Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen
Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 186 S (2022–2023)
fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Kristoffer Robin
Haug og Rasmus Hansson om bedre og billigere kollektivtilbud til
alle. Komiteen viser videre til statsrådens
svarbrev 21. april i år, samt brev av 2. og 10. mai med svar på tilleggsspørsmål.
Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til
at det fortsatt er færre kollektivreiser nå enn før koronapandemien.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var det en nedgang på 7 pst. reisende
i slutten av 2022, sammenlignet med 2019. Inntektene fra kollektivselskapene
er redusert omtrent tilsvarende.
Komiteen viser til
svarbrevet og mener det blir viktig å sikre tilstrekkelig antall
sjåfører til kollektivtransporten framover.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er viktig
å øke andelen kollektivreiser for at vi skal nå klimamålene våre.
Flertallet mener
ekspressbusser binder byer og landsdeler sammen, særlig i områder
uten togtilbud. Flertallet viser til
at regjeringen vil legge til rette for at ekspressbusser skal spille
en viktig rolle i kollektivtilbudet. Flertallet mener
regjeringen bør sikre gode rammevilkår for ekspressbusser over hele
landet, særlig der det ikke finnes togtilbud.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser for øvrig til det
pågående arbeidet med Nasjonal transportplan, hvor man i 2024 vil
komme tilbake til Stortinget med forslag til prioritering av tiltak
for å dekke samfunnets behov.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre,
viser til departementets vurdering av forslaget i brev av 21. april 2023,
der statsråden skriver at innføring av et nasjonalt reisekort ble
vurdert av Jernbanedirektoratet høsten 2022. Disse
medlemmer viser til at forslaget både gjelder innføring av
et nasjonalt reisekort, og et konkret forslag til pris på dette.
Disse medlemmer viser
til svarbrevenes omtale av dagens situasjon med forsinkelser på
jernbanen, og at dette ikke er godt nok. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil utarbeide en plan for
å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen, og disse medlemmer er positive til at regjeringen
jobber for å redusere forsinkelsene på jernbanen. Disse
medlemmer deler statsrådens utålmodighet og ønske om å bedre
reisehverdagen og forutsigbarheten til kundene.
Disse medlemmer er
positiv til arbeidet med en nordisk reiseplanlegger og arbeidet
i EU med enklere booking og betaling, som etter planen skal legges
fram i 2023. Disse medlemmer mener dette
er et viktig bidrag til enklere togreiser til og fra Norge.
Disse medlemmer viser
til statsrådens svarbrev og mener det er viktig å sikre koordinering
og planlegging på tvers av transportformene, og at dette er spesielt viktig
for eksempel for å nå nullvekstmålet og klimamålene.
Disse medlemmer er
positiv til arbeidet med å innføre byvekstavtaler for flere byområder,
og viser blant annet til arbeidet med å inngå avtale med Tromsø, Nedre
Glomma og Kristiansandregionen. Disse medlemmer støtter
intensjonen om at disse avtalene ikke skal gå på bekostning av rammene
i de eksisterende byvekstavtalene. Disse medlemmer er
også positive til å stimulere til kollektiv, sykkel og gange andre
steder i landet, og viser til tilskuddsordningen for mindre byområder
som et bidrag her.
Disse medlemmer viser
til Nasjonal transportplan for 2022–2033 der er det lagt til grunn
en ny fireårig tilskuddsordning på totalt 600 mill. kroner tidlig
i planperioden for å styrke satsingen på kollektivtransport, sykling
og gange i mindre byområder. Hensikten med ordningen er å legge
til rette for en klima- og miljøvennlig byutvikling og god framkommelighet.
Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
følge opp ambisjonen om å styrke satsningen på kollektivtransport,
sykkel og gange i mindre byområder fra Nasjonal transportplan 2022–2033.»
