4.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til
at den norske finansielle infrastrukturen vurderes som jevnt over
robust, og at det i 2022 ikke var noen sikkerhetshendelser som påvirket den
finansielle stabiliteten. Komiteen viser
videre til at den økende digitaliseringen og den teknologiske utviklingen
også gir kriminelle aktører større handlingsrom. Komiteen viser
til Finanstilsynets årlig risiko- og sårbarhetsanalyse, der de konkluderer
med at tap ved svindel med betalingstjenester økte i 2022, men at
tapene målt som andel av samlet transaksjonsbeløp var relativt konstant. Komiteen viser til at finanssektoren legger
store ressurser i å beskytte seg selv og sine kunder mot svindelforsøk,
og vil påpeke at dette er et svært viktig arbeid.
Komiteen viser videre
til at det digitale trusselbildet er i stadig endring. I Finanstilsynets
risiko- og sårbarhetsanalyse oppgis det at man gjennom tilsynsvirksomheten
identifiserte svakheter og sårbarheter knyttet til foretakenes IKT-virksomhet. Komiteen registrerer at høy innovasjonstakt,
nye aktører og tjenester og stor grad av utkontraktering kan bidra
til digitale sårbarheter som finansforetakene og myndighetene må
være oppmerksomme på. Komiteen vil påpeke
at tiltak for å motvirke digital sårbarhet, herunder tilstrekkelig kompetanse
i finansnæringen, er viktig for å bidra til tilstrekkelig sikkerhet
og beredskap i den finansielle infrastrukturen.
Komiteen tar for
øvrig omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det har vært en stor økning av bedrageri
og svindel rettet mot norske bankkunder. Det er et problem at de som
står bak denne svindelen, i altfor liten grad etterforskes og straffes,
blant annet fordi anmeldelsene skjer på lokale politikontor uten
ressurser og kompetanse til å følge opp denne typen saker. Økokrim
har fått midler til å etablere en egen sentral bedragerienhet som
skal etterforske og straffeforfølge slike saker, men en strid om lokalisering
gjør at enheten fremdeles ikke er startet opp. Disse
medlemmer mener at når det gjelder geografisk plassering,
bør hensynet til ofrene for økonomisk bedrageri tale for at bedragerienheten
må etableres så raskt som mulig med nok ressurser og kompetanse
til å være operativ fra første dag der det allerede er sterke kompetansemiljøer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at kriminalitet i
form av ID-tyverier med etterfølgende misbruk av personopplysningene
er et stadig økende samfunnsproblem. En typisk fremgangsmåte ved
denne typen kriminalitet er at de(n) kriminelle bruker de identifikasjonsopplysninger man
har tilegnet seg for å etablere kreditt på identiteten til offeret
for ID-tyveriet. Dagens ordning med kredittvurdering av en person
er innrettet slik at den som blir kredittvurdert, mottar skriftlig
varsel i etterkant av at kredittvurderingen er gjennomført. Det
er med gjeldende ordning mulig å reservere seg mot kredittvurdering
ved kredittsperre, men det er da en absolutt sperre for alle kredittvurderinger
av den som har reservert seg.
Disse medlemmer viser
til at opprettelse av en slik kredittsperre i dag må gjøres ved
at den som ønsker å reservere seg mot kredittvurdering, kontakter
alle selskapene som utfører kredittsjekk i Norge, for å legge inn sperren
hos hvert enkelt selskap. Det er ingen adgang til å få en generell
kredittsperre, som ved eksempelvis reservasjon mot telefonsalg,
hvor reservasjonen kan gjøres ved én enkelt henvendelse til Brønnøysundregistrene. Disse medlemmer mener det er nødvendig
å etablere en innretning hvor den som skal kredittvurderes, mottar
varsel når anmodningen om kredittsjekk sendes, og at vedkommende
deretter må godkjenne forespørselen før kredittsjekken kan gjennomføres.
Det foreslås videre at Brønnøysundregistrene gis det sentrale ansvaret
for kredittvurderingene, herunder også for reservasjon mot slike
vurderinger og formidling av godkjennelse av anmodet kredittvurdering,
dette etter mønster av dagens innretning for telefonsalg og adressert
reklame. Det pekes særlig på kundegodkjenning ved bruk av Bank-ID
som en mulig teknisk innretning for godkjenning av en anmodet kredittvurdering.
Disse medlemmer mener
en slik løsning vil redusere risikoen for misbruk av identitet,
men samtidig åpne for at legitime kredittsjekker kan gjennomføres. Denne
innretningen vil gi økt sikkerhet og samtidig ivareta fleksibiliteten
for den enkelte ved kredittvurderinger. Dette er et alternativ som
den enkelte borger kan velge å benytte seg av. De som vil ha åpen
adgang til kredittsjekk som i dag, må også kunne få velge det.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre et system med
individuell godkjenning av kredittvurderinger, hvor det sentrale
ansvaret for ordningen er organisert under Brønnøysundregistrene.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at både Finanstilsynet og Økokrim gjennomgående har langt mindre
ressurser og ansatte enn finansinstitusjonene de skal både ettergå
og samarbeide med for å bekjempe hvitvasking og annen økonomisk
kriminalitet. Det er gode grunner til å regne med at det nettopp
er tradisjonelle og etablerte finansinstitusjoner som blir brukt
til hvitvasking, skatteunndragelse og korrupsjon. Likevel er etterlevelsen
av hvitvaskingsregelverket i en bank som DNB altfor dårlig.
Disse medlemmer vil
også peke på at blant annet DNB er nevnt i flere av de store lekkasjene
om skatt og finans som har kommet de siste årene, eksempelvis ved
at DNB har hatt kunder anklaget for blant annet våpensmugling og
korrupsjon. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å øke bevilgningene til både Økokrim og Finanstilsynet.
Disse medlemmer vil
også peke på avsløringer i media i senere år samt rapporten fra
Transparency International Norge, «Hvem eier Oslo? Hvitvaskingsrisiko i
eiendomsmarkedet», som konkluderte med at det er vesentlig risiko
for at eiendomsmarkedet i Oslo brukes til hvitvasking og til å skjule
penger. Skjult eierskap, hemmelighold, kompliserte selskapsstrukturer
og indirekte transaksjoner via stråmenn er med på å gjøre hvitvasking
i eiendomsmarkedet mulig. I tillegg gjør store transaksjonsvolumer
det krevende å følge med på pengestrømmer og å oppdage mistenkelige
eller ulovlige transaksjoner.
Disse medlemmer viser
videre til fjorårets avsløringer basert på arbeidet til forskningsstiftelsen
Center for Advanced Defence Studies, som blant annet viste at 374
villaer og leiligheter i Dubai, med en samlet verdi på 1,1 mrd.
kroner, er registrert på 259 personer med norsk tilknytning. 20
pst. av disse eiendommene er knyttet til personer som er dømt eller
etterlyst. Som førsteadvokat i Økokrim, Petter Nordeng, uttalte
til E24, gir dette «grunn til mistanke om at utbytte fra straffbare handlinger
i Norge er benyttet til å kjøpe eiendom i Dubai».
Disse medlemmer mener
det er synd årets finansmarkedsmelding ikke går videre inn på disse
problemstillingene. Disse medlemmer mener
økt åpenhet er avgjørende for å bekjempe økonomisk kriminalitet
og hvitvasking, og vil videre understreke at sanksjonene mot russiske
oligarker ville vært betydelig mer treffsikre både for Norge og
andre land dersom man hadde nasjonale og internasjonale eierskapsregistre. Disse medlemmer mener Norge må ta initiativ til
et internasjonalt eierskapsregister.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
ta initiativ til å sette i gang arbeidet med et internasjonalt eierskapsregister.»
Disse medlemmer viser
til at betalingstjenestedirektivet, PSD2, har gitt tilbydere av
betalingstjenester anledning til å samle kontoinformasjon fra kundene. Disse medlemmer viser til at selv om
dette kan være praktisk for kundene, og at det er regulert slik
at tredjepart ikke skal få betalingsinformasjon, er det åpenbare
personvernproblemstillinger knyttet til dette, som Datatilsynet
også har uttrykt bekymring for. Det er stor kommersiell interesse
i informasjon om kjøpsøyeblikket, data som kobler sammen lokasjon
og betalingsinformasjon, som kan bidra til målrettet markedsføring
mot konsumentene. Disse medlemmer er
opptatt av å verne forbrukeren og personvernet mot disse interessene.
Disse
medlemmer vil for øvrig etterlyse en mer aktiv holdning fra
norske myndigheter til reguleringen av kryptoaktiva.