktige tjenester,

• ta vare på dem som rammes av den høye prisstigningen,

• prioritere tryggheten og beredskapen i Norge i en urolig tid,

• stille opp for Ukraina og mennesker på flukt og bidra til stabilitet og trygghet i Europa,

• ivareta grønn omstilling og nå klimamålene.

Den største enkeltprioriteringen i finanspolitikken er nødvendige utgifter som følge av krigen i Ukraina. I regjeringens budsjettforslag er de budsjettmessige konsekvensene av krigen i Ukraina anslått til om lag 44,1 mrd. kroner, mot anslåtte 42,6 mrd. kroner i 2023. Det er en prioritering ingen hadde sett for seg før Russlands invasjon av Ukraina, men som det nå er bred politisk enighet om.

2.1.2 Komiteens merknader

2.1.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til omtalen i Meld. St. 1 (2023–2024) og slutter seg til denne.

2.1.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at oppgangen i økonomien har avtatt. Mange forhold som for to år siden virket trygge, har på kort tid endret seg. Sikkerhetssituasjonen i Europa er alvorlig. Renter og priser har økt langt mer enn forventet. De fleste har fått dårligere råd, og lønningene har reelt gått tilbake til nivået fra rundt 2015.

I tider med usikkerhet er det politikkens oppgave å skape trygghet og legge grunnlaget for en bedre fremtid. Store utfordringer kan løses, men det krever vanskelige avgjørelser som er riktige på lang sikt. Dette vil Høyre ta ansvar for.

En ansvarlig økonomisk politikk er nødvendig for at den norske økonomien skal fungere godt over tid. Dette er grunnleggende for å oppnå alle politiske mål. Hvis økonomien ikke fungerer, rammer det innbyggernes mulighet til å ha en trygg jobb og leve gode liv. Det rammer også statens evne til å gjennomføre viktige fellesoppgaver som forsvar, helsetjenester, utdanning og å redusere klimautslipp.

Derfor må utgiftene i statsbudsjettet holdes innenfor bærekraftige rammer på lang sikt, uten å sette renter og priser under press på kort sikt. Skattenivået må være forutsigbart og gi norske bedrifter gode vilkår for investeringer.

Reduserte utgifter og omprioriteringer er nødvendig for at det skal være rom for en økt satsing på folks privatøkonomi, trygghet og beredskap og at Norge skal ha mer å leve av i fremtiden. Staten må effektivisere og gjennomføre reformer som kan øke verdiskapingen og bærekraften i den norske økonomien.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen Støre ikke tar tilstrekkelig ansvar for den økonomiske politikken. Norge har de høyeste offentlige utgiftene av 27 OECD-land, og regjeringen legger ikke opp til reformer som kan bedre vekstevnen. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har økt skattene med 37,4 mrd. kroner siden regjeringen tiltrådte. Skatteøkninger har også skjedd gjennom kortsiktige grep, som en ekstra arbeidsgiveravgift, som neste år vil trekke inn 10 mrd. kroner. Slike grep skaper politisk risiko for næringslivet.

Selv med store skatteskjerpelser ble oljepengebruken økt med 56 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023. Anslagene på prisvekst og antall flyktninger i budsjettet var for lave, noe det var tydelige indikasjoner på allerede før budsjettet ble vedtatt.

Disse medlemmer er bekymret for at anslagene også for neste år kan være for lave. Budsjettforslaget for 2024 legger til grunn en prisvekst som er én prosentenhet lavere enn Norges Banks anslag i september. Regjeringens budsjettforslag forutsetter også betydelig færre flyktninger enn det UDI siden oktober har ment er mest sannsynlig i 2024. Regjeringen har svart at den ikke mener det er nødvendig å justere budsjettforslaget, og at regjeringen heller ikke har beregninger av kostnadene knyttet til en økning i antallet asylsøkere eller endret prisvekst.

Disse medlemmer stiller spørsmål ved om anslagene undervurderer utgiftene for 2024, og om regjeringen skyver dette problemet foran seg. Man risikerer at økte utgifter til revidert nasjonalbudsjett i hovedsak må finansieres med høyere oljepengebruk, med de konsekvenser det kan ha for den norske økonomien. Det er viktig at regjeringen gjennomfører tiltak for å redusere risiko, slik at de samlede utgiftene i budsjettet kan holdes innenfor en ansvarlig ramme neste år.

Disse medlemmer viser til sitt forslag til statsbudsjett for 2024. I Høyres alternative budsjett tas utgiftene og skattene betydelig ned. Budsjettet prioriterer det viktigste først, som er folks privatøkonomi, trygghet og beredskap og at Norge skal ha mer å leve av i fremtiden. Forslaget gir en ny kurs som tar større ansvar for fremtiden.

2.1.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at staten blir rikere, mens taperne også i regjeringens økonomiske opplegg for 2024 blir folk og bedrifter. Siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringsmakten, er skatter og avgifter økt betydelig, samtidig som det har vært en ekstrem prisvekst på særlig energivarer og mat. Regjeringen velger å fortsette med å tappe kjøpekraft fra husholdninger og bedrifter, som blir fattigere. Offentlig sektor skjermes gjennom økt pengebruk.

Disse medlemmer mener regjeringen prioriterer store deler av budsjettet på en måte som ikke understøtter positive langsiktige effekter for Norge.

I møte med de økte energiprisene har flere europeiske land valgt å bidra til redusert prisvekst for hjelpe folk i en vanskelig økonomisk tid. I Norge har dessverre regjeringens bidrag vært relativt avgrenset. Regjeringen kunne ha valgt å redusere avgiftene på energivarer, men i budsjettforslaget legges det heller opp til økte drivstoffavgifter på toppen av det allerede høye prisnivået. Disse medlemmer mener at statens ekstrainntekter skal komme befolkningen til gode gjennom lavere avgifter og priser. Disse medlemmer foreslår derfor at matmomsen halveres, at veibruksavgiften på drivstoff fjernes, og at ingen skal betale mer enn 50 øre per kWt for strøm.

Bensin- og dieselpriser på 25 kroner per liter har blitt en ny normal med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. For få år siden mente de fleste at det ville være uholdbart med drivstoffpriser på over 20 kroner per liter. Avgifter til staten utgjør en betydelig del av drivstoffprisen gjennom både CO₂-avgift og veibruksavgift. Disse medlemmer mener at veibruksavgiften må fjernes for å få drivstoffprisene ned på et mer akseptabelt nivå. Lavere drivstoffpriser vil komme både husholdninger og næringsliv til gode. Prisveksten på drivstoff forplanter seg videre i økonomien og gir en høyere inflasjon. Lavere drivstoffavgifter vil derfor isolert sett bidra til å dempe inflasjonen, noe som er bekreftet i tidligere svar på skriftlige spørsmål til finansministeren.

Disse medlemmer mener at den etablerte strømstøtteordningen er for svak, og at både omfanget av ordningen og støttenivået må forbedres. Disse medlemmer mener det fremstår som smålig av regjeringen å øke innslagspunktet for strømstøtten til 73 øre i budsjettforslaget. Disse medlemmer mener at ingen skal betale mer enn 50 øre per kWt for strøm, og at også fritidsboliger bør være en del av strømstøtteordningen. Disse medlemmer mener at også næringsvirksomhet skal omfattes av strømstøtteordningen, og ber regjeringen komme tilbake med forslag til avgrensning og innretning. Offentlig virksomhet har store ekstrainntekter fra strømeksporten. Disse medlemmer mener at dette skal komme norske husholdninger og næringsliv til gode gjennom stabilt lave kraftpriser.

Mens matvareprisene internasjonalt reduseres, fortsetter prisene å øke i Norge. Matvareprisene økte med hele 25 pst. på halvannet år fra januar 2022 til juli 2023, og økningen er i oktober dobbelt så høy som KPI Totalindeks.

Dette rammer alle husholdninger, men aller mest folk som har lave inntekter. Momsinntektene fra mat øker med milliarder som følge av prisveksten. Disse medlemmer vil bidra til å dempe prisveksten på mat ved å halvere matmomsen. Lavere matvarepriser vil også isolert sett bidra til å dempe inflasjonen.

Disse medlemmer viser til at rammebetingelsene for næringslivet i Norge oppfattes som forverrede siden regjeringen Støre tiltrådte. Brå endringer i form av nye skatter og avgifter, samt en økning i verdsettelse av f.eks. aksjer og næringseiendom, gir usikkerhet om rammevilkår og tvil ved investeringsbeslutninger. Eierskapsbeskatningen, og ikke minst den brå innføringen av en ekstra skatt på kompetanse for høyutdanningsgrupper gjennom ekstra arbeidsgiveravgift, tjener ikke norsk næringsliv. Dette vises også ved lavere interesse for investeringer i Norge fra utlandet, hvor uforutsigbarhet om skatteregimet og signaleffekten av at norske investorer flytter ut, dessverre gir tydeligere signaler enn politiske forsikringer fra regjeringen.

Disse medlemmer vil fremheve at bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel. Mer enn 80 pst. av persontransporten foregår med bil, og bilens andel av transport er stabilt økende. Til tross for bilens betydning for samfunnet og norsk økonomi har bilen og bilbruk historisk vært en avgiftspolitisk melkeku for staten. I løpet av Fremskrittspartiets tid i regjering og etterfølgende budsjettavtaler med regjeringen Solberg ble bilavgiftene redusert. Regjeringen utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjeninnført bilen som avgiftspolitisk melkeku. Konvensjonelle biler har fått dobbel vektavgift, og elbiler er blitt omfattet av engangsavgift. For ladbare biler er engangsavgiften økt betydelig, og enkeltmodeller har siden regjeringsskiftet fått avgiftsøkninger på mer enn 100 000 kroner. Økte bilavgifter rammer norske forbrukere og bidrar til økt inflasjon. Vektavgift er også en skatt på trafikksikkerhet. Store biler er sikrere enn små og lette biler. I en situasjon med et økende antall ulykker er det betenkelig at regjeringen gjør trygge biler dyrere. Disse medlemmer mener at folk selv skal få velge bil etter eget behov, og at engangsavgiften må fjernes. Disse medlemmer mener det er uholdbart at konvensjonelle og ladbare biler skal belgges med avgift på vekt to ganger, og avvikler derfor den gamle vektavgiften i sitt alternative budsjett for 2024.

Disse medlemmer mener at særavgiftene må reduseres til et nivå på linje med nabolandene våre. Særnorske avgifter bør fjernes. Det høye avgiftsnivåer rammer i særlig grad folk med lave inntekter, og den etablerte avgiftspolitikken er derfor usosial. Flere særavgifter rammer også næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Norsk grensehandel er betydelig, og en avgjørende grunn til dette er det høye avgiftsnivået på alkohol og tobakk. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fått gjennomslag for å fjerne sjokoladeavgiften og avgift på alkoholfrie drikkevarer og for å redusere avgiften på alkohol og snus. Dette har bidratt til å redusere avgiftsforskjellene og derved incitamentene til grensehandel. Disse medlemmer vil ha en gjennomgang av særavgiftsnivået i Norge.

Disse medlemmer mener at regjeringen over flere statsbudsjetter har gjort hverdagen vanskeligere for både husholdninger og bedrifter. Regjeringen kunne ha valgt å bruke noe av ekstrainntektene på å sette avgiftene ned og samtidig dempet inflasjonen. Regjeringen øker pengebruken, men dette handler om å skjerme offentlig sektor. Bistand og klimatiltak som er mer symbolske enn de bidrar til globale kutt, prioriteres, mens veiinvesteringer stopper opp og vedlikeholdsetterslepet øker. Regjeringen er langt unna å levere på behovet for nye sykehjemsplasser, mens det samtidig er lovet 60 mrd. kroner til grønne industrisatsinger frem til 2025.

Disse medlemmer viser til at skattebelastningen på norsk næringsliv og eierskap er økt betydelig siden regjeringen tiltrådte, mens utenlandske eiere slipper unna mye av økningen. Den norske regjeringen er en av få i verden som diskriminerer nasjonalt eierskap økonomisk.

Disse medlemmer ønsker å slippe skaperkraften fri og begrense det offentliges makt. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som kan løses av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Disse medlemmer mener det er på tide med modernisering av offentlig forvaltning. Fylkeskommunen er et eksempel på unødvendig byråkrati. Statsforvalteren bidrar til å overstyre det lokale selvstyret og bør legges ned i sin nåværende form. NRK vil koste skattebetalerne 70 mrd. kroner de ti neste årene med staten som eier. Eksemplene er mange.

Fremskrittspartiets budsjettforslag skal sikre forutsigbare rammevilkår, grunnlag for investeringsbeslutninger og en helt nødvendig vekst i privat sektor som vil komme hele samfunnet til gode gjennom økt produktivitet, sysselsetting og redusert vekst i offentlige utgifter.

2.1.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi er inne i en utfordrende økonomisk tid både i Norge og i verden, som har stor betydning for hvordan statsbudsjettet for 2024 bør innrettes. Dette medlem viser til at prisveksten er på vei ned, men at dyrtida vedvarer. Mens endring i konsumprisindeksen er et kjølig mål på prisvekst, handler dyrtida om folks levde og opplevde liv. For folk flest holder ikke lønningene tritt med prisveksten. I 2022 var det reallønnsnedgang, og det kan det bli i år også – etter flere år uten reallønnsvekst. Samtidig faller lønnsandelen, mens kapitaleierne får en større andel av verdiene vi skaper sammen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2024, hvor en av hovedprioriteringene er å få kjøpekraften opp. Dette gjøres gjennom en velferdsstat som stiller opp og fyller den rollen den var tiltenkt, gjennom økte velferdsytelser, billigere velferdstjenester og et mer omfordelende skattesystem. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker barnetrygden for barn mellom 6 og 18 år kraftig, øker minstesatsene for uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, øker studiestøtten med 20 pst. og fortsetter å gjennomføre Sosialistisk Venstrepartis store velferdsreformer: gratis SFO og tannhelse.

Norge og resten av verden merker i større og større grad de alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Dette medlem mener regjeringens klimainnsats og tiltak for utslippskutt i Norge ikke står i stil med de norske klimamålsettingene. Både ambisjonsnivået og innsatsen må opp, utslippene må kuttes raskere for hvert år som går, og oljeavhengigheten reduseres. Dette medlem mener det ikke er rom for mer olje og gass hvis vi skal nå målene i Parisavtalen. Den høye aktiviteten i petroleumsbransjen er til hinder for en rettferdig og styrt omlegging fra olje og gass til eksisterende og nye grønne næringer. Det er derfor behov for en styrt omlegging gjennom en omstillingsavgift per produserte fat olje eller gass og en reduksjon i den altfor lukrative oljeskattepakka. Samtidig må framtidas næringer bygges gjennom en storstilt satsing på grønn industri. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor blant annet rammene økes, mandatet til Eksfin endres og Nysnø blir gjort om til en grønn investeringsbank.

Dette medlem viser til at krigene i Ukraina og på Gazastripen illustrerer behovet for en langt større humanitær satsing enn hva regjeringen legger opp til. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett legger dette medlem derfor opp til en videreføring av den såkalte sørpakka på 5 mrd. kroner i Nansen-programmet, vedtatt av Stortinget våren 2023. Behovet er ikke noe mindre i 2024, snarere tvert imot. Dette medlem mener derfor at minst 1 pst. av BNI skal gå til bistand.

2.1.2.5 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at halvparten av befolkningen er økonomisk utrygge, ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Høye priser på nødvendighetsvarer gjør at flere sliter, og verst er det for dem som har minst. Mange må droppe tannlegebesøk eller annen nødvendig helsehjelp eller må si nei til fritidsaktiviteter for ungene. Fafo advarer mot at vi kan få absolutt fattigdom i Norge der folk mangler det livsnødvendige, etter at forskningsstiftelsen på oppdrag fra Nav undersøkte hvor mange som må stå i matkø i Norge.

Dette medlem mener at budsjettforslaget fra regjeringa nærmest er blottet for nye tiltak for folk med dårlig råd. Det trengs handlekraft og en tydelig politikk som får ned forskjellene, tar tilbake kontrollen over prisene og sikrer tryggheten for folk flest. I stedet velger regjeringa i altfor stor grad å krysse fingrene og håpe på bedre tider.

Dette medlem viser til at Rødt foreslår en forskjellskrisepakke som øker inntektene, kutter i regningsbunken og sørger for kontroll over prisene. I Rødts alternative budsjett foreslås det å redusere utgiftene til medisiner og helsetjenester ved å senke egenandelstaket med over 1 000 kroner og innføre en egenandelsordning for tannhelse, som starten på en tannhelsereform hvor tennene behandles som en del av kroppen. Alle barn i grunnskolen bør få gratis skolemat. På den måten får folk mer å rutte med, og det universelle velferdssystemet bygges ut.

Dette medlem mener at regningen bør sendes til dem som tjener på at prisene har økt: selskap som går med overskudd, og bankene som har historisk høye overskudd fordi de øker rentene mer enn nødvendig. Derfor foreslår Rødt økt selskapsskatt og finansskatt.

Dette medlem mener at regjeringa ikke har levert en troverdig plan for hvordan Norge skal nå sine klimamål. Rødt har lansert en plan for utslippskutt frem mot 2030, hvor utslipp kuttes rettferdig, slik at det blir billigere å velge miljøvennlig og de rikeste, som har mest og forurenser mest, også må bidra mest.

Dette medlem viser til at Rødt opprettholder målet om å gi én pst. av brutto nasjonalinntekt til verdens fattigste, som er rammet av krig, hungersnød og forverrede levekår. Bistand til verdens fattigste bidrar ikke til inflasjonspress i norsk økonomi og kan derfor finansieres ved bruk av oljepenger. Norge bør videreføre og styrke støtten til folk som rammes av krig og okkupasjon, og til arbeidet med å dempe ringvirkningene av dette, både i våre nærområder og ellers i verden. Det er et stort behov for støtte til gjenoppbyggingen av Gaza, som har blitt lagt nærmest i ruiner av Israels bomber.

Dette medlem mener at man må flytte makt fra storselskapene og bankene til folkestyret og fagbevegelsen. Det må bli slutt på særbehandlingen av de rike og mektige. Nå er jobb nummer én å sikre folk flest bedre materielle vilkår. De virkelige verdiskaperne må sitte igjen med mer av både penger, trygghet og framtidshåp.

2.1.2.6 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge og verden er i inne i en urolig periode. Prisstigningen har vært høy, og selv om den gradvis er på vei nedover, har renten fulgt etter. Summen av inflasjon og påfølgende renteøkninger har medført en tung økonomisk belastning for mange nordmenn. Verden er mer urolig enn på lenge, med krigen i Ukraina som bakteppe og konflikter som har eskalert bl.a. i Midtøsten. En urolig verden skaper også usikkerhet i norsk økonomi, både for forbrukerne, bedriftene og økonomien i sin helhet, ved å forstyrre globale handelsmønstre og spre usikkerhet i markedene en liten, åpen økonomi som Norge er helt avhengig av.

Dette medlem mener det fortsatt er viktig å holde den offentlige pengebruken på et ansvarlig nivå for å unngå nye renteøkninger. Økt rente slår hardt inn i folks og bedrifters økonomi, og den offentlige pengebruken må holdes på et nivå som ikke øker, og helst reduserer, sannsynligheten for nye renteøkninger. Finanspolitikken må spille på lag med pengepolitikken.

Dette medlem er også bekymret for at omstillingen til en grønn økonomi ikke går raskt nok. Investeringene i olje og gass er svært store og spiser både kapital og kompetanse som kunne vært brukt til omstilling av økonomien og oppbygging av fremtidens arbeidsplasser. Klimagassutslippene reduseres heller ikke raskt nok til å komme i mål med våre klimaforpliktelser, noe som viser at det er behov for en forbedret sektorovergripende klimapolitikk som gradvis omstiller økonomien i grønn retning.

Dette medlem er også bekymret for svært raskt økende utgifter til folketrygden og er særlig bekymret for veksten i de helserelaterte trygdeytelsene. Både utgifter til arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uføretrygd øker raskere enn forutsett, og spiser handlingsrom for nye satsinger i budsjettet – og dette fra et nivå som allerede er det klart høyeste i OECD. Det hindrer også inkludering i samfunnet og gjør at flere blir stående på utsiden. Dette medlem mener det i tiden fremover må være et politisk mål på tvers av politiske skillelinjer å få flere i arbeid og gjennomføre reformer for å sikre bærekraften i velferdsstaten, både i dag og for kommende generasjoner.

Dette medlem mener bedriftene er nøkkelen til grønn omstilling av samfunnet. Næringslivet skal være driveren i omstillingen fra en norsk økonomi bygd på fossile ressurser til en moderne kunnskapsøkonomi bygd på kompetanse og bærekraftig høsting, bruk og foredling av naturressurser. For å utvikle framtidas næringsliv må det legges godt til rette for både å starte og utvikle bedrifter, og det må være mulig å få tilgang på kapital for å få gode ideer til å vokse. Dette medlem viser også til at det er summen av skatte- og avgiftsendringene, kombinert med dårlige og til dels manglende forankringsprosesser, som skaper frustrasjon i næringslivet og setter nødvendige investeringer på vent. Når flere skatter blir endret raskt, uforutsigbart og med store satsendringer, demper det investeringsviljen i næringslivet, og det medfører en politisk risiko ved investeringer i Norge som ikke har vært der tidligere.

Dette medlem viser også til Venstres hovedmerknad til statsbudsjettet (pkt. 3.1.2.6) og til innstillingene fra fagkomiteene Venstre er representert i, for beskrivelse av Venstres politiske tiltak for å møte disse utfordringene.

2.1.2.7 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at situasjonen i verden har blitt enda mer krevende det siste året. Krigen i Ukraina pågår fortsatt, Gaza bombes, og det er fare for en eskalering av konflikten. I Norge er situasjonen også vanskelig, om enn på et annet nivå. Fafo har i en rapport vist at en ny fattigdom er i ferd med å vokse frem i Norge. I Norge har vi ikke vært unntatt fra fattigdom, men folk har i stor grad hatt det nødvendigste. Voksende matkøer viser at det ikke lenger er tilfellet. Vi ser nå fremvekst av absolutt fattigdom og også av arbeidende fattige. Dette er en utvikling som må snus.

Dette medlem viser til at stadig økende renter og matvarepriser som har økt langt mer enn på andre varer, har gjort det vanskelig for mange. Det er uverdig at vi i et av verdens rikeste land har matkøer som øker, og fattigdom som brer seg.

Dette medlem fremmer derfor flere forslag for å få bukt med dyrtiden vi nå lever i. Studielånet foreslås økt til 1,5 G over 3 år, en nasjonal grunninntekt på 12 300 kroner i måneden for en enslig person foreslås innført, som erstatning for dagens sosialhjelp, og minstepensjonen foreslås økt med 2 000 kroner. Dette medlem fremmer også forslag om å øke barnetrygden til 31 535 kroner per barn samtidig som barnetrygden skattlegges, i tråd med anbefalinger fra Ekspertgruppen om barn i fattige familier. En halvering av matmomsen er det viktigste tiltaket som dette medlem fremmer i årets budsjett. Det vil hjelpe alle grupper som sliter med å få endene til å møtes.

Samtidig med store uroligheter og dyrtid er klimakrisen i ferd med å utspille seg foran øynene våre. Rekordtemperaturer måles igjen og igjen, og verden rammes av hete, tørke og enorme branner samtidig som været blir våtere og villere. Stormen Hans rammet Norge høsten 2023, og andre land har også fått føle de enorme værkreftene som klimaendringene fører til. Det haster derfor med å gjennomføre klimatiltak. Dette medlem fremmer forslag som kutter utslippene neste år med 3 pst., og viser samtidig at det vil være vanskelig, men mulig, å kutte 80 pst. av klimagassutslippene innen 2030.

Dette medlem vil også vise til at internasjonal solidaritet er ekstra viktig i turbulente tider som vi nå står overfor. Dette medlem foreslår derfor å innføre en klima- og naturprosent i bistanden, hvor et beløp tilsvarende én prosent av BNI overføres fra oljefondet til klimatiltak, klimatilpasning og naturbevaring i utviklingsland.

Dette medlem fremmer også forslag om å opprette et fond til støtte for befolkningen i Palestina.

2.1.2.8 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at finanspolitikken bør spille på lag med pengepolitikken i en tid der det er behov for å få ned prisveksten. Samtidig er pengepolitikken klart viktigst i inflasjonsstyringen.

Dette medlems sentrale ankepunkt mot regjeringens finanspolitikk er ikke omfanget av pengebruken, men innretningen på den. Dette medlem viser til at regjeringen har tatt bort effektiviseringskravet for staten i form av den såkalte ABE-reformen, samtidig som den har kommet med en nærings- og sysselsettingsfiendtlig økning i arbeidsgiveravgiften. Mest av alt reagerer dette medlem på at regjeringen ikke gjør nok for å dempe usosiale utslag av de høye levekostnadene for vanlige folk.