«Stortinget ber regjeringen styrke
kravene til universell utforming knyttet til kollektivreiser, slik
at det blir et reelt tilbud for alle.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre påpeker at ekspressbussrutene har en
viktig funksjon mange steder i landet, og at de bidrar til å øke mobiliteten
mellom en rekke byer og tettsteder der det ikke går tog. Disse medlemmer mener likevel at selskapene
som driver ekspressbussruter har insentiv til å opprette nye ruter
der etterspørselen er stor nok, og mener ikke det er rett at dette
skal finansiers over statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre deler forslagstillers ambisjon om et godt utbygd
kollektivtilbud i Norge, og har gjennom perioden Høyre satt i regjering
hatt en stor satsing på kollektivtransport. Dette er gjort blant
annet gjennom arbeid med bypakker og styrking av fylkeskommunene
sine frie midler. Disse medlemmer understreker
at også fly, hurtigbåt, ferjer, kystruten etc. er del av kollektivtilbudet
i Norge. Disse medlemmer mener at prinsippet
med å kompenseres fylkeskommunene over rammen bør videreføres, og
øremerkinger i størst mulig grad bør unngås. Disse
medlemmer legger til grunn at det er behov for mange typer
kollektivmidler i Norge, og at et godt utbygd kollektivtilbud med
tog kun dekker deler av landet. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig å opprettholde den satsingen på infrastruktur
på vei som Høyre startet da partiet kom i regjering, for å legge til
rette for næringsliv og arbeidsplasser i hele landet, nær der naturressursene
er. Videre mener disse medlemmer at
Nasjonal transportplan er det dokumentet som bør prioritere mellom
infrastrukturtiltakene, og satsinger og bevilginger må skje gjennom
budsjettprosesser.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er et offentlig ansvar å
finansiere transportinfrastruktur, både veier og kollektivtrafikk. Disse medlemmer er derfor motstander
av dagens bompengeordning der bilistene pålegges å betale for både
vei og kollektivinfrastruktur. Disse medlemmer finner
det særlig uakseptabelt at bilistene pålegges å betale for driften
av kollektivtrafikken og slik finansiere andre trafikanters transporthverdag. Disse medlemmer vil derfor fjerne dagens
byvekst- og bypakkeløsninger og mener nullvekstmålet innskrenker
bybefolkningens rett til å velge eget transportmiddel. Disse medlemmer viser til Dokument 8:203
S (2022–2023) om billigere vei- og kollektivtrafikk uten bruk av
bompenger. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til forslag fra Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen
av Dokument 8:203 S (2022–2023):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å opprette en ordning med statlige midler til kollektivtrafikk
og større samferdselsprosjekter som forutsetter at fylkeskommunene/kommunene
ikke benytter inntekter fra bompenger i den lokale delen av finansieringen. Dette
skal gjelde både investering og drift.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener et nasjonalt
reisekort vil gjøre kollektivreiser enklere for den enkelte. Disse medlemmer viser også til at Jernbanedirektoratet
anbefaler at det gjøres videre vurderinger av hvordan man kan utvikle
nye produkter for å stimulere til økt kollektivbruk utenfor eget
fylke blant ungdom, og disse medlemmer støtter
denne anbefalingen.
Disse medlemmer viser
til at det kun er en billett etter modellen for interrailbillett
som er utredet, og at pris og andre billettyper krever videre utredning. Disse medlemmer merker seg at Jernbanedirektoratet
påpeker at dersom forslaget om dette prisnivået innføres vil det
medføre en betydelig vridning fra enkeltbilletter til det nasjonale
reisekortet. Med en togreise tur-retur på 249,50 kroner per vei
(til sammen 499 kroner), vil det lønne seg å kjøpe det nasjonale
reisekortet for majoriteten av togreisene som ikke går på fylkeskommunale
takster. Disse medlemmer viser til at kostnaden
for dette prisnivået vil være på 5–6 mrd. kroner årlig.
Disse
medlemmer viser til at både Østerrike og Tyskland har innført
nasjonale reisekort som gir innbyggerne mulighet til å reise i hele
landet, med både buss og tog, for en gitt sum per måned og år. Disse medlemmer understreker at prisen
på kollektivreiser er viktig når folk skal ta valget om å reise
med kollektivtransport eller andre transportformer. Disse medlemmer mener nasjonalt reisekort
kan være et godt initiativ, men viser til statsrådens svarbrev der
det blant annet fremheves at tiltaket er beregnet til en kostnad
på 5–6 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer påpeker
at et nasjonalt reisekort, slik de har i Østerrike og Tyskland,
ligger på en pris på henholdsvis ca. 91 og 49 euro per måned, og
at disse landene i gjennomsnitt har et lavere lønnsnivå enn i Norge. Disse medlemmer mener på bakgrunn av
dette at det er fornuftig å utrede et forslag om nasjonalt reisekort
i Norge og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede et nasjonalt reisekort i Norge, som gjelder reiser i hele
landet, på buss og jernbane