2.1 Sammensetning

Utvalgets medlemmer har vært:

• Therese Johnsen (leder), Oslo: Tidligere ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen. Nå pensjonist.

• Karin Andersen, Hamar: Representerte Sosialistisk Venstreparti på Stortinget 1997–2021 for Hedmark. Nå pensjonist.

• Fredric Holen Bjørdal, Ørsta: Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz, representerte Arbeiderpartiet på Stortinget 2013–2021 for Møre og Romsdal.

• Brit Brenno, Oslo: Tidligere assisterende direktør i Stortingets administrasjon. Nå pensjonist.

• Tore Frellumstad, Nesoddtangen: Advokat i Abelia.

• Kent Gudmundsen, Bærum: Generalsekretær i Kompetanseforbundet, representerte Høyre på Stortinget 2013–2021 for Troms.

• Eirik Holmøyvik, Bergen: Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

• Amund Noss, Oslo: Partner i CMS Kluge advokatfirma. Tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet.

• Thrine Skaga, Tjøme: Advokat, assisterende daglig leder i Fagforbundet.

Utvalgets sekretariat har fra Stortingets administrasjon vært seniorrådgiver Bjørn Arne Steine (sekretariatsleder), seniorrådgiver Sissel Iversen og seniorrådgiver Bjørn Willy Robstad. Sekretariatet ble supplert med fagsjef Aarne Ø. Røvik (Finansdepartementet) fra 1. februar 2022 og med seniorrådgiver Åste Haukvik Traen (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) fra 1. september 2022. Seniorrådgiver Haakon Aakre fra Stortingets administrasjon var medlem av sekretariatet t.o.m. 30. juni 2022.

2.2 Utvalgets mandat

Stortingets presidentskap fastsatte 16. desember 2021 utvalgets mandat:

«Presidentskapet ber utvalget gjennomgå alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. Med dette menes alle former for økonomiske ytelser og utgiftsdekning, samt tjenester og naturalytelser som har en økonomisk verdi. Tjenester og ytelser som er direkte knyttet til den parlamentariske virksomheten, som rådgivning, utredning o.l., omfattes ikke.

Ved vurdering av innretning og omfang av de ulike ordningene – og det samlede nivået på ordningene – skal utvalget særlig legge vekt på følgende:

At det skal være mulig å utøve vervet som stortingsrepresentant på tilnærmet like vilkår uavhengig av representantenes bakgrunn og bosted.

At ordningene har et formål og en begrunnelse som gir grunnlag for legitimitet i befolkningen.

At ordningene er rimelige sett opp mot tilsvarende ordninger for andre grupper i samfunnet.

Utvalget skal foreta en full gjennomgåelse av gjeldende regler, retningslinjer og praksis for samtlige økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. Dette omfatter blant annet en fullstendig gjennomgåelse av stortingsgodtgjørelsesloven, utfyllende retningslinjer fastsatt i medhold av denne samt øvrige retningslinjer og instrukser for representantenes økonomiske ordninger fastsatt av Stortingets presidentskap.

Utvalget skal vurdere hvordan kontroll med de økonomiske ordningene bør reguleres og gjennomføres, herunder krav til informasjon i søknader om ytelser, rapportering, systemer for kontroll og sanksjoner ved brudd på regler for ordningene. Utvalget bes særlig vurdere om det skal fastsettes regler om tilbakebetaling av urettmessig tildelte ytelser.

Utvalget skal også vurdere om og eventuelt hvordan Stortinget kan innrette sine ordninger slik at man så langt det er naturlig kan nærme seg folketrygdlovens bestemmelser, herunder regler som gjelder for arbeidstakere, for eksempel når det gjelder godtgjørelse ved sykdom, svangerskaps-, omsorgs- og fødselspermisjon eller bortfall av inntekt ved arbeidsløshet etter at vervet som representant er avsluttet.

Utvalget skal ikke vurdere reglene om stortingsrepresentantenes pensjonsordning (fastsatt i stortings- og regjeringspensjonsloven). Utvalget skal heller ikke vurdere nivået på selve godtgjørelsen til stortingsrepresentantene eller ordningen med Stortingets godtgjøringsutvalg. Dette var tema for utvalget til å utrede felles prinsipper for godtgjøringer for politikere på alle forvaltningsnivåer (Cappelen-utvalget) og Stortingets behandling av utvalgets rapport, jf. Dokument 20 (2020–2021) og Innst. 371 S (2020–2021) fra Stortingets presidentskap. Utvalget kan imidlertid vurdere generelle regler om godtgjørelsen og utbetalingen av denne, herunder om godtgjørelsen skal ses i sammenheng med andre ytelser eller om bortfall av noen ordninger bør føre til justering av godtgjørelsen. Utvalget skal heller ikke vurdere reglene for eller nivået på tilskudd til partigruppene på Stortinget.

Utvalget bør undersøke hvordan økonomiske ordninger for medlemmer av nasjonalforsamlinger i andre land er utformet, særlig i øvrige nordiske land, og vurdere om regler og praksis der kan ha overføringsverdi på norske forhold.

Utvalget bes også om å vurdere hva som er hensiktsmessige former for regulering og forankring av økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter for fremtiden, herunder hvilke ordninger som bør forankres gjennom lov eller bestemmelser vedtatt av Stortinget i plenum. Utvalget bes i denne forbindelse om å vurdere om alle regler knyttet til representantenes økonomiske ordninger bør fastsettes i eller i medhold av ett og samme regelverk.

Frist for utvalgets arbeid

Innen 2. mai 2022 skal utvalget avgi delrapport med forslag til overordnete prinsipper for de ulike økonomiske ordningene. Utvalget skal avgi endelig rapport til Stortingets presidentskap innen 31. januar 2023.»

5.1 Bostedsadresse i Folkeregisteret

Bostedsadresse i folkeregisterloven og skatteloven har betydning for hvorvidt en person er å anse som pendler. Folkeregisterloven har i § 5-4 en særregel om at stortingsrepresentanter ikke trenger å følge lovens hovedregel om at bostedsadressen er på det stedet man overnatter flest døgn i løpet av en tolvmånedersperiode. Bestemmelsen åpner for at representantene i stedet kan forbli registrert på det stedet de bodde før de tiltrådte vervet som representant. Vilkåret er kun at representanten kan disponere en bolig til privat bruk når han eller hun oppholder seg i hjemkommunen. Ordlyden i folkeregisterloven § 5-4 og skatteloven § 3-1 kan forstås slik at representanter som flytter mellom kommuner utenfor avstandskravet, ikke omfattes.

Utvalget foreslår å endre særregelen i folkeregisterloven ved å knytte registeringen til faktisk bosted og kreve at representanten gjennom å eie eller leie disponerer egen, privat bolig på adressen. Videre foreslår utvalget at det må foreligge et reelt leieforhold hvis representanten bor på samme adresse som sine foreldre. Siden skatteloven § 3-1 sjette ledd om skattemessig bosted har en lignende særregel som den i folkeregisterloven, foreslår utvalget en tilsvarende endring i skatteloven.

Utvalget mener at representanter som flytter mellom kommuner utenfor avstandskravet, bør omfattes av særreglene i folkeregisterloven og skatteloven, blant annet fordi representantenes familiesituasjon kan endre seg i løpet av valgperioden og medføre behov for å skaffe seg bolig i en annen kommune. Utvalget mener også at det er uheldig at bestemmelsen ikke omfatter representanter som flytter ut av Oslo-området etter tiltredelse. Etter utvalgets syn er det rimelig at representanter som ikke har etablert seg med bolig på tiltredelsestidspunktet, får anledning til å folkeregistrere seg på hjemstedet dersom de skaffer seg bolig der i løpet av perioden. På denne bakgrunn foreslår utvalget, for det første, å presisere bestemmelsene, slik at det går frem av ordlyden at representanter som flytter ut av en kommune (utenfor avstandskravet) til nytt bosted utenfor avstandskravet, har rett til bostedsregistrering etter særregelen. For det andre foreslår utvalget å utvide de samme bestemmelsene, slik at også representanter som ved tiltredelse i vervet er bosatt innenfor avstandskravet, men som i løpet av funksjonstiden etablerer seg i en bolig på et sted utenfor avstandskravet, omfattes.