3.1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2024

3.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2023–2024) Gul bok

Målet for den økonomiske politikken er økonomisk vekst som bidrar til bred velstandsøkning, arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted. Samtidig må veksten være bærekraftig, og vi skal nå våre klimamål.

Krig, uro og ettervirkninger av pandemien har rammet mange hardt i form av økte levekostnader og gjort verden mer utrygg. Prisene har økt i så godt som alle land, også her i Norge. Alle merker dette, og mange har fått trangere økonomi. Det viktigste vi kan gjøre i den økonomiske politikken i denne situasjonen, er å bidra til å få ned prisstigningen og fortsatt sikre at folk har en jobb å gå til. Vi må samtidig opprettholde velferdstjenester og ivareta de som har minst, samt styrke sikkerhet og beredskap.

Inflasjonen økte kraftig i alle OECD-landene etter pandemien. De viktigste driverne var sterk oppgang i etterspørsel etter varer og tjenester, blant annet som følge av svært ekspansiv finans- og pengepolitikk under pandemien, og kraftig økning i energi- og råvarepriser i forbindelse med Russlands angrep på Ukraina. I de aller fleste OECD-landene er rentene blitt økt for å bringe inflasjonen ned og dempe presset i økonomien etter at sentralbankene en stund anslo at inflasjonen var midlertidig og ville gå over av seg selv.

Fortsatt høy prisstigning er nå den største utfordringen i den økonomiske politikken fordi det undergraver folks mulighet for økt velstand og en trygg økonomisk hverdag. Konsumprisveksten er klart høyere enn vi tidligere har anslått, selv om den har gått ned de siste månedene. Svekkelsen av kronekursen bidrar til å holde prisveksten oppe. Lønnsveksten har tatt seg markert opp, men konsumprisveksten har de siste to årene vært enda høyere, slik at reallønningene har falt.

Etter en sterk økonomisk vekst i fjor kom aktiviteten i norsk økonomi opp på et høyt nivå, som har holdt seg inn i inneværende år. Sysselsettingen er høy, og det er mange ledige stillinger. Vi må helt tilbake til 2009 for å finne en høyere andel i jobb. Det har aldri tidligere vært flere personer i jobb enn i dag. Arbeidsledigheten er svært lav.

Samtidig har mange fått dårligere råd det siste året. Jo mer Norges Bank må sette renten opp, desto mer krevende blir situasjonen for de som har gjeld. Prisveksten ser ut til å være på vei ned, og renten er nå etter mange økninger nær et nivå som Norges Bank anser som tilstrekkelig til å få prisveksten ned mot målet. Det er viktig å føre en ansvarlig budsjettpolitikk for å unngå å forsterke presset på renten.

Samtidig legger regjeringen vekt på at finanspolitikken skal avhjelpe byrdene ved høy prisstigning for særlig utsatte grupper. Det er også viktig å opprettholde stabile og forutsigbare offentlige velferdstjenester, og disse bør ikke endres som en del av konjunkturpolitikken.

Finanspolitikken er lagt opp innenfor en samlet ansvarlig ramme. Regjeringens forslag til budsjett for neste år anslås å gi et uttak på 2,7 pst. av Statens pensjonsfond utland. Budsjettforslaget gir en økning i bruken av fondsmidler fra 2023 til 2024 på 0,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Ifølge modellberegningene virker budsjettforslaget for 2024 nær nøytralt på aktiviteten i norsk økonomi som følge av sammensetningen av de ulike inntekts- og utgiftspostene.

Regjeringen har klart å finne rom for nødvendige utgifter som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme. Budsjettet for 2024 gir trygghet og muligheter for folk og bedrifter i hele Norge. Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettet for 2024 er å:

• holde folk i jobb, skape nye jobber og styrke arbeidslinja,

• sørge for grunnleggende god lokal velferd i skolen, helsetjenesten, eldreomsorgen og andre viktige tjenester,

• ta vare på dem som rammes av den høye prisstigningen,

• prioritere tryggheten og beredskapen i Norge i en urolig tid,

• stille opp for Ukraina og mennesker på flukt og bidra til stabilitet og trygghet i Europa,

• ivareta grønn omstilling og nå klimamålene.

Den største enkeltprioriteringen i finanspolitikken er nødvendige utgifter som følge av krigen i Ukraina. I regjeringens budsjettforslag er de budsjettmessige konsekvensene av krigen i Ukraina anslått til om lag 44,1 mrd. kroner, mot anslåtte 42,6 mrd. kroner i 2023. Det er en prioritering ingen hadde sett for seg før Russlands invasjon av Ukraina, men som det nå er bred politisk enighet om.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 1 S (2023–2024) med Tillegg 1 og 2 og slutter seg til vurderingene og til regjeringens forslag.

3.1.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Dette budsjettet prioriterer folks privatøkonomi, trygghet og beredskap og at Norge skal ha mer å leve av i fremtiden.

Forslaget er oppsummert i tabellene under. Det vises til Høyres helhetlige budsjettdokument og merknadene under for nærmere redegjørelse.

Tabell 1. Budsjettendringer

Tabell 2. Skatteendringer

Bedre privatøkonomi og flere i arbeid

Disse medlemmer viser til at de aller fleste har fått dårligere råd under regjeringen Støre. Derfor er det på tide med et krafttak for privatøkonomien og for å inkludere flere i jobb. En vanlig familie med to små barn vil med Høyres alternative budsjett få om lag 5 000 kroner mer i skattelette og 11 500 kroner mer i barnetrygd enn med regjeringens forslag.

For å gi skattelette for lave og moderate inntekter foreslår disse medlemmer å øke satsen i minstefradraget med 20 prosentenheter og redusere trygdeavgiften med 0,4 prosentenheter. Høyere inntekter gis uendret skatt ved at satsen i trinn 4 i trinnskatten økes med 0,4 prosentenheter, og at innslagspunktet senkes.

Høyres forslag innebærer at barnetrygdens satser prisjusteres fra 1. januar, og at satsen for barn under 6 år økes med ytterligere 1 000 kroner i måneden fra 1. august. Til gjengjeld videreføres maksprisen på barnehage fra 2023. Fordi økt barnetrygd omfatter flere, kommer alle bedre eller om lag like godt ut økonomisk sammenlignet med regjeringens forslag om tusen kroner lavere makspris i barnehage.

I forslaget økes grensen for gratis kjernetid i barnehagen til 800 000 kroner i samlet inntekt før skatt. Dette vil gjøre at 13 500 flere barn får lavere barnehagepris.

Videre foreslås det å fase inn rett til barnehageplass for barn født i desember. Dette vil bidra til at færre trenger å ta ulønnet permisjon for å være hjemme med barn, og at flere foreldre kan komme raskere tilbake i arbeid.

Disse medlemmer foreslår en jobbpakke som gir flere muligheten til å være i arbeid. Personer på uføretrygd som kan jobbe litt, skal få beholde mer av egen inntekt. I Høyres forslag halveres avkortingen av trygden for inntekter opp til 1,2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dagens fribeløp beholdes. Forslaget inneholder videre 500 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, 500 flere varig tilrettelagte arbeidsplasser og økte midler til funksjonsassistanse i arbeidslivet og tolketjeneste. Det foreslås også å gjennomføre forsøk med jobbfradrag for 10 000 personer i alderen 17–29 år for å høste erfaringer med modellen.

Høyres alternative budsjett inneholder videre tiltak for å bedre studentenes økonomi og for at flere skal kunne kjøpe sin egen bolig.

Trygghet og beredskap

Disse medlemmer understreker at Norge står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, og at det er nødvendig å styrke Forsvaret mer enn i regjeringens forslag. I Høyres alternative budsjett settes det av betydelig økte midler til å øke forsvarsevnen raskt, blant annet til anskaffelse av luftvern, mer personell i kampflyvåpenet, ammunisjon og forsyningslagre og å utdanne og beholde mer personell i tjenesten. Det foreslås også kapital for å kunne øke produksjonen i Nammo AS på markedsmessige vilkår.

Forslaget styrker beredskapen i politiet, blant annet ved å ansette nyutdannede som nå står uten jobb i tjenesten. Høyre vil satse på et moderne politi med flere politifolk, ikke flere kontorer. Forslaget inneholder også midler til å bekjempe gjeng-, arbeidslivs- og ungdomskriminalitet.

Trygghet handler også om å få helsehjelpen man trenger hvis man blir syk. Kvaliteten i behandlingen må være god og ventetiden kort. Forslaget inneholder derfor midler til å bedre sykehusøkonomien og til å ta ned ventetiden ved å bruke privat kapasitet. Forslaget inneholder også tiltak for helsefrivillighet.

På det internasjonale planet prioriterer forslaget på bistandsområdet jenters utdanning, nødhjelp og humanitær bistand og kjernefinansieringen av FN-organisasjoner som FNs barnefond (UNICEF) og FNs stedlige koordinatorer.

Mer å leve av i fremtiden

Disse medlemmer ønsker et vekstkraftig næringsliv som bidrar med nye lønnsomme arbeidsplasser og skatteinntekter til fremtidig velferd. I Høyres forslag avvikles derfor hele den økte arbeidsgiveravgiften. Verdsettelsesrabatten i formuesskatten på aksjer og driftsmidler økes, slik at norske bedrifter kan investere mer.

Forslaget innebærer en betydelig større satsing på forskning, kvalitet i skolen og høyere utdanning. Blant annet foreslås det et krafttak for å følge opp langtidsplanen for forskning, en ekstra naturfagstime i ungdomsskolen, gjeninnføring av lærerspesialistordningen og en satsing på korte, fleksible utdanningsprogrammer tilpasset voksne i jobb. Det foreslås en egen integreringspakke, slik at flyktninger raskere kan komme i jobb og bidra i samfunnet.

Digitalisering er også et viktig satsingsområde, blant annet med et nytt medfinansieringsprogram for bedrifter som søker om EU-midler. Det foreslås også et råd for kunstig intelligens etter modell fra Bioteknologirådet.

I påvente av en grundig evaluering av ulike modeller for havbruksbeskatning legger forslaget til grunn en produksjonsavgift til staten på om lag 3,8 mrd. kroner istedenfor regjeringens grunnrenteskatt. Omleggingen får provenyeffekt i 2025 fordi grunnrenteskatten betales etterskuddsvis.

For å ha mer å leve av i fremtiden må vi også løse klimaproblemene. For å kutte utslipp trappes CO₂-avgiften på mineralske produkter opp, det innføres en ny klimagassavgift på jordbruket, og veibruksavgiften videreføres. Høyres forslag inneholder også et nytt program for å kutte store enkeltutslipp i industrien gjennom Enova og tiltak for tungtransporten og anleggsbransjen. Totalt legger Høyres budsjettforslag til rette for å kutte utslippene med om lag 255 000 tonn CO₂-ekvivalenter mer enn regjeringen, for de tiltakene som lar seg tallfeste.

Inndekninger

Disse medlemmer viser til at reduserte utgifter og omprioriteringer er nødvendig for at det skal være rom for en økt satsing på folks privatøkonomi, trygghet og beredskap, og for at Norge skal ha mer å leve av i fremtiden.

Staten må kunne drive mer effektivt. Høyres forslag viderefører avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Dette innebærer at statlige virksomheter effektiviserer med en halv prosent av driftsutgiftene, noe som frigjør 1,5 mrd. kroner til økt velferd og skattelette. Også offentlig sektor har en årlig vekst i produktiviteten, slik at det er mulig å drive mer effektivt uten at det går ut over aktivitet.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonens rapport om vedlikeholdsetterslepet på norske veier viser at det er behov for å ta flere grep enn å øke bevilgningene. I Høyres alternative budsjett er det foreslått å gi Statens vegvesen noe økt fleksibilitet til å kunne overskride bevilgningen til riksveivedlikehold, mot inndekning året etter. Dette kan gi jevnere ressursbruk og dermed mer vedlikehold for pengene. I tillegg er det foreslått å gi Nye Veier det helhetlige ansvaret for drift og vedlikehold på strekningene rv. 13 og E18/E39 mellom Langangen i Telemark og Ålgård i Rogaland.

Det foreslås lavere overføringer til landbruket i tråd med rammene Høyre varslet i forbindelse med jordbruksoppgjøret.

Det foreslås lavere bevilgninger til bistand. Siden 2021 har bistandsbudsjettet økt fra 31 mrd. kroner til nærmere 44 mrd. kroner.

Fylkeskommunene har opparbeidet seg store fond, til sammen 28,9 mrd. kroner ved inngangen til 2023, og økonomien beskrives som god. Som et engangstiltak foreslås det derfor å redusere overføringene til fylkene. Det foreslås heller ikke midler til å dele opp fylkeskommuner.

Offentlig sektors kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift utgår når avgiftsøkningen fjernes.

Ordningen med driftskreditt til Bane NOR avvikles, og disse medlemmer foreslår at midlene betales tilbake til statskassen. Bane NOR har i dag flere verktøy for å styre sin likviditet enn da driftskreditten ble innført i 2015, og erfaringen tilsier at behovet har vært begrenset.

Energitiltak for kommunale bygg foreslås omprioritert til energitiltak for lavinntektshusholdninger og et nytt utslippsprogram. Disse medlemmer foreslår å omprioritere midler til programmet innenfor bevilgningen til Enova, som over tid har hatt betydelige ubrukte midler.

Ferietillegget på dagpenger foreslås avviklet fordi utbetalingen kommer året etter opptjening, på et tidspunkt da de fleste allerede er tilbake i jobb. Videre foreslås det å gjeninnføre karensperioden i arbeidsavklaringspenger. Dette er en midlertidig ordning, der tre pluss to år burde være nok for å avklare om en kan komme tilbake i jobb eller få innvilget uføretrygd. 95 pst.-regelen i uføretrygden foreslås gjeninnført fordi barnetillegget for uføre i kombinasjon med uføretrygd kan gi høyere inntekt enn ved å stå i jobb.

Disse medlemmer foreslår at fagforeningsfradraget beholdes på nivået det var på under regjeringen Solberg, og at unntaket for merverdiavgift på bøker avvikles til fordel for økt barnetrygd og lettelser i skatten på inntekt.

3.1.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Fremtidens Norge

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for å kutte i byråkrati og bruke mer penger på investeringer i fremtiden. Norges fremtidige pensjonsforpliktelser, livsløpskostnader med dagens nivå på innvandring, innretningen av velferdsytelser og det offentliges ressursbruk på byråkrati belaster statsbudsjettene med betydelige langtidsvirkninger.

Politisk motiverte subsidier av ulønnsomme næringer, dyre klimatiltak uten påviselige effekter globalt og en bistandspolitikk som styres av hvor mye som gis, mer enn bistandens effekt, må vies større oppmerksomhet. Dette er forhold med langtidseffekter som betyr langt mer enn om det brukes marginalt mer eller mindre fra oljefondet fra år til år.

Disse medlemmer mener det er på tide med modernisering av offentlig forvaltning. Fremskrittspartiets statsbudsjettforslag viser disponeringer som, selv om ikke alle ble gjennomført fullt ut i løpet av ett år, ville hatt positive langsiktige effekter for Norge. En trend hvor allerede mer enn 60 pst. og en stadig større andel av norsk økonomi går gjennom det offentlige, representerer en retning som må snus.

Disse medlemmer vil sikre forutsigbare rammevilkår, grunnlag for investeringsbeslutninger og en helt nødvendig vekst i privat sektor som vil komme hele samfunnet til gode gjennom økt produktivitet, økt sysselsetting og redusert vekst i offentlige utgifter. Regjeringen legger opp til å bruke 409,8 mrd. oljekroner i budsjettet for 2024. Det er nesten 100 mrd. kroner mer enn de la opp til for ett år siden. Hver tredje krone på statsbudsjettet går nå til trygder og pensjoner. Disse medlemmer mener det er lite hensiktsmessig å bruke tid på en diskusjon om marginale endringer i oljepengebruken. Det er viktigere å gjøre noe med årsakene til at oljepengebruken er høy og at Norge blir stadig mer avhengig av olje i en økonomi hvor det offentliges andel av verdiskapingen er på verdenstoppen. Langtidsvirkningene av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett vil snu en utvikling som ikke er bærekraftig over tid.

Skatte- og avgiftskutt gir frihet

Disse medlemmer vil at man skal få beholde mer av sine egne penger og bestemme mer over sin egen lommebok. Disse medlemmer foreslår skattelette til alle inntektsgrupper og vil kutte avgiftene på basisvarer som mat og drivstoff og at ingen skal betale mer enn 50 øre kWh for strøm.

Siden statsbudsjettet for 2023 ble vedtatt, har den økonomiske situasjonen forverret seg betydelig for svært mange. Nesten én million mennesker – eller én av fire – har hatt så store økonomiske bekymringer det siste året at det har gått ut over den psykiske helsen.

Regjeringen har økt oljepengebruken med 100 mrd. kroner sammenlignet med hva de mente var rett for ett år siden, men har likevel unnlatt å ta nødvendige grep for å gjøre det enklere og billigere å leve i Norge. De største taperne på den rød-grønne politikken er folk i jobb som bor alene og må greie seg på én lønnsinntekt.

Bensinavgiftene har økt med omtrent 1 krone per liter siden Senterpartiet fikk finansministeren. Dette kommer på toppen av den ekstreme prisveksten og er en kraftig belastning for vanlige folk, særlig de som bor i distriktene og er helt avhengige av å bruke bil.

Disse medlemmer har gjentatte ganger fremmet forslag i Stortinget som ville hjulpet folk og bedrifter, men flertallet på Stortinget har konsekvent sørget for å stemme ned forslagene.

Samlede skatter og avgifter har økt med over 100 mrd. kroner siden 2021, viser tall fra Finansdepartementet.

Disse medlemmer foreslår å kutte skatter med 15 mrd. kroner og avgifter med 20 mrd. kroner i 2024. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også i budsjettet for 2024 vil prioritere det viktigste først. Derfor foreslår Fremskrittspartiet avgiftskutt på basisvarer som mat og drivstoff og en kraftig forbedret strømstøtte som vil bidra til å hjelpe alle som trenger det i en veldig vanskelig tid. I tillegg vil disse medlemmer gi alle skattelette ved å øke personfradraget. Dette gir mest uttelling for lave og midlere inntekter.

Norske bedrifter og bedriftseiere har fått et skattesjokk med Trygve Slagsvold Vedum som finansminister. Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås redusert formuesskatt og fjerning av ekstra avgift på arbeidsplasser.

I en urolig tid i Europa viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett styrker forsvarsbudsjettet. Disse medlemmer vil bruke mer penger på å bygge og vedlikeholde veier og satse mer på helse og eldreomsorg. Disse medlemmer ønsker å kutte statens utgifter til symbolske klimatiltak, bistand og kultur.

Halverer matmomsen

Disse medlemmer viser til at det har blitt langt dyrere å fylle handlekurven i dagligvarebutikken. Matvareprisene har økt med 25 pst. på halvannet år, fra januar 2022 da regjeringens første selvstendige statsbudsjett trådte i kraft, til juli 2023. Økningen er i oktober 2023 dobbelt så høy som den totale konsumprisindeksen.

Tall fra SIFO viser at 151 000 husholdninger nå er ille ute økonomisk, og blant disse har 80 pst. måttet redusere matforbruket de siste seks månedene. Regjeringens svar er å gi dem en skattelette som tilsvarer to brødskiver ekstra i uka.

Økte energipriser og politisk vedtatte målpriser i jordbruksoppgjøret forklarer noe av prisøkningen. Disse medlemmer foreslår derfor å halvere momsen på mat fra 15 til 7,5 pst. Disse medlemmer forutsetter at hele avgiftsreduksjonen skal komme forbrukerne til gode.

Du skal ikke straffes for å kjøre bil

Bensin- og dieselpriser på 25 kroner literen har blitt en ny normal med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. For få år siden mente de fleste, inklusive Senterpartiet, at det ville være uholdbart med drivstoffpriser på over 20 kroner literen. Avgifter til staten utgjør om lag 50 pst. av pumpeprisen på drivstoff.

Disse medlemmer vil fjerne veibruksavgiften for å få drivstoffprisene ned på et mer akseptabelt nivå. Fjerning av veibruksavgiften på bensin vil redusere pumpeprisen med 5,31 kroner per liter og pumpeprisen på diesel med 3,45 kroner per liter inklusive merverdiavgift.

For en lastebil som bruker 3 liter diesel per mil og kjører 100 000 km i året, betyr en prisnedgang på 2,76 øre/liter eksl. mva. en besparelse på hele 82 800 kroner årlig.

Ikke mer enn 50 øre for strøm

Strømprisen betyr noe for folk og bedrifter, da alle trenger strøm til hjem, produksjon og oppvarming av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at det gjennom vinteren har vært så høye strømpriser i Norge at folk har hatt problemer med å betale regningene.

Disse medlemmer mener dagens strømstøtteordning ikke er god nok. Derfor foreslår Fremskrittspartiet en forbedret strømstøtteordning, der dekningsgraden økes til 100 pst. over 50 øre per kWt.

Det er nesten en halv million hytter i Norge. For fritidsboliger foreslår disse medlemmer en tilsvarende ordning på de første 1 000 kWt. Det vil gjøre at folk har råd til å bruke hyttene sine og viktigst, sikre at vannrør ikke fryser.

Disse medlemmer vil at også næringsvirksomhet skal omfattes av strømstøtteordningen, og ber regjeringen komme tilbake med en avgrenset strømstøtteordning for norske bedrifter.

Statlige og kommunale selskap har store inntekter fra strømeksport. Denne fordelen skal komme norske husholdninger og næringsliv til gode gjennom stabilt lave kraftpriser. Høye strømpriser forplanter seg videre i økonomien og gir en høyere inflasjon. Lavere priser på strøm vil derfor også isolert sett bidra til å dempe inflasjonen, noe som er bekreftet i tidligere svar fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum til Stortinget.

Selv med lav strømpris tidlig på høsten er det allerede i november 2023 priser som ligger over det høye nivået fra høsten 2022, og prisene kan stige ytterligere utover vinteren. Da risikerer både husholdninger og bedrifter en ny økonomisk smell på toppen av de høye avgiftene, prisene og rentene som øker for hver eneste måned.

Disse medlemmer mener at folk må få beholde mer av sin egen inntekt. Disse medlemmer prioriterer å sette ned skatter og avgifter, slik at folk flest kan sikre velferd for seg og sin familie. Disse medlemmer vil gi folk valgfrihet til å prioritere pengebruken etter egne behov. Staten skal ikke prioritere for dem.

Skattelette for alle

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ble stiftet for å sette ned skatter og avgifter. Disse medlemmer mener både skatte- og avgiftsnivået er for høyt, og vil gi alle skattelette. Det er i dag rundt 1,1 million sysselsatte som ikke kvalifiserer til fagforeningsfradrag. I stedet for et eget fagforeningsfradrag ønsker Fremskrittspartiet å heve personfradraget for alle til 100 000 kroner. Det vil bety en gjennomsnittlig skattelette for de aller fleste på 2 600 kroner.

Økt frikortgrense

Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett også foreslås å øke frikortgrensen betydelig fra dagens nivå på 70 000 kroner, til 100 000 kroner. Dette vil bety svært mye for mange som jobber deltid ved siden av studiene.

Lavere formuesskatt

Disse medlemmer ønsker å fjerne en skatteordning som diskriminerer norsk eierskap, som formuesskatten. For 2024 foreslår disse medlemmer å heve innslagspunktet for personlige skattytere fra 1,7 til 2 mill. kroner.

Regjeringen har tidligere økt verdsettelsen av aksjer og næringseiendom. Dette rammer mange småsparere, og disse medlemmer foreslår å øke rabatten fra 20 til 25 pst. samt å redusere verdifastsettelsen på sekundærbolig fra 100 til 80 pst.

Fjerner ekstraskatt på arbeidsplasser

Den rød-grønne regjeringen innførte i 2023 det de kalte en midlertidig ekstraordinær arbeidsgiveravgift for privat sektor. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet stemte imot en ekstra avgift på norske arbeidsplasser. Disse medlemmer mener avgiften er en ekstra særnorsk skatt som gjør det enda vanskeligere for bedrifter å konkurrere med bedrifter i andre land. Disse medlemmer vil fjerne den særnorske ekstraskatten på arbeidsplasser fra 1. januar 2024.

Enklere å komme inn på boligmarkedet

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere for unge å komme inn på boligmarkedet. I mange kommuner, spesielt i byene, er terskelen for å komme inn på boligmarkedet altfor høy. Boligkostnadene har økt kraftig, og i mange kommuner er det stor mangel på nye boliger. Disse medlemmer mener vi har en politisk skapt boligkrise som følge av stadig nye krav og føringer fra myndighetene. Nye klimakrav begrenser tilgang på boligareal, kompliserer planprosessene og øker kostnadene. I tillegg øker bokostnadene som følge av økt formuesskatt på utleieboliger, kommunal eiendomsskatt og høye plan- og byggesaksgebyr. Disse medlemmer mener boligpolitikken må endres på en rekke områder både nasjonalt, i fylkeskommunene og i kommunene.

