Komiteen viser til at riksvalgstyret behandler klager om gjennomføringen av stortingsvalget som gjelder andre forholde enn stemmerett og retten til å avgi stemme, jf. valgloven § 13-1 fjerde ledd. Det følger av samme bestemmelse at riksvalgstyret skal oversende sine vedtak i klagesaker til Stortinget, som kan overprøve riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker som en del av sin prøving av valgets gyldighet i henhold til Grunnloven § 64.

Vilkårene for klage ved stortingsvalg fremgår av valgloven § 13-1 første til tredje ledd. Alle borgere med stemmerett kan klage på forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det valgdistriktet vedkommende er manntallsført. Klagen må fremsettes innen sju dager etter valgdagen, eventuelt sju dager etter fylkesvalgstyrets valgoppgjør dersom klagen gjelder dette. Klagen må være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, statsforvalteren, departementet eller Stortingets administrasjon.

Komiteen viser til at klagene er innkommet for sent i henhold til klagefristen, og slutter seg til riksvalgstyrets avgjørelser om å avvise klagene på formelt grunnlag.

Komiteen viser for øvrig til departementets vurderinger i de enkelte sakene, som riksvalgstyret har sluttet seg til. I likhet med departementet vil komiteen understreke viktigheten av at protokolleringen av stortingsvalg gjøres i henhold til regelverket. Utilstrekkelige forklaringer ved avvik må unngås, og eventuelle avvik under opptellingen skal dokumenteres. Protokollering av valg skal sikre valget notoritet og at det er gjennomført i henhold til regelverket. Protokollene utgjør også grunnlaget for kontroll og godkjenning av valget etter valgloven kapittel 13.

Komiteen har merket seg at departementet i Prop. 45 L (2022–2023) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) viser til at departementet har igangsatt et utviklingsarbeid i samarbeid med Valgdirektoratet for å forbedre protokolleringen av opptellingen frem mot stortingsvalget 2025.