Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie
Myrseth og Even A. Røed, frå Høgre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe
og leiaren Tone Wilhelmsen Trøen, frå Senterpartiet, Lisa Marie
Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, frå Framstegspartiet, Bård
Hoksrud og Morten Wold, frå Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, frå
Raudt, Seher Aydar, frå Kristeleg Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad,
og frå Pasientfokus, Irene Ojala, syner til Representantforslag
217 S (2022–2023) om brukar- og pårørandeundersøkingar i helse-
og omsorgstenesta. Komiteen har motteke
helse- og omsorgsministeren sin uttale om forslaga i brev av 26. april
2023.
Komiteen meiner,
som det er beskrive i representantforslaget, at det er viktig å
vite kva brukarar og pårørande erfarer med helse- og omsorgstenestene
i kommunane. Resultat frå brukar- og pårørandeundersøkingar kan
bidra som eit grunnlag for å utvikle dei kommunale helse- og omsorgstenestene.
Komiteen syner til
at over halvparten av kommunane har system for brukarundersøkingar
i heimetenesta og på institusjon, ifølgje tal frå Statistisk sentralbyrå.
Fleirtalet
i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Raudt, meiner medverknad for brukarar av tenesta
er eit viktig prinsipp. Difor er òg brukarundersøkingar til god
nytte for å utvikle tenesta. Fleirtalet vil
ha ei helse- og omsorgsteneste som er nær og oppdatert. Difor er
brukar- og pårørandemedverknad viktig for å vidareutvikle og styrkje
vår felles helseteneste.
Fleirtalet syner
til at det er utarbeidd nasjonale rettleiingar for utforming og
gjennomføring av ulike brukar- og pårørandeundersøkingar.
Fleirtalet er opptekne
av kommunalt sjølvstyre i styringa og utøvinga av den kommunale
helse- og omsorgstenesta. Med ansvaret for dei kommunale helse-
og omsorgstenestene må kommunane sørge for at det vert arbeidd med
kvalitetsforbetring, pasient- og brukarsikkerheit og pasient- og
brukarmedverknad. Fleirtalet meiner
kommunane må stå fritt i korleis dei vel å organisere dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at det for pasienter, brukere og pårørende har en særskilt verdi
at den som leverer helse- og omsorgstjenester, er interessert i
å vite hvordan hjelpen oppleves, og om kvaliteten er god. Gjennomføring
av systematiske bruker- og pårørendeundersøkelser, og at resultatene
er åpne og følges opp, kan bidra til at den enkelte får økt tillit
til tjenesten, og at vedkommende opplever å bli hørt, lyttet til
og tatt på alvor.
Disse medlemmer viser
til at Forbrukerrådet i 2020 gikk gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA),
som viste at fire av ti kommuner ikke gjennomførte systematiske
undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem (tall fra 2018). Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av tilbakemeldinger som en del av arbeidet med å forbedre kvaliteten
på helse- og omsorgstjenestene.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at alle kommuner systematisk gjennomfører bruker- og pårørendeundersøkelser
i helse- og omsorgstjenesten, og at det er åpenhet om resultatene
av bruker- og pårørendeundersøkelsene.»
Disse medlemmer vil
videre understreke at selv om litt over halvparten av kommunene
oppgir at de har et system for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten og/eller
på institusjon, er ikke dette ensbetydende med at kommunene har
gjennomført brukerundersøkelser om hvordan kvaliteten i tjenesten
oppleves. Disse medlemmer viser også
til at mange kommuner hverken har åpenhet rundt resultatene eller
følger disse opp på en god nok måte.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om lovkrav om at kommunestyrene årlig skal behandle en rapport
om tilstanden i helse- og omsorgstjenesten, der både bruker- og
pårørendeundersøkelser, objektive kvalitetsindikatorer og brukertilfredshet
måles.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener
bruker- og pårørendeundersøkelser er viktige for å vite hvordan
det står til i tjenestene, og hvordan tjenestene oppleves av dem
som bruker dem, og deres nærmeste pårørende. Det er også avgjørende
for å kunne gjøre gode vurderinger og vedtak at man har et godt beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer mener at bruker- og pårørendeundersøkelser
vil gjøre det vanskeligere å gjemme seg unna og la være å gjøre
noe med problematiske funn i eldreomsorgen. Det vil kunne sikre
økt kvalitet og bedre tjenester.
Disse medlemmer er
svært positive til slike undersøkelser fordi de fører til åpenhet
om resultater, slik at eldre og deres pårørende kan ta informerte
valg. Mange eldre er redde for å klage på tilbudet de får, og systematiske
undersøkelser kan sikre at brukerne får gitt sine tilbakemeldinger,
noe som er viktig for å sikre god kvalitet.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus vil understreke betydningen av at helsetjenestene
innhenter kunnskap om brukeres og pasienters erfaringer med egne
tjenester. Brukere, pasienter og pårørende har verdifulle erfaringer
med bruk av helsetjenestene. Disse erfaringene er viktige i utformingen
og utviklingen av tjenestene. Dette medlem vil
understreke at for å gi gode tjenester er det nødvendig å vite hva
brukere og pårørende mener, opplever og trenger. Dette
medlem er enig i at bruker- og pårørendeundersøkelser er et
viktig virkemiddel for å finne fram til denne informasjonen. Andre
metoder, som brukerråd og brukerpanel, er også viktige verktøy for
å finne ut hva pasienter, brukere og pårørende mener om tjenestene,
og hvordan de kan utvikles og forbedres.
Dette medlem viser
til at kommunene har ansvaret for å sørge for at personer som oppholder
seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, og
det er etter dette medlems syn riktig
at hver enkelt kommune selv bestemmer hvordan den organiserer og
drifter sitt tjenestetilbud, innenfor de kravene og føringene som
er gitt i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og
omsorgstjenesteloven) og forskrifter, som blant andre verdighetsgarantien
og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Dette medlem mener
det er bra at det gjennomføres nasjonale pårørendeundersøkelser,
og at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle bruker- og
pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om brukeropplevd
kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Videre er det etter dette medlems syn viktig at gode modeller
for hvordan brukere og pårørende kan involveres og lyttes til, spres
som eksempler til etterfølgelse.
Dette medlem vil
vise til at ett godt eksempel på organisering av brukermedvirkning
finnes i Helse Bergen, der foretaket involverer brukerutvalg og
ungdomsråd på systemnivå og i tillegg innhenter spesifikk brukererfaring
på tjenestenivå gjennom brukerpanel. Hensikten med brukerpanelene
er å styrke brukerperspektivet i driften av den bestemte klinikken
eller avdelingen.