Mer lønnsomt å spare til bolig

Regjeringens kutt i BSU-ordningen har gjort det vanskeligere for unge å spare opp nok egenkapital til å komme inn på boligmarkedet. Derfor foreslår disse medlemmer å gjøre det mer attraktivt for unge å spare til egen bolig ved å doble skattefradraget for sparing til bolig. Disse medlemmer vil også å øke sparebeløpet til 30 000 kroner fra neste år.

Redusert avgift på førstegangskjøp

Dokumentavgiften er en ekstra avgift ved kjøp av bolig. Derfor foreslår disse medlemmer avgiftsfritak på de to første millionene når unge under 30 år kjøper sin første bolig. Det gir en besparelse på 50 000 kroner. Disse medlemmer ber regjeringen utforme forslag til hvordan endringen kan avgrenses og gjennomføres.

Lavere skatt gir lavere leiepriser

Mange unge har ikke råd til å kjøpe, og må leie bolig. Regjeringens politikk med å øke verdifastsettelsen av sekundærboliger til 100 pst. fører til at det blir færre og dyrere utleieboliger. Disse medlemmer foreslår å sette ned verdsettelsen til 80 pst. Lavere skatt for dem som investerer i en utleiebolig, gir lavere utleiepriser.

Nei til eiendomsskatt

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er motstander av eiendomsskatt lokalt i kommunene. I Fremskrittspartiets tid i regjering ble makssatsen for eiendomsskatt senket fra 7 til 4 promille, en reduksjon på over 40 pst. I Stortinget har disse medlemmer foreslått å fjerne kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt.

Avgiftskutt gir frihet, og disse medlemmer vil ha lavest mulige avgifter, slik at folk og bedrifter får beholde mer av egne penger. Avgiftsnivået må holdes på et minimum for å gi større økonomisk handlefrihet for folk.

Reduserte bilavgifter

Bilavgiftene i Norge er altfor høye. Bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel og står for mer enn 80 pst. av persontrafikken. Disse medlemmer viser til at for de som sliter økonomisk fra før, er de rekordhøye drivstoffprisene kombinert med stadig økende bompenger og bilavgifter en økende belastning. Dette er alvorlig både for den enkeltes økonomi og for trafikksikkerheten.

Disse medlemmer viser til at KNA i januar 2023 gjorde en undersøkelse som viste at én av fem bilister jevnlig kjørte omveier for å unngå bomstasjonene. I en ny undersøkelse fra november 2023 svarte én av tre det samme. Blant de yngste bilistene og de som har dårlig råd, er det betydelig flere. Det som er enda mer alvorlig, er at én av fire bilister oppgir at de har utsatt service- og vedlikeholdsarbeid på bilen sin på grunn av økonomi. Hele seks av ti med anstrengt økonomi har utsatt nødvendige verkstedbesøk.

Tallene i KNAs undersøkelse er etter disse medlemmers mening alarmerende og demonstrerer tydelige forskjeller mellom fattig og rik langs norske veier, og derfor tar Fremskrittspartiet målrettede grep for å lette på situasjonen for norske bilister. Dersom trygg og nødvendig transport skal være et allemannsgode, er det helt avgjørende å lette avgiftstrykket på bilistene i stedet for å legge sten til byrden, slik regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti gjør og har gjort i sine budsjetter. En situasjon hvor de beste og mest trafikksikre veiene kun skal være for dem med best råd, er ikke Norge verdig og er åpenbart i motstrid til en regjering som proklamerer at de er til for vanlige folk i hele landet.

Disse medlemmer vil redusere avgiftene på bil og fjerne veibruksavgiften på drivstoff, slik at det blir billigere både å kjøpe og å bruke bil for vanlige folk.

Disse medlemmer viser til at da Fremskrittspartiet satt i regjering og senere etablerte budsjettforlik med regjeringen, ble bilavgiftene redusert, mens den rød-grønne regjeringen øker dem kraftig. Økte bilavgifter rammer norske forbrukere og bidrar til økt inflasjon.

Vektkomponenten i engangsavgiften er en skatt på trafikksikkerhet. Store biler er sikrere enn små og lette biler. I en situasjon med et økende antall ulykker er det betenkelig at regjeringen gjør trygge biler dyrere.

Disse medlemmer mener vektkomponenten i engangsavgiften må avvikles. I 2024 prioriterer disse medlemmer å fjerne regjeringens ordning med at noen må betale for egenvekt to ganger, ved å fjerne den gamle vektkomponenten.

Lavere avgift på hybridbiler

Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens betydelige avgiftsøkninger på ladbare hybridbiler. Dette er biler som er et godt alternativ for mange, uten at man må frykte rekkeviddeangst for elbiler. Lavere avgifter gjør at flere kan skaffe seg en nyere og sikrere bil. Reduserte bilpriser gir også et bidrag til å dempe inflasjonen i økonomien.

Typiske familiebiler som Toyota RAV4 og Ford Explorer i ladbare utgaver har fått avgiftsøkninger på mer enn 100 000 kroner siden den rød-grønne regjeringen overtok. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets avgiftslettelser vil gi betydelig lavere priser for disse modellene:

Disse medlemmer mener engangsavgiften på konvensjonelle og ladbare biler gir ekstreme utslag som må dempes. Det er urimelig når engangsavgift kan utgjøre over 1 mill. kroner for enkeltmodeller. Disse medlemmer mener folk skal få velge bil etter behov, og vil innføre et tak for hvor høy avgiften kan være, på 500 000 kroner for personbil og 150 000 kroner for vare- og bobiler.

Bruksfradrag for alder på bil

Disse medlemmer vil også gjøre det enklere og rimeligere for folk å skaffe seg bil etter ønske og behov ved å gi høyere bruksfradrag i engangsavgiften. Dette vil samtidig gjøre det mindre attraktivt å eksportere nyere konvensjonelle kjøretøy fra Norge for å motta avgiftsrefusjon.

Disse medlemmer vil gjeninnføre regelen om avgiftsfrihet etter 10 år og gjøre den gjeldende for alle kjøretøy. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fjernet engangsavgiften for kjøretøy mellom 20 og 30 år, og nå fjerner disse medlemmer avgiften for kjøretøy mellom 10 og 20 år.

Lavere engangsavgift på MC

Volumkomponenten i engangsavgiften for MC foreslås halvert og gjør MC til et enda rimeligere transportalternativ for mange. Disse medlemmer foreslår også å avvikle trafikkforsikringsavgiften for veterankjøretøy, traktor, snøscooter, moped og motorredskap.

Fjerner flypassasjeravgiften

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet var med på å fjerne flypassasjeravgiften, og at den rød-grønne regjeringen har valgt å gjeninnføre den. Dette er en avgift som kommer på toppen av allerede høye priser for å reise med fly. Disse medlemmer vil fjerne den rød-grønne flypassasjeravgiften. Regjeringen vil at man neste år skal betale 85 kroner i avgift for hver flytur i Norge og Europa og 332 kroner for hver flytur utenfor Europa. Disse medlemmer foreslår å fjerne avgiften fra 1. juli, slik at det blir billigere å reise fra sommerferien og utover.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har stemt imot regjeringens forslag om å halvere tobakkskvoten på taxfree og foreslår en gjeninnføring av muligheten til å veksle tobakk mot vin. Inntektene fra taxfreesalget er et viktig bidrag til å finansiere kortbanenettet i Norge.

Gjennomgang av særavgifter

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener at særavgiftene må reduseres til et nivå som er på linje med nabolandene våre. Det høye avgiftsnivået rammer i særlig grad folk med lave inntekter. Flere særavgifter rammer også næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Disse medlemmer vil derfor ha en gjennomgang av særavgiftsnivået i Norge.

Trygghet for folk, eiendom og verdier

Disse medlemmer vil at man som innbygger i Norge skal føle seg trygg. Norge skal ha et moderne, handlekraftig og ansvarlig politi som forebygger og håndterer hendelser. Utviklingen i trusselbildet har blitt mer alvorlig. Det er stadig oftere skyteepisoder, grov vold og kriminalitet på åpen gate. Disse medlemmer mener trygghet i hverdagen er viktig for den enkeltes livskvalitet. En av statens viktigste oppgaver er å sørge for innbyggernes trygghet.

For å bidra til en trygg hverdag må politiet ha kapasitet både til å følge opp hverdagskriminalitet og til å håndtere store og alvorlige hendelser. Politiet skal gjøre gatene trygge og samtidig være rustet for å bekjempe den organiserte kriminaliteten på en effektiv måte før vi får den samme negative utviklingen som i Sverige. Beredskapen må også styrkes for å forhindre større hendelser og terror. Derfor må politiet prioriteres og tilføres tilstrekkelige midler til å håndtere sitt samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås å øke bevilgningene med 1 mrd. kroner til grunnbemanning og beredskap i politidistriktene. Dette omfatter 460 nye politistillinger og er helt nødvendig for at politiet skal kunne utøve sitt samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer vil øremerke 10 mill. kroner til å styrke spydspissen Politiets nasjonale beredskapssenter, for økt beredskap til å håndtere større krisehendelser.

De siste årene har det vært en betydelig økning i ungdoms- og gjengkriminalitet, både i hovedstaden og andre steder i landet. Barn ned i 13-årsalderen begår alvorlige kriminelle handlinger. Disse medlemmer mener det kreves umiddelbare tiltak for å stanse utviklingen, og foreslår 150 mill. kroner til å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet. Samtidig må politiet gis bedre verktøy for å stanse den negative utviklingen, slik disse medlemmer har fremmet forslag om i Stortinget.

Effektive domstoler

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil styrke den tredje statsmakts uavhengighet. Disse medlemmer vil innføre en ny bevilgningsordning for domstolene, hvor finansieringen gjøres direkte fra Stortinget til Domstoladministrasjonen. Det er også viktig med et økonomisk rammeverk som sikrer at effektiviteten i norske domstoler kan opprettholdes. Disse medlemmer vil styrke domstolene med 50 mill. kroner.

Økt bemanning i kriminalomsorgen

Ansatte i kriminalomsorgen opplever at deres sikkerhet er svekket som følge av for lav bemanning. Det har vært flere alvorlige episoder hvor ansatte i norske fengsler har blitt angrepet. Dette fører til økt sykefravær og at dyktige folk slutter i kriminalomsorgen. Disse medlemmer foreslår derfor at kriminalomsorgen tilføres ytterligere midler, og at bevilgningene til grunnbemanning i norske fengsler økes med 65 mill. kroner.

Helhetlig beredskap

Situasjonsbildet med krig i våre nærområder viser viktigheten av en helhetlig nasjonal beredskap. Sivilforsvaret spiller en nøkkelrolle i små og store kriser. Fremskrittspartiet anerkjenner den sentrale rollen Sivilforsvaret spiller i vår nasjonale totalberedskap, og foreslår derfor en styrking av Sivilforsvaret med 50 mill. kroner i 2024.

Disse medlemmer foreslår også å styrke Tolletaten med 100 mill. kroner til innkjøp av skannere på grenseoverganger, som er viktige for å bekjempe organisert kriminalitet.

Forsvar gir trygghet

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener en av statens viktigste oppgaver er å sikre innbyggerne mot trusler utenfra. Uten trygghet mot påvirkning og trusler fra aktører som vil skade Norge, vil folk føle at hverdagen blir usikker, og demokratiet vil smuldre opp. Russlands ulovlige invasjon av Ukraina har vist oss at fred og frihet ikke kan tas for gitt.

NATO er den viktigste arenaen

Alliansetilknytningen Norge har til NATO, er viktigere enn noen gang. NATO er den viktigste arenaen for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Disse medlemmer vil sikre nasjonal suverenitet gjennom et sterkt forsvar, bygget på allmenn verneplikt og bred alliansebygging i NATO, hvor Sverige og Finland vil bidra til å forsterke det nordiske forsvarssamarbeidet.

Et forsvar for fremtiden

Dagens forsvar lider under manglende finansiering. Driftssituasjonen i Forsvaret er kritisk, da det legges begrensninger på nødvendig aktivitet for å få budsjettet til å strekke til. Det er ingen tvil om at Forsvaret står overfor store materiellanskaffelser i årene som kommer, som vil binde opp investeringsmidler i mange år. I påvente av at regjeringen skal legge frem en langtidsplan for Forsvaret før sommeren, viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet vil øke budsjettet med en ekstra forsvarsmilliard, som skal gå til både materiell og økt aktivitet. Disse medlemmer foreslår også en avsetning på 1 mrd. kroner til oppstart av et forsvarsfond som skal bidra til raskere anskaffelser av materiell som luftvern, helikoptre og annet fra utlandet.

Disse medlemmer ønsker at flere gjennomfører førstegangstjeneste. Det vil være bra for den enkelte og for landet. Disse medlemmer mener det er behov for økte midler til trening, og vil styrke Heimevernet.

Norsk produksjon

Disse medlemmer er bekymret over signaler fra Nammo om at de vurderer å flytte produksjonen ut av Norge. Regjeringen ser ikke ut til å ha forstått alvoret når den ikke vil garantere for investeringskostnadene knyttet til økt produksjon av artilleriammunisjon. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har vært tydelig på at NATO-landene må ta mer ansvar for å sikre økt produksjon av forsvarsmateriell, og at myndighetene må bidra til å sikre dette. I en situasjon med økt internasjonal uro mener disse medlemmer det er av avgjørende betydning å sikre den nødvendige kapasiteten. Derfor foreslår disse medlemmer et kapitaltilskudd til Nammo på 780 mill. kroner.

Bedre beredskap

Disse medlemmer viser til at trygghet for folk flest gjennom bedre beredskap og tettere samarbeid mellom Forsvaret og de sivile aktørene er viktig for Fremskrittspartiet.

Beredskapsarbeidet er svært viktig, og Forsvarets rolle må avklares og defineres slik at organisasjonen kan bistå det sivile samfunn mest mulig hensiktsmessig. Samarbeidet mellom politi og forsvar bør utvikles videre innenfor både beredskap, informasjonsbehandling og operative oppgaver.

Olje og gass er vår viktigste næring

Norsk olje- og gassnæring er den viktigste garantisten for å skape økonomisk trygghet for velferdssamfunnet. Ingen andre næringer skaper like store verdier. Disse medlemmer mener olje- og gassnæringen derfor må videreutvikles, ikke avvikles.

Mens en ansatt i oljenæringen skaper verdier for 33,2 mill. kroner årlig, er tilsvarende tall for alle næringer på fastlandet på 1,1 mill. kroner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Gir gass i energiutviklingen

Disse medlemmer mener Norge fortsatt skal være en energinasjon. Det må tilrettelegges for fortsatt høy aktivitet og satses mer på analyser og kartlegging av ressursene på norsk sokkel. Undersøkelser tyder på at sokkelen har store verdier i havbunnsmineraler, som bør kartlegges med sikte på utvinning på et senere tidspunkt. Høy aktivitet på sokkelen vil også sikre fortsatte inntekter til å finansiere norsk velferd og trygghet i årene som kommer.

Disse medlemmer vil presentere en egen plan for å produsere nok energi frem mot 2030. Disse medlemmer mener regjeringen ikke utnytter potensialet i økt vannkraftutbygging og bruk av biogass. Selv om det ligger noe frem i tid, bør kjernekraft ha en naturlig plass i den norske kraftmiksen i fremtiden, og disse medlemmer foreslår derfor ekstra midler til et utvalg som skal forberede grunnlaget for bygging av kjernekraft i Norge.

Det er også andre energikilder, som blått hydrogen, som kan utvikles i Norge. Disse medlemmer vil derfor gi ekstra midler til forskning på og utvikling av nye energikilder.

Ta vare på naturen

Kutt i klimagassutslippene fører til en lang rekke tiltak som belaster folks lommebok og bedrifters økonomi. Disse medlemmer mener det er viktig å begrense skadevirkningene som menneskelig aktivitet har på natur og klima gjennom forurensning, forsøpling og utnyttelse av naturressurser. Tiltak som reelt vil redusere utslipp og søppel og bidra til å ta vare på naturen og ressurser for kommende generasjoner, er viktig. Det er også viktig at det planlegges for hyppigere værrelaterte hendelser i tiden som kommer, slik som flom og skred.

Utslippskutt gjennom teknologi, ikke avgifter

Det er unaturlig at Norge, som har lave utslipp, skal pålegge seg selv utslippskutt som er svært dyre og urealistiske å oppnå. Disse medlemmer tror på utslippskutt gjennom teknologiutvikling og kvotekjøp i land med større utslipp enn oss. Disse medlemmer vil bevilge mer midler til utvikling av lav- og nullutslippsteknologi. Disse medlemmer ønsker også at det skal forskes på karbonfangst og -lagring, selv om disse medlemmer er imot store statlige overføringer til Langskip-prosjektet.

Disse medlemmer er imot å øke det såkalte kvoteprisgulvet for CO₂-kompensasjonsordningen, som betyr store ekstrakostnader for flere industribedrifter. Disse medlemmer øker også CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten med over 100 mill. kroner.

Plast i havet er et stort problem. Mye av plasten kommer fra store elver i utviklingsland, og innsats for forebygging og opprydding må rettes dit. Plasten som havner i norske hav og på norske strender, må også ryddes. Disse medlemmer bevilger derfor ekstra midler som skal gå til bedre organisering og mer opprydding av marint avfall.

Trygge veier binder Norge sammen

Trygge veier legger grunnlaget for vekst i fremtiden. Disse medlemmer mener at å bygge ut hovedveinettet slik Fremskrittspartiet la grunnlaget for i regjering ved å opprette selskapet Nye Veier AS, legger til rette for fremtidig verdiskaping. Derfor bør det igangsettes flere prosjekter. Norge trenger et effektivt høyhastighetsveinett som binder landsdelene sammen. Disse medlemmer sørget for fortgang i utbyggingen av møtefrie firefeltsveier på E6, E18 og E39. Det er svært skuffende at dagens regjering vil nedprioritere utbygging av hovedveier og forringe veistandarden.

Vil bygge nye og moderne veier

Regjeringen har ikke satt av midler til å sikre byggestart for viktige veiprosjekter som E6 Megården–Mørsvikbotn, E134 Røldal–Seljestad eller Oslofjordforbindelsen. Disse medlemmer vil ha byggestart i 2024 for disse prosjektene. Disse medlemmer vil også sikre midler til oppstart på strekningene E16 Hylland–Slæen, E134 Saggrenda–Elgsjø og E136 Breivika–Lerstad.

E16 fra Skaret til Hønefoss er en av Norges mest ulykkesutsatte veier. Prosjektet er gryteklart, og Fremskrittspartiet vil ha oppstart på prosjektet nå. Tilsvarende gjelder for den ekstremt rasutsatte E16 Arna–Stanghelle.

Effektiv høyhastighetsvei vil binde landsdelene sammen og sørge for at folk og næringsliv sparer reisetid samtidig som tryggheten på veiene blir bedre. Et slikt veinett vil ha stor betydning for næringslivet, som mer effektivt kan få varene frem til markedene.

Utbedringer og veimerking

Utbedringer av eksisterende veier samt bedre veimerking er noe av det viktigste man kan gjøre for trafikksikkerheten.

Økt vedlikehold

Forfallet øker på både vei- og jernbanenettet. Fremskrittspartiet setter av ekstra midler til vedlikehold i sitt alternative statsbudsjett. Målet er å stoppe vedlikeholdsetterslepet på riksveier. Det settes også av ekstra midler til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, der mange av ulykkene skjer.

Dårlig veidekke er en betydelig trafikktrygghetsrisiko, og bedre vedlikehold vil gi et mer effektivt veinett med færre ulykker. Disse medlemmer vil også øremerke 200 mill. kroner til skred- og rassikringsprosjekter som er klare til utbygging.

Jernbanenettet fortsetter å forfalle. Disse medlemmer vil sørge for midler som gir økt punktlighet og færre driftsavbrudd, noe som er viktig for konkurransekraften for både gods- og persontrafikken.

Kompenserer kostnadsvekst

Det har vært en betydelig kostnadsvekst i anleggssektoren som regjeringen ikke tar hensyn til. Dette rammer både drift og utbygging hos Statens vegvesen og Nye Veier AS. Disse medlemmer foreslår økte bevilgninger som vil kompensere for kostnadsveksten.

Etableringen av Nye Veier har vært en suksess. Disse medlemmer vil derfor bevilge 1 mrd. kroner til drift og utbygging hos Nye Veier for de prosjektene som er fordelt.

Trygghet på veien

Mindre utbedringer på eksisterende veier og forsterket oppmerking gir betydelig bedre sikkerhet, selv med små investeringer. Disse medlemmer foreslår å sette av ekstra midler til slike utbedringer.

Disse medlemmer vil bidra til at fylker og kommuner bygger mer trygg skolevei. Derfor foreslår disse medlemmer at det settes av en søkbar pott der kommuner og fylker som selv prioriterer skoleveier, kan få bidrag til å finansiere prosjektene. Trygg skolevei er viktig for alle trafikanter.

Vil redusere utgiftene

Disse medlemmer vil redusere avgiftsbelastningen for kjøretøy og drivstoff. Dette vil bety mye for både folks og bedrifters økonomi i en tid der mange opplever at det har blitt vanskelig å få endene til å møtes som følge av høye priser. Når flere får økonomisk mulighet til å skaffe seg en nyere bil, vil det også gi bedre trafikksikkerhet, da nyere og større biler er tryggere.

Kutter bompenger

Det er et offentlig ansvar å bygge og vedlikeholde veinettet. Disse medlemmer ønsker derfor å avvikle all innkreving av bompenger og vil slette bompengegjeld. Brukerbetaling på ferger er også en form for bompenger, og Fremskrittspartiet foreslår å halvere fergetakstene. I budsjettet for 2024 foreslår disse medlemmer å kutte bompenger slik at bilistene fra 2024 slipper å betale på følgende strekninger:

Helsehjelp når man trenger det

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil sikre gode, raske og trygge helsetjenester. Man skal kunne stole på at man får den hjelpen du trenger når man trenger den, uten å måtte betale dyrt fra egen lomme.

Disse medlemmer vil ha en sterk satsing på helse. Alle har ulike utgangspunkt og behov. Et mangfoldig tilbud som er tilpasset hver enkelt, er nøkkelen til en god helsetjeneste. Tjenestene skal komme når man selv trenger dem, og hver enkelt skal ha valgfrihet i helsetilbudet.

Kutt helsekøene

Helsekøene har økt med 23 pst. siden dagens regjering tiltrådte. Disse medlemmer vil kutte køene ved å ta i bruk all ledig kapasitet, også private tilbud, for å redusere smerter og sykemeldinger, slik at flere kan komme raskere tilbake i jobb og til en mer normal hverdag.

Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett settes av 2 mrd. kroner til å styrke sykehusbudsjettene. Deler av beløpet er øremerket til å inngå behandlingsavtaler med private tilbydere. På den måten fås rask behandling, uten betaling fra egen lomme eller egen forsikring.

Disse medlemmer viser til at i september 2023 stod 255 888 nordmenn i helsekø.

Lavere egenandeler

Egenandeler på helsetjenester fungerer i praksis som en skatt på sykdom. Regjeringen vil heve egenandelstaket til over 3 000 kroner. Det mener disse medlemmer er grunnleggende usosialt. Økningen vil ramme de som er syke og har lite fra før. Disse medlemmer foreslår i stedet å redusere taket på egenandeler med 500 kroner.

Flere fastleger

Norge står i en alvorlig fastlegekrise. Tall fra Legeforeningen viser at 235 000 personer står uten fastlege. Selv om disse medlemmer har fått gjennomslag for at fastleger skal få mer tid til pasientene og bruke mindre tid på byråkrati, er det behov for kraftfulle tiltak for å styrke fastlegeordningen.

Disse medlemmer vil etablere 100 nye LIS1-stillinger, som er praksisplasser for leger som har startet på en spesialistutdanning.

Bedre tilbud i psykiatrien

Stadig flere sliter med psykisk uhelse. Selvmord og depresjon har blitt store samfunnsproblemer som må tas på alvor. En høy andel av de som er dømt til tvungent psykisk helsevern, går i dag ute i det fri, uten noe behandlingstilbud.

Disse medlemmer vil etablere flere døgnplasser i psykiatrien og vil styrke tilbudet med tiltak mot ensomhet, lavterskeltilbud nær brukerne og midler til frivillige organisasjoner, blant annet Mental Helses hjelpetelefon, ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) og Kirkens SOS.