5.2 Skattemessige konsekvenser av pendlerbolig

Fordelen av å ha gratis pendlerbolig er i utgangspunktet skattepliktig, men det finnes unntak fra hovedregelen om skatteplikt. Avgjørende for å få skattefritak er at representanten oppfyller kravene til å være bostedsregistrert på hjemstedet og selv har kostnader («merkostnader») ved en dobbelt boligsituasjon. Utleie av deler av boligen på hjemstedet kan medføre at vilkårene for skattefritak ikke er oppfylt.

Utvalget mener at de nærmere vilkårene for å unnta fordelen av å ha gratis pendlerbolig fra beskatning er uklare, og anbefaler derfor at det «foretas en gjennomgang av skattemessige forhold knyttet til statens pendlerboliger, gjerne som del av en generell revisjon av skattereglene for dekning av losji på arbeidsstedet».

5.3 Skattemessige konsekvenser av pendlerreiser

Utvalget mener at det spesielt for bilgodtgjørelse er uheldig at kjøregodtgjørelse etter statens sats for tjenestereiser stimulerer til bruk av egen bil fremfor offentlige transportmidler. I tillegg finner utvalget det urimelig at representanter får dekket bruk av egen bil fullt ut etter statens satser, ettersom reisene både har et privat og tjenstlig formål. Til sammenligning vises det til at for at bilgodtgjørelse skal være skattefri ved besøksreiser til hjemmet for andre som pendler, må godtgjørelsen være innenfor fradragssatsen for reiser mellom hjem og arbeid og dokumenteres med kjørebok eller reiseregning. For 2023 er denne satsen kr. 1,70 per kilometer. I stedet for å benytte satsene i statens reiseavtale innenlands foreslår utvalget at Stortinget bruker en sats som ligger mellom kjøregodtgjørelsen for statens tjenestereiser og fradragssatsen mellom hjem av arbeid. En mulighet er at Stortinget dekker utgifter til bruk av egen bil ved et påslag på fradragssatsen for reiser mellom hjem og arbeid med en krone per kilometer, for tiden kr. 2,70 per kilometer.

8.1 Pendlerreiser (besøksreiser til hjemmet)

Etter stortingsgodtgjørelsesloven § 10 kan representanter som bor mer enn 40 kilometer fra Stortinget, få dekket reiseutgifter mellom Stortinget eller pendlerboligen og representantens hjemsted inntil én gang tur/retur per uke (ytterligere én reise kan dekkes i uker med helligdag tirsdag, onsdag eller torsdag). Representanter med barn under 20 år, som bor på hjemstedet, kan få dekket utgifter til inntil én ekstra hjemreise per uke. Kosttillegg dekkes ikke.

Stortinget dekker kostnader til representantenes pendlerreiser etter satsene i statens reiseavtale for tjenestereiser innenlands, se omtale av satsene under punkt 5.3 «Skattemessige konsekvenser av pendlerreiser».

Utvalget tar til orde for å øke avstandskravet for dekning av reiseutgifter fra 40 til 50 kilometer. Utvalget foreslår også å lovfeste det som i dag følger av praksis, nemlig at utgiftsdekningen av pendlerreiser skal gjelde til eller fra bostedsregistrert adresse – det vil si at samme definisjon av bosted legges til grunn for pendlerreiser som for pendlerbolig. Utvalget foreslår å senke aldersgrensen for den ekstra pendlerreisen til det kalenderåret barnet fyller 18 år.

8.2 Familiereiser (besøksreiser for familien)

Representanter kan få dekket reiseutgifter mellom bostedsregistrert adresse og Oslo for medlemmer av representantens husstand samt egne barn under 18 år, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 12. Som medlemmer av husstanden menes ektefelle, samboer og barn under 18 år. Hvis representanten har barn under 18 år med annet bosted enn representantens hjemsted, dekkes reisekostnad mellom barnets hjemsted og Oslo. Ordningen omfatter inntil to besøksreiser per berettiget person per år for representanter som bor mer enn 40 km fra Oslo. Representanter som har foreldreansvar for barn alene, kan i tillegg få dekket reiseutgifter til ledsager for barnet inntil det fyller tolv år. Stortinget dekker reise tur/retur Oslo med billigste reisemåte. Utgifter til kost og overnatting dekkes ikke for familiereiser, og utgiftsdekningen er skattepliktig som arbeidsinntekt for stortingsrepresentanten.

Utvalget viser til at formålet med ordningen med besøksreiser for familien er at stortingsrepresentanter skal kunne ha samvær med familien når de er i Oslo for å utøve vervet. Samtidig har det de senere årene skjedd endringer i måten stortingsmøtene legges opp: møtene starter i en normal uke tirsdag kl. 10 og avsluttes torsdag ettermiddag. Dette gjør at representanter som pendler langveis fra, kun er om lag halvparten av uken i Oslo. De som bor nærmere, kan også reise hjem de dagene det er møte i Stortinget. Slik utvalget ser det, er begrunnelsen for ordningen sterkt redusert, og utvalget foreslår derfor å avvikle ordningen.

8.3 Tjenestereiser

Stortingsgodtgjørelsesloven § 9 omhandler tjenestereiser og har bestemmelser knyttet til krav til tjenestereiser, ledsagere på reise og barnepass for representanter på tjenestereise. Med hjemmel i bestemmelsen har Stortingets presidentskap gitt «Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter». Dagens regler er ikke til hinder for at en representant som er på tjenestereise, krever overnatting på hotell og diettpenger uavhengig av hvor langt borte representanten er fra sitt hjemsted. Når det gjelder tjenestereise utenlands, følger det av prinsippet om kostnadseffektivitet at representanter som skal med tidlig fly fra Gardermoen, som hovedregel kun får dekket overnatting på Gardermoen i de tilfellene det ikke er mulig å reise kollektivt til og fra Gardermoen, det vil si i tidsrommet mellom kl. 01.00 og 05.30. Representantene kan også få dekket reisekostnader ved hasteinnkalling i plenumsfrie perioder hvis de befinner seg mer enn 40 km fra Stortinget.

Utvalget foreslår bare noen mindre justeringer i reglene for dekning av tjenestereiser. Utvalget foreslår å innføre en regel om at representanten må være minst 50 kilometer borte fra sitt hjemsted for å få rett til hotellovernatting og diett. Utvalget foreslår imidlertid unntak fra avstandskravet for komitéreiser og andre organiserte arrangementer direkte forbundet med utøvelse av vervet. Når det spesielt gjelder utenlands tjenestereiser, foreslår utvalget å utvide muligheten til å få dekket utgifter til overnatting på Gardermoen. Utvalget mener at Stortinget bør dekke slik overnatting dersom det er mindre enn tolv timer mellom ankomst til Gardermoen og oppsatt avgangstid for flyet neste dag. Når det gjelder hasteinnkalling til møte på Stortinget i plenumsfrie perioder, foreslår utvalget å opprettholde hjemmelen for kostnadsdekning, men å øke avstandskravet fra 40 til 50 km.

10.1 Rett til sykepenger for stortingsrepresentanter

10.1.1 Ytelsesnivå ved langtidssykefravær over ett år

Etter dagens regler og praksis beholder representantene den faste godtgjørelsen under sykmeldinger, også når sykmeldingen varer ut over ett år, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 7.

Utvalgets flertall mener at ordningen med sykepenger ved permisjon kan begrunnes i forhold knyttet til vervet, men at den «kan oppfattes som for sjenerøs sammenliknet med folketrygdens ytelser ved arbeidsuførhet». Flertallet foreslår at nivået på godtgjørelsen etter tolv måneder reduseres til 6 G (711 720 kroner per 1. mai 2023), noe som tilsvarer maksimalt sykepengegrunnlag i folketrygden. Mindretallet tar til orde for at den årlige faste godtgjørelsen under langtidssykefravær ut over ett år beholdes som i dag. Utvalgets flertall mener ellers at stortingsrepresentantenes sykefraværsordning i større grad bør tilsvare den som gjelder for andre grupper etter folketrygdloven. Etter en sykmeldingsperiode på ett år eller mer bør også stortingsrepresentanter ha en opptjeningstid på 26 uker for å kunne motta full godtgjørelse ved ny sykepermisjon. Utvalgets mindretall mener at Stortingets permisjonssystem og særegenheter ved vervet tilsier at stortingsrepresentanter ikke må ha ny opptjeningstid etter langtidssykefravær.

