2.2 Generelle merknader
Komiteen viser til
regjeringens fremlegg om å innføre en ny lov om omsetning av bøker,
heretter kalt bokloven. Loven tar opp i seg de store endringene
i teknologi og lesevaner som har preget litteraturbransjen de siste
tiårene, og har som mål å fremme de litteraturpolitiske målene om
mangfold, bredde og kvalitet, samt tilgang til litteraturen.
Komiteen viser til
at bokbransjen er i endring, der digital teknologi og nye formidlingsformer
utfordrer den fysiske boka. Samtidig viser Leserundersøkelsen fra
2022 at 76 pst. av bøkene som ble lest i 2021, var på norsk, og
at 8 av 10 ble lest i papirformat. Dette bekrefter viktigheten av
fysiske bøker, selv om strømming av lydbøker naturligvis utfordrer
papirboka.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil fremheve at litteraturtilbudet
og litteraturpolitikken er viktig for Norge som kultur- og kunnskapsnasjon,
for språket, ytringsfriheten og demokratiet. Flertallet viser
til at hovedformålet i litteraturpolitikken er å legge til rette for
kvalitet, bredde og tilgjengelighet for leserne, og at bokloven
vil bidra til dette. Flertallet viser
til at andre sentrale virkemidler i litteraturpolitikken er forfatterstipender,
statlig støtte til en rekke formidlingstiltak og innkjøpsordninger
for litteratur. Indirekte virkemidler er unntak fra konkurranselovgivningen
og momsfritak. Flertallet vil fremheve
at disse virkemidlene samlet har stor betydning for det mangfoldet
av litteratur som utgis i Norge, til glede for leserne, samtidig
som det bidrar til å sikre forutsigbare og stabile rammevilkår for
forfattere, forlag og bokhandler.
Flertallet viser
til at loven vil gjelde for samtlige aktører i bokbransjen og lovfeste
store deler av innholdet i gjeldende bokavtale. Flertallet viser
videre til at bokloven er sterkt ønsket av bokbransjen, noe høringen i
Stortinget bekreftet, og at loven på en god måte balanserer interessene
til de ulike aktørene i bransjen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen,
som sier at regjeringen skal legge frem en boklov som sikrer fastprissystemet. Disse medlemmer mener at regjeringens
fremlegg om boklov vil bidra til at både forfattere, forlag og bokhandler
gis økt forutsigbarhet og et økonomisk grunnlag for å skape, produsere og
tilby norske lesere over hele landet et mangfold av bøker.
Disse medlemmer viser
til at regjeringens primære formål med bokloven er å legge til rette
for bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen som gis ut i Norge, og
å sikre god tilgjengelighet til litteraturen for alle i landet. Disse medlemmer mener at gjennom et mangfold
av forfatterstemmer, bokhandler og forlag motvirkes monopoler, både
de kommersielle og de som er knyttet til kjønn, klasse, seksualitet,
etnisitet, geografi eller smak, og at regjeringens fremlegg om boklov
vil bidra til dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at prosessen frem til lovutkastet er gjennomført
på en utradisjonell måte der man ikke har utarbeidet en NOU som
grunnlag. Regjeringen la den tidligere vedtatte loven fra 2013 og
Menon Economics sin rapport fra 2021 til grunn og kjørte en intern
prosess i Kulturdepartementet der direktøren ved Nasjonalbiblioteket
ble fristilt for å jobbe med loven.
I juni 2013 vedtok Stortinget bokloven, jf.
Innst. 465 L (2012–2013). Loven var da ment å erstatte daværende bransjeavtale
(nå bokavtalen). Loven ble opphevet etter forslag fra Solberg-regjeringen,
jf. Prop. 33 L (2013–2014), og ble derfor aldri iverksatt. I stedet
ble det fremforhandlet ny bokavtale som gjelder i dag.
Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet
i Solberg-regjeringen bestilte en rapport fra Menon Economics som
ble levert i november 2021, som utredet unntaket fra konkurranseloven
§ 10 for samarbeid og omsetning av bøker. Mandatet var å utrede hvordan
de litteraturpolitiske målsettingene kan nås i størst mulig grad,
samtidig som de konkurransemessige skadevirkningene blir minst mulig
– innenfor Granavolden-plattformens rammer. Konklusjonen var å videreføre
dagens fastprismodell.
Disse
medlemmer viser til høringsmøtet 27. april 2023 som vitnet
om stor uenighet om deler av lovteksten. Uenighetene omfattet alt
fra avanseregulering og fastprismodell til pensumlitteratur for
høyere utdanning. Det var også uenighet om hva som skal defineres
som en bok.