Behandlingsreiser for ALS-pasienter

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet høsten 2018 fremmet forslag om at ALS-pasienter burde få rett på behandlingsreiser på linje med andre pasienter med nevrologiske og revmatiske sykdommer. Dette forslaget ble vedtatt, og fra og med 1. januar 2019 kunne ALS-pasienter søke om behandlingsreiser til utlandet via lege. Det ble også satt av 6,5 mill. kroner til behandlingsreiser for ALS-pasienter i statsbudsjettet for 2019. Representanten Bård Hoksrud stilte spørsmål høsten 2023 til statsråden om hvor mange som har fått dekket behandlingsreiser til nå siden 1. januar 2019. Statsråden opplyste om at det kun er innvilget tre søknader og til nå brukt ca. 460 000 kroner på behandlingsreiser for ALS-pasienter. Disse medlemmer mener at potten bør kunne nyttes også til ALS-pasienters reiser innenlands. Videre mener disse medlemmer at man bør ettergå praksisen for hvordan søknader om behandlingsreiser har blitt praktisert. Disse medlemmer mener at ALS-syke bør få dekket reiser som ikke nødvendigvis er en «behandlingsreise», men for å leve et så normalt og verdig liv som mulig. Disse medlemmer mener ordningen bør utvides slik at ALS-syke får levd gode og verdige liv.

Kjøpe flere medisiner

Norge er en sinke med å ta i bruk nye medisiner for norske pasienter. Syke dør mens de venter i kø på at medisin som kan redde liv, skal bli godkjent. Disse medlemmer mener Norge ikke skal være dårligere på å tilby medisiner enn hva man er i nabolandene våre. Derfor setter disse medlemmer av midler til raskere metodevurderinger i Legemiddelverket, i tillegg til å sette av øremerkede midler til å kjøpe legemidler til pasienter med sjeldne sykdommer.

En varm, trygg og verdig eldreomsorg

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil ha slutt på at eldre blir behandlet som en utgiftspost på budsjettene. Disse medlemmer vil gi folk frihet til å velge tjenester basert på egne behov og ønsker.

Stadig flere vil trenge pleie- og omsorgstjenester i årene som kommer. Disse medlemmer vil legge til rette for at de som ønsker det, skal få bo hjemme så lenge som mulig. Samtidig skal det være tilbud på sykehjem når behovet er der.

Eldremilliard

Mange ser på det økende antallet eldre som et problem. Disse medlemmer mener det er fantastisk at vi lever lenger og har stadig flere friske eldre. Dessverre varierer kvaliteten på eldreomsorgen stort fra kommune til kommune. Derfor vil disse medlemmer flytte ansvaret for finansieringen fra kommunene til staten.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å bevilge over 1 mrd. kroner ekstra til eldreomsorg i 2024. Pengene skal blant annet brukes til å styrke bemanningen i eldreomsorgen med 600 nye sykepleierstillinger, tiltak for matglede og ernæring, aktivitetstilskudd og økt investering til heldøgns omsorgsplasser.

En rapport fra Helsedirektoratet viser at hele 44,4 pst. av sykehjemsbeboere er underernærte eller i ferd med å bli det. Disse medlemmer vil ha en ernæringsreform i eldreomsorgen. Kjøkkenet skal tilbake på sykehjemmene. God mat og matlukt løfter matlyst og appetitt. Eldre skal ikke lide av underernæring på norske sykehjem.

Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger

En kartlegging TV 2 har gjort, viser at nesten 3 000 personer står i kø for å få en sykehjemsplass eller døgnbemannet omsorgsbolig. Tall fra SSB viser at det er behov for 13 000 nye sykehjemsplasser innen 2030.

Eldre skal behandles med respekt og verdighet. Derfor foreslår disse medlemmer investeringstilskudd til 1 500 nye sykehjems- og omsorgsplasser i 2024 i tillegg til de plassene regjeringen foreslår.

Eldreombud

Den rød-grønne regjeringen sørget for å legge ned Eldreombudet, som ble opprettet under Fremskrittspartiets tid i regjering.

I en tid med stadige tilfeller av regelbrudd i omsorgstjenestene, mer digitalt utenforskap og stadige kutt i eldreomsorgen er Eldreombudet viktigere enn noen gang. Disse medlemmer setter derfor av midler til å gjenopprette Eldreombudet.

En trygg oppvekst

Norske barn fortjener verdens beste oppvekst med valgfrihet og konkurranse i skolen. Mobbing og vold er uakseptabelt. Disse medlemmer mener politikerne ikke skal legge føringer på hvordan familiene organiserer sin omsorg for barna.

En god skole med gode lærere som tilbyr undervisning tilpasset den enkelte elev, vil løfte alle og bidra til å legge grunnlaget for morgendagens velferdssamfunn.

Valgfrihet for barnefamiliene

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil ha et mangfold av barnehager, der foreldrene selv kan velge den barnehagen de har mest tillit til. Disse medlemmer ønsker å lovfeste retten til plass i barnehage fra den dagen barnet fyller ett år, uavhengig av når på året barnet er født.

Disse medlemmer vil ha full likebehandling av private og offentlige barnehager. Disse medlemmer vil reversere regjeringens kutt i pensjonstilskuddene til private barnehager.

Styrker tilbudet til sårbare barn

Det er skremmende å se omfanget av vold og overgrep mot barn. Disse medlemmer vil styrke arbeidet for å forhindre misbruk av og vold mot barn.

Disse medlemmer vil øke muligheten til å velge private barnevernstjenester, fordi de private bidrar til kvalitet og mangfold. Det gir hvert enkelt barn best mulig tilpassede tiltak. Disse medlemmer mener barnevernets makt må avgrenses. Barnevernet må kun gripe inn der det ikke er noen annen utvei. Disse medlemmer foreslår mer penger for å heve kompetansen i barnevernet.

Mens regjeringen sier den skal satse på tiltak mot diskriminering, synes den blind for at mange lever under negativ sosial kontroll. For disse medlemmer er bekjempelsen av dette den viktigste likestillingskampen i vår tid. Det dreier seg om å sikre alle – uavhengig av bakgrunn – personlig frihet.

Økt innsats mot vold og mobbing

Disse medlemmer vil legge til rette for en skole som tar hensyn til både den enkelte og samfunnets behov. God utdanning for elevene forutsetter et godt læringsmiljø. Lærernes stilling i skolen må styrkes gjennom økt myndighet og metodefrihet. Innsatsen mot vold og mobbing i skolen må styrkes. Lærerne må få frihet til å organisere klassen slik de synes er best, slik at elevene får mest mulig tilpasset opplæring.

Økt valgfrihet

Elever og studenter må få velge en utdannelse som gjør at de kommer ut i verdiskapende arbeid. Utdannelse innen yrkesfag, helse, IKT og ingeniørfag må prioriteres. Private skoler sikrer mangfold og variasjon og er viktige for at valgfriheten skal bli reell. Disse medlemmer vil legge til rette for flere privatskoler og reversere det store kuttet som regjeringen foreslår.

Etterspurte fagutdannelser må prioriteres sterkere. Disse medlemmer foreslår å fullfinansiere utstyrsstipendet i videregående skole og vil opprette 1 000 flere fagskoleplasser. Målet er at alle skal ha best mulig tilgang til utdannelser som gir dem jobb og sikrer kompetent arbeidskraft.

Økt studiestøtte

Den kraftige prisøkningen rammer mange studenter hardt. Disse medlemmer vil knytte studiestøtten til Folketrygden og vil øke studiestøtten til 1,5 G over 4 år, slik at den økes hvert år. For høstsemesteret 2024 vil det bety økt studiestøtte på om lag 4 000 kroner. Over en fireårsperiode vil Fremskrittspartiet dermed trappe opp studiestøtten med 3 164 kroner i måneden.

Privat næringsliv driver Norge fremover

Disse medlemmer mener at ryggraden i den norske økonomien er de private bedriftene som skaper verdier og arbeidsplasser over hele landet. Norge er helt avhengig av innovasjon og ekspansjon i privat næringsliv.

Rød-grønt flertall med dramatiske skatte- og avgiftsøkninger har bidratt til uforutsigbarhet i rammebetingelsene for norske og internasjonale investeringer i Norge. Disse medlemmer ønsker lavere skatter og avgifter, gode rammevilkår som gir rom for utvikling, og avbyråkratisering slik at næringslivet kan ha søkelys på å skape verdier og arbeidsplasser.

Forutsigbarhet for havbruksnæringen

Disse medlemmer har registrert at havbruksnæringen selv har gitt uttrykk for at den er villig til å betale mer av verdiskapingen i skatt, men med en annen modell enn den som er vedtatt. Dette illustrerer at med en bedre prosess, hvor flere hensyn ble vurdert og søkt ivaretatt, kunne skattemodellen for bransjen både oppfylt grunnrenteskattens intensjon, samlet mer støtte i berørte lokalsamfunn og slik stått seg bedre over tid.

Disse medlemmer mener fortsatt at intensjonen med grunnrenteskatten kan oppfylles på betydelig mindre distriktsfiendtlige måter. Et eksempel på dette er den færøyske modellen med dynamisk produksjonsavgift. Denne modellen fungerer godt og burde etter disse medlemmers syn vært utredet, slik LO, NHO og et stort antall av høringsinstansene har bedt om. En trinnvis bedriftsbeskatning bør også utredes som et alternativ.

Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. 372 L (2022–2023), der regjeringen ble bedt om å vurdere alternative modeller til og anbefalinger om beskatningsregimet for havbruk, med forutsetning om at næringen ble involvert.

Mineralnæringen er viktig for rikets sikkerhet

For å kunne sikre nyskaping og utvikling, særlig innenfor teknologi, er etter disse medlemmers mening mineralnæringen viktig. Dessverre er majoriteten av utvinningsområder kontrollert av autoritære stater som når som helst kan stanse eksporten av disse viktige metallene.

Geologiske undersøkelser har avdekket at Norge har store uutnyttede mineralressurser. Fremskrittspartiet ønsker derfor å prioritere økt kartlegging av mineraler, forenklet byråkrati og kortere saksbehandlingstid for selskaper som ønsker å utvinne disse viktige ressursene.

Dette vil sikre trygg utvinning av mineraler og redusere Europas og Norges avhengighet av mineraler fra autoritære stater, som Kina. Mineralnæringen er risikofylt og kapitalkrevende. Disse medlemmer ønsker å opprette et statlig kapitalfond som skal investere i norske utvinningsprosjekt.

Norske sjøfolk på norske skip

Maritim næring skaper store verdier, og de norske sjøfolkene spiller en nøkkelrolle. Nettolønnsordningen er det viktigste virkemiddelet for å få norske, kompetente sjøfolk.

Regjeringen har gjennom sitt forslag til statsbudsjett for 2024 opprettholdt taket på alle segmenter og følgelig svekket ordningen ytterlige. Dette svekker konkurransekraften til norske sjøfolk og rederier. Det skaper også utrygghet for de omtrent 13 000 sjøfolkene som dekkes av ordningen. Disse medlemmer vil reversere regjeringens kutt og fjerne alle tak.

Et konkurransedyktig landbruk

Landbruket har dessverre blitt helt avhengig av store subsidier fra skattebetalerne. Disse medlemmer tror et norsk landbruk som er tilpasningsdyktig, kan drives mer effektivt med færre statlige overføringer. Derfor reduserer disse medlemmer subsidiene til landbruket i 2024 i sitt alternative statsbudsjett. Samtidig sørger disse medlemmer for å styrke eiendomsretten og gi mer produksjonsfrihet.

Den brutale krigen i Ukraina har vist at mattilgangen, særlig på korn, kan være sårbar i krig. Den generelle matsikkerheten er god i Norge, men staten må hvert år importere matkorn – avhengig av hvor gode avlingene er.

Regjeringen setter av midler til et beredskapslager for matkorn, men disse medlemmer mener at sentrale lagre ikke er den beste løsningen, og vil heller vurdere om lagringskapasiteten på gårdene bør økes. Dette vil ikke bare bidra til bedre forsyningssikkerhet, men vil også løse logistikkutfordringer for mange bønder i kornhøsten.

Arbeid skal lønne seg

Så mange som mulig må delta i arbeidslivet for at det norske velferdssamfunnet skal bestå. Disse medlemmer vil at arbeidslivet skal være trygt og fleksibelt, med plass til alle.

Stadig flere står utenfor arbeidslivet, og antallet eldre vil vokse kraftig i årene fremover. For å sikre sin velferdsmodell for fremtiden mener disse medlemmer at alle skal bidra etter evne. Virkemidlene må innrettes på en måte som gjør at arbeid alltid lønner seg.

Til kamp for pensjonistene

Alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre en verdig alderdom basert på opptjente rettigheter. I 2021 fikk disse medlemmer endelig gjennomslag for å fjerne underreguleringen, og pensjonistene sikres nå en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisvekst.

Disse medlemmer er opptatt av at de som har de laveste pensjonene, skal få hevet sin pensjon. Disse medlemmer foreslår derfor å øke minstepensjonen med 10 000 kroner med virkning fra 1. mai 2024.

Flere varig tilrettelagte arbeidsplasser

Nye tall viser at behovet for nye varig tilrettelagte arbeidsplasser er vesentlig større enn hva regjeringen legger opp til. Det at 8 av 10 personer med utviklingshemming i alderen 18–25 år står helt uten jobb, er ikke godt nok. Mange av disse ønsker å være jobb, men får ikke muligheten. Det må være et mål at alle som ønsker å arbeide, får arbeide.

Disse medlemmer ønsker å styrke ordningen og foreslår derfor å bevilge penger til 500 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser i 2024.

For mange er veien inn i arbeidslivet ekstra lang. Det kan være at de må ha særskilt tilrettelegging på jobb eller trenger litt ekstra oppfølging. Den veien kan være mye kortere med en VTA-plass. Derfor er det viktig at staten tar sin del av ansvaret og etablerer flere VTA-plasser for de som står på utsiden av arbeidslivet.

Matsentralene

Mange opplever at det er så tøft økonomisk at de må be om hjelp for å skaffe seg mat. Matsentralene er opprettet for å koordinere hjelpearbeid som utføres av frivillige organisasjoner. Etter at mange selv med ordinær inntekt ser seg nødt til å be om hjelp, er ikke regjeringens forslag til bevilgninger tilstrekkelig. Disse medlemmer øker derfor bevilgningene med om lag 10 mill. kroner.

Kommunen er til for innbyggerne

Disse medlemmer mener at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og den fremste leverandøren av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig, slik at kommunene kan levere gode tjenester i bygd og by.

Detaljstyring og økt byråkratisering fra regjering, storting, fylkeskommunen og statlige byråkrater bidrar til at oppgaver løses mindre effektivt i kommunene.

Mer lokalt selvstyre

Disse medlemmer mener at byråkratiet må reduseres og det lokale selvstyret må løftes frem, for det er lokalpolitikerne som kjenner sitt lokalsamfunn best.

Disse medlemmer mener Norge kan klare seg med to administrative nivåer – stat og kommune. Oppgavene fylkeskommunen i dag løser, kan flyttes til kommunene, de private eller staten der det er mest hensiktsmessig. Derfor foreslår disse medlemmer å redusere overføringene til fylkeskommunen med 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmers mål er å legge ned fylkeskommunen i 2027.

Mindre byråkrati

Mange kommuner opplever at statsforvalteren blander seg inn i det lokale selvstyret ved å fremme innsigelser eller gjøre om lokale vedtak.

Disse medlemmer ønsker å legge ned statsforvalteren slik vi kjenner den i dag, som en byråkratisk og tungrodd organisasjon, og foreslår å kutte 500 mill. kroner.

Disse medlemmer vil ha et organ som driver tilsyn med kommunene slik at folk kan klage når de mener kommunen ikke leverer de lovpålagte tjenestene som skaper omsorg og trygghet.

God infrastruktur

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil jobbe for god infrastruktur i hele landet. Gode riksveier og fylkesveier bidrar til trygge veier og kortere reiseavstander. Disse medlemmer foreslår derfor å øremerke en halv milliard ekstra til fylkesveier og vil bruke mer midler på viktige skred- og rassikringstiltak. Disse medlemmer foreslår også å halvere fergetakstene samt redusere prisen på båtruter til øyer og samfunn uten fastlandsforbindelse.

Attraktive lokalsamfunn

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener distriktene må få lov til å utnytte sine fortrinn til næringsutvikling og på den måten skape vekst og arbeidsplasser i sine lokalsamfunn. Disse medlemmer mener at istedenfor å bruke subsidier for å legge til rette for næringsaktivitet rundt om i kommunene, må dette skje gjennom skatte- og avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer foreslår derfor flere skatte- og avgiftsreduksjoner som vil bidra til å skape næringsaktivitet i hele landet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker et mangfold av aktører som leverer offentlig finansierte tjenester til innbyggerne. Dette er gode tilbud som gir valgfrihet, blant annet i eldreomsorgen, helsevesenet og barnehager. Private sikrer full barnehagedekning, samtidig som det gir foreldre mer frihet til å velge. Disse medlemmer er imot regjeringens undergraving av private tilbud, og øker bevilgningen til private barnehager.

En ny og strammere innvandringspolitikk

Et trygt samfunn for alle inkluderer en streng innvandringspolitikk og god integrering. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil stille tydelige krav til den enkelte om å lære seg norsk, skaffe seg arbeid og følge norske lover og regler. Det handler om å verne om de sterke norske verdiene som gjør landet trygt å bo i for alle.

Kvoteflyktninger

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å redusere antallet kvoteflyktninger til 0 for 2024. Dette skyldes et meget høyt antall ukrainere som kommer til Norge, og vi må prioritere kapasiteten til å hjelpe folk i våre nærområder. Flyktninger fra andre steder i verden må hjelpes i sine nærområder, gjerne med norsk støtte til FN-drevne flyktningleirer.

Asylmottak i et tredjeland

Dagens asylsystem er laget for en helt annen tid da hensikten var å kunne hjelpe enkelte dissidenter og andre som hadde behov for å flykte, ikke for enorme folkeforflytninger. Dagens asylsystem bidrar også til enorme menneskelige lidelser da det er kyniske menneskesmuglere som styrer hvem som får komme til Europa. De med størst behov for hjelp og beskyttelse har ikke nødvendigvis mulighet til å betale slike summer til menneskesmuglere.

Ytelsesnivået til flyktninger

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om å innføre asylmottak i tredjeland. Dette er en modell som både Danmark og Storbritannia har utarbeidet, og som flere europeiske land nå ser på, deriblant Italia og Tyskland. En som søker asyl i Norge, vil da bli fløyet til tredjelandet som Norge har inngått avtale med, og må oppholde seg på mottak der i påvente av behandlingen av asylsøknaden. Blir søknaden innvilget, skal man som hovedregel få opphold i tredjelandet. En slik modell vil gjøre Norge og eventuelt europeiske land mindre attraktive for velferdsmigranter, samtidig som en sørger for at personer med et reelt behov for beskyttelse faktisk får det. Asylmottak i tredjeland bør også gjøres gjeldene for personer som allerede har startet sin asylprosess i Norge.

Disse medlemmer viser til at Norge har et vesentlig høyere antall ukrainere som kommer, enn f.eks. Sverige og Danmark. Det er grunn til å anta at dette skyldes at våre velferdsytelser er vesentlig høyere. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets forslag om å redusere ytelsene asylsøkere mottar i Norge, slik at disse ikke er høyere enn hva de mottar i våre naboland.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en oppdatert prognose på antall ukrainere som kan forventes til Norge i 2024, gitt at ytelsesnivået i Norge reduseres til maksimalt svensk og dansk nivå.»

«Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av den ekstraordinære økningen i ungdomskriminalitet i Norge, spredning av svenske kriminelle nettverk i Norge, samt debatten i Sverige om innvandringens rolle i den dramatiske økningen i kriminalitet, om å sørge for at det blir utarbeidet en oppdatert årlig statistikk over innvandring og kriminalitet i Norge etter mønster av slik statistikk i Danmark.»

«Stortinget legger til grunn at Norge ut fra folketall bør ha cirka samme antall ukrainere som søker om kollektiv beskyttelse, som våre naboland Sverige og Danmark. Regjeringen bes om å iverksette tiltak for å oppnå dette, samtidig som retten til kollektiv beskyttelse for ukrainere opprettholdes.»

Norske interesser først

Russlands invasjon av Ukraina har understreket at norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlefrihet.

Målet med en aktiv utenrikspolitikk er å styrke norsk økonomi og verdiskaping for norske bedrifter samt øke nasjonal sikkerhet og handlingsrom.

Bevilgningene til bistand gjør Norge til et av verdens mest generøse land. FNs anbefalte bistandsnivå er 0,7 pst. av BNI. Norges inntekter har aldri vært større. Derfor mener disse medlemmer at bistandsnivået må justeres ned til under 0,7 pst. I dag spres milliardene på en lang rekke formål og mottakere. Det gir lite kontroll og fremvekst av en stor bistandsindustri.

Det må jobbes målrettet for å redusere prosjektene Norge har forpliktet seg til å delta i. De store overføringene til FN og andre store bistandsaktører må reduseres kraftig over tid. Nødhjelp skal prioriteres, og hjelp skal gis til dem som trenger det mest.

Viktig med kontroll

Disse medlemmer mener det er viktig å få kontroll med bistandsmidlenes nytte og hensikt. Det er viktig å innrette bistanden slik at det er målbart om bistanden har effekt og virker der den skal. Bistandsmidlene må i stor grad gå til humanitær hjelp og tiltak.

Hovedmålet for all bistand må på sikt være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra. Tiltak som målbart bidrar til økonomisk vekst, utvikling av privat sektor, økt utnyttelse av nasjonale ressurser og økt handel skal prioriteres. Dette kan også gi gode muligheter for norsk næringslivet i disse markedene.

Prioriterer hjelp i nærområdene

Flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt. Krigen i Ukraina har skapt en ny situasjon. Disse medlemmer er positive til at ukrainske flyktninger kommer til Norge, og støtter den kollektive beskyttelsen. Likevel er det etter disse medlemmers syn galt at Norge fremstår som et økonomisk mer attraktivt land å flykte til enn våre naboland.

Hvis flest mulig skal hjelpes, er det både tryggere og mer kostnadseffektivt å hjelpe i nærområdene der det er mulig. Da slipper flyktninger å utsettes for unødvendige farer på lange reiser som menneskesmuglere profitterer på. Derfor mener disse medlemmer at hjelp til flyktninger der de er, skal være høyt prioritert over bistandsbudsjettet.

Stiller krav til mottakere av skattepenger

Mottakere av norske skattepenger må vite at bistanden er midlertidig. Derfor er det viktig at bistandsprosjekter kommer med en sluttdato. Mottakerne må også forplikte seg til å jobbe for økonomisk vekst og utvikling, med mål om bistandsuavhengighet.

Land og aktører slik som den palestinske selvstyremyndigheten, som prioriterer å gi betydelige summer til dømte terrorister over sitt budsjett, og som indoktrinerer barn med hat og vold, skal ikke få støtte fra norske skattebetalere. Disse medlemmer vil heller ikke gi støtte til land som ikke tydelig tar avstand til Russlands invasjon av Ukraina.

Kultur uten politisk styring

Disse medlemmer mener kulturen må bli mer publikumsrettet og være fri og uavhengig av politisk styring.

Kultursektoren forbindes gjerne med offentlig pengebruk og sløseri. Fremskrittspartiet er motstander av at skatter og avgifter brukes til å finansiere kultur for eliten. Det er ikke offentlig finansiering som skal være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av å engasjere publikummet sitt. Det er folk flest, og ikke politikerne, som skal velge hva de skal se på og lytte til.

Derfor vil disse medlemmer gjennomføre store kutt i overføringer til kultur som hovedsakelig er finansiert av det offentlige, slik som støtte gjennom kulturfondet og store, tungdrevne institusjoner som Operaen.

Kutt i NRK

NRK koster neste år skattebetalere 7 200 mill. kroner. Det er mer enn inntektene til de 10 største avisene i landet, mer enn staten bruker på å drive hele kriminalomsorgen, eller mer enn hva det koster å drive hele Sandnes kommune gjennom et helt år.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener at staten skal selge NRK, men likevel ivareta samfunnsfunksjoner som nyhetsformidling og beredskap. Disse medlemmer mener det vil være mulig å selge NRK i løpet av 2024. Derfor foreslår disse medlemmer å spare skattebetalerne for 3 mrd. kroner neste år. Salg av bygningsmasse og eiendommer kan i tillegg innbringe store beløp.

Pressen må være fri fra økonomiske bidrag fra staten, og derfor kutter disse medlemmer i pressestøtten.

Kutt i offentlig sektor

Disse medlemmer legger til grunn at det er mulig å effektivisere driften av offentlig sektor. Derfor vil disse medlemmer ha en avbyråkratiseringsreform som øker bevisstheten rundt hvordan staten bruker dine og mine skattepenger. For 2024 foreslår disse medlemmer at etatene med unntak av sykehusene skal kutte budsjettene med én prosent.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett dekker inn satsinger med omdisponeringer innenfor og mellom rammeområder og i tillegg øker utbytteforventninger og gjør en mindre justering av anslaget for uttak av SPU.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om at insentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge omlegges til en regelstyrt ordning.»

