Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

3. Velfungerende finansmarkeder

3.1 Sammendrag

Velfungerende finansmarkeder er avgjørende for økonomiens vekst- og omstillingsevne og for folks hverdag. Kapitalmarkedene skal bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital hvor prisene gjenspeiler risikoen, at risiko fordeles på en hensiktsmessig måte, og at husholdninger får tilgang til lån og investeringsmuligheter. Hensynet til finansiell stabilitet går hånd i hånd med et godt og stabilt tilbud av tjenester til kundene, enten de er personkunder eller bedrifter. Krav som gjør finanssektoren tryggere og mer stabil, kan både øke foretakenes verdier, gjøre dem mer konkurransedyktige og gi tillit til at finansforetakene vil oppfylle sine forpliktelser også i perioder med uro i finansmarkedene.

Kapitaltilgang

Samlet sett fungerer det norske finansmarkedet godt, og de fleste får dekket sine kapitalbehov i markedet gjennom et diversifisert finansieringstilbud. Offentlige virkemidler bidrar til å utfylle det private finansieringstilbudet. Det norske verdipapirmarkedet fungerer godt, og norske banker er solide og likvide.

Bankene er en dominerende kilde til kreditt både for husholdninger og næringslivet i Norge. Store foretak kombinerer gjerne banklån med utstedelse av obligasjoner. Ikke-finansielle foretak hadde i 2022 den høyeste registrerte gjeldsveksten siden 2009. Et viktig formål med regelverket er å bidra til robuste banker som har evne til å tilby kapital også i dårlige tider. For husholdningene er et velfungerende bankmarked avgjørende for å kunne finansiere bl.a. bolig. Lån sikret i boligeiendom utgjør om lag 83 pst. av bankenes utlån til norske husholdninger. For kredittverdige kunder er det i hele landet god tilgang på et bredt spekter av låneprodukter, fra boliglån sikret med pant i eiendom til kortere forbrukslån uten sikkerhet.

Det var lavere aktivitet i det norske verdipapirmarkedet i 2022 enn i 2021, som var et rekordår. Oslo Børs og Euronext Securities spiller en viktig rolle i det norske finansielle systemet ved å bidra til god og effektiv kapitaltilgang for næringslivet. For at det norske verdipapirmarkedet skal fortsette å være en effektiv finansieringskilde for næringslivet og attraktivt for investorer, er det viktig at aktørene har tiltro til at markedet er velregulert og gjennomsiktig, at relevant informasjon er allment tilgjengelig, og at overtredelser av regelverket blir forebygget, avdekket og fulgt opp. Et godt og oppdatert regelverk er det viktigste bidraget til dette, samtidig som Finanstilsynet har en viktig rolle gjennom tilsyn med verdipapirforetak og handelsplasser.

Rammer for forbrukslån

Tilgang til forbrukslån og annen usikret gjeld gir økonomisk fleksibilitet, men kan også skape problemer for dem som tar opp lån de ikke klarer å betjene. Forbruksgjelden er ujevnt fordelt og misligholdes i større grad enn annen gjeld. Antall inkassosaker knyttet til forbruksgjeld falt i 2022 sammenlignet med 2021. Det er fra 2017 blitt gjennomført flere tiltak som skal bidra til at markedet for forbruksgjeld fungerer bedre, og tiltakene vurderes å ha hatt god effekt.

Tilbudet av usikrede låneprodukter er stadig i utvikling, og dette krever fortsatt årvåkenhet og videreutvikling av regelverket. Regjeringen følger derfor nøye med på markedet for forbrukslån, bl.a. for å kunne vurdere behovet for ytterligere tiltak. Rente- og kostnadstak finnes i en del EU-land og kan ha en viktig funksjon i markeder der tilbud om lån med kort løpetid og høye kostnader er utbredt. Det synes ikke å være et særlig omfang av denne typen lån i Norge, men regjeringen vil vurdere behovet for rentetak i Norge når det reviderte forbrukerkredittdirektivet er vedtatt i EU.

Konkurranse

God konkurranse mellom tilbyderne av finansielle tjenester bidrar til mer kostnadseffektiv drift, lavere priser, bedre løsninger og bedre bruk av arbeidskraft og kapital. Det norske finansmarkedet er en del av det indre markedet i Europa, og aktører fra hele EØS kan fritt tilby tjenester i det norske markedet. Utenlandske tjenestetilbydere konkurrerer med norske aktører i de fleste deler av det norske finansmarkedet, spesielt innen bank og forsikring.