10.1.2 Sykepenger etter avgang fra Stortinget

Utvalget legger til grunn at det er uklart hvilken rett fratrådte stortingsrepresentanter har til sykepenger. Uklarheten dreier seg blant annet om hvilket tidspunkt som skal legges til grunn for vurderingen av når arbeidsuførhet oppsto for en sykmeldt stortingsrepresentant. Utvalget mener at det «kan se ut som at vilkårene for rett til sykepenger for stortingsrepresentanter først vurderes på tidspunktet for overgang til folketrygdloven, ikke på tidspunktet for sykmeldingen som for andre» og at det «særlig [er] vilkårene om opptjeningstid og tap av pensjonsgivende inntekt som skaper utfordringer».

Uklarheten rundt den videre retten til sykepenger for representanter i sykepermisjon innebærer at det har stor økonomisk betydning for en sykmeldt representant å gjeninntre i vervet ved avslutning av vårsesjonen tredje fredag i juni siste år av valgperioden. Hvorvidt en representant trer inn i vervet, ved å ikke opprettholde sykmeldingen i den møtefrie perioden Stortinget avbryter forhandlingene, vil kunne avhenge av alvorlighetsgrad ved sykdom og hvor store de økonomiske insentivene vil være. Utvalget fremhever at det er uheldig med et regelverk som gir store individuelle muligheter for økonomiske tilpasninger.

Utvalget viser til at det finnes særregler i dagens regelverk for å sikre retten til sykepenger for noen grupper. Vernepliktige har etter en særregel i folketrygdloven rett til sykepenger uten hensyn til både opptjeningstiden og tap av pensjonsgivende inntekt, dersom arbeidsuførheten oppstår under tjenesten. Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, som har vervet som hovedbeskjeftigelse, har samme rett til sykepenger som ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.

Utvalget mener at avgåtte stortingsrepresentanter bør ha rett til sykepenger i ett år, medregnet eventuell sykepermisjon fra Stortinget før fratredelsen og eventuell periode med omstillingsytelse. For representanter som fratrer vervet mens de er i sykepermisjon, bør perioden beregnes fra sykmeldingstidspunktet i stortingsperioden. Utvalget mener at stortingsrepresentanters rett til sykepenger etter avgang bør tilsvare statsansattes rett til sykepenger, og at det bør tas inn en særregel i folketrygdloven for å sikre dette. Utvalget tar ikke stilling til hvordan en slik særregel kan lyde.

10.1.3 Godtgjørelse under velferdspermisjon

Stortingsgodtgjørelsesloven § 7 andre ledd bokstav d hjemler godtgjørelse under velferdspermisjon. Begrepet «velferdsgrunner» i bokstav d defineres ikke nærmere i loven, men i merknadene til bestemmelsen i Innst. 51 L (2016–2017) fremgår det at godtgjørelse ved velferdspermisjon kun kan innvilges for en tidsavgrenset periode, selv om permisjonen er innvilget «inntil videre». Videre skal ordningen kun benyttes i «særlige tilfeller» og etter begrunnet søknad.

Utvalget mener at ombuds- og møteplikten nødvendiggjør en slik sikkerhetsventil for stortingsrepresentanter, og foreslår derfor å videreføre ordningen. Samtidig foreslår utvalget å presisere i loven at adgangen til å beholde godtgjørelsen ved velferdspermisjon skal være snevrere enn ved øvrige permisjoner.

11.1 Feriepenger

Representanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, mottar feriepenger etter satsene fastsatt i Hovedtariffavtalene i staten i januar påfølgende år. Dette gjelder også for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom 1. juli og 31. desember. Innkalte vararepresentanter får ifølge bestemmelsen feriepenger på siste ordinære utbetalingsdag før avbrytelse av Stortingets forhandlinger i juni. Feriepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av den mottatte godtgjørelsen i foregående kalenderår. Dette gjelder tilsvarende for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom 1. januar og 30. juni.

Utvalget finner at opptjening av feriepenger for representanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget (og for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom 1. juli og 31. desember), ikke er i tråd med de ordningene som gjelder ellers i samfunnet, som følge av at stortingsrepresentantene mottar godtgjørelse, som ikke gir grunnlag for opptjening av feriepenger, og ikke lønn. Utvalget foreslår derfor å oppheve opptjeningen av feriepenger for innvalgte stortingsrepresentanter. Imidlertid foreslår utvalget å videreføre ordningen med feriepenger for innkalte vararepresentanter og fast møtende vararepresentanter som fratrer før 30. juni. Utvalget viser til at kutt av feriepenger får utilsiktede og uheldige konsekvenser for denne gruppen.

11.2 Parkering i stortingsgarasjen

Stortinget legger i dag til rette for parkering for stortingsrepresentantene i stortingsgarasjen. Hovedformålet med ordningen er å legge til rette for representantene som pendler med bil fra sitt hjemsted og til møter i Stortinget. Garasjen benyttes i tillegg både til tjenestereiser og ordinære arbeidsreiser. Parkering i stortingsgarasjen er regulert i adgangsreglementet for Stortinget vedtatt av Stortingets presidentskap 15. desember 2016 og i «Retningslinjer for bruk av parkeringsanlegget». Alle stortingsrepresentanter har parkeringstillatelse for bil i stortingsgarasjen, men all parkering forutsetter at det er ledige plasser. Langtidsparkering ut over en uke er ikke tillatt.

Utvalgets flertall foreslår å videreføre gratis parkering for representanter som pendler til Oslo, og for de med helse- eller sikkerhetsbehov. Flertallet mener det vil styrke legitimiteten til parkeringsordningen om det innføres en parkeringsavgift ved andre arbeidsreiser. Mindretallet mener det bør innføres parkeringsavgift for alle, med unntak for de som må kjøre bil av helse- eller sikkerhetsmessige behov.

11.3 Digitale nyhetskilder og bredbånd i representantenes boliger

Etter dagens regelverk får representantene dekket inntil 15 000 kroner årlig for utgifter til bredbånd og digitale nyheter. Utgifter som overstiger 15 000 kroner, dekkes av representanten selv.

Utvalget foreslår at Stortinget skiller kostnader knyttet til dekning av bredbånd på hjemstedet fra digitale nyheter. Utvalget mener at stortingsrepresentanter bør ha full tilgang til alle nasjonale nyhetsmedier og nødvendige utenlandske medier, og at Stortinget bør inngå kollektive abonnementsavtaler med de største norske mediehusene som tilbyr slike avtaler, og som gir representantene tilgang til alt nyhetsstoff.

Utvalget foreslår at Stortinget inngår kollektive digitale abonnementsavtaler med de norske mediehusene som tilbyr slike avtaler. Ved behov for tilgang til nyhetsmedier som ikke omfattes av de kollektive avtalene, kan representantene tegne individuelt abonnement. Kostnadene for tilgang til digitale abonnementer på alle norske nyhetsmedier dekkes av Stortinget. Utvalget foreslår videre at abonnementer på nødvendige utenlandske medier etter søknad dekkes opp til et årlig maksimumsbeløp som fastsettes av Stortingets presidentskap. Utvalget foreslår at Stortinget avvikler ordningen med å dekke utgifter til bredbånd i representantenes bolig på hjemstedet, men at dagens ordning med at representanter ved særlige behov kan søke om dekning av etableringskostnader for bredbånd, videreføres, begrenset oppad til 4 500 kroner.

12.1 Forvaltningsorgan for ordningene

Utvalget fremhever som et av de grunnleggende prinsippene for representantordningene at de skal være «underlagt god forvalting med betryggende kontroll og reaksjonsformer». Utvalget vurderer om andre enn Stortingets administrasjon bør forvalte alle, eller noen av, ordningene. Konkret vurderer utvalget, for det første, om det bør etableres et eksternt uavhengig myndighetsorgan tilsvarende The Independent Parliamentary Standards Authority (IPSA) i Storbritannia. For det andre vurderer utvalget om Nav kan overta forvaltningen. Utvalget konkluderer imidlertid med at det er «mest hensiktsmessig at ytelsene til stortingsrepresentanter forvaltes samlet av Stortinget ved Stortingets presidentskap og ved delegasjon til Stortingets administrasjon». Utvalget drøfter også kort om det kunne være hensiktsmessig å etablere en ekstern klageinstans for representantordningene, men konkluderer med ikke å anbefale dette. Imidlertid anbefaler utvalget å formalisere i retningslinjer at representantene kan be administrasjonen eller presidentskapet om å revurdere en avgjørelse fattet av administrasjonen.