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2024 legge frem forslag til en støtteordning under Barne- og familiedepartementet for frivillige organisasjoner som driver matutdeling.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette et hurtigarbeidende partssammensatt utvalg for å avklare fremtidig skatteregime for havbruk/akvakultur til havs, og at saken følges opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.»

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for å kvalifisere til sjøfolkfradrag for mannskap på skip i begrenset fartsområde fra tre ukers sammenhengende turnusperiode til én ukes sammenhengende turnusperiode.»

«Stortinget ber regjeringen stille arbeidet med endringer innenfor rederiskatteordningen i bero og redegjøre for denne ordningen på egnet måte hvor også samfunnsmessige konsekvenser og prosessen overfor ESA omfattes.»

«Stortinget ber regjeringen tillate snus uten tobakk.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for å tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom politiet og helsevesenet for psykiske syke.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et fond for store sykehusinvesteringer.»

«Stortinget ber regjeringen også gi private og ideelle aktører mulighet til å søke om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem fra Husbanken.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å nedbetale opparbeidet bompengegjeld etter modell av gjennomført gjeldsslette for Gardermobanen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle den etablerte bompengeordningen i transportsektoren.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 foreslå en nedtrappingsplan for omregistreringsavgiften slik at denne reduseres til selvkost.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 foreslå at årsgrensen for veterankjøretøy endres fra 30 år til 20 år.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang for å fremlegge forslag til endringer i finansieringsmodellen for politiet, til erstatning for gjeldende fordelingsmodell.»

«Stortinget anmoder regjeringen om at konstitusjonelt ansvar for Nasjonal sikkerhetsmyndighet i sin helhet overføres til forsvarsministeren.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i bevilgningsordningen for domstolene, slik at finansieringen skjer direkte fra Stortinget til Domstoladministrasjonen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for automatisert tolking i domstolene.»

«Stortinget ber regjeringen benytte opsjonen i avtalen fra 2017 for kjøp av ytterligere tre AW169 politihelikoptre.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjennomføres langtidsplanlegging av politiets årlige budsjetter etter mønster av langtidsplanen for Forsvaret.»

«Stortinget ber regjeringen stanse all bistands- og utviklingshjelp til Kina og India.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag, avgrensninger og innretning på en strømstøtteordning for næringslivet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan en reduksjon av dokumentavgiften på bolig kan gjennomføres for å redusere denne for førstegangskjøpere under 30 år.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om særavgifter i løpet av 2024.»

3.1.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Rettferdig fordeling i dyrtiden

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at samfunnets ulikheter i makt og rikdom er for store, og at klimakrisen vokser. Da må skattesystemet omfordele, for å få redusert den økonomiske ulikheten, gi inntekter til å bygge ut velferdsstaten og nå klimamålene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås store endringer i inntektsskatten og utbytteskatten, slik at de som tjener under 800 000 kroner får betydelig mindre skatt i 2024, mens de som tjener over en million kroner får betydelige økninger i skatten. Formuesskatten økes for de rikeste med store aksjeformuer, og det foreslås en ekstra høy skatt for formuer over 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at bankene i 2023 har hatt rekordstore overskudd og svært høy rentemargin. Bankene betaler ikke merverdiavgift på finansielle tjenester, men betaler i stedet en finansskatt på lønn og overskudd i finanssektoren. Nivået på finansskatten er imidlertid for lavt sammenliknet med hva bransjen ville betalt i skatt dersom det var merverdiavgift på finansielle tjenester. Differansen er om lag 5 mrd. kroner. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en mer rettferdig skattlegging av bankene og finansbransjen.

Grunnrenteskatt er skatt på ren profitt, gjerne akkumulert fra fellesskapets ressurser. Dette medlem støtter innføring av grunnrenteskatt på vindkraft på land. Dette medlem viser til at grunnrenteskatten på havbruk er lavere enn satsene i petroleum, vannkraft og vindkraft, og foreslår derfor i alternativt statsbudsjett at grunnrenteskatten på havbruk skal økes.

Dette medlem viser til at den ekstraordinære økningen i arbeidsgiveravgift er en ekstraskatt på arbeid som griper inn i den norske lønnsdannelsen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere skatten. Det foreslås videre å redusere skatten for pensjonister, fiskere og sjømenn.

Boligmarkedet i Norge er en motor for ulikhet. Dette medlem viser til at selv om flertallet eier boligen de bor i selv, er det mange som ikke har råd eller ønsker det. De er henvist til et dyrt og dårlig regulert leiemarked. De som har fått foten innenfor, nyter godt av store skattefordeler og stor boligprisvekst. Det foreslås derfor en ny boligskatt for dyre boliger med verdi over 12 mill. kroner. Samtidig reduseres dokumentavgiften, for å gjøre det rimeligere å kjøpe seg ny bolig.

Dette medlem viser til at et sentralt virkemiddel for å nå klimamålene, er å øke miljøavgiftene slik at det blir dyrere å forurense. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke engangsavgiften på fossile biler for å sikre at flere velger å kjøpe elbil, samtidig som elbiler også får redusert trafikkforsikringsavgift. Videre reduseres omregistreringsavgiften for elbil, slik at det blir billigere å kjøpe elbil brukt. Dette medlem viser til at regjeringens kutt i fossilbilavgiftene ikke har noen omfordelende effekt, og går derfor imot dette forslaget. Videre økes CO₂-avgiftene med 50 pst. fra 2023-nivå. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ha på plass en grønn folkebonus som kompenserer folk for økte miljøavgifter. I år foreslås et grep med umiddelbar effekt, hvor personfradraget i inntektsskatten økes med om lag like mye som inntektene fra hele CO₂-avgiften.

Et rettferdig grønt skifte

Dette medlem vil peke på at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går altfor sakte. Dette medlem vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi innrettes mot å løse denne oppgaven. Det krever at staten går foran med storstilte investeringer og bidrar med tålmodig kapital, som kan skape nye markeder for et grønt næringsliv. Det krever store politiske grep og handlekraft å flytte den private kapitalen i retning av grønne prosjekter.

Dette medlem viser til at vår tids største oppgave er å sikre at globale, nasjonale og lokale rammer sikrer en tryggere, mer rettferdig og bærekraftig verden, i dag og i fremtiden. Derfor må dette være tiåret vi bygger landet grønt for å løse klimakrisen, sikre naturmangfoldet og ruste Norge og verden for fremtiden. Miljøkrisen og ulikhetskrisen vil definere verden i lang tid fremover. Oppgavene kan ikke løses hver for seg. De henger sammen og må løses sammen.

Dette medlem peker på at vi må gjøre store kutt i klimautslippene frem til 2030. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis klimaplan, der det fremgår hvordan Sosialistisk Venstreparti vil oppnå å kutte 55 pst. av utslippene i Norge innen 2030. Norge må ta sitt ansvar for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Dette medlem foreslår tiltak som kutter utslipp ut tiåret, blant annet i industrien, transportsektoren og i oljeindustrien. En slik omlegging skal komme flertallet til gode. Folk flest må komme bedre ut av den store omstillingen Norge skal igjennom, og de økonomiske og sosiale forskjellene må reduseres, slik at vi får et rettferdig grønt skifte.

Dette medlem mener tiden er overmoden for å ta norsk økonomi ut av oljealderen. Heldigvis har vi i Norge gode forutsetninger for et grønt skifte. Vi har høykompetente arbeidstakere og etablerte leverandørindustrier, vi har naturressursene, og ikke minst har vi tilgang på kapital. For å få til en kraftfull omstilling må hele politikken og økonomien legges om. Vi må gjøre lover, reguleringer, aktivitet, skatter og avgifter grønne.

Dette medlem viser til at karbonfangst og -lagring utgjør en stor mulighet for Norge, både for å skape ny industri og for å kutte utslipp. Derfor vil dette medlem legge til rette for å utvikle prosjekter for karbonfangst og -lagring på avfallsanleggene i Trondheim, Bergen, Stavanger, Tromsø og Fredrikstad. Det foreslås også en kraftig satsing på nullutslippsløsninger i tungtransporten i Enova, og en satsing på energieffektivisering i husholdningene. Dette medlem vil videre styrke satsingen på miljøteknologi og utvikling av nye teknologier, og gi kommunene og fylkeskommunene større muligheter til å rulle ut klimaløsninger lokalt gjennom Klimasatsordningen.

Dette medlem viser til at transportsektoren står for om lag en tredel av Norges klimagassutslipp. Disse skal halveres innen 2030. For å få til dette, er det behov for radikal endring. Sosialistisk Venstrepartis oppskrift er mer til jernbanen, og mindre til store motorveiprosjekter. Jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorvei og fly. Vedlikehold av og nyinvesteringer i jernbanen må derfor prioriteres. Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det investeres i kollektivtrafikk og sykkelveier, samt i trygge skoleveier. Vi må tilgjengeliggjøre miljøvennlige transportløsninger. Det foreslås derfor midler til billigere tog for barn og studenter, og billigere kollektivtransport i byer og tettsteder. Sosialistisk Venstreparti vil nedskalere store motorveiprosjekter og satse på trygge hverdagsveier i distriktene gjennom rassikring, utbedring og vedlikehold. Dette medlem mener at å ta vare på eksisterende infrastruktur er helt nødvendig i en grønn omstillingsprosess. Vi må fase ut fossilt drivstoff. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak vil vi fremskynde omstillingen av transportsektoren til nullutslipp. Elektriske biler må være utgangspunktet, både som privat- og varebil.

Dette medlem viser til at jordbruks-, skog- og fiskerinæringen er hjørnesteiner i samfunnet vårt. Det trengs langt mer innsats for primærnæringene for å sikre sysselsetting og bærekraft. For at disse skal ha gode rammevilkår og inntjening, må vi satse på klimateknologi og bioøkonomi.

Internasjonal solidaritet i krisetid

Dette medlem viser til at den ekstreme fattigdommen øker, og mer enn 50 utviklingsland befinner seg i en dyp gjeldskrise. Klimaendringene skaper stadig mer ekstremvær, og avlinger blir ødelagt av både gjentatt tørke og flom. Ifølge FN har de humanitære behovene økt dramatisk det siste året. Likevel kutter mange rike land støtten til det globale sør. Dette medlem mener at det ekstra viktig at Norge, som har store inntekter fra salg av olje og gass, opprettholder målet om minst 1 pst. av nasjonalinntekten til bistand.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der den ekstra oljepengebruken på 5 mrd. kroner som Stortinget vedtok i år til utviklingsland, spesielt rammet av Ukrainakrigens konsekvenser, videreføres. Dette medlem merker seg at de internasjonale prisene steg kraftig etter Russlands invasjon av Ukraina og at inflasjonen fortsatt er skyhøy i mange utviklingsland. Israels krig mot palestinerne skaper dessuten et enda større behov for nødhjelp. Sosialistisk Venstreparti legger med dette frem et utviklingsbudsjett på over 1 pst. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti med sitt alternative statsbudsjett, styrker den humanitære innsatsen og retter opp regjeringens kutt i langsiktig bistand til Midtøsten, Asia, Latin-Amerika og Afghanistan.

Dette medlem viser til bombingen av Gaza, krigen i Ukraina, militærjuntaens jerngrep i Myanmar, det iranske regimets harde angrep på demonstranter, og vestlige lands innskrenking av demokratiske rettigheter. Dette medlem merker seg at demokratiet er på vikende front flere steder i verden, og at folkeretten og menneskerettene er under sterkt press. Dette medlem mener at fred, demokrati og rettferdighet avhenger av et sterkt sivilsamfunn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der menneskerettsforkjempere, sivilsamfunn og demokratibevegelser gis betydelig støtte.

Dette medlem viser til det russiske regimets trusler om bruk av atomvåpen, som har aktualisert Sosialistisk Venstrepartis nedrustningspolitikk. Dette medlem mener at Norge bør tilslutte seg atomvåpenforbudet. Informasjon og debatt om forsvarspolitikk og nedrustning er viktig i et demokrati. Dette medlem vil styrke tilskuddsordningene til sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med disse temaene.

En solidarisk flyktningpolitikk

Dette medlem viser til at mer enn 100 millioner mennesker verden over har lagt på flukt fra krig og vold. På imponerende vis har norske kommuner tatt imot tusenvis av ukrainske flyktninger på kort tid. Dette medlem støtter helhjertet opp om denne dugnaden. Enkelte kommuner opplever nå utfordringer knyttet til bosettingen. Dette medlem foreslår å styrke kommuneøkonomien og boligpolitikken, slik at alle kommunene kan fortsette denne viktige dugnaden. For dette medlem er det ikke akseptabelt å forskjellsbehandle mennesker som har lagt på flukt. Rike og rause Norge trenger ikke å kutte i kvoteflyktninger selv om vi nå tar imot svært mange fra våre nærområder. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, som legger opp til at Norge skal ta imot 5 000 kvoteflyktninger hvert år, i tråd med FNs oppfordring.

Dette medlem viser til at kvinner, menn og barn lever under uverdige og farlige forhold i flyktningleirer. I Hellas og Italia bor det sårbare asylsøkere under svært kummerlige og uakseptable forhold. Dette medlem mener at Norge må relokalisere flyktninger, for å avlaste Hellas og Italia med høye asylankomster.

Dette medlem mener at flere må få mulighet til å forklare seg muntlig for Utlendingsnemnda, for å styrke rettssikkerheten i utlendingsforvaltningen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der UNE styrkes, slik at det kan gjennomføres flere nemndsmøter med muntlig høring. I det alternative statbudsjettet innføres videre sakkyndige uttalelser i utvisningssaker som gjelder barn, en støtteordning for rettslig prøving av utlendingssaker, og de frivillige rettshjelpsorganisasjonene blir styrket.

Dette medlem mener frivillige organisasjoner gjør en svært viktig jobb med å integrere våre nye naboer. Dette medlem vil styrke tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner på integreringsfeltet, gi mulighet til flerårige avtaler for større forutsigbarhet og åpne for at flere organisasjoner kan søke støtte.

Dette medlem viser til at alle barn har rett til beskyttelse, lek og skole. Vi har et særlig ansvar for at barna har det trygt og får delta i samfunnet, slik at deres liv ikke settes på vent. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra 15–18 år overføres til barnevernet, aktivitetstilbudet styrkes og gratis SFO for barn i asylmottak sikres. Dette medlem mener at familier som har kommet bort fra hverandre skal få være sammen i trygghet, og at man må redusere, ikke øke, gebyrene for familiegjenforening.

Dette medlem viser til at god integrering forutsetter mulighet til å lære norsk, delta i samfunnet og komme i arbeid. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der norskopplæringen styrkes, støtten til Jobbsjansen økes, og flere rådgivere som skal jobbe mot negativ sosial kontroll på ungdomsskoler, ansettes.

Sterke, handlekraftige kommuner

Dette medlem vil bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. For å få til dette, må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet. Distriktspolitikk handler om moderne lokalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser, og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. Dette kan en god kommuneøkonomi sikre. Landets kommuner er ulike, men leverer tjenester til innbyggerne fra vugge til grav. Stadig flere oppgaver pålegges kommunene uten medfølgende finansiering, den demografiske utviklingen gir en eldre befolkning, og flere viktige velferdsreformer krever store ressurser.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en styrking av rammetilskuddet til kommunene på over 2,6 mrd. kroner, og en styrking av rammetilskuddet til fylkene på nesten 1,5 mrd. kroner. I tillegg foreslås det 300 mill. kroner til ressurskrevende tjenester. Det foreslås også å reversere kutt i vertskommunetilskuddet med 97 mill. kroner, for å sikre helsetilbudet for personer med utviklingshemming.

Trygghet i utrygge tider

Dette medlem mener at det i utrygge tider må finnes trygghet i fellesskapet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke minstesatsene for uføretrygdede og AAP-mottakere, samt øke fribeløpet for uføre fra 0,4 til 1 G.

Dette medlem vil ha et løft for landets minstepensjonister. Dette medlem viser til at 75 pst. av enslige minstepensjonister lever i fattigdom, og nivået på minstepensjonen ligger langt under EUs fattigdomsgrense. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti øke minstepensjonen for enslige med 4 000 kroner, i tillegg til å skjerme uføre helt mot effekten av levealdersjusteringen.

Dette medlem viser til at kortere arbeidstid er nødvendig for mer rettferdig fordeling av helse, fritid og inntekt, og at kampen for heltid og redusert arbeidstid henger tett sammen. Dette medlem foreslår derfor en søkbar pott for å legge til rette for arbeidstidsreduksjon. Det er også viktig at flere får delta i arbeidslivet enn i dag, og derfor foreslås det å opprette totalt 1 000 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i 2024.

En god oppvekst

Dette medlem viser til at barnetrygden er den beste og mest effektive måten å sikre bedre økonomi for barnefamiliene. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en kraftig økning i barnetrygden på 1,9 mrd. kroner for barn over seks år, tilsvarende 200 kroner i måneden per barn.

Dette medlem viser til at det første året er viktig for barns oppvekst, og at alle som reiser hjem med et nyfødt barn bør sikres økonomisk. I alternativt statsbudsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti derfor et minimumsbeløp på 2 G, tilsvarende 237 240 kroner høsten 2023, ved fødsel. Dette skal blant annet erstatte engangsstønaden, som i dag er på 92 648 kroner, og sikre familier med svak tilknytning til arbeidslivet.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår et krafttak for å inkludere barn og unge i idrett og fritidsaktiviteter, med et løft på 100 mill. kroner til fritidskassa, som vil gi flere muligheten til å delta. Videre foreslås det også å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene.

Dette medlem mener at barnevernets formål skal være å beskytte barn, ikke å tjene penger. Barnevernet skal være styrt av det offentlige, med langsiktig samarbeid med ideelle aktører. Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette alternative statsbudsjettet et barnevernsløft med styrking av kommunale barneverntjenester, og økt kapasitet i det statlige barnevernets fosterhjemsarbeid. Omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år er foreslått overført til barnevernet.

Et løft for helsevesenet

Dette medlem vil ta vare på, og bygge ut, det offentlige helsevesenet vårt. Som pasient skal du være trygg på at du får den hjelpen du skal ha, når du trenger den. Som ansatt skal det offentlige helsevesenet være et godt sted å jobbe. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti 1,2 mrd. kroner til sykehusene, der de viktigste grepene er å sikre flere folk på jobb, styrke psykisk helsevern og en bedre føde- og barselomsorg.

I Norge mangler vi helsepersonell. Dette medlem foreslår derfor penger til å sikre bedre arbeidsforhold, flere hele og faste stillinger, og utdanning i hele landet. For at de ansatte i helsevesenet skal ta godt vare på pasienten, må helsevesenet ta godt vare på sine ansatte. For å sikre god tilgang til helsetjenester for alle, må den offentlige helsetjenesten ha gode rammer, og de private aktørene må begrenses. Dette medlem foreslår en videreutvikling av tannhelsereformen. Tennene er en del av kroppen, og det bør være like billig å gå til tannlegen som til legen. Dette medlem foreslår derfor å sette av 900 mill. kroner i 2024 for å få en rask opptrapping og umiddelbar utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten. Eldre over 75 år, personer med store utfordringer og unge voksne prioriteres, i tillegg til en helt nødvendig oppgradering av den offentlige tannhelsetjenesten.

De frivillige helseorganisasjonene har en viktig rolle, og styrkes i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem foreslår videre å sette av midler til om lag 1 000 nye plasser i omsorgsboliger.

Dette medlem foreslår at ungdom opp til 18 år skal slippe å betale egenandel hos fastlegen, og at gebyret for manglende oppmøte skal reduseres. Dette medlem mener det er uheldig å legge blåreseptordningen ut på anbud, og omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen burde vært gjort på en mer åpen og demokratisk måte.

Utdanning for de mange

Dette medlem viser til at det i dag er mange barn som ikke får være med på leken. Mens de fleste barna går på SFO etter skolen, er det flere barn som må gå hjem alene, fordi familiene deres ikke har råd til å betale. Dette medlem vil fjerne dette klasseskillet mellom barn, og foreslår derfor gratis halvdagsplass på SFO for alle barn på tredjetrinn. Dette medlem mener skolen skal gi alle elever like gode muligheter til å lykkes, uavhengig av bakgrunn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke laget rundt eleven i levekårsutsatte områder, en økning av utstyrsstipendet og et løft for yrkesfagene. For at elever skal få bedre oppfølging, foreslås det økt bemanning av miljøarbeidere i videregående skole og oppretting av flere studieplasser for utdanning av helsesykepleiere.

Dette medlem viser til at lik rett til utdanning har vært en bærebjelke for det norske samfunnet i etterkrigstida. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke studiestøtta til 1,4 G, og reversere regjeringens forslag om skolepenger for internasjonale studenter. Etter pandemien er det rekordmange studenter som oppgir at de sliter med psykisk uhelse og mangler noen å snakke med. Derfor foreslås det å øke støtten til det psykiske helse- og velferdstilbudet for studenter og aktiviteter i regi av studentfrivilligheten.

Kultur og frivillighet

Dette medlem ønsker et rikt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, og at kulturtilbud er tilgjengelig der folk bor. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke Kulturfondet og Filmfondet, og opprette en egen ordning med regionale kulturfond. Dette medlem viser til at økt tilskudd til Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) og Musikeralliansen vil sikre at flere får anstendige arbeidsforhold, og at tilskudd til ordningen Kulturrom vil gi mange flere tilgang på kulturlokaler.

Dette medlem foreslår å styrke satsingen på lesing og litteratur, film, musikk- og scenekunst og museer i hele landet. Frivilligheten og idretten er blant fellesskapets grunnsteiner. Dette medlem foreslår midler til å styrke den lokale frivilligheten. Bibliotekene er viktige arenaer for kultur i kommunene, og derfor foreslås det økte satsinger her.

En sterk og uavhengig presse er viktigere enn på lenge. Dette medlem foreslår å øke pressestøtten, og mener regjeringens innføring av moms på elektroniske nyheter er et feilgrep.

Likestilling, diskriminering og antirasisme

Dette medlem viser til at funksjonshemming oppstår først og fremst gjennom samfunnsskapte barrierer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det prioriteres å styrke aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år og stanse kutt i grunnstøtten for personer med nedsatt funksjonsevne eller sykdom. Dette medlem foreslår også fortgang i arbeidet med å gjøre alle skoler universelt utformet, ved å innføre en ny rentekompensasjonsordning.

Dette medlem viser til at rasisme, vold og diskriminering er en trussel mot et godt og trygt samfunn, og må bekjempes. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett vil styrke de frivillige organisasjonenes arbeid mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Når mennesker med minoritetsbakgrunn, funksjonshindrede og skeive opplever uproporsjonalt mye hatkriminalitet, må politiet jobbe målrettet for å sikre deres trygghet.

Dette medlem mener at kjønns- og seksualitetsmangfold gir økt frihet for alle, og en mer rettferdig fordeling av makt og muligheter mellom menn og kvinner. Organisasjoner som jobber for rettighetene til kvinner, skeive og minoriteter, er viktige pådrivere for et mer likestilt Norge, og styrkes i Sosialistisk Venstreparties alternative statsbudsjett. Det gjør også de regionale likestillingssentrene og Diskrimineringsnemnda.

Dette medlem viser til at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport konkluderte med at samisk, kvensk og skogfinsk språk og kultur står under sterkt press etter den mørke historien med fornorskingspolitikk. Dette medlem vil verne om våre nasjonale minoriteter og sikre at de får mulighet til å videreutvikle egen kultur og språk. Dette arbeidet styrkes derfor betydelig i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Økt beredskap og forsvarsevne

Dette medlem viser til at sikkerhet er mer enn militært forsvar. I en tid med økt stormaktrivalisering og konkurranse om knappe ressurser i verden, må vi ruste opp totalberedskapen og evnen til å møte ulike typer trusler og mangler. Norge kan ikke kjøpe sikkerhet på det internasjonale markedet, vi må styrke vår egen forsvarsevne og beredskap.

Det norske forsvaret har blitt bygd ned de siste tiårene, og vi er i ferd med å miste verdifull kompetanse fordi erfarne folk forlater Forsvaret. Dette medlem ønsker et sterkt nasjonalt forsvar med flere folk og evne til å hevde vår suverenitet. Regjeringens rådyre kampflykjøp har, parallelt med kutt i drift og bemanning, ført til at Forsvaret mangler og mister personell. Dette medlem vil styrke bemanningen i Forsvaret, og særlig satse på Heimevernet og å kalle flere inn til førstegangstjeneste.

Etterretningstrusselen og risikoen for hybride angrep er forhøyet. Dette medlem mener det er viktig å holde nasjonal, demokratisk kontroll over sentrale funksjoner og at privatiseringen i Forsvaret må stoppe. Drift og vedlikehold av IKT-systemene må skje i offentlig regi.

