Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

10. Ytelser under permisjoner

10.1 Rett til sykepenger for stortingsrepresentanter

10.1.1 Ytelsesnivå ved langtidssykefravær over ett år

Etter dagens regler og praksis beholder representantene den faste godtgjørelsen under sykmeldinger, også når sykmeldingen varer ut over ett år, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 7.

Utvalgets flertall mener at ordningen med sykepenger ved permisjon kan begrunnes i forhold knyttet til vervet, men at den «kan oppfattes som for sjenerøs sammenliknet med folketrygdens ytelser ved arbeidsuførhet». Flertallet foreslår at nivået på godtgjørelsen etter tolv måneder reduseres til 6 G (711 720 kroner per 1. mai 2023), noe som tilsvarer maksimalt sykepengegrunnlag i folketrygden. Mindretallet tar til orde for at den årlige faste godtgjørelsen under langtidssykefravær ut over ett år beholdes som i dag. Utvalgets flertall mener ellers at stortingsrepresentantenes sykefraværsordning i større grad bør tilsvare den som gjelder for andre grupper etter folketrygdloven. Etter en sykmeldingsperiode på ett år eller mer bør også stortingsrepresentanter ha en opptjeningstid på 26 uker for å kunne motta full godtgjørelse ved ny sykepermisjon. Utvalgets mindretall mener at Stortingets permisjonssystem og særegenheter ved vervet tilsier at stortingsrepresentanter ikke må ha ny opptjeningstid etter langtidssykefravær.

10.1.2 Sykepenger etter avgang fra Stortinget

Utvalget legger til grunn at det er uklart hvilken rett fratrådte stortingsrepresentanter har til sykepenger. Uklarheten dreier seg blant annet om hvilket tidspunkt som skal legges til grunn for vurderingen av når arbeidsuførhet oppsto for en sykmeldt stortingsrepresentant. Utvalget mener at det «kan se ut som at vilkårene for rett til sykepenger for stortingsrepresentanter først vurderes på tidspunktet for overgang til folketrygdloven, ikke på tidspunktet for sykmeldingen som for andre» og at det «særlig [er] vilkårene om opptjeningstid og tap av pensjonsgivende inntekt som skaper utfordringer».

Uklarheten rundt den videre retten til sykepenger for representanter i sykepermisjon innebærer at det har stor økonomisk betydning for en sykmeldt representant å gjeninntre i vervet ved avslutning av vårsesjonen tredje fredag i juni siste år av valgperioden. Hvorvidt en representant trer inn i vervet, ved å ikke opprettholde sykmeldingen i den møtefrie perioden Stortinget avbryter forhandlingene, vil kunne avhenge av alvorlighetsgrad ved sykdom og hvor store de økonomiske insentivene vil være. Utvalget fremhever at det er uheldig med et regelverk som gir store individuelle muligheter for økonomiske tilpasninger.

Utvalget viser til at det finnes særregler i dagens regelverk for å sikre retten til sykepenger for noen grupper. Vernepliktige har etter en særregel i folketrygdloven rett til sykepenger uten hensyn til både opptjeningstiden og tap av pensjonsgivende inntekt, dersom arbeidsuførheten oppstår under tjenesten. Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, som har vervet som hovedbeskjeftigelse, har samme rett til sykepenger som ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.

Utvalget mener at avgåtte stortingsrepresentanter bør ha rett til sykepenger i ett år, medregnet eventuell sykepermisjon fra Stortinget før fratredelsen og eventuell periode med omstillingsytelse. For representanter som fratrer vervet mens de er i sykepermisjon, bør perioden beregnes fra sykmeldingstidspunktet i stortingsperioden. Utvalget mener at stortingsrepresentanters rett til sykepenger etter avgang bør tilsvare statsansattes rett til sykepenger, og at det bør tas inn en særregel i folketrygdloven for å sikre dette. Utvalget tar ikke stilling til hvordan en slik særregel kan lyde.

10.1.3 Godtgjørelse under velferdspermisjon

Stortingsgodtgjørelsesloven § 7 andre ledd bokstav d hjemler godtgjørelse under velferdspermisjon. Begrepet «velferdsgrunner» i bokstav d defineres ikke nærmere i loven, men i merknadene til bestemmelsen i Innst. 51 L (2016–2017) fremgår det at godtgjørelse ved velferdspermisjon kun kan innvilges for en tidsavgrenset periode, selv om permisjonen er innvilget «inntil videre». Videre skal ordningen kun benyttes i «særlige tilfeller» og etter begrunnet søknad.

Utvalget mener at ombuds- og møteplikten nødvendiggjør en slik sikkerhetsventil for stortingsrepresentanter, og foreslår derfor å videreføre ordningen. Samtidig foreslår utvalget å presisere i loven at adgangen til å beholde godtgjørelsen ved velferdspermisjon skal være snevrere enn ved øvrige permisjoner.

Forrige kapittel

Neste kapittel