12.2 Ansvarsdeling, informasjon og kommunikasjon

12.2.1 Ansvar og roller

For å etablere en god forvaltning av representantordningene fremholder utvalget det som viktig at ansvar og roller er tydelig delt mellom representantene og administrasjonen. Utvalget legger til grunn at representantene selv må sette seg inn i sine rettigheter og plikter, og har ansvar for at informasjon som ligger til grunn for tildeling av en ytelse, både er korrekt og tilstrekkelig dokumentert.

12.2.2 Stortingets kontroll av representantordningene og krav til informasjon

Utvalget drøfter både hvilken kontroll administrasjonen bør gjøre i forkant av en tildeling (på søknadstidspunktet), og hvilken systematisk kontroll det bør være i etterkant av en tildeling. Når det gjelder kontrollen i forkant, mener utvalget at administrasjonen «i den grad det kan gjøres med relativt enkle midler, eller dersom det er forhold som tilsier at noe bør ettergås i forbindelse med behandling av søknaden», bør gjøre nødvendige undersøkelser. Til den systematiske kontrollen i etterkant, merker utvalget seg at denne har blitt styrket de senere årene, blant annet gjennom utvidet kontroll av reiseregninger, etterprøving av fratredelsesytelse og etterlønn og tilgang til Folkeregisteret. Utvalget merker seg også at forvaltningen av representantordningene i løpet av de siste årene har blitt revidert i retning av utvidet og innskjerpet kontroll i etterkant. Utvalget fremhever at internkontroll i kombinasjon med internrevisjon og ekstern revisjon gir det mest hensiktsmessige grunnlaget for en god forvaltning. I den forbindelse viser utvalget til at det har merket seg at Stortingets administrasjon har en internkontroll som del av sitt styringssystem, og at det er i gang et arbeid for å videreutvikle denne. Videre er det fra januar 2022 etablert en internrevisjon, ved at Deloitte AS er engasjert som internrevisor, og Riksrevisjonen er administrasjonens eksterne revisor. Utvalget anser dette som viktige tiltak, som har styrket den eksterne og uavhengige kontrollen av representantenes ordninger.

Representantenes opplysningsplikt ved søknad om ytelser og utgiftsrefusjoner følger i dag av retningslinjene for de enkelte ordningene. Utvalget tar utgangspunkt i sitt prinsipp nummer seks om at representantordningene skal være underlagt god forvaltning med «betryggende kontroll og reaksjonsformer», og presiserer at det er representantenes ansvar at opplysninger som oppgis, er korrekte. Utvalgets drøftelse munnet ut i et forslag om en lovbestemmelse som pålegger søkere og mottakere av alle ytelser – både økonomiske ordninger, naturalytelser og utgiftsrefusjon – å legge frem de opplysningene som er nødvendige for at administrasjonen kan vurdere om vilkårene for ytelsen er og har vært oppfylt.

12.3 Informasjon og kommunikasjon

Utvalget ser også nærmere på mulige forbedringspunkter knyttet til den informasjonen Stortingets administrasjon gir om representantordningene. Utvalget tar til orde for at administrasjonen gjennomgår sine interne prosedyrer for informasjon og kommunikasjon knyttet til ordningene rettet mot stortingsrepresentantene, administrasjonen selv og offentligheten.

Utvalget viser videre til at stortingsrepresentantene i dag blir ledet til Stortingstorget (som en fysisk skranke, nettportal eller telefon) som inngangsport til alle de de administrative tjenestene. Slik utvalget ser det, kan et slikt ekstra ledd mellom representantene og fagavdelingene være uheldig, og det anbefalte derfor Stortinget å vurdere å gjøre kontaktinformasjon direkte til fagavdelingene og saksbehandlere for representantordningene lett tilgjengelig på intranettet. Utvalget foreslår også at det utvikles gode rutiner for å sikre at tilgjengelig informasjon om representantordningene til enhver tid er oppdatert og relevant.

Utvalget tar til orde for at Stortinget i større grad aktivt bør publisere ulike typer opplysninger og informasjon på Stortingets nettsider. Utvalget fremhever at åpenhet om ordningene er helt sentralt for tilliten til ordningene. Samtidig presiserer utvalget at åpenheten ikke må komme i konflikt med sikkerhet og personvern. På denne bakgrunn foreslår utvalget at Stortinget utarbeider sykefraværsstatistikk i etterkant av hver stortingsperiode. Videre foreslår utvalget at den totale mengden av ulike former for reiser offentliggjøres på et overordnet nivå, i tillegg til antall forlengede velferdspermisjoner med godtgjørelse som presidentskapet har innvilget. Utvalget mener også at Stortinget bør offentliggjøre informasjon om hvilke representanter som til enhver tid har fått tildelt pendlerbolig.

12.3.1 Sanksjoner og reaksjoner

Stortingsgodtgjørelsesloven § 17 hjemler administrasjonens innhenting av opplysninger for å kontrollere om vilkårene for fratredelsesytelse og etterlønn er eller har vært oppfylt, mens det følger av § 20 at et beløp kan kreves tilbake dersom noen har mottatt en ytelse etter stortingsgodtgjørelsesloven i strid med redelighet og god tro. Bestemmelsen er begrenset til «ytelser etter denne loven», noe som medfører at det ikke er mulig å bruke bestemmelsen på for eksempel urettmessig tildeling av pendlerbolig. Etter bestemmelsens ordlyd er det «beløpet» som kan kreves tilbakebetalt, noe som medfører usikkerhet knyttet til om det er mulig å kreve tilbake noe når det som er tildelt er en naturalytelse.

Utvalget foreslår å utvide hjemmelen for innhenting av opplysninger, dels for å sikre at den er dekkende for alle organene det kan være nødvendig å innhente opplysninger fra, og dels for å åpne for at den også kan brukes i kontrollen av andre ytelser enn omstillingsytelsen. Utvalget legger videre til grunn at det kan oppstå situasjoner der Stortinget har behov for å kreve tilbakebetalt en ytelse som ikke er lovregulert. Utvalget anbefaler derfor å utvide virkeområdet for tilbakebetalingsbestemmelsen, slik at den gjelder generelt for ytelser mottatt fra Stortinget. Videre foreslår utvalget å utvide hjemmelen til ikke bare å omfatte tilbakebetaling av «beløp», men også «den økonomiske verdien av en naturalytelse». Avslutningsvis foreslår utvalget at muligheten til å gjøre trekk blant annet i godtgjørelsen dersom utlegg betalt direkte av Stortinget ikke er dokumentert innen tre måneder, utvides til å gjelde trekk i alle fremtidige ytelser, ikke bare de som er nevnt i dag.

Når det spesielt gjelder pendlerboliger, foreslår utvalget at Stortinget kan gi skriftlig advarsel til representanter som er tildelt pendlerbolig ved brudd på bestemmelser om tildeling og bruk av pendlerboliger eller brudd på opplysningsplikten. Ved alvorlige eller gjentatte brudd kan Stortinget trekke tilbake tildelingen av pendlerbolig.

13.1 Innledning

Presidentskapet viser til at formålet med denne innstillingen er å invitere Stortinget til å ta stilling til innretningen på de ulike representantordningene. Enkelte detaljspørsmål om ordningene vil det være naturlig å komme tilbake til i forbindelse med utarbeidelse av ny lov og utfyllende retningslinjer.

På en rekke områder har et enstemmig utvalg foreslått å videreføre gjeldende regelverk uten å foreslå materielle endringer. Ett eksempel er forsikringer og økonomiske ytelser ved dødsfall. Slike forslag omtales ikke nærmere i presidentskapets merknader nedenfor.