Rettssikkerhet i en usikker tid

Dette medlem viser til at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker lever med vold, overgrep og trusler. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås tiltak mot vold og overgrep og styrking av støtteapparatet for voldsutsatte. For mange blir utsatt for voldtekt og overgrep uten at politiet oppklarer sakene. Vi trenger et taktskifte i påtale og etterforskning av slike saker gjennom øremerkede ressurser til politiet, samt en styrking av Statens barnehus. Gjennom økt støtte til organisasjoner og fagmiljøer vil dette medlem jobbe for å bekjempe alle former for vold og overgrep, og støtte kampen mot negativ sosial kontroll.

Dette medlem viser til at rettsstaten skal beskytte og hjelpe alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Vi trenger en rettshjelpsreform for å styrke rettssikkerheten i Norge. Dette medlem foreslår derfor å styrke ordningen med fri rettshjelp. Domstolene sikrer grunnleggende rettssikkerhet i samfunnet. Dette medlem foreslår derfor midler til faglig sterke domstoler, gjennom styrket bemanning og økt digitalisering, samt en pilot med hurtigdomstol for ungdom.

Trange budsjetter for kriminalomsorgen over tid, har svekket rehabiliteringen av innsatte og forverret arbeidsforholdene til ansatte. For å løfte rehabiliteringen og unngå mer innlåsing og isolasjon, foreslår dette medlem å styrke bemanningen i kriminalomsorgen, sikre flere et tilbud om rusmestring og øremerke midler til kvinner som soner, for å løse deres særskilte utfordringer.

3.1.2.5 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringas forslag til statsbudsjett, og at det ikke inneholder tilstrekkelige tiltak for å hjelpe dem som sliter i møte med høye priser. Budsjettforslaget gjør ikke nok for å redusere forskjellene i Norge, eller for å møte klimautfordringene på en rettferdig måte.

Rødts forskjellskrisepakke

Dette medlem viser til at stadig flere må oppsøke frivillige for å få utdelt mat, noe som er dokumentert i en rapport Fafo har skrevet på oppdrag fra Nav. Forbruksforskningsinstituttet SIFO har påvist at halvparten av norske husholdninger mangler økonomisk trygghet, og at om lag 100 000 husholdninger må velge mellom å betale for mat eller strøm, eller be om hjelp fra frivillige.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett. Hovedgrepet i forslaget er en kraftfull forskjellskrisepakke på totalt 20 mrd. kroner. Den vil øke inntektene, og kutte regningsbunken til folk.

Dette medlem mener at bunnplanken i vår velferdsstat bør være at du ikke trenger å bli fattig bare fordi du blir syk, gammel eller mister jobben. Men dagens minsteytelser i velferdsstaten er ikke mulig å leve av. Minstepensjonene ligger på 215 000 kroner, langt under EUs fattigdomsgrense. Minstesatsen på uføretrygd ligger på 270 000 kroner. Sosialhjelpssatsene er enda lavere. Dette fører til at matkøene hos frivillige domineres av personer som allerede mottar ytelser fra Nav.

Dette medlem viser til at Rødt foreslår en økning av minsteytelser i velferdssystemet på 12 000 kroner neste år. Det gjelder pensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, studiestøtte, dagpenger, sosialhjelp, overgangsstønad, engangsstønad, introduksjonsstønad, tiltakspenger og kvalifiseringsstønad. Økningen skal skje allerede fra 1. januar, for å sikre at de som trenger det får hjelp gjennom vinteren. I tillegg til dette, går Rødt inn for å prisjustere barnetrygden som har sakket akterut i flere år. Rødt foreslår å styrke denne med 100 kroner per måned for barn over seks år, fra 1. mars.

Dette medlem viser til at nordmenn opplever at regningene stadig blir vanskeligere å betale, og Rødt foreslår kraftfulle grep som vil dempe utviklingen. I sitt alternative statsbudsjett foreslår Rødt derfor å kutte egenandelstaket for helsetjenester med over 1 000 kroner, slik at man maksimalt skal betale 2 000 kroner for helsehjelp i året. Dette vil bidra til å kutte utgiftene til over 1,5 millioner nordmenn. Dette medlem vil innføre gratis skolemat i grunnskolen fra neste skoleår. Det vil sikre at alle barn får et sunt måltid på skolen hver dag, og spare barnefamiliene for tid og penger. Dyre tannlegeregninger kan for mange velte hele privatøkonomien. Dette medlem foreslår en tannhelsereform som tar et viktig steg i retning gratis tannhelse 2024. Dette medlem prioriterer også å reduseres billettprisene på kollektivtrafikk, og foreslår å redusere dem med 25 pst. Grepene til Rødt vil være et viktig bidrag for å lette regningsbunken til dem som sliter, og kan for enkelte være det som skal til for å holde dem flytende gjennom priskrisen.

Dette medlem viser til at frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig innsats for å hjelpe folk som sliter når prisene er høye. Selv om Rødt primært mener at velferdsstaten som sikkerhetsnett burde gjøre at for eksempel matutdeling ikke er nødvendig, anerkjenner dette medlem at organisasjonenes tilbud er en effektiv måte å raskt få ut hjelp. Derfor foreslår dette medlem 55 mill. kroner til organisasjoner som driver med matutdeling og lignende.

Kommuneøkonomien bør styrkes

Dette medlem mener at kommunene er hjertet i vår felles velferd og et av våre viktigste verktøy i kampen mot Forskjells-Norge. Alle skal kunne leve gode liv, uansett hvor mange penger du har på konto eller hvor du bor i landet. Derfor er en styrket kommuneøkonomi en av de største satsingene i Rødts alternative statsbudsjett.

Trang økonomi i mange kommuner resulterer ofte i kutt og sentralisering av tjenestene til innbyggerne. Dette medlem mener at kommunene må settes i stand til å tilby gode tjenester for folk i hele landet. Dette medlem foreslår å styrke kommunene med over 9 mrd. kroner, hvorav 3 mrd. kroner er frie inntekter. Dette medlem har tillit til at kommunene selv vet hva innbyggerne deres trenger mest, om det så er flere ansatte i eldreomsorgen, styrke hele laget i skolen, eller bygge en ny barnehage.

I dagens priskrise foreslår dette medlem midler til å øke sosialhjelpen og styrke bostøtteordninga. Dette medlem satser på toppet bemanning i barnehagene, og finner penger til flere lærere og miljøarbeidere i skolen. Dette medlem senker innslagspunktet for ressurskrevende tjenester, noe som er viktig for å ivareta innbyggerne som trenger det mest. Dette medlem setter av midler til et søkbart fond for kommunene til oppkjøp av strandsoneareal, og midler til ulovlighetsoppfølging i strandsona, til det beste for folk og natur. Dette medlem foreslår også penger til å styrke kompetansen og kapasiteten om arealforvaltning, natur og friluftsliv i kommunene.

Dette medlem mener fylkeskommunene spiller en viktig rolle i å skape gode lokalsamfunn landet rundt. Dette medlem har vært motstander av den borgerlige regjeringas regionreform, og forkjemper for at makta skal flyttes nærmere folk. Dette medlem mener derfor det er veldig bra at vi igjen får flere fylkeskommuner fra 1. januar 2024. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, tannhelsetjenesten, kultur, folkehelsearbeid og videregående opplæring er områder som krever betydelig mer penger i årene fremover. Dette medlem foreslår derfor å styrke de frie inntektene til fylkeskommunene med 600 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem 1 mrd. kroner til å ruste opp fylkesveiene, og å innføre gratis hurtigbåter til øysamfunn uten fastlandsforbindelse og reduserer billettprisene med 50 pst. for øvrige båtruter.

Boligmarkedet i Norge har blitt en forskjellsmaskin, og boligsektoren er en av de minst regulerte i Europa. For stadig flere forblir boligdrømmen en fjern drøm. Rødt mener at alle skal ha rett til et godt sted å bo til en rimelig penge, uansett om man leier eller eier. Dette medlem vil gjenreise Husbanken som et verktøy for en mer aktiv sosial boligpolitikk, og derfor foreslår dette medlem å øke lånerammen til Husbanken med 10 mrd. kroner, slik at betydelig flere kan få lån. Dette medlem styrker Husbankens tilskuddsordning for kjøp av egen bolig til 200 flere søkere. Dette medlem mener at politikerne må ta tilbake kontrollen over leiemarkedet, der leieprisene skyter i været, bolighaiene tjener grovt og utleieboligene for ofte har dårlig standard. Rødt vil styrke Leieboerforeningens tilskudd, slik at flere leietakere kan organisere seg i kampen for bedre rettigheter på leiemarkedet. Dette medlem mener det trengs et eget husleietilsyn som på leietakernes forespørsel, kan komme og kontrollere om utleieboligen man bor i er forsvarlig. Derfor foreslår dette medlem å sette av penger til et pilotprosjekt med et eget husleietilsyn, som skal styrke leietakernes rettigheter.

Rettferdig klimapolitikk

Dette medlem viser til at utslippene må ned for å avverge katastrofale klimaendringer og tap av natur. Regjeringa kutter i det viktige skogvernet, når ikke klimamålene og gjør økonomien mer oljeavhengig, mens industrien sliter med ustabile og høye strømpriser. Rødt vil ha kraftfulle utslippskutt gjennom rettferdige fellesskapsløsninger.

Naturen er grunnlaget for vår eksistens og vår viktigste buffer mot klimaendringene. Vi står ikke bare overfor en klimakrise, men også en naturkrise. Vi må verne og restaurere mer natur for å bidra med vår del til den internasjonale naturavtalen. Med regjeringas tempo vil den mest verdifulle skogen være hogget før den har blitt vernet. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til skogvern kraftig, med 400 mill. kroner. Flere arter og naturtyper, som myr, trenger beskyttelse og restaurering, for å lagre karbon og sikre levestedene til en rekke arter. Dette medlem foreslår derfor 395 mill. kroner til restaurering av natur, tiltak for bedre vannmiljø og økt innsats for trua arter og naturtyper.

Klimaendringene er her, og vi må tilpasse oss. Å restaurere natur er viktig for å begrense virkningene av klimaendringene, men vi må også klimatilpasse oss på andre måter. Derfor foreslår dette medlem 612 mill. kroner til klimatilpasning og natur- og klimatiltak i kommunene, som inkluderer videreføring av den viktige ordninga Klimasats. Dette medlem forslår også å styrke NVEs flom- og skredforebygging og fjerne kommunenes egenandel for dette, og finansiering til å lage en nasjonal handlingsplan for oppgradering av vann og avløp, totalt 420 mill. kroner.

Havet er under press. Både eksisterende olje- og gassinstallasjoner og nye næringer som havvind, mineralutvinning på havbunnen og havbruk til havs konkurrerer om plassen. Heller enn å åpne opp for nye næringer og gjøre klart til utbygging og utvinning, foreslår dette medlem 261 mill. kroner til miljøkartlegging.

Industrien har potensial for store utslippskutt, men dette trues av økte kraftpriser og svekkede rammevilkår. Det krever en ekstra innsats for å sikre at ny teknologi som kutter utslipp og sparer energi, tas i bruk. Dette medlem foreslår å styrke programmer for utslippskutt gjennom Enova og andre steder. Særlig viktig er programmene spisset inn på store punktutslipp, som samlet får 375 mill. kroner i Rødt sitt forslag.

Dette medlem foreslår å sette av 330 mill. kroner til å utvikle karbonfangst- og lagring på avfallsanlegg over hele landet, innen 2030.

Vi trenger en mer klimavennlig samferdselspolitikk med satsing på kollektivtrafikk, jernbane og trygge veier over hele landet, framfor store motorveier.

I tillegg foreslår dette medlem midler til flere elbilladere i borettslag, 15 nye hurtigladere og minst 10 nye ladestasjoner for elektrisk tungtransport. Dette medlem øker støtten til utslippsfri ferge- og hurtigbåtdrift og til elektriske sjarker.

Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. I tillegg er energieffektivisering et klassespørsmål – Høye strømpriser fører i praksis til at de med dårlig eller vanlig råd rasjonerer med strømmen, mens de rikeste kan fortsette å sløse som før.

Rødt foreslår i alternativt statsbudsjett at staten skal øke investeringene i energieffektivisering og lokal energiproduksjon med 1,2 mrd. kroner, utover regjeringas foreslåtte økning på rundt 200 mill. kroner. Dette medlem vil øke beløpene, forenkle prosessene og kutte forskuddsbetaling, så støtten når alle, uansett inntekt.

Dette medlem foreslår 380 mill. kroner til å utvikle biogass. Dette medlem øker støtten til produksjon i landbruket, gjenoppretter støtte til kjøretøy, sikrer 15 ekstra fyllestasjoner og like mye ny produksjon som et Alta-kraftverk.

Trygghet i og utenfor arbeid

Dette medlem viser til at det fortsatt er lav arbeidsledighet, men utviklingen går feil vei, spesielt i konjunkturutsatte bransjer. Antall permitteringsvarsler i byggenæringen skyter i været som følge av økte materialkostnader, høyere renter og synkende eiendomspriser. Fellesforbundet ba regjeringa om å øke permitteringsperioden fra dagens 26 uker til 52 uker, men ble ikke hørt. Rødt lytter til fagbevegelsen og foreslår i alternativt statsbudsjett å øke permitteringsperioden til 52 uker for bygg- og anleggsbransjen og fiskeindustrien, for å bevare verdifull kompetanse.

Det trengs en ordentlig satsing på tiltaksplasser i en tid hvor bedrifter søker folk, og en del folk som har falt utenfor arbeidslivet, kan hankes inn igjen. Derfor øker dette medlem i Rødts alternative statsbudsjett antall tiltaksplasser med 1 000 sammenlignet med regjeringas forslag. Dette medlem øker i tillegg varig tilrettelagte arbeidsplasser med 500 ekstra plasser, og foreslår 100 flere stillinger i Nav for å styrke saksbehandlingen. For å trygge folk som av ulike grunner ikke jobber, og fordi det er særlig krevende å miste jobben og gå ned i inntekt i dyrtiden vi er inne i, foreslår dette medlem også å øke dagpengesatsen fra 62 pst. til 66 pst., slik at kompensasjonsgraden er den samme som ved uføretrygd.

Dagens trygdesystem er preget av kontroll og mistillit. Både ansatte og såkalte brukere opplever at de blir mistenkeliggjort. Rødt ønsker et oppgjør med mistillitshysteriet i Nav. Det innebærer at vi må bruke mindre penger på kontroll, og heller frigjøre midler til å behandle folk som søker hjelp i velferdsstaten, med respekt. Derfor foreslår Rødt å kutte den rådgivende overlegetjenesten i Nav. Nav burde kunne stole på fastlegene, og trenger ikke egne leger. Dette medlem vil også avvikle forsøksprosjektet med en egen lavere trygdelønn. I stedet bør fribeløpet for uføre økes til 1 G slik at det skal lønne seg å jobbe, også for dem som går på trygd.

I tillegg ønsker dette medlem å sette av en egen pott til organisasjoner som vil hjelpe folk med å få det de har rett på i Nav-systemet, slik som Stiftelsen Rettferd, Nav-opprydningen, AAP-aksjonen og Foreningen Økt Levestandard (FØL).

I Hurdalsplattformen varslet regjeringa en storreingjøring i arbeidslivet. Men skikkelige redskaper koster når man skal gjøre reint. Det nytter ikke bare å vedta regler, vi må også ha midler til å følge dem opp. Med regjeringas handlingsplan mot sosial dumping får Arbeidstilsynet en rekke nye oppgaver. Oppgavene må følges opp med midler. Derfor foreslår dette medlem å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet og Fair Play Bygg Norge med til sammen 48,6 mill. kroner og å styrke påtalemyndighetens arbeid med arbeidslivskriminalitet med 25 mill. kroner.

Ikke alle kan eller bør jobbe. Dagens velferdssystem har store hull, og derfor tvinges flere i denne gruppen til et liv i fattigdom. Rødt foreslår å øke minsteytelsene med 12 000 kroner i året. Dette medlem vil også stanse de urettferdige kuttene i pensjonssystemet som følge av pensjonsreformen, blant annet i etterlattepensjon.

Regjeringen Solberg kuttet i sin tid brillestøtten til barn, og dagens regjering gjeninnførte en ny støtteordning. Den er imidlertid for dårlig, og dette medlem foreslår derfor å øke brillestøtten med 200 kroner, samt å gi barn rett til nye briller dersom brillene blir ødelagt.

Funksjonshemmede har rett på et aktivt liv, men dessverre er dagens ordning for støtte til hjelpemidler for dårlige. Dette medlem foreslår derfor å øke potten til hjelpemidler til 200 mill. kroner.

Et sterkt nasjonalt forsvar

Dette medlem vil gjenreise det norske invasjonsforsvaret og styrke nordisk forsvarssamarbeid. Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina viser at det haster å bygge et forsvar som kan avskrekke og sikre nødvendig norsk selvstendighet. Rødt foreslår å øke forsvarsbudsjettet med over 600 mill. kroner, og frigjøre ytterligere midler til å styrke Forsvaret ved å kutte i antall kampfly og krigsdeltakelse i utlandet.

Dette medlem viser til at skiftende regjeringer de siste tjue årene har bygget ned Norges invasjonsforsvar til fordel for krigsdeltakelse i utlandet. Enorme summer er sløst bort på USA-ledete kriger, inkludert Libya og Afghanistan. Dette medlem synes det er uforståelig at norske soldater i 2024 skal risikere livet i Irak og øve på ørkenkrig i Jordan, når det er krig i Europa og vi mangler soldater og luftvern til å beskytte Norge.

Krigføring i utlandet var høyt prioritert da det ble besluttet å kjøpe 52 kampfly av typen F-35, Norges dyreste skattefinansierte investering noensinne. Med skyhøye driftskostnader vil F-35 gå på bekostning av resten av Forsvaret i flere tiår fremover. Ved utgangen av 2023 har Norge 40 kampfly. Det er allerede flere fly enn vi har mannskap til å bruke, og vi mangler luftvern til å beskytte dem. Norge har i dag et forsvar som kan krige under utenlandsk kommando i andre verdensdeler, men som ikke har et eneste luftvernbatteri dedikert til å beskytte vår egen sivilbefolkning mot bombefly og missiler. Dette vil dette medlem snu ved å stanse kjøpet av de siste kampflyene som ennå ikke er levert, og bruke pengene på å gjenoppbygge Norges luftvern som ble nedbygd etter den kalde krigen. Dette grepet frigjør 2,5 mrd. kroner på 2024-budsjettet, som dette medlem blant annet ønsker å bruke på luftvernbeskyttelse av både sivilbefolkning og forsvarsanlegg, inkludert gjeninnføring av luftvern for hovedstaden.

Dette medlem vil styrke Norges selvstendige forsvarsevne. Denne gjør oss mindre avhengige av et uforutsigbart USA, og er nødvendig for å sikre balansen mellom avskrekking og beroligelse overfor Russland. Samtidig reduserer det risikoen for at Norge blir slagmark i en konflikt mellom atommaktene. Dette medlem vil styrke Hæren med oppbemanning og starte anskaffelse av langtrekkende presisjonsartilleri. Heimevernet foreslås styrket med 5 000 soldater og økt øvingsmengde, og dette medlem vil reetablere Sjøheimevernet og spesialavdelingen HV-016. Med 600 flere årsverk i Forsvaret styrkes også Kystvaktens redningsberedskap, ressurskontrollen i fiskerisektoren og suverenitetshevdelsen i nord. Dette medlem foreslår å styrke Forsvarets utdanning, øke inntak av vernepliktige og starte arbeidet med innfasing av reservister for å kraftig øke Forsvarets størrelse i årene som kommer.

Rødt går mot amerikanske militærbaser i Norge. Dette medlem vil gjenreise basepolitikkens hovedprinsipp om at det ikke skal være fremmede militærbaser i Norge.

Forsvarets viktigste ressurs er menneskene som skal beskytte oss i tilfelle krise og krig: Ansatte, vernepliktige og reservister.

Dessverre har skiftende regjeringer prioritert ekstremt dyrt utstyr, ofte tilpasset krigføring i utlandet, og nedprioritert personell og drift. Det gir dårlig forsvarsevne og dårlige arbeidsforhold for Forsvarets ansatte. For å bøte på dette foreslår Rødt blant annet å øke antall årsverk, dekke inn vedlikeholdsetterslepet på personellrelatert EBA (eiendom, bygg og anlegg), starte reetablering av ettårig befalsskole i forsvarsgrenene, stanse privatisering av vedlikehold og IKT og å ta bedre vare på veteranene våre.

Til kamp mot helseforskjellene

Dette medlem viser til at økende forskjeller i samfunnet speiles i helse. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Veksten i de kommersielle helsetjenestene har skutt fart. Samtidig står vi i en helsepersonellkrise. Det offentlige helsevesenet er truet. Rødt jobber for å utjevne forskjellene og sikre lik rett til helse for alle.

Når tennene ikke behandles som en del av kroppen, kommer forskjellene i samfunnet til uttrykk i folks tenner. Regjeringserklæringen har et mål om at tannhelse bør likestilles med andre helsetjenester, men det gjøres ingenting i statsbudsjettet. Dette medlem jobber for en skikkelig tannhelseform med offentlig finansiert gratis tannhelse. Dette medlem foreslår at reformen innfases ved å ta deler av regningen for de som har størst utgifter, med refusjon på 40 pst. av utgiftene over en årlig egenandel på 2 500 kroner. Dette medlem setter av mer enn 3 mrd. kroner til første skritt på veien mot gratis tannhelse for alle. Målet er å likestille tannhelse med andre helsetjenester i løpet av fire år.

Folk som har dårlig råd, har også dårligere helse. I en tid der mange opplever at pengene ikke strekker til må helsehjelp bli billigere, ikke dyrere. Derfor går dette medlem inn for å senke grensa for frikort med over 1 000 kroner. Dette medlem mener også at det er et problem at barn må betale egenandeler for helsetjenester fra fylte 16 år. Dette medlem foreslår å øke betalingsfritaket for alle under 18 år.

At flere og flere tegner privat helseforsikring staker ut kursen til amerikanisering av helsevesenet, der de som har råd kan betale seg ut av helsekøen. Dette medlem vil bremse utviklingen ved å innføre en omsetningsavgift på helseforsikringer.

Sykehusene sin økonomi er ikke bærekraftig. Sparetiltakene i helseforetakene går utover både ansatte og pasienter. Regjeringas budsjett pålegger sykehusene ytterligere effektivisering og presser fram kutt i lokalberedskap, psykisk helse og fødselsomsorg.

Rødt vil øke basisstøtten, og går inn for full rammefinansiering av sykehusene. Sykehussektoren må frigjøres fra foretaksmodellen og bedriftsøkonomisk styring.

Helsepersonellmangelen møter vi best ved å gjøre sykehusene våre til gode arbeidsplasser. Dette medlem foreslår 150 mill. kroner til utdanningsstillinger til sykepleiere og til å få inn flere yrkesgrupper som kan overta oppgaver, for å senke arbeidspresset på medisinsk personell. Rødt vil også å stanse pengeflommen som går fra våre offentlige sykehus til kommersielle. Dette medlem vil kutte i bruken av konsulentselskaper og sikre at midlene som i dag renner ut til kommersielle vikarbyråer, brukes til bedre grunnbemanning og styrking av sykehusenes bemanningsenheter.

Store kunnskapshull og sviktende tjenestetilbud gjør at kvinner kommer dårligere ut enn menn i helsetjenestene. Kvinnehelse blir nedprioritert i helseforetakene og mange kvinner blir stående uten helsetilbud i det offentlige. Rødt har i sitt alternative statsbudsjett satt av 187 mill. kroner til forskning og tiltak innen kvinnehelse og reproduktiv helse.

Psykisk helse kan ikke ses uavhengig av livssituasjon og økonomi. Dette medlem setter av midler til en pilot for å begynne arbeidet med å få gjeldsrådgivere inn i psykisk helsevern. Dette medlem vil også styrke Fontenehusene, frivillig rusforebyggende innsats og rusarbeidet i fengslene.

Kommunehelsetjenestene er underfinansiert. I tillegg står mange uten tilgang til fastlege. Det gir grobunn for kommersielle helsetjenester og en amerikanisering av helsetjenesten. Rødt foreslår å styrke kommunenes frie midler og i tillegg bevilge 75 mill. kroner som tilskudd til å opprette kommunale fastlegestillinger som rekrutteringstiltak i kommuner med ubesatte legehjemler.

Barnehage, skole og framtidas fagarbeidere

Dette medlem viser til at oppveksttjenestene ikke er som andre varer. Kjerneverdien er den tida de ansatte har til faglig oppfølging og omsorg. Denne verdien kan ikke effektiviseres og rasjonaliseres i det uendelige – da får vi dårligere tjenester og utslitte ansatte som slutter. Velferdssamfunnet vårt er helt avhengig av at mange vil jobbe og bygge kompetansen sin i barnehage, skole, barnevern og støttetjenester.

Vi har en bemanningskrise i velferden. I barnehagene er det høyt arbeidspress, ikke full bemanning hele dagen og høy vikarbruk. Én av tre barnehagelærere vurderer å slutte, ansatte beskriver en hverdag hvor de opplever å ikke strekke til, og det er et høyt sykefravær i sektoren.