Norske kunder er tjent med en mangfoldig tilbudsside bestående av aktører med ulike produkter, forretningsmodeller og strategier. En forutsetning for konkurranse i bank- og forsikringsmarkedet er at kundene kan bytte mellom ulike tjenestetilbydere. Regjeringen er opptatt av at det skal være enkelt å bytte bank. Det krever at bankene har gode løsninger, og at regulering og andre rammebetingelser tilpasses utviklingen i markedene. Det har blitt enklere å bytte bank i Norge de seneste årene. For å orientere seg i markedene for bl.a. bank og forsikring har forbrukere mulighet til å benytte seg av Finansportalen for å sammenligne tilbud av finansielle tjenester.

Finansiell inkludering

Norge er blant de mest digitaliserte landene i Europa, og den norske finansnæringen har vært tidlig ute med å bruke digitale løsninger. Digitalisering av finansielle tjenester og infrastruktur bidrar til effektivisering og et bredere tjenestetilbud, som kommer både næringen og kundene til gode. Samtidig er det noen kunder som av ulike årsaker faller utenfor og ikke kan eller vil benytte seg av digitale løsninger. Det kan skyldes mangel på teknologisk kompetanse eller at de av ulike grunner ikke kan identifisere seg elektronisk.

Tilgang til finansielle produkter og tjenester er en forutsetning for å kunne delta økonomisk og sosialt i samfunnet. De fleste betalingene i Norge i dag skjer med elektroniske betalingskort, mobilbetaling og nettbank. De som mangler teknologisk kompetanse, kan derfor stå i fare for å falle utenfor, ved at de ikke lenger selv klarer å utføre grunnleggende oppgaver som å betale regninger mv.

Det er viktig at finansnæringen er bevisst sitt ansvar når det gjelder finansiell inkludering. Dersom bankene hver for seg eller i fellesskap får på plass gode løsninger for tilgang på finansielle tjenester, blir det mindre aktuelt å vurdere behovet for ny regulering. Regjeringen jobber med flere tiltak som skal bidra til inkludering og teknologisk kompetanse i befolkningen, herunder trygge og enkle betalinger for alle.

Det private pensjonsmarkedet

Arbeidsgivere i privat sektor må ha en pensjonsordning for sine ansatte. Etter år 2000 har de tradisjonelle ytelsesordningene blitt faset ut, og innskuddsordninger er nå den dominerende formen for tjenestepensjonsordning i privat sektor. Samtidig er det fortsatt en betydelig kapital i fripoliser fra ytelsesordningene. Regelverket for ordningene er fortsatt i endring, blant annet er det nå krav om pensjonsopptjening fra første krone og dag, og egen pensjonskonto er innført i innskuddsordninger. De overordnede målene for regelverksarbeidet er trygghet for opptjente pensjoner, en effektiv og rasjonell forvaltning av pensjonskapital, god oversikt og mulighet til innflytelse over egen pensjon og velfungerende konkurranse i pensjonsmarkedet.

Finansdepartementet la 31. mars 2023 frem Prop. 83 L (2022–2023) med forslag til endringer i reglene for bufferfond for private tjenestepensjonsordninger. Målet med forslaget er å legge bedre til rette for konkurransen i dette delmarkedet og for økt forventet avkastning på bl.a. fripoliser.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen ser samtidig med bekymring på en tendens Norges Bank rapporterer om, hvor de med lav inntekt og de som ikke eier bolig, holder en større andel av forbruksgjelden. Mislighold og tap på forbrukslån er betydelig høyere enn på andre lån for privatpersoner, og den samlede misligholdsandelen for forbrukslån i Norge ligger på rundt 7,5 pst. Det er et mål at det arbeides for å senke denne andelen.

Komiteen peker på at i en situasjon med høy prisstigning og stigende levekostnader kan en del husholdninger ha bruk for forbrukslån i en begrenset periode til tross for kostnaden. Å innføre et rentetak i en slik krevende periode vil kunne ha uforutsette negative konsekvenser og hindre nødvendig økonomisk fleksibilitet. I en slik situasjon blir det samtidig desto viktigere å bistå privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer.

Komiteen viser til behandlingen av Prop. 83 L (2022–2023) Endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven mv. (bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter).

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positive til regjeringens omtale av forbrukslån og støtter regjeringens arbeid med å fremme effektive og hjelpende tiltak for gjeldstyngede husholdninger. Etter innføringen av gjeldsregister og utlånsforskrift i 2019 har forbruksgjelden i Norge falt betydelig. Denne trenden flatet ut i 2022.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener samtidig at det trengs strengere regulering av forbrukslån og den risikoen slike lån medfører for folks privatøkonomi, samt systemrisikoen med det høye misligholdet. Markedsføring av forbrukslån utnytter folk i en sårbar situasjon. Dette flertallet viser i den anledning til det kommende reviderte forbrukerkredittdirektivet i EU og mener regjeringen bør hurtigutrede et forbud mot reklame for slike lån når nytt EU-direktiv er vedtatt.