Presidentskapet vil innledningsvis vise til at stortingsrepresentantene etter Grunnloven § 63 har en ombudsplikt, som blant annet innebærer en rett og en plikt til å ta imot et valg. Brudd på ombudsplikten er straffbart etter ansvarlighetsloven. Ombudsplikten bygger på at vervet er personlig. En konsekvens av representantenes ombudsplikt og selvstendige stilling er at representantene ikke har noen arbeidsgiver i tradisjonell forstand, og at lover som regulerer arbeidsmiljø, ferie, sykepengeordning, permisjoner og lignende, ikke gjelder direkte for representantene. Det er derfor helt nødvendig med egne ordninger som kompenserer representantene for at de faller utenfor nevnte lover, og som er tilpasset særegenhetene ved å være folkevalgt sammenlignet med å være arbeidstaker. Presidentskapet ser – i likhet med utvalget – det som hensiktsmessig at det videre arbeidet med å regulere fremtidens ordninger tar utgangspunkt i noen generelle prinsipper som kan tjene som rettesnor for vurderingene. Presidentskapet vil legge de seks overordnede prinsippene som ble foreslått av utvalget, til grunn for den videre behandlingen av den fremtidige innretningen av representantenes økonomiske ordninger:

«Prinsipp 1: Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal sikre alle som har blitt valgt til Stortinget, mulighet til å utøve stortingsvervet på like vilkår, uavhengig av geografisk tilhørighet og/eller livssituasjon.

Prinsipp 2: Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal ha et tydelig formål som er godt begrunnet i behov knyttet til vervet.

Prinsipp 3: Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal kompensere for kostnader og dekke særskilte behov som følger av vervet.

Prinsipp 4: Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal være rimelige sammenliknet med ytelser og velferdsordninger i samfunnet for øvrig.

Prinsipp 5: Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal være åpne og transparente, blant annet ved at informasjon om ordningene, herunder kontrollmekanismer og reaksjons-/sanksjonsformer, blir gjort aktivt tilgjengelig for allmennheten.

Prinsipp 6: Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal være underlagt god forvaltning med betryggende kontroll og reaksjonsformer.»

Utvalgets konkrete forslag til endringer vil bli nærmere behandlet nedenfor.

Presidentskapet er enig med utvalget i at de sentrale reglene som regulerer representantenes ordninger, bør følge av lov. Det innebærer for eksempel at vilkårene for å få tildelt pendlerbolig flyttes fra dagens retningslinjer til en ny lov om godtgjørelse og ytelser for stortingsrepresentanter. Samtidig ser presidentskapet at det vil kunne bli behov for å utfylle lovens regler gjennom retningslinjer.

13.2 Bostedsadresse og skattemessige konsekvenser

13.2.1 Bostedsadresse i Folkeregisteret

Presidentskapet viser til at bostedsadresse i folkeregisterloven og skatteloven har betydning for hvorvidt en person er å anse som pendler skattemessig. I forslag til regulering av ytelser i stortingsgodtgjørelsesloven har utvalget lagt til grunn at det er samsvar mellom stortingsgodtgjørelseslovens og folkeregisterloven og skattelovens kriterier for hvem som er å anse som pendler. Presidentskapet mener at det er en klar fordel at det er samsvar mellom de ulike regelverkene, og vil derfor legge til grunn at arbeidet med ny stortingsgodtgjørelseslov bygger på folkeregisterloven og skattelovens vilkår for å anses som pendler.

Presidentskapet viser til punkt 5.1, hvor det er redegjort nærmere for utvalgets forslag til endringer av folkeregisterloven og skatteloven.

Presidentskapet er positive til de grep som er foreslått av utvalget, herunder at det innføres strengere krav til hva det innebærer å disponere en bolig. Dette vil kunne bidra til å redusere noe av uklarheten som har eksistert omkring skattemessige forhold ved pendlerboliger. Samtidig viser mottatte høringsinnspill at det er problemstillinger som bør utredes nærmere. Det forhold at det er representantens ektefelle eller samboer som eier eller leier boligen på hjemstedet, at boligen er ektefellens eller samboerens tjenestebolig, eller at det er inngått kårkontrakt, kan ikke være til hinder for at representanten anses som pendler.

Det er også nødvendig å vurdere overgangsordninger for representanter som bor midlertidig i en annen kommune enn hjemkommunen på valgtidspunktet, for eksempel studenter. Videre kan det være behov for at det formuleres et unntak for vararepresentanter som møter i korte perioder.

Presidentskapet har i denne forbindelse merket seg at Finansdepartementet i sitt høringsinnspill skriver at departementet om ønskelig kan foreta en grundigere vurdering av utvalgets forslag og mulige regelendringer. Ettersom forslaget til ny stortingsgodtgjørelseslov bygger direkte på utvalgets forslag til endringer i folkeregisterloven og skatteloven, er det ønskelig at en slik utredning foreligger senest i løpet av våren 2024, slik at dette kan inngå i grunnlaget for presidentskapets arbeid med en innstilling til Stortinget om ny stortingsgodtgjørelseslov som kan tre i kraft etter valget i 2025.

Presidentskapet vil på denne bakgrunn fremsette følgende forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen vurdere Representantordningsutvalgets forslag til endring av folkeregisterloven § 5-4 og skatteloven § 3-1, herunder klargjøre aktuelle tolkningsspørsmål samt utrede forslag til regler for grupper som har særlige behov for unntak eller overgangsordninger.»

13.2.2 Skattemessige konsekvenser av pendlerbolig

Presidentskapet viser til at utvalget mener at de nærmere vilkårene for å unnta fordelen ved pendlerbolig fra Stortinget fra beskatning er uklare. For eksempel vises det til at det burde komme frem om og eventuelt hvordan utleie påvirker skattefritaket. Utvalget anbefaler derfor at det «foretas en gjennomgang av skattemessige forhold knyttet til statens pendlerboliger, gjerne som del av en generell revisjon av skattereglene for dekning av losji på arbeidsstedet». Presidentskapet har videre merket seg at Finansdepartementet i sin høringsuttalelse viser til at det kan være behov for en slik gjennomgang.

Presidentskapet imøteser en gjennomgang av skattemessige forhold. Uavhengig av eventuelle avgrensninger skal gjennomgangen gjøres senest i løpet av våren 2024, slik at en har klarhet i alle skattemessige konsekvenser før nye lovbestemmelser om pendlerboliger vedtas.

13.3 Stortingets pendlerboliger

13.3.1 Vilkår for tildeling av pendlerboliger

Presidentskapet slutter seg også til at det innføres strengere krav til hva det innebærer å disponere en bolig. Finansdepartementets utredninger om bostedsadresse i folkeregisterloven og om andre skattemessige forhold skal danne grunnlag for en ny regulering, og presidentskapet vil derfor komme tilbake til den nærmere utformingen av lovbestemmelser om pendlerboliger. I det følgende kommenteres enkelte andre sider ved utvalgets forslag til regulering av pendlerboligordningen.

Presidentskapet er enig med utvalget i at regelen om at representanter som disponerer bolig innenfor avstandskravet, ikke kan tildeles pendlerbolig, videreføres. Når det gjelder forslaget om videreføring av gjeldende regel om at utleie av bolig innenfor avstandskravet ikke er til hinder for tildeling av pendlerbolig, mener presidentskapet imidlertid at det bør legges en begrensning i regelen for å unngå at den kan utnyttes til kommersielle formål eller til å omgå formålet med pendlerboligordningen. Presidentskapet vil komme tilbake til detaljene i en slik regel i forbindelse med utarbeidelsen av ny lov.

Presidentskapet er enig i utvalgets forslag om at nærmeste familie kan bo i pendlerboligen sammen med representanten, og mener at dette skal omfatte ektefelle/samboer og barn. Presidentskapet er derimot uenig i utvalgets forutsetning om at også andre skal kunne bo i boligen over lengre tid.

Presidentskapet har videre merket seg at utvalgets forslag til lovregulering av pendlerboligordningen omfatter innvalgte representanter og fast møtende vararepresentanter. Praksis i dag er at innkalte vararepresentanter som har behov for overnatting i Oslo, får dekket overnatting ved at de enten får tilgang til en av Stortingets mindre pendlerboliger eller får dekket hotell. Presidentskapet mener at innkalte vararepresentanter, i forbindelse med en representants langvarige sykefravær, bør kunne tildeles pendlerbolig.

Presidentskapet er ellers enig med utvalget i at det er ønskelig å installere klimasmarte løsninger for energibruken i pendlerboligene. Som ledd i arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp og energibruk vil det gjennomføres kartlegging av mulige energieffektiviseringstiltak som underlag for planlegging og gjennomføring av konkrete tiltak. Stortinget vil så langt det er mulig legge til rette for at representantene kan kontrollere og styre energibruken i pendlerboligene.