God kvalitet i barnehagen er avhengig av barnehagefaglig kompetanse og god bemanning. Dette medlem ønsker å fase inn «toppet grunnbemanning», som betyr at alle barnehager med mer enn 50 barn får én ekstra pedagog eller fagarbeider.

Erfaringen med denne modellen så langt viser at sykefraværet går ned og stabiliteten for barna øker. Dette medlem foreslår også å øke overføringene til kommunene med flere milliarder kroner, slik at de kan oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og sette inn vikarer fra dag én.

Lærere med nok tid og ressurser er en forutsetning for å møte barns behov for læring. Rødt vil derfor prioritere og gradvis utvide tida til kontaktlærerne. Rødt styrker laget rundt barna og elevene. Dette medlem foreslår å øke antall miljøarbeidere, spesialpedagoger og stillinger i PP-tjenesten med mål om å på sikt innføre en bemanningsnorm for tjenesten. Også skolehelsetjenesten og helsestasjonene styrkes med 100 nye stillinger, slik at barn og unge får tettere oppfølging.

Mange norske familier sliter med å få endene til å møtes på grunn av høye priser på strøm, mat og bolig. Dette medlem foreslår å innføre gratis skolemat i grunnskolen. Ordningen vil sikre at alle barn får et sunt måltid på skolen hver dag, og spare barnefamiliene for tid og penger. Uten mat og drikke klarer ikke barna å lære på skolen, og gratis skolemat vil sikre at barn fra alle sosiale lag får tilstrekkelig påfyll i løpet av en slitsom skoledag.

Rødts mål er at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor du bor og hvor mye foreldrene dine tjener. Dette medlem vil sikre et praktisk orientert utdanningstilbud i hele landet, og vil ha en storstilt satsing på praktisk læring, yrkesfag og fagskoler, for å sikre elevenes behov for variert læring og samfunnets behov for fagarbeidere.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) kommer Norge til å mangle nesten 100 000 fagarbeidere fram mot 2035. Skal vi sikre framtidas fagarbeidere, mener dette medlem det er nødvendig med en kraftfull satsing på en praktisk skole fra første stund, på yrkesfag og fagskolene (høyere yrkesfaglig utdanning). Dette medlem foreslår å øke dagens utstyrsstipend, setter av midler til fond for opprusting av verksteder på yrkesfag og foreslår å øke lærlingtilskuddet med 2 500 kroner.

Regjeringa har lovet å opprette 1 000 nye fagskoleplasser årlig. På tre budsjetter har de kun kommet med 1 000 plasser totalt. Rødt leverer på regjeringas lovnader, og foreslår å øke med ytterligere 500 fagskoleplasser. Dette er helt nødvendig for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft til sentrale samfunnsområder. Når man ikke har gode nok utdanninger og mange nok fagarbeidere, så åpner det dørene for et useriøst arbeidsliv og innleie fra bemanningsbyråer.

Høyere utdanning skal være gratis, uavhengig av hvor du kommer fra og hva foreldrene dine har på konto. Regjeringa har innført studieavgift for internasjonale studenter utenfor EØS og Sveits. Rødt mener dette er et usolidarisk og smålig kutt, og vil reversere denne ordninga.

Dette medlem foreslår også å øke borteboerstipendet til 7 000 kroner i måneden, øke studiestøtten til studenter med 12 000 kroner fra nyttår og foreslår bevilgning til 1 350 nye studentboliger.

Skattepenger bevilget til barnehage skal gå til barnas beste og til gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, ikke privat profitt. Private barnehager får tilskudd fra det offentlige til å dekke barnehageansattes pensjon, uavhengig av de reelle kostnadene. Rødt endrer modell til kostnadsdekning av de faktiske pensjonsutgiftene til barnehagene, for å sikre at penger bevilget til pensjon faktisk går til pensjon.

Trygge veier og klimavennlig transport

Dette medlem viser til at det er et enormt behov for vedlikehold, utbedring og rassikring av vei og jernbane over hele landet. Likevel bruker staten milliarder på noen få utvalgte motorveistrekninger. Heldigvis finnes det et alternativ. Rødt vil stanse klima- og naturfiendtlig utbygging. Da har vi råd til en massiv satsing på vedlikehold og lavere kollektivpriser.

Rødt vil legge ned Nye Veier AS. Selskapet har som oppgave å bygge mer og større motorvei raskere. Firefelts motorvei med 110-sone skader natur, ødelegger matjord, øker klimagassutslippene og utkonkurrerer jernbane. Ansvaret for vei må samles i Vegvesenet. De må omprosjektere og nedskalere både Nye Veiers og egne prosjekter. Flere prosjekter, som E18 «Vestkorridoren» etappe 2 og 3 og broforbindelse over Bjørnafjorden (del av E39 «Hordfast») må stanses helt.

Dette medlem foreslår i stedet å sette av 500 mill. kroner ekstra til ras- og skredsikring av riksveier. Videre vil dette medlem sette av 1 mrd. kroner til utbedring, vedlikehold og ras- og skredsikring av fylkesveier. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er i intervallet 95–105 mrd. kroner, ifølge ferske anslag. I ny nasjonal transportplan, som blir lagt fram våren 2024, er det nødvendig med en opptrappingsplan.

Dette medlem vil at staten skal ta regninga for ny Tretten Bru i Gudbrandsdalen. Det var Statens Vegvesen som var byggherre for prosjektet i 2012. Da er det også statens ansvar når brua kollapser ti år senere.

Ingen politiker klipper snorer for tog som går når de skal. Men hvis flere skal reise med jernbanen, må vi kunne stole på rutetabellene. Nå øker i stedet vedlikeholdsbehovet. Det betyr flere forsinkelser og mer buss-for-tog. Dette medlem foreslår å bruke 1,8 mrd. kroner mer enn regjeringa på vedlikehold neste år. Det er nødvendig for å holde etterslepet i sjakk.

Vi må samtidig planlegge for framtida. Da må vi prioritere prosjekter som gir raskere reisetid på lange strekninger hvor tog kan erstatte fly. Rødt foreslår å sette av totalt 510 mill. kroner til planlegging av framtidig utbygging. Det betyr blant annet penger til reguleringsarbeid for mer dobbeltspor i Vestfold og sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen. Det betyr også flere og lengre krysningsspor, for å redusere reisetida på Bergens- og Dovrebanen.

Dette medlem vil framskynde flere enkeltprosjekter jernbanen arbeider med. Mulighetsstudien for hurtigtog Oslo-Stockholm må følges opp av en konseptvalgutredning (KVU) i 2024. Den ferske KVU-en om elektrifisering av Nordlands- og Rørosbanen må følges opp med konkret planlegging.

I mange land er priskrisa i samfunnet blitt møtt med lavere kollektivpriser. Det er omfordelende og ubyråkratisk velferdspolitikk, som samtidig har en klimaeffekt. Rødt vil ha 25 pst. lavere priser i den lokale kollektivtrafikken, og styrke de ulike rabattordningene på jernbanen kraftig. Det er nødvendig for å få flere til å reise kollektivt i byområdene, og for at flere skal velge jernbane i stedet for fly.

Samtidig må vi se fremover. Det er i mange år blitt satset ensidig på bedre kollektivtilbud i stedet for pris. I virkeligheten må de to gå hånd i hånd. Dette medlem vil sette av 250 mill. kroner til langvarige prøveprosjekter med nye rabattordninger og gratis kollektivtransport.

Havnene er kritisk infrastruktur i et land med lang kystlinje. Dette medlem vil øke tilskuddene til vedlikehold av havner og farleder, samt øke tilskuddet til effektive og miljøvennlige havner med 50 pst. På samme måte vil dette medlem doble støtteordninga for å flytte gods fra vei til bane. Rødt vil også starte planlegging av en egen «effektpakke» for jernbaneutbygging, med økt godstransport som mål.

Samtidig vil mye av transporten gå på veiene også i framtida. Elektrifisering av transportbransjen kan skje raskt, hvis vi legger til rette for det. I stedet for å overlate utbygging av ladeplasser for tungtransport langs hovedveiene til private aktører, må Vegvesenet også bygge ut selv for å få fortgang. Rødt foreslår å sette av 100 mill. kroner til dette i 2024.

Miljøvennlig matproduksjon

Dette medlem mener at fisken i havet tilhører det norske folket i fellesskap og skal gi levebrød til folk langs kysten i generasjoner fremover, og at matjorda skal sikre bosetning i bygder over hele landet. Landbruk og fiske må drives innenfor naturens tålegrense, som ikke forsterker natur- og klimakrisa, men sikrer mat til verdens befolkning og vår egen sjølforsyning.

Tapte og gjenglemte fiskeredskap, såkalt spøkelsesfiske, er i dag et stort problem, og dette medlem vil styrke Fiskeridirektoratet slik at det kan gjøre opprydding av tapt fiskeutstyr og drive fiskerioppsyn.

Dette medlem foreslår å øke velferdstilskuddet, for å sikre drift av de viktige velferdsstasjonene rundt kysten. Dette medlem vil også støtte sikkerhetsopplæringen for fiskere, som er viktig for helse, sikkerhet og rekruttering i næringa. Rødt foreslår i alternativt statsbudsjett å innføre en søkbar ordning for fiskemottak i perioder med lav omsetning, på 50 mill. kroner.

Dette medlem forventer at det sikres en rettferdig fordeling av fiskekvoter i den kommende kvotemeldinga. Dette medlem setter derfor av 40 mill. kroner i Rødts alternative statsbudsjett til en søkbar ordning for å bygge opp igjen flåtegruppa mellom 11 og 21 meter langs kysten.

Den havgående fiskeflåten står for de største klimagassutslippene i fiskerinæringa. Rødt vil ikke gi dette flåteleddet kompensasjon fra CO₂-avgiften, men bruke avgiftssystemet aktivt for fremme et klimavennlig kystfiske. Dette medlem vil videreføre avgiftsfritaket for den minste kystflåten og setter av midler for å gi kystreketrålerne og fartøyer under 28 meter, kompensasjon.

Urolige tider tydeliggjør hvor viktig matberedskap og selvforsyning er. Denne høsten kom Riksrevisjonen med kritikk av norsk matberedskap, og peker på at tilskuddssystemet ikke er rigget på en måte som styrker norsk sjølforsyning.

For å øke sjølforsyninga vår, setter dette medlem i Rødts alternative statsbudsjett av midler for å ta mer av matjorda vår i bruk. Dette medlem foreslår å sette av 50 mill. kroner for å sette i stand dyrka mark i Nord-Norge, hvor det er et enormt potensial. Dette medlem vil doble tilskuddssatsen til drenering av jord, som kan sikre bedre og mer effektiv matjord, gjøre jordbruket mindre sårbart ved ekstremvær, og kutte klimagassutslipp.

Skal vi nå målet om 50 pst. sjølforsyning korrigert for importert fôrråvare, slik Stortinget har bestemt, må det tas grep som sikrer at det mindre lønnsomt å bruke importert kraftfôr. Dette medlem foreslår derfor å svekke nedskrivingsordninga for korn. For at dette ikke skal ramme skeivt i distrikter hvor det er mer krevende å dyrke eget grovfôr, foreslår dette medlem å øke distriktstilskuddet for melkebruk i Nord-Norge og på Vestlandet, og å innføre en tilskuddsordning for nødvendig bruk av kraftfôr på fôrseddelen. Dette medlem foreslår også å innføre en tollavgift og prisutjevningsbeløp på soyamel på 10 øre per kg, hvor inntektene settes av til dyr på utmarksbeite.

For å styrke velferd for både folk og dyr i norsk landbruk, foreslår Rødt å sette av penger til veterinærdekning, til Mattilsynet øker tilskuddene for å få avløser ved svangerskap. Dette medlem foreslår også å sette av penger til alternativer til dyreforsøk, og å styrke Bionova.

Barn, familie og likestilling

Dette medlem viser til at priskrisa rammer barnefamilier hardt. Rødt prioriterer tiltak som trygger familier, og legger til rette for at flest mulig kan fortsette å delta i fritidsaktiviteter og frivillighet. Dette medlem øker innsatsen for de mest utsatte barna i barnevernet, og tar et kraftfullt oppgjør med kommersielle aktører som beriker seg på sårbare barn i barnevernet.

Barn som vokser opp i familier med dårlig råd, har selv en større sjanse for å rammes av arbeidsledighet og økonomiske problemer senere i livet. Barnetrygden er en viktig økonomisk grunnsikring som hindrer fattigdom i mange familier, men også i år spises mye opp av den voldsomme prisveksten. Å øke barnetrygden er også et effektivt virkemiddel for å få ned antallet barn som vokser opp i fattige familier. Derfor foreslår dette medlem å prisjustere barnetrygden for alle barn, og å øke satsene for barn mellom 6 og 18 år med 100 kroner i måneden. Slik sikrer dette medlem mer penger til de som i dag sliter med stadig trangere økonomi.

Over 111 000 barn vokser opp i fattige familier. For å forhindre at barn vokser opp i fattigdom, foreslår dette medlem å utvide tilskuddsordningen mot barnefattigdom i kommunen. Samtidig vil dette medlem øke engangsstønaden med 12 000 kroner allerede fra 1. januar 2024, for å trygge økonomien til nybakte foreldre. Dette medlem foreslår også å styrke Rødhette-huset i Oslo, og å utvide tilbudet med prøveprosjekter i to andre norske byer. Dette medlem foreslår også å øke bidragsforskuddet med 200 kroner i måneden, slik at barn som har rett på barnebidrag får en sikkerhet i at fellesskapet stiller opp, selv om bidragspliktige foreldre ikke betaler.

Det er fellesskapets ansvar å beskytte utsatte barn, og sørge for at alle barn får vokse opp i trygge omgivelser og får hjelp i tråd med sine behov. Vi kan ikke overlate omsorgen for de aller mest sårbare barna og ungdommene våre til kommersielle, profittmotiverte aktører. Alle penger bevilget til barnevern skal gå uavkortet til barnas beste, ikke til å berike velferdsprofitører. Rødt mener at barnevernsdrift skal være forbeholdt offentlige og ideelle aktører.

For å komme de kommersielle til livs, foreslår dette medlem å kutte først der de tjener mest penger, nemlig i de akutte plasseringene av barn i krise, og foreslår å heller bruke pengene til å bygge opp kapasiteten til å håndtere akutte og komplekse saker i statlig og ideelt barnevern. Videre vil Rødt påbegynne overføringen av enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, til barnevernet.

Dessverre er kvinner fremdeles nødt til å forsvare sine hardt tilkjempede rettigheter både nasjonalt og internasjonalt. Rødt vil øke støtten til kvinneorganisasjonene med 10 mill. kroner, og foreslår mer midler til likestillingssentrene, Diskrimineringsnemda og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Vold og overgrep mot kvinner er et alvorlig og vedvarende samfunnsproblem i Norge. Over 150 000 mennesker opplever vold i nære relasjoner hvert år. Rødt vil derfor styrke krisesentrenes økonomi, slik at de kan ha trygg kapasitet til å huse voldsofre.

Styrk kulturen

Dette medlem mener at kunst og kultur spiller en viktig og selvstendig rolle i samfunnet. Dette medlem vil prioritere de brede fellesarenaene, og særlig tiltak som gir barn og unge bedre tilgang til kultur. Et profesjonelt kulturliv med gode arbeidsvilkår er grunnmuren for kulturopplevelser for alle og enhver.

Kulturpolitikk overlatt til markedet skaper den kunsten som de med mest penger etterspør. Å være utøvende kunstner blir noe som bare folk med solid økonomi kan ta seg råd til å være. Etterdønningene av pandemien overlapper med den pågående priskrisa, og gjør vilkårene spesielt tøffe for mange kulturarbeidere. Derfor foreslår dette medlem å opprette flere arbeidsstipender for kunstnere, og å øke stipendsatsene og bevilgninger til utstillingshonorarer og tilskuddsordninger som Norsk Kulturfond. Dette medlem foreslår også å bevilge midler til oppstart av to såkalte kunstnerallianser, ordninger som tetter viktige hull i trygdesystemet for kunstnere som arbeider oppdragsbasert. Ytringsfriheten trues globalt, og med det også den kunstneriske utrykksfriheten. Rødt vil sette av penger til å etablere trygge residenser for forfulgte kunstnere i Norge.

Rødt tror på å gi unge utøvere eierskap og tillit, og foreslår derfor en egen tilskuddsordning til ungdomsstyrte kulturprosjekter. I tillegg vil dette medlem styrke den kulturelle skolesekken, slik at ordningen står bedre rustet til å oppfylle rammeavtalen med de utøvende kunstnerne den engasjerer, uten å kutte i tilbudet. Kulturskolen er utilgjengelig for mange barn i familier med dårlig råd, og årsprisen varierer stort mellom kommunene. Dette medlem vil innføre makspris på kulturskolen, slik at flere barn kan nyte godt av kulturundervisningen landet over. Dette medlem vil også styrke prosjekter for inkludering og mangfold i idretten, og foreslår å øremerke ekstra midler til inkluderingstiltak for ungdom i særlig sårbare byområder. Lesing og leseglede fremmer også deltakelse og inkludering. Derfor foreslår dette medlem å øke satsingen på skolebiblioteker over utdanningsbudsjettet, og foreslår å finansiere årlig forsyning av ny barne- og ungdomslitteratur til 500 skolebibliotek.

Dette medlem foreslår å styrke prosjekter som utvikler biblioteket som fellesskapsarena. Biblioteket er den viktigste kulturinstitusjonen i mange norske kommuner og en bærebjelke i det norske demokratiet.

Band, korps, teatergrupper og kor drevet på frivillig basis er selve ryggraden i den brede norske kulturen. De er også fellesskap som kan bidra til å bygge ned sosiale forskjeller. I en tid hvor forskjellene øker, ønsker Rødt å satse på fellesarenaene. Dette medlem vil satse på helårsarrangørene og de lokale ildsjelene, gjennom å styrke frivilligsentralene.

Kampen for skeives rettigheter og deres rett til å leve det livet de ønsker, er langt ifra vunnet. Dette gjenspeiles ikke minst i at institusjoner som diskriminerer skeive, fortsatt mottar statsstøtte. I utdanningsbudsjettet foreslår dette medlem derfor å kutte statsstøtten til NLA Høgskolen. Pengene vil dette medlem bruke blant annet på å fullfinansiere Rosa Kompetanse, som driver med opplæring av ansatte og studenter i alle de viktige velferdsyrkene. De fyller et sort kompetansehull i utdanningssystemet. Dette medlem vil også øke støtten til LHBTI-organisasjoner med 10 mill. kroner utover det regjeringa lover, slik at skeive organisasjoner skal ha mer armslag økonomisk.

Én prosent til bistand

Dette medlem mener at det ikke gir mening at et land som tjener seg rikere for hvert år, skal gi en mindre del av dette til mennesker i fattige land som opplever hungersnød, krig og forverrede levekår. I Rødts alternative statsbudsjett for 2024 opprettholder dette medlem målet om å gi én pst. av brutto nasjonalinntekt til bistand. Midler som gis til bistand, driver verken opp prisene eller rentene her hjemme, og øker derfor ikke byrden for folk som allerede sliter med å dekke regningene sine i Norge. Valget står mellom å investere i norsk ekstraprofitt i utenlandske aksjer eller å investere dem i solidaritet.

Rødt prioriterer sivile organisasjoner som drives lokalt av innbyggere selv. Dette er organisasjoner som er lokalt forankret, fungerer uavhengig av myndigheter og når frem til folk og lokalsamfunn på en treffsikker måte.

Norsk støtte er også en viktig anerkjennelse av organisasjoner som forsøkes tiet i hjel av egne myndigheter eller okkupasjonsmakter. Derfor støtter dette medlem organisasjoner som samarbeider med Al-Haq, B’tselem og de øvrige fem palestinske menneskerettighetsorganisasjonene som Israel har terrorlistet og forbudt.

Dette medlem foreslår å bevilge 200 mill. kroner til gjenoppbyggingen av Gaza, som har blitt lagt nærmest i ruiner av Israels bomber, foreslår å øremerke tilskudd til gjenoppbyggingen av Nord-Syria, og foreslår øremerkede tilskudd til kurdisk Røde Halvmånes hjelpearbeid for ofrene for Tyrkias invasjon av Syria og Irak. Dette medlem foreslår også å øke kjernestøtten til UNRWA.

I tillegg til økt støtte til likestilling og bekjempelse av seksuell vold gjennom UNFPA og UNICEF, vil Rødt øke støtten til FNs organisasjon for likestilling og kvinners rettigheter, UN Women.

FN er den største, mest demokratiske og mest anerkjente organisasjonen for bekjempelse av fattigdom internasjonalt. FNs utviklingsorganisasjoner jobber også tett med lokalsamfunn og organisasjoner på bakken, og ikke som en forlengelse av vestlige, kinesiske eller russiske interesser. Rødt vil gi økt kjernestøtte til flere FN-organisasjoner, slik at de langsiktig kan prioritere sitt eget arbeid fremfor å være bundet av øremerkede tilskudd.

Dette medlem foreslår en bevilgning på 1,5 mrd. kroner til FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA). Dette er planlagte programmer for øyeblikkelig nødhjelp som per i dag er sterkt underfinansiert. I det alternative statsbudsjettet prioriterer Rødt også å dekke inntektsgapet til Verdens matvareprogram, og gjenoppretter kjernestøtten til FNs utviklingsprogram.

Milliarder av norske kroner til bistand kanaliseres gjennom fond i Verdensbankgruppen, som blant annet Riksrevisjonen har kritisert for å gi Norge for dårlig informasjon og kontroll over hvordan midlene brukes. Verdensbanken, IMF og regionale utviklingsbanker videreformidler primært bistand som lån, ikke som donasjoner, hvor mottakerlandet ofte pålegges å åpne markeder for mektigere lands produkter og investeringer, i tillegg til en nyliberal finanspolitikk, hvor tilbakebetaling av lån får høyere prioritet enn velferdstjenester. Rødt vil derfor kutte kjernestøtten til Verdensbanken, og heller bruke midlene til gjeldsslette for allerede gjeldstyngede land. Midlene settes delvis av til sletting av gjeld som utviklingsland har direkte til Norge, og som bidrag til en internasjonal gjeldssletteavtale, slik FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) har bedt om.

Styrket rettssikkerhet

Dette medlem viser til at regjeringa har mange løfter på justisfeltet og at det gjøres konkrete forbedringer, men dette medlem mener fortsatt at det er behov for å satse mer på å sikre rettssikkerheten for folk og å sikre trygge lokalsamfunn i hele landet vårt.

Dette medlem vil styrke kriminalomsorgen betydelig. Dagens situasjon er ikke holdbar for hverken innsatte eller ansatte. Krisa i kriminalomsorgen har vært varslet i mange år, men kriminalomsorgens samfunnsoppdrag er altfor viktig til at vi kan la situasjonen forverres. Rødt vil derfor styrke førstelinja i kriminalomsorgen, for å motvirke skadelig isolasjon av innsatte og vold mot ansatte. Rødt foreslår å satse på økt bemanning i førstelinja, og økte ressurser til å etablere aktivitetsteam for de innsatte. For at bevilgningene til kriminalomsorgen faktisk skal gå til å bedre bemanningssituasjonen, vil Rødt også kompensere for økte merkostnader, som strøm og leie.

Dette medlem viser til at hverdagskriminalitet forekommer altfor ofte. Ofre for vold i nære relasjoner, voldtekt og overgrep, opplever at saker henlegges. Samtidig øremerkes store summer langt vekk fra folk og utenfor politidistriktenes kontroll. Rødt vil sikre politiet de nødvendige ressursene til å nå målet om to politibetjenter i alle landets politidistrikter. Rødt vil legge ned Politiets utlendingsenhet (PU) og Politidirektoratet, og fjerne øremerkede midler til uttransportering. Ressursene foreslås overført til politidistriktene, slik at politidistriktene selv kan prioritere det som er mest hensiktsmessig. Rødt vil prioritere etterforsknings- og påtalestillinger for seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner.

Dette medlem viser til at vi lever i en urolig tid. Krigen i Ukraina har gjort oss enda mer bevisste på de potensielle farene som finnes, og hvor viktig vår egen nasjonale beredskap og sikkerhet er. Rødt vil styrke politiets antidrone-kapabiliteter gjennom en satsing på utstyrsanskaffelse og kompetansebygging. Rødt vil også styrke driftsbudsjettet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), slik at de kan fortsette å prioritere beredskapen og sikkerheten i Norge.

Dette medlem viser til at staten og fellesskapet hvert år taper milliarder som følge av skatteunndragelser og annen arbeidslivskriminalitet. Hvitsnippforbrytere slipper unna fordi Økokrim ikke sikres tilstrekkelige ressurser til etterforskning. Rødt vil ha en slutt på dette, og vil styrke Økokrim. Samtidig foreslår Rødt å sette av penger til å opprette et nytt A-krimsenter og å styrke påtalemyndigheten i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Dette vil sikre inntekter tilbake til fellesskapet, og sikre at forbryterne blir stilt ansvarlige. Det er ikke hva du har på konto som skal avgjøre om du har tilgang til nødvendig rettshjelp når du trenger det. Derfor vil Rødt styrke ordningen med fri rettshjelp og styrke lavterskeltilbud som tilbyr fri rettshjelp. Rødt vil også innføre en støtteordning for rettslig prøving av utlendingssaker, slik som rettshjelpsutvalget har anbefalt.

3.1.2.6 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre understreker at både Norge og verden er inne i krevende tider. Prisveksten er fortsatt høy, renten har fulgt etter, og en svært urolig verdenssituasjon skaper stor uvisshet om framtiden. Dette medlem mener det stiller enda større krav til årets statsbudsjett, og at hovedprioriteringene i budsjettet må bidra til å løse de store utfordringene Norge og verden står overfor.

Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett løser to utfordringer. Det er både et ansvarlig budsjett, som bidrar til å holde prisveksten under kontroll og gjør nødvendige strukturelle endringer, og samtidig et budsjett som tar Norge fremover, gjennom målrettede investeringer i kunnskap, det grønne skiftet og mer til de som trenger det mest, både her hjemme og ute i verden.

Dette medlem mener det må lønne seg å ta grønne valg, både for bedrifter og for lommeboken til privatpersoner. Vi må ta markedet i bruk i miljøets tjeneste, og sørge for at klimavennlige valg alltid lønner seg. Prising av utslippene er nødvendig for at det skal lønne seg å velge grønt. I Norge er 80 pst. av klimagassutslippene avgiftsbelagt, i verden for øvrig er 80 pst. av utslippene avgiftsfrie. Å frikoble vekst i økonomien fra vekst i klimagassutslipp er nøkkelen til å stoppe klimaendringene. I Venstres alternative statsbudsjett blir det dyrere å forurense gjennom en økning av CO₂-avgiften på 36 pst. til neste år, noe som vil gi en CO₂-avgift på 3 000 kroner i 2030, hvis man gjør det samme i kommende budsjetter. Samtidig foreslår dette medlem å redusere skattene for næringslivet betydelig.

Dette medlem viser til at klimaplanen til regjeringen legger til grunn å øke bruken av biodrivstoff kraftig, samtidig som de legger langt mindre vekt på kutt gjennom omstilling og teknologi. Å basere norsk klimapolitikk på kjøp av biodrivstoff fra andre land er både kortsiktig og lite bærekraftig i en global sammenheng. Venstre prioriterer derfor avgifter og målrettede virkemidler langt høyere enn regjeringen, og kutter bruken av biodrivstoff, slik at vi ikke skal bruke særlig mer enn i dag. Dette medlem mener klimapolitikken hovedsakelig bør rettes inn mot omstilling og grønn vekst, ikke baseres på kvotekjøp, overdreven bruk av biodrivstoff eller andre form for avlat og outsourcing av Norges klimaansvar.

Dette medlem mener naturødeleggelsene, sammen med klimaendringene, er den største trusselen vi står overfor. Tapet av biologisk mangfold og nedbygging av natur må stanses for å sikre vårt eksistensgrunnlag. Å beskytte naturen mot menneskelige inngrep er å respektere naturens egenverdi og ta vare på verdier for framtiden. Derfor foreslår Venstre å bruke 1,1 mrd. kroner mer på natur i sitt budsjettforslag sammenlignet med hva regjeringen har foreslått.

Dette medlem viser til at det haster med å omstille Norge fra fortidas oljeøkonomi til framtidas fornybare, sirkulære og grønne økonomi. Grønn omstilling handler om mye mer enn å bygge «grønne industrilokomotiver» som batterifabrikker og hydrogenfabrikker. Det handler om å dyrke fram et mangfold av nye bedrifter og vekstnæringer, som både er bærekraftige og har potensial til å skape lønnsomme arbeidsplasser og økte eksportinntekter.

Dette medlemviser til at Venstres viktigste bidrag til grønn omstilling i sitt alternative statsbudsjett, og der Venstre skiller seg mest fra dagens regjering, er i skatte- og avgiftspolitikken. Dette medlem vil gi næringslivet rammevilkår som gjør det mulig å investere i ny teknologi og framtidas arbeidsplasser, blant annet gjennom å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften og redusere formueskatten på å eie bedrifter. I tillegg foreslår dette medlem å styrke viktige verktøy for grønn omstilling som Miljøteknologiordningen, Grønn plattform, Enova og Katapultordingen (testinfrastruktur for bl.a. grønn skipsfart og helseteknologi), og omprioriterer betydelige forskningsmidler fra olje og gass til bærekraftige, grønne næringer.

Dette medlem viser til at selv om de fleste barn i Norge vokser opp med gode levekår, har flere familier blitt hengende etter i inntektsutviklingen. I dag bor 11,3 pst. av barn i Norge i en familie med vedvarende lavinntekt. Det utgjør om lag 110 700 barn. Dette er urovekkende tall. En oppvekst under vedvarende lavinntekt kan resultere i lavere deltakelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse. Tidligere i år leverte en ekspertgruppe om barn i fattige familier sine anbefalinger. Deres to hovedgrep er å øke barnetrygden og skattlegge den, og å innføre løpende barnehageopptak. Dette foreslås finansiert gjennom å avvikle kontantstøtten og fjerne foreldrefradraget.

Dette medlem mener det er fornuftige anbefalinger, og foreslår samme grep i Venstres alternative statsbudsjett. Barnetrygden er en ytelse som treffer barnefamilier godt, og Venstre følger derfor opp ved å øke barnetrygden betydelig og skattlegge den. Slik sikrer vi at mennesker med lav eller ingen inntekt, sitter igjen med betraktelig mer penger hver måned. Venstre støtter også regjeringens forslag om å senke maksprisen på barnehage til 2 000 kroner.

Dette medlem viser også til at Venstres alternative statsbudsjett setter av ekstra midler til lokale fritidskasser og aktivitetshjelpemidler. Dette vil bidra til bredere deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter, blant annet ved å finansiere kontingenter. Det vil også sikre at flere mennesker med funksjonsnedsettelser får mulighet til å delta på lik linje med andre.

Dette medlem mener samarbeid på tvers av landegrenser krever at vi stiller opp når behovene er store. Global solidaritet er et liberalt ansvar. Verden står overfor enorme humanitære behov, samtidig som vi må håndtere konsekvensene av både krig i Ukraina og Midtøsten. Sjelden har det vært viktigere å nå bistandsmålet på 1 pst. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett, der bistandsbudsjettet økes med over 3 mrd. kroner i 2024. Å gi flere barn skolegang er Venstres største satsing i budsjettforslaget på bistandsfeltet. Samtidig prioriterer dette medlem å øke den humanitære bistanden og klimabistanden, gi mer støtte til Palestina og fremme sivilsamfunn, menneskerettigheter og seksuell og reproduktiv helse. Dette medlem mener det er spesielt viktig at Norge ikke reduserer sin globale solidaritet i den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten vi står overfor. Hvis vestlige land senker sine ambisjoner for en global utvikling som fremmer velstand, menneskerettigheter og demokrati, vil land som Kina og Russland utnytte vakuumet som følger.

Dette medlem viser også til at vi lever i en tid der vi må forsvare friheten. Krigen i Ukraina er et vannskille som har vist oss at frihet, demokrati og selvråderett ikke kan tas for gitt – den må forsvares. Skal Norge være med på å ta Europa og NATO fremover i møte med autoritære stater med territorielle ambisjoner, må Norge gjøre sitt for å bidra til sikkerhet i alliansen og her hjemme. Vårt forsvar er ikke tilpasset den nye sikkerhetspolitiske verdenen. Det er på tide at styrkingen av Forsvaret gjenspeiler den nye tiden vi lever i. Venstre prioriterer investeringer i forsvarsindustrien som gjør det mulig å etterfylle egne, Europas og ikke minst Ukrainas lagre for stridsavgjørende ammunisjon. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett, der forsvarsinvesteringen og militære anskaffelser til Ukraina totalt økes med 2,75 mrd. kroner.

Dette medlem mener at vi må prioritere utdanning og forskning for å ta Norge framover. De langsiktige utfordringene vi står overfor som samfunn, løses kun dersom vi investerer i kunnskap. Venstre ønsker å innføre en tiltakspakke for å redusere fraværet i grunnskolen, investere i bedre læremidler og videreutdannede flere lærere, og kraftig forbedre studentøkonomien. I tillegg blir det i Venstres alternative statsbudsjett foreslått økte forskningsmidler på flere ulike områder.

Dette medlem understreker at slike satsinger krever tøffe prioriteringer og reduksjoner i statens utgifter på andre områder. Sammenliknet med regjeringens forslag til statsbudsjett reduserer Venstres alternative statsbudsjett utgiftene på ulike rammeområder med ca. 28 mrd. kroner. Dette medlem viser til at Venstre omprioriterer ca. 21 mrd. kroner til andre formål, som både omfordeler og omstiller samfunnet i en grønn retning. Dette medlem viser til at det for Venstre er særlig klima- og miljøsatsinger, investeringer i utdanning, internasjonal solidaritet og trygg privatøkonomi som er viktig.

Dette medlem viser til at noen av utgiftene Venstre foreslår å senke, gjelder kontantstøtte, CO₂-kompensasjon til industrien, offentlig byråkrati (ABE-reform), tilskudd til kommuner og fylkeskommuner som vil dele seg opp, og statlige bidrag til AFP-ordningen. Dette medlem foreslår også en stor omlegging av sykelønnsordningen, der både arbeidsgiver og arbeidstaker får sterkere incentiv til å ta i bruk graderte sykemeldinger, slik at færre ender opp i varig utenforskap. I sum bidrar slike endringer til å styrke arbeidslinja og effektivisere statsforvaltningen.

Dette medlem mener skatte- og avgiftstrykket regjeringen har foreslått, er for høyt både for privatpersoner og næringsliv, og foreslår å redusere skatte- og avgiftstrykket med om lag 4,9 mrd. kroner sammenliknet med regjeringens forslag. Dette medlem viser likevel til at denne forholdsvis moderate skattereduksjonen i sum inkluderer store interne omprioriteringer i skattesystemet.

Dette medlem mener spesielt raske og uforutsette endringer av skattesystemet er uheldig, og at det skader investeringsviljen i næringslivet. Dette medlem viser til at Venstres mål er et skattesystem med en god sosial profil, og som legger til rette for verdiskaping og grønn vekst. I Venstres alternative statsbudsjett fjernes den midlertidige ekstra arbeidsavgiften i sin helhet, formuesskatten reduseres, og personfradraget økes kraftig. I tillegg blir det foreslått et langt grønnere avgiftssystem for bil.

Dette medlem foreslår også å øke miljøavgiftene og senke skattenivået for de som har minst. I Venstres alternative statsbudsjett blir det også gjennomført flere viktige strukturelle grep, som en kraftig økning av barnetrygden, der den blir gjort til skattbar inntekt og satsene jevnes ut. Det medfører et stort økonomisk løft for lavinntektsfamilier og en bedre sosial profil i skattesystemet.

Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett er et budsjett som senker skattene for både folk og næringsliv, som prioriterer nødvendige investeringer i kunnskap og det grønne skiftet, som styrker vår internasjonale solidaritet og som viderefører en ansvarlig økonomisk styring i krevende tider. Slik tar vi Norge fremover.

Dette medlem viser også til Venstres hovedmerknad som beskriver den økonomiske situasjonen (2.1.2.6), faginnstillingene fra de ulike komiteene der Venstre er representert, og Venstres alternative statsbudsjett for 2024 for detaljert gjennomgang av de ulike endringene som blir foreslått.

Helse

Dette medlem vil ha en helsepolitikk som sikrer alle tilgang til et godt helsetilbud, uavhengig av økonomi eller pårørendes ressurser. For at flest mulig skal kunne leve et godt og selvstendig liv så lenge som mulig, må samfunnet vri innsatsen fra å reparere til å forebygge innenfor både psykisk og fysisk helse. Det krever at vi «tenker helse i alt vi gjør», og at vi har et mangfold av tilbud og tjenester både i offentlig, frivillig/ideell og privat regi.

Dette medlem mener det er helt avgjørende at de som jobber i helsevesenet må få en bedre arbeidshverdag, at det fokuseres spesielt på å gjøre yrket mer attraktivt for de som står i pasientnært arbeid, og at vi må satse mer på utdanning/kompetanseheving, godt lederskap og raskere innfasing av ny teknologi i hele helsevesenet, også i omsorgstjenestene.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett ut fra dette prioriterer blant annet økte bevilgninger til psykisk helse og til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Venstre foreslår også økte ressurser til utdanning og nye stillinger som styrker sykepleierkompetansen i kommunene, og økte bevilgninger til helsefrivilligheten på bred front.

Dette medlem ser det som uakseptabelt at kvinner systematisk får dårligere helsehjelp enn menn. Det gjør at titusenvis, kanskje hundretusenvis, av kvinner og deres nærmeste har dårligere livskvalitet enn de burde ha. Dette medlem vil derfor ha en egen stortingsmelding om kvinnehelse bygd på Kvinnehelseutvalgets rapport, og viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke satsingen på kvinnehelse. Venstre foreslår blant annet å sette av midler til å starte et eget forskingsprogram på kvinnehelse, og å lovfeste retten til hjemmebesøk av jordmor etter fødsel og bevilge penger til flere jordmødre ute i kommunene. Venstre foreslår videre å øke tilskuddene til Ammehjelpen, arbeid med veiledning og støtte ved abort, og støtten til andre frivillige organisasjoner som arbeider for kvinners helse.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor tilskuddet til Ammehjelpen foreslås økt med 3 mill. kroner, fra 2 til 5 mill. kroner, som ett av flere tiltak i en forsterket satsing på kvinnehelse.

Dette medlem ser med sterk uro på de ferske rapportene lagt fram av Riksrevisjonen om dårlig fungerende IT-systemer og vedvarende bemanningsutfordringer, særlig når det gjelder sykepleiere og jordmødre, i helseforetakene. Dette medlem vil understreke at Riksrevisjonens anbefalinger i disse to rapportene må følges opp snarest av regjeringen, og forutsetter at det blir prioritert i regjeringens styringsdialog med helseforetakene og at regjeringen på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med informasjon om hvordan oppfølgingen vil skje.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 10 mill. kroner øremerket en ny tilskuddsordning til rusmiddelanalyse i kommunene.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette en ny post med en bevilgning på 30 mill. kroner for å finansiere utdanningsstillinger og veiledning for sykepleiere og jordmødre. Dette medlem mener en økt satsing på slik utdanning og veiledning vil være viktig i arbeidet med å beholde, rekruttere og re-rekruttere sykepleiere og jordmødre i de offentlige helse- og omsorgstjenestene.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor tilskuddet til å fremme og styrke landsdekkende frivillige organisasjoners og stiftelsers informasjons- og kontaktskapende arbeid foreslås økt med 7,5 mill. kroner fra 26,8 til 34,3 mill. kroner, som ett av flere tiltak for å styrke helsefrivilligheten i Norge.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økt bevilgning på 50 mill. kroner for å styrke tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 450,9 til 500,9 mill. kroner. Styrking av disse lavterskeltjenestene er etter dette medlems syn svært viktig for å hjelpe barn og unge og deres pårørende til å ha en god fysisk og psykisk helse, og nødvendig bl.a. i en opptrappingsplan for psykisk helse.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det på denne posten foreslås å sette av 40 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for å rekruttere og opprette roller som AKS (avansert klinisk allmennsykepleier) i kommunene. En slik satsing er etter dette medlems syn en kostnadseffektiv måte å styrke kvaliteten og bedre arbeidshverdagen i de kommunale helsetjenestene, og vil gjøre det lettere å beholde, rekruttere og re-rekruttere sykepleiere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 2,5 mill. kroner til en søkbar ordning med tilskudd til aktører som bistår med støtte og veiledning ved abort, som ett av flere tiltak i en forsterket satsing på kvinnehelse.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke tilskuddsordningen til bruker- og pårørendeorganisasjoner på psykisk helse-, rus-, og voldsfeltet med 15 mill. kroner, fra 140,8 til 155,8 mill. kroner, som ett av flere tiltak for å styrke helsefrivilligheten i Norge.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke tilskuddsordningen til rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester innen psykisk helse, rus og vold med 10 mill. kroner, fra 116,9 til 126,9 mill. kroner, som ett av flere tiltak for å styrke helsefrivilligheten i Norge.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til flere behandlingsplasser til heroinassistert behandling med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner øremerket oppstart av nødvendige investeringer for en fødeavdeling i Alta.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økt bevilgning på 40 mill. kroner for å styrke tilskuddsordningene rettet mot voksne med langvarige og sammensatte tjenestebehov, og barn og unge med psykiske plager og problematisk rusmiddelbruk. Samlet tilskudd til disse ordningene blir med dette økt fra 353,1 til 393,1 mill. kroner.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke finansieringen av Fontenehusene med 5 mill. kroner, fra 76,3 til 81,3 mill. kroner. Dette medlem legger til grunn at bevilgningen gjør det mulig å etablere nye fontenehus flere steder i landet i 2024.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner som startbevilgning for et eget forskningsprogram på kvinnehelse, og som ett av flere tiltak i en forsterket satsing på kvinnehelse.

Dette medlem legger til grunn at bevilgningen gjør det mulig å starte opp nye kvinnehelseprosjekter med støtte fra Forskningsrådet i 2024, og at programmet skal trappes opp til et årlig nivå på minst 100 mill. kroner de neste tre årene.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen til nye Oslo Universitetssykehus med 300 mill. kroner.

Arbeid og sosial

Dette medlem er av den oppfatning at Norge har store utfordringer på arbeids- og sosialområdet i årene framover. Noen av utfordringene følger av den demografiske utviklingen, særlig veksten i utgiftene til alderspensjon, mens andre utfordringer følger av en mislykket inkluderingspolitikk, slik som den store veksten i helserelaterte trygdeytelser. Venstres alternative statsbudsjett foreslår en rekke endringer i ulike ordninger for å styrke arbeidslinjen, inkludere i arbeidslivet og sørge for at det skapes flere jobber.

Dette medlem viser til viktigheten av at flere blir gründere og satser på nye ideer slik at det skapes flere jobber for fremtiden. De som starter for seg selv tar en mye høyere personlig risiko enn de som for eksempel velger å bytte jobb. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det blir foreslått å la selvstendig næringsdrivende beholde opptjente rettigheter til dagpenger i inntil to år ved overgang fra lønnet arbeid til egen virksomhet.

Dette medlem viser også til Venstres alternative statsbudsjett, der det blir foreslått å bevilge 100 mill. kroner til et sosialt investeringsfond. Fondet skal gi drahjelp til initiativ som reduserer utenforskap og inkluderer flere, i ulike deler av samfunnet. I tillegg blir det foreslått et forsøk med kommunalisering av arbeidsavklaringspenger på 40 mill. kroner, 50 mill. kroner i økte aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, 75 mill. kroner i økt integreringstilskudd for kommuner med høye bosettingstall, og en økning i antall kvoteflyktninger til 2000 i 2024.

Dette medlem mener at dersom AFP skal videreføres, bør det være som en ren avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, uten statlig bidrag. Venstre vil derfor avvikle det statlige bidraget til AFP. Avtalefestet pensjon (AFP) har en urettferdig utforming. AFP har gått fra å være en målrettet ordning som skulle treffe sliterne i arbeidslivet, til å bli en generell tilleggspensjon for fagorganiserte og arbeidstakere over 62 år som har tariffavtale, hvor staten tar minst en tredjedel av kostnadene. AFP gir rettigheter for drøyt halvparten av alle arbeidstakere, men delfinansieres av alle arbeidstakere med flere milliarder kroner hvert år over statsbudsjettet. Ordningens utforming stikker også kjepper i hjulene for muligheten til å bytte jobb mot slutten av yrkeskarrieren, noe som motvirker politikken for å inkludere flere seniorer i arbeidslivet.

Dette medlem viser til at Venstre på denne bakgrunn vil avvikle det statlige bidraget til AFP-ordningen. Derfor foreslås det i Venstres alternative statsbudsjett for 2024 å redusere bevilgningene til AFP med 4 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2024 blir foreslått å gjøre endringer for å redusere sykefraværet gjennom å gjennomføre endringene som ble foreslått av Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe (NOU 2019:7). Målsettingen med endringene er et lavere sykefravær og en styrket arbeidslinje, gjennom at både arbeidsgivere og arbeidstakere skal få en sterkere økonomisk egeninteresse i å ta i bruk graderte sykemeldinger og legge til rette for at arbeidsforholdet blir gjenopptatt så raskt som mulig. Samtidig åpner endringene for lengre sykemeldingsperioder enn i dag dersom det tas i bruk graderte sykemeldinger, også når det er gode utsikter til at arbeidstaker kommer tilbake i jobb.

Dette medlem mener en slik omlegging av systemet for sykemeldinger vil kunne styrke arbeidslinjen, øke verdiskapingen og inkludere flere i arbeidslivet.

Dette medlem viser til at det i denne modellen fortsatt skal være slik at sykepengeperioden skal være 12 måneder for den som er 100 pst. sykemeldt. Dersom man er delvis sykemeldt (gradert sykemelding), kan den totale perioden utvides til 18 måneder. Dersom man har gode utsikter til å komme tilbake til jobb, kan perioden utvides ytterligere til maksimalt 24 måneder.

Sykepengesatsen skal som i dag være 100 pst. for alle, men bare de første seks månedene av sykemeldingsperioden. Ved 100 pst. sykemelding blir satsen satt ned til 80 pst. etter seks måneder. Ved bruk av gradert sykemelding vil satsen forbli 100 pst. i inntil 12 måneder. Dersom man forlenger sykemeldingen ut over 12 måneder, blir satsen satt ned til dagens AAP-sats. Dette medlem foreslår også at sykemeldte uten arbeidsgiver får en ytelse på samme nivå som vedkommende ville fått uten å være sykmeldt, som vanligvis vil tilsvare nivået på dagpengene, og Venstre vil endre inngangskravet for arbeidsavklaringspenger fra 50 til 40 pst. redusert arbeidsevne for de som kommer fra sykepenger.

Dette medlem mener det bør gjøres en endring i perioden der arbeidsgiver dekker alle sykepengeutgifter, herunder at denne reduseres fra dagens 16 dager til 7 dager. Til gjengjeld skal arbeidsgiver i resten av sykefraværet dekke 10 pst. av sykepengene opp til 50 pst. av fulle sykepenger og deretter 25 pst. av sykepengene ut over dette. Derfor foreslås det i Venstres alternative statsbudsjett for 2024 å redusere bevilgningene til sykelønn med 4,8 mrd. kroner.

Dette medlem viser også til Venstres alternative statsbudsjett, der avkortningen for gifte og samboende pensjonister økes til 15 pst., slik det var inntil 2016. Gifte og samboende pensjonister har bedre økonomi enn enslige pensjonister. I tillegg foreslås det å fjerne feriepenger på dagpenger.

Kommunal

Dette medlem viser til at en trygg kommuneøkonomi er viktig for å sikre gode tjenester til innbyggerne. For å starte utbyggingen av rullerende barnehageopptak foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett å sette av 1 mrd. koner til flere barnehageplasser i kommunene. Det vil sikre foreldre økt fleksibilitet, og hindre at foreldre må ta ulønnet permisjon. Dette medlem viser også til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke jordmorkapasiteten i kommunene med 50 mill. kroner, og 180 mill. kroner bevilges til at flere fosterforeldre skal få bli frikjøpt ved mottak av fosterbarn.

Dette medlem viser også til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å prisjustere lærlingtilskuddet med 65,9 mill. kroner og styrke barnevernet i Oslo med 25 mill. kroner, som i dag ikke faller innenfor regjeringens satsing på det statlige barnevernet.

Dette medlem viser også til at det i Venstres alternative statsbudsjett blir foreslått å omprioritere grendeskoletillegget til andre skolesatsinger. Dette medlem mener også ytterligere reduksjon i barnehagepris for distriktskommuner og gratis tredje barn i barnehage bør nedprioriteres til fordel for oppbygning mot rullerende barnehageopptak og mer treffsikre fattigdomstiltak, som økt barnetrygd.

Dette medlem viser også til at det i Venstres alternative statsbudsjett blir foreslått å omprioritere midler fra fylkeskommunenes tilskudd til reduserte ferjepriser, til fordel for en prioritering av å dekke vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier. Dette medlemviser også til at Venstre er mot å splitte opp fylkeskommuner og kommuner, og fjerner i sitt budsjettforslag delingstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner.

Dette medlem viser til tabellen under for oversikt over alle Venstres foreslåtte endringer i statsbudsjettet (tall i mill. kroner).