Disse medlemmer viser
til at Høyre i lang tid har uttalt at partiet er prinsipielt imot
en boklov, men at når loven kommer, skal man konstruktivt bidra
til å gjøre den best mulig. Disse medlemmer er
opptatt av at vi fremover skal ha gode kår for utviklingen av norske forfatterskap,
og at leseren skal ha tilgang på god litteratur til konkurransedyktige
priser. Prinsipielt mener disse medlemmer at
en lov ikke er et riktig virkemiddel, fordi den vil kunne bidra
til å konservere en bransje i stor utvikling. Målet er en styrket
konkurranse i bokmarkedet, og Konkurransetilsynet er også tydelige i
sitt budskap mot en boklov med denne argumentasjonen. Samtidig er
det ikke ønskelig med et uregulert marked. Disse
medlemmer vil fremheve at vi har en bokavtale i dag, som på
mange måter er en ordning som har fungert godt siden 1965. En nesten
samstemt bransje med forfattere, forleggere og bokhandlere uttaler
at mangfoldet og tilgangen til bøker er svært god, og at virkemidlene
har fungert godt frem til i dag.
Disse medlemmer mener
det er utfordrende å låse virkemidlene på dagens nivå gjennom en
lov. Man kan fort oppfatte det som om aktørene vil vernes mot fremtidig
forandring. Disse medlemmer vil fremheve
at de som i liten grad er hørt i prosessen, er leserne. De vil med
loven oppleve at nye bøker blir dyrere i en lengre periode. Videre
har prosessen i liten grad drøftet fremtidens bokmarked og digitale
tjenester.
Disse medlemmer fremmer
flere endringsforslag til det fremlagte lovforslaget i proposisjonen.
Forslagene er av en slik betydning at disse
medlemmer velger å stemme mot loven som helhet om endringsforslagene
ikke blir vedtatt.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at bokloven som ble vedtatt
i 2013, og den forutgående bokavtalen som loven erstattet, ikke
kan sies å være forholdsmessig eller formålstjenlig. Gjennom forslaget
til ny boklov forsøker man å oppnå flere mål. Det er dårlig begrunnet
hvorfor tiltakene i den foreslåtte loven er nødvendige for å oppnå
målene, og de er derfor ikke forholdsmessige. Dette
medlem viser til at alle lovens formål – bredde, mangfold,
kvalitet og god tilgang – kan oppnås med mindre inngripende tiltak.
Loven er derfor ikke i tråd med forholdsmessighetsprinsippet. Det
er også grunn til å stille spørsmål om hvorvidt loven er formålstjenlig,
da det ikke er dekning for å hevde at loven er det best egnede grep
for å nå de uttalte målene.
Dette
medlem viser til at i dag reguleres konkurranseforhold omkring
omsetning av bøker i Norge, og gjeldende bestemmelser om fastpris
på bøker krever dispensasjon fra konkurranseloven. Dette er i strid
med hvordan de aller fleste andre varer og tjenester reguleres. Dette medlem viser også til at med årene
har bokbransjen i stadig større grad blitt konsentrert om noen få
aktører. Riktignok har ingen aktør fått eneveldig dominans, men
konsentrasjonen er et økende problem. Eierkonsentrasjonen kan true
mangfoldet og uavhengigheten dels ved direkte påvirkning og dels
indirekte gjennom krav til avkastning. Det er for eksempel slik
at kun to bokhandelkjeder kontrollerer to tredjedeler av markedet,
og at de er helt eller delvis eiet av forlag. Dette
medlem mener at lovforslaget viderefører og sementerer en
uheldig mangel på konkurranse, noe som fører til liten nyutvikling.
Et eksempel er hvor liten del av markedet som er digitalisert.
Dette medlem mener
at konkurranse sikrer forbrukerne, forfatterne, forlagene, bokhandlerne
og alle andre aktører mangfold, og at de får muligheten til et selvstendig
og størst mulig valg. Konkurranseprinsippet sikrer interessene til
både smale og brede publikumsgrupper.
Dette medlem mener
at konkurranse sikrer forbrukerne mangfold, og at de får muligheten
til et selvstendig og størst mulig valg. Dermed blir et privateid
og -kontrollert mediesystem i hendene på ulike eiere en garantist
for frihet. Det fungerer kritisk overfor politiske og kulturelle
eliter og gir det brede lag av folket den kulturopplevelse, underholdning
og informasjon de vil ha. Markedsmediene fristiller enkeltindividene
fra den dominerende og paternalistiske holdningen som finnes innenfor
en snevert eiet bokbransje. Konkurranseprinsippet sikrer interessene
til både smale og brede publikumsgrupper.
Dette medlem mener
på det sterkeste at en liberalisering av bokmarkedet vil være et
positivt grep for å ivareta både konkurransevilkår og lesing blant
befolkningen. Det er tydelig at det fremlagte forslaget til boklov
må skrinlegges, samtidig som det er opplagt at fastprisen må fjernes
i kjølvannet av dette. Boksalget med en slik politikk vil gå opp,
samtidig som mangfoldet vil bevares.
Dette medlem viser
videre til at det i fremtidens bokmarked er vesentlig at en ikke
låser seg til etablerte tanker om bøker som bestemte typer produkter
(papir, ebok, etc). Det norske bokmarkedet har altfor lenge blitt hemmet
av den gjeldende reguleringen av bokmarkedet. Dette har medført
lite innovasjon og mindre leserfokus enn om det hadde vært fri konkurranse.
Dette medlem vil
derfor stemme imot forslaget til ny boklov.