13.3.2 Avstand fra Stortinget

Presidentskapet viser til at det etter Stortingets eget regelverk er et nærmere angitt avstandskrav på 40 km i kjørelengde fra Stortinget for å få rett til ytelser som pendler. Dette gjelder både ulike ytelser som er regulert etter stortingsgodtgjørelsesloven, og gjeldende retningslinjer for tildeling av pendlerbolig.

Presidentskapet mener at det bør videreføres et avstandskrav for alle ytelser til stortingsrepresentanter som pendler. Presidentskapet støtter utvalgets forslag om å videreføre et avstandskrav basert på kjørelengde. Presidentskapet legger i denne forbindelse vekt på at et avstandskrav basert på kjørelengde er enkelt å forstå og forvalte. Presidentskapet er også enig med utvalget i at båt/ferje bør medregnes i avstandskravet der dette kan brukes.

Presidentskapet viser videre til at utvalget har foreslått å øke avstandskravet fra 40 km til 50 km. Presidentskapet slutter seg til utvalgets forslag og viser til at dagens grense på 40 km har eksistert i ulike varianter siden 1950-talllet. Siden den gang har det skjedd store endringer i både veinettet og kollektivtilbudet. En ordning med mulighet for å søke presidentskapet om unntak fra avstandskravet vil bli vurdert.

13.4 Pendlerdiett

Presidentskapet slutter seg til utvalgets forslag om å avvikle ordningen med pendlerdiett. Presidentskapet tar sikte på å fremme forslag om å avvikle ordningen ved en endring i gjeldende stortingsgodtgjørelseslov i en egen innstilling høsten 2023, slik at endringen kan tre i kraft i inneværende periode.

13.5 Reiser

13.5.1 Pendlerreiser (besøksreiser til hjemmet)

Presidentskapet viser til at utvalget foreslår å lovfeste dagens praksis, at utgiftsdekning for pendlerreiser skal gjelde til eller fra bostedsregistrert adresse, med samme definisjon av bosted når det gjelder pendlerreiser som for pendlerbolig. Presidentskapet vil i det videre arbeidet legge vekt på at ordningen ivaretar representanter med ulike livssituasjoner.

Presidentskapet støtter utvalgets forslag om å senke aldersgrensen for den ekstra pendlerreisen for representanter med barn, som i dag er under 20 år, til det kalenderåret barnet fyller 18 år. Slik presidentskapet ser det, bør det imidlertid åpnes for å kunne fravike aldersgrensen i særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig sykdom i hjemmet. Presidentskapet vil komme tilbake til en nærmere regulering av dette i det videre lovarbeidet.

Når det gjelder godtgjørelse for bruk av egen bil, ønsker presidentskapet å videreføre eksisterende ordning, som innebærer at det gis kilometergodtgjørelse etter satsene for tjenestereiser i staten. Presidentskapet viser til at stortingsrepresentanter i realiteten har to arbeidssteder, Stortinget og valgdistriktet. Reiser til hjemstedet har et delt formål, både å besøke familien og å delta i møtevirksomhet og arrangementer i hjemfylket som følge av stortingsvervet. Regelverket må ivareta disse hensynene. Presidentskapet mener dessuten at hensynet til et regelverk som er enkelt å forvalte og kontrollere, tilsier at statens satser innenlands fortsatt bør gjelde.

13.5.2 Familiereiser (besøksreiser for familien)

Presidentskapet ønsker å videreføre gjeldende ordning med besøksreiser for familien. Dette er særlig begrunnet i likebehandlingshensyn, jf. prinsipp 1 om at alle som har blitt valgt til Stortinget, skal gis mulighet til å utøve stortingsvervet på like vilkår uavhengig av geografisk tilhørighet. Presidentskapet viser til at representanter ikke har samme rett til velferdspermisjon som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven knyttet til fravær og permisjon ved barns sykdom.

13.5.3 Tjenestereiser

Presidentskapet er enig i utvalgets forslag om å utvide muligheten til å få dekket utgifter til overnatting på Gardermoen, og mener ordningen også bør gjelde ved innenlands reiser. Videre mener presidentskapet at slik regulering bør hensynta mulighet for hviletid i hjemmet, ikke bare tid mellom ankomst og avreise på Gardermoen. Presidentskapet er også enig med utvalget i at ordningen med dekning av reiseutgifter ved ekstraordinære innkallinger og møter i plenumsfrie perioder bør videreføres. Presidentskapet viser videre til at utvalget foreslår å innføre en kilometersgrense for dekning av diett og overnatting ved reiser med hjemstedet som utgangspunkt, men med unntak for enkelte reiser og arrangementer. Med henvisning til ønsket om enkle og lett forståelige regler mener presidentskapet dette må avklares ytterligere og i all hovedsak håndteres gjennom statens satser for innenlands reiser. Presidentskapet viser til at dekning av hotellovernatting også i dag krever dokumentasjon av behovet.

13.6 Fratredelse og etterlønn – omstillingsordninger

Presidentskapet er enig med utvalget i at dagens rett til fratredelsesytelse bør videreføres.

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, er enig i utvalgets forslag om å slå sammen dagens fratredelsesytelse og etterlønn til én ordning. Flertallet legger særlig vekt på at dette vil være pedagogisk klargjørende. Flertallet støtter videre utvalgets flertalls forslag til endringer. For at en representant skal kunne motta ytelser ut over tre måneder ved uttreden fra Stortinget, mener flertallet, i likhet med utvalgets flertall, at det bør innføres et krav om minst to valgperioders ansiennitet. Flertallet mener videre at den maksimale perioden for omstillingsytelse bør reduseres fra dagens 15 måneder (tre måneder med fratredelsesytelse og inntil tolv måneder med etterlønn) til ni måneder. Flertallet støtter også forslaget om at omstillingsytelse kan innvilges for representanter som starter egen virksomhet. Flertallet støtter derimot ikke utvalgets forslag om at ytelse ut over de tre første månedene skal opphøre på det tidspunktet representanten fyller 67 år, blant annet fordi det innebærer at tidligere representanter kan bli tvunget til å ta ut pensjon og/eller avslutte yrkeslivet. Etter arbeidsmiljøloven er den generelle aldersgrensen nå hevet til 72 år.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa, støtter utvalgets mindretallsforslag om at ordningen som tilstås avtroppende representanter, skal begrenses til dagens fratredelsesytelse på tre måneder. Dette medlem mener det er urimelig at stortingsrepresentanter skal få en etterlønn i tillegg til en fratredelsesytelse. Etterlønnsordningen er et godt eksempel på sjenerøse vilkår som kan bidra til å svekke legitimiteten til ordningene. Dette medlem viser til prinsippet om at ordningene for stortingsrepresentanter skal være rimelige sammenliknet med ytelser og velferdsordninger i samfunnet ellers. Dette medlem er derfor enig med mindretallet i utvalget som foreslår å avvikle etterlønnsordningen. Dette medlem viser også til Riksrevisjonens rapport om Stortingets økonomiske ordninger for representanter, hvor praktiseringen og forvaltningen av etterlønnsordningen får sterk kritikk. Dette medlem viser videre til medlemmet Arve Lønnum i Riksrevisjonens kollegium, som anbefaler at Stortinget gjør en fornyet vurdering av om det er hensiktsmessig at Stortinget har egne former for ytelser knyttet til kortvarig eller lengre bortfall av arbeidsinntekt enn dem som ellers følger av folketrygdloven. Dette medlem slutter seg til denne anbefalingen. Dette medlem foreslår videre at avviklingen av etterlønnsordningen gjøres gjeldende fra og med inneværende periode, altså for representanter som trer ut av Stortinget etter stortingsvalget 2025.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap fremme forslag om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven slik at ordningen som tilstås avtroppende stortingsrepresentanter begrenses til dagens fratredelsesytelse på tre måneder, og at inntektsgrensen for avkorting skal ligge på samme nivå som i dag, 5 000 kroner. Endringen gjøres gjeldende fra og med inneværende periode, altså for representanter som trer ut av Stortinget etter stortingsvalget 2025.»

