Komiteens merknader
Komiteen viser til
at riksvalgstyret behandler klager om gjennomføringen av stortingsvalget
som gjelder andre forholde enn stemmerett og retten til å avgi stemme,
jf. valgloven § 13-1 fjerde ledd. Det følger av samme bestemmelse
at riksvalgstyret skal oversende sine vedtak i klagesaker til Stortinget,
som kan overprøve riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker som en
del av sin prøving av valgets gyldighet i henhold til Grunnloven
§ 64.
Vilkårene for klage ved stortingsvalg fremgår
av valgloven § 13-1 første til tredje ledd. Alle borgere med stemmerett
kan klage på forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det valgdistriktet vedkommende er manntallsført.
Klagen må fremsettes innen sju dager etter valgdagen, eventuelt
sju dager etter fylkesvalgstyrets valgoppgjør dersom klagen gjelder
dette. Klagen må være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret,
fylkesvalgstyret, statsforvalteren, departementet eller Stortingets
administrasjon.
Komiteen viser til
at klagene er innkommet for sent i henhold til klagefristen, og
slutter seg til riksvalgstyrets avgjørelser om å avvise klagene
på formelt grunnlag.
Komiteen viser for
øvrig til departementets vurderinger i de enkelte sakene, som riksvalgstyret
har sluttet seg til. I likhet med departementet vil komiteen understreke viktigheten av at
protokolleringen av stortingsvalg gjøres i henhold til regelverket.
Utilstrekkelige forklaringer ved avvik må unngås, og eventuelle
avvik under opptellingen skal dokumenteres. Protokollering av valg
skal sikre valget notoritet og at det er gjennomført i henhold til
regelverket. Protokollene utgjør også grunnlaget for kontroll og
godkjenning av valget etter valgloven kapittel 13.
Komiteen har merket
seg at departementet i Prop. 45 L (2022–2023) Lov om valg til Stortinget,
fylkesting og kommunestyrer (valgloven) viser til at departementet
har igangsatt et utviklingsarbeid i samarbeid med Valgdirektoratet
for å forbedre protokolleringen av opptellingen frem mot stortingsvalget
2025.