Et tredje flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser også til at lån med kort løpetid og høye kostnader er lite utbredt i Norge sammenlignet med i mange EU-land. Dette flertallet mener derfor det er klokt at man vurderer behovet for et rentetak i Norge når det reviderte forbrukerkredittdirektivet er vedtatt i EU.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener generelle tiltak som innføring av rentetak og forbud mot markedsføring av forbrukslån ikke er treffsikre virkemidler. Eksempelvis er det flere utfordringer knyttet til å sette rentetak. Settes taket for høyt, kan det føre til at flere som i dag opererer med lavere renter, legger seg opp mot taket. Settes taket for lavt, kan det bli vanskeligere å få forbrukslån for dem som trenger det, da risikoen forbundet med å tilby produktet blir for høy.

Disse medlemmer mener at dersom man mener et rentetak er et godt virkemiddel for å hindre at sårbare grupper tar på seg mer gjeld enn de klarer å betjene, argumenterer man mot å innføre rentetak i en tid der høy prisstigning og stigende levekostnader gjør at flere blir sårbare. Dersom forbrukslån uten rentetak anses som å gi nødvendig økonomisk fleksibilitet i en krevende periode, bør det også være et legitimt tilbud når tidene er lysere. Ettersom kreditt, også usikret kreditt, er et gode for forbrukere som kan håndtere det, antar disse medlemmer det ikke er ønskelig å fjerne produktet fra markedet. Regjeringen viser til at forbrukerkredittdirektivet er under revisjon i EU, og disse medlemmer mener i likhet med regjeringen at det vil være klokt å avvente dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det de siste årene er blitt gjort en rekke grep for å bremse og stoppe den store veksten i forbrukslån og usikret kreditt. En har skjermet forbrukeren ved å forby den mest aggressive markedsføringen og gitt forbrukeren bedre oversikt ved at all utestående gjeld skal vises på fakturaen, hvem bankene kan låne ut til, har blitt strammet inn, og bankene må bære mer av risikoen for utlånene sine. Tiltakene følges opp med strengere sanksjoner når det avdekkes brudd.

Disse medlemmer viser til at innføringen av utlånsforskriften og gjeldsregistrene under regjeringen Solberg gjorde det enklere for bankene å gjøre en god kredittvurdering og vanskeligere å gi forbrukslån til folk som ikke kan betjene dem. Selv om gjeldsgraden og andelen misligholdte lån fortsatt er høy, ser det ut til at innstrammingene har virket. Finanstilsynets rapport «Utviklingen i forbruksgjeld» av 24. april 2023 viser at i forbindelse med inkassosaker knyttet til forbruksgjeld er en stor andel av lånene tatt opp for mer enn tre år siden. Det er derfor grunn til å anta at færre forbrukere nå får lån som de ikke greier å håndtere. Som følge av representantforslag fra representanter fra Høyre om å ta sosialt ansvar og hjelpe folk med gjeldsproblemer gjennom en styrking og utvidelse av Gjeldsregisteret, Representantforslag 203 S (2021–2022), vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen utvide Gjeldsregisteret slik at det inneholder alle typer gjeld, både med og uten sikkerhet. Regjeringen må samtidig gjøre grundige utredninger som sikrer personvernet, og vurdere om enkelte typer gjeld av den grunn ikke skal innlemmes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stiller seg positive til regjeringens omtale i meldingen av forbrukslån og usikret gjeld og viser til at regjeringen har satt i gang arbeidet med flere tiltak på området. Disse medlemmer mener likevel at det trengs strengere regulering av forbrukslån og den risikoen disse medfører for folks privatøkonomi, samt systemrisikoen med det høye misligholdet. Disse medlemmer er positive til at regjeringen vil vurdere behovet for et rentetak når forbrukerkredittdirektivet er vedtatt i EU, men mener det ikke er nødvendig å vente til dette.

Disse medlemmer ønsker å begrense spekulative kapitalstrømmer både mellom og innad i land og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et internasjonalt samarbeid om skattlegging av valutatransaksjoner og finansielle transaksjoner med verdipapirer.»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet de Grønne stemte for dette forslaget i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om innføring av rentetak og en rekke andre tiltak for mer rettferdig inkasso og gjeld i Dokument 8:215 S (2022–2023).

Forrige kapittel
Neste kapittel