13.7 Avkorting av omstillingsytelse

Presidentskapet viser til at formålet med omstillingsytelsen er å lette overgangen tilbake til yrkeslivet for folkevalgte som vil ha behov for det. Stortingets ordninger skal være rimelige sammenliknet med ytelser og velferdsordninger i samfunnet for øvrig. Presidentskapet er enig med utvalget i at prinsippene for bortfall og avkorting av lønnsinntekter i hovedsak bør videreføres. Omstillingsytelsen skal bare utbetales til representanter som har et reelt behov for støtte.

Når det gjelder kapitalinntekter, vil presidentskapet vise til at Riksrevisjonens undersøkelse (Dokument 3:10 (2022–2023)) synliggjør at gjeldende regler om avkorting er uklare og derfor i praksis har vært vanskelige å følge, og at utvalget har foreslått at visse typer kapitalinntekter (for eksempel gevinst ved salg av bolig, selskap og verdipapirer mv.) holdes utenfor. Presidentskapet viser til at det er svært viktig med tydelige regler som er enkle å forstå og administrere, og der grunnlaget for tolkningstvil er lite. I forbindelse med lovarbeidet vil det arbeides videre med hvordan reglene best mulig kan utformes i tråd med formålet.

Presidentskapet er enig med utvalget i at det bør innføres nye regler om tidfesting av inntekt, slik at alle inntekter tidfestes etter opptjeningsprinsippet.

Presidentskapet er også enig med utvalget i at uttrykket «lønns- og pensjonsinntekt» bør erstattes med «arbeidsinntekt og pensjon», og at uttrykket «næringsinntekt» bør erstattes med «virksomhetsinntekt», slik at de samsvarer med skattelovens betegnelser.

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, er enig med utvalget som foreslår at beløpsgrensen for avkorting heves til 0,1 G (for tiden 11 862 kroner), men mener i tillegg at det bør presiseres at avkorting først skal skje mot beløp som overskrider denne beløpsgrensen.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa, som mener at ordningen skal begrenses til dagens fratredelsesytelse på tre måneder, mener at en slik fratredelsesytelse bør avkortes mot inntekter over 5 000 kroner.

13.8 Ytelser under permisjoner

13.8.1 Ytelsesnivå ved langtidssykefravær over ett år

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, viser innledningsvis til at det fra 2001 og frem til i dag kun har vært til sammen syv representanter som har hatt sammenhengende permisjon på grunn av sykdom på ett år eller mer. Flertallet støtter forslaget fra utvalgets mindretall som innebærer at den årlige faste godtgjørelsen under langtidssykefravær ut over ett år beholdes som i dag. Flertallet viser til at representantene ikke har mulighet til aktiv eller gradert sykemelding, omskolering til annet arbeid i bedriften eller liknende. Flertallet støtter videre utvalgets mindretall, som mener at stortingsrepresentanter ikke skal underlegges krav om ny opptjeningstid etter langtidssykefravær på ett år. Flertallet tiltrer den begrunnelsen som er gitt fra utvalgets mindretall om at redusert godtgjørelse ikke vil være i samsvar med permisjonssystemet for Stortinget og derfor kan komme i strid med representantenes formelle posisjon, og at Stortingets permisjonssystem gjør det vanskelig å kombinere de alminnelige reglene om sykmelding med permisjonsordningen i Stortinget.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa, er enig med utvalgets flertall, som mener at godtgjørelsen for representanter som er langtidssykmeldte ut over ett år, er for sjenerøs sammenliknet med andre grupper. Dette medlem foreslår derfor i likhet med utvalgets flertall at nivået på godtgjørelsen etter tolv måneder reduseres til 6 G (711 720 kroner per 1. mai 2023), noe som tilsvarer maksimalt sykepengegrunnlag i folketrygden. Dette medlem er videre enig med utvalgets flertall i at representanter etter en sykmeldingsperiode på ett år eller mer bør ha en opptjeningstid på 26 uker for å kunne motta full godtgjørelse ved ny sykepermisjon.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap fremme forslag om regler i ny stortingsgodtgjørelseslov, slik at nivået på godtgjørelsen for stortingsrepresentanter som er langtidssykemeldte ut over ett år, settes til 6 G.»

13.8.2 Stortingsrepresentanters rett til tolv måneder med sykepenger

Presidentskapet viser til at utvalget legger til grunn at det er uklart hvilken rett fratrådte stortingsrepresentanter har til sykepenger. Det vises her til nærmere omtale under punkt 10.1.1, som nærmere redegjør for utvalgets standpunkt. Presidentskapet deler utvalgets syn på at avgåtte stortingsrepresentanter bør ha rett til sykepenger i ett år, medregnet eventuell sykepermisjon fra Stortinget før fratredelsen og eventuell periode med omstillingsytelse. For representanter som fratrer vervet mens de er i sykepermisjon, bør perioden beregnes fra sykmeldingstidspunktet i stortingsperioden. Presidentskapet deler videre utvalgets synspunkt om at stortingsrepresentanters rett til sykepenger etter avgang bør tilsvare statsansattes rett til sykepenger. Presidentskapet viser til at det finnes særregler i dagens regelverk for å sikre retten til sykepenger for enkelte grupper, og til at utvalget mener det bør tas inn en særregel i folketrygdloven. Presidentskapet viser også til at utvalget ikke tok stilling til hvordan en slik særregel for stortingsrepresentanter skal lyde.

Presidentskapet har merket seg Arbeids- og inkluderingsdepartements høringsuttalelse, hvor det fremgår at det må vurderes hvordan regler om rett til sykepenger etter avgang fra Stortinget eventuelt bør utformes, og i hvilken lov dette skal hjemles. Det er naturlig å komme tilbake til den nærmere reguleringen av dette i forbindelse med det etterfølgende arbeidet med å utarbeide ny lov.

13.8.3 Godtgjørelse under velferdspermisjon

Presidentskapet er enig i utvalgets forslag om å videreføre muligheten for stortingsrepresentanter til lønnet velferdspermisjon ut over 14 dager. Utvalget viser til at ordningen gjelder i særlige tilfeller, og mener at ombudsplikten og møteplikten nødvendiggjør en slik sikkerhetsventil for stortingsrepresentanter. Det fremgår av forarbeidene til dagens bestemmelse at adgangen til å beholde godtgjørelsen er snevrere enn ved øvrige permisjoner. Presidentskapet er enig med utvalget i at dette bør presiseres i loven.

13.9 Andre ytelser og ordninger

13.9.1 Parkering i stortingsgarasjen

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, foreslår å videreføre dagens praksis med parkering i stortingsgarasjen.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa, støtter utvalgets mindretall, som mener det bør innføres parkeringsavgift for alle, kun med unntak for de som må kjøre bil på grunn av helse- eller sikkerhetsmessige behov.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap om å innføre parkeringsavgift i stortingsgarasjen, med unntak for de som må kjøre bil av helse- eller sikkerhetsmessige årsaker.»

13.9.2 Feriepenger

Presidentskapet viser til at utvalget finner at opptjening av feriepenger for representanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget (og for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom 1. juli og 31. desember), ikke er i tråd med de ordningene som gjelder ellers i samfunnet. Utvalget foreslår derfor å oppheve opptjeningen av feriepenger for denne gruppen. Imidlertid foreslår utvalget å videreføre ordningen med feriepenger for innkalte vararepresentanter og fast møtende vararepresentanter som fratrer før 30. juni.

Representantene mottar godtgjørelse som ikke gir grunnlag for opptjening av feriepenger. Det vises videre til at representantene får godtgjørelse for juni måned første stortingsår uten avkorting av feriepenger fra tidligere arbeidsgiver. I likhet med forslaget om avvikling av pendlerdiett mener presidentskapet at ordningen bør avvikles med virkning for inneværende stortingsperiode.

Presidentskapet vil høsten 2023 komme tilbake til dette i en egen innstilling om endringer i gjeldende stortingsgodtgjørelseslov, herunder vurdere nærmere om det bør gis overgangsordninger for møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget før valget i 2025. Presidentskapet vil også vurdere ordninger for vararepresentanter som fratrer før 30. juni.

13.9.3 Digitale nyhetskilder og bredbånd

Presidentskapet er i utgangspunktet positiv til utvalgets forslag om at Stortinget inngår kollektive digitale abonnementsavtaler med de norske mediehusene som tilbyr slike avtaler, og at representantene kan tegne individuelt abonnement ved behov for tilgang til nyhetsmedier som ikke omfattes av de kollektive avtalene. Utvalget foreslår også at kostnadene for tilgang til digitale abonnementer på alle norske nyhetsmedier dekkes av Stortinget, og at abonnementer på nødvendige utenlandske medier etter søknad dekkes opp til et årlig maksimumsbeløp som fastsettes av Stortingets presidentskap. Selv om presidentskapet ikke ser det som realistisk at Stortinget inngår avtale med alle norske nyhetsmedier, bør det være et mål om tilgang til flest mulig aviser. Samtidig mener presidentskapet at det må gjøres et overslag over kostnadene før det kan konkluderes. Presidentskapet er ellers enig med utvalget i at partigruppenes arbeidsform tilsier at dagens ordning med papiraviser videreføres.

Det vil bli vurdert om ordningen med å dekke utgifter til bredbånd i representantenes bolig på hjemstedet bør avvikles, eller om den enkelte representanten fortsatt bør ha en ramme for dekning av kostnader til bredbånd og aviser.

13.10 Forvaltning og kontroll

Presidentskapet er enig med utvalget i at representantordningene skal være «underlagt god forvalting med betryggende kontroll og reaksjonsformer», og er enig i at det er mest hensiktsmessig at ytelsene til stortingsrepresentantene også i fremtiden forvaltes av Stortingets administrasjon. Presidentskapet er også enig med utvalget i at det neppe er hensiktsmessig å etablere en ekstern klageinstans for representantordningene, men vil se nærmere på forslaget om å formalisere at representantene kan be administrasjonen eller presidentskapet om å revurdere en avgjørelse fattet av administrasjonen.

13.11 Ansvarsdeling, informasjon og kommunikasjon

13.11.1 Ansvar og roller

Videre slutter presidentskapet seg til utvalgets syn på viktigheten av at ansvar og roller er tydelig delt mellom representantene og administrasjonen. Representantene må selv sette seg inn i sine rettigheter og plikter og har ansvar for at informasjon som ligger til grunn for tildeling av en ytelse, både er korrekt og tilstrekkelig dokumentert.

13.11.2 Stortingets kontroll av representantordningene og krav til informasjon

Utvalget drøfter både hvilken kontroll administrasjonen bør gjøre i forkant av en tildeling (på søknadstidspunktet), og hvilken systematisk kontroll det bør være i etterkant av en tildeling. Når det gjelder kontrollen i forkant, er presidentskapet enig med utvalget i at administrasjonen «i den grad det kan gjøres med relativt enkle midler, eller dersom det er forhold som tilsier at noe bør ettergås i forbindelse med behandling av søknaden», bør gjøre nødvendige undersøkelser. Presidentskapet registrerer videre at utvalget har merket seg at den systematiske kontrollen i etterkant er styrket de senere årene. Dette har blant annet skjedd gjennom utvidet kontroll av reiseregninger, etterprøving av fratredelsesytelse og etterlønn og tilgang til folkeregisteret.

Presidentskapet konstaterer at utvalget mener at internkontroll i kombinasjon med internrevisjon og ekstern revisjon gir det mest hensiktsmessige grunnlaget for en god forvaltning. Videre viser presidentskapet til at administrasjonen har iverksatt viktige tiltak som har styrket den eksterne og uavhengige kontrollen av representantenes ordninger. Administrasjonen har dessuten internkontroll integrert i sitt styringssystem, og det er igangsatt en gjennomgang av internkontrollen i virksomheten for å identifisere og gjennomføre tiltak for å styrke denne. Videre er det opprettet en internrevisjon, og Riksrevisjonen er administrasjonens eksterne revisor.

Presidentskapet viser til at forvaltningen av de økonomiske ordningene i stor grad hviler på representantenes eget ansvar for å gi korrekte opplysninger. Dette må tydeliggjøres gjennom en generell lovbestemmelse om opplysningsplikt.

Presidentskapet deler utvalgets syn på behovet for en videre hjemmel for å kunne innhente opplysninger fra andre enn representanten selv. En utvidet hjemmel må være dekkende for alle de organene det kan være nødvendig å innhente opplysninger fra, og må kunne brukes i kontrollen av andre ytelser enn omstillingsytelsen. Presidentskapet vil i det videre lovarbeidet ta utgangspunktet i utvalgets forslag, men ser samtidig at det er behov for å se nærmere på den konkrete utformingen av bestemmelsen, for å sikre at alle organer Stortinget trenger å innhente opplysninger fra, er med i oppregningen, og at forholdet til taushetsplikt hos det organet som blir bedt om å gi opplysninger, er tilstrekkelig vurdert.

13.12 Informasjon og kommunikasjon

Presidentskapet vil på egnet måte følge opp utvalgets oppfordring om at administrasjonen gjennomgår sine prosedyrer for informasjon, kommunikasjon og veiledning knyttet til ordningene rettet mot stortingsrepresentantene og offentligheten.

God informasjon og veiledning er viktig for å understøtte stortingsrepresentantenes utførelse av sitt verv. Presidentskapet vil se nærmere på tiltak for å bedre informasjon og veiledning om ordningene til representantene og viser til at administrasjonen allerede har igangsatt et arbeid med å legge om det redaksjonelle innholdet knyttet til representantordningene på Stortingets intranett og på eksternt nett, med mål om å gjøre informasjonen enklere tilgjengelig.

Presidentskapet vil også se nærmere på forslaget om å utvikle gode rutiner for å sikre at tilgjengelig informasjon om representantordningene til enhver tid er oppdatert og relevant, og for å sikre at det blir enkelt for representantene å holde seg oppdatert om endringer.

Presidentskapet er enig med utvalget i at Stortinget i større grad aktivt bør publisere ulike typer opplysninger og informasjon om representantordningene på Stortingets nettsider. Åpenhet om ordningene er helt sentralt for tilliten til at ordningene forvaltes på en god måte. Samtidig må det tas hensyn til sikkerhet og personopplysningsvern.

Konkret foreslår utvalget at den totale mengden av ulike former for reiser offentliggjøres på et overordnet nivå. Utvalget foreslår også å offentliggjøre antall forlengede velferdspermisjoner med godtgjørelse innvilget av presidentskapet. Presidentskapet vil gå videre med utvalgets forslag på disse punktene. Presidentskapet vil også se nærmere på om Stortinget bør offentliggjøre informasjon om hvilke representanter som til enhver tid har fått tildelt pendlerbolig. Informasjon som offentliggjøres, må vurderes ut fra hensynet til representantens sikkerhet og personvern. Presidentskapet vil også sørge for å få laget sykefraværsstatistikk på et overordnet nivå i etterkant av hver stortingsperiode, ettersom presidentskapet er enig med utvalget i at det kan være av interesse for offentligheten å få kunnskap om det generelle sykefraværet blant representantene.

13.13 Sanksjoner og reaksjoner

Presidentskapet viser til at utvalget har foreslått å utvide virkeområdet for dagens tilbakebetalingsbestemmelse, slik at den gjelder generelt for ytelser mottatt fra Stortinget, og slik at den gir grunnlag også for krav om tilbakebetaling av den økonomiske verdien av en naturalytelse (ikke bare «beløp»). I tillegg er det foreslått egne sanksjonsregler ved overtredelse av bestemmelser om tildeling og bruk av pendlerboliger. Ved gjentatte eller alvorlige brudd foreslås det at tildelingen kan trekkes tilbake. Presidentskapet mener at det er en fordel at grunnlaget for å kunne treffe beslutning om ulike former for administrative sanksjoner får en tydeligere hjemmel i stortingsgodtgjørelsesloven.

13.14 Ikrafttredelsestidspunkt for endringer og overgangsregler

Presidentskapet mener at ny stortingsgodtgjørelseslov skal tre i kraft etter stortingsvalget i 2025.

Presidentskapet mener at enkelte endringer bør gjøres gjeldende med virkning fra inneværende stortingsperiode. Dette vil bli gjort gjennom endringer i gjeldende stortingsgodtgjørelseslov høsten 2023. Det vises her til omtale av pendlerdiett under punkt 13.4 og feriepenger under punkt 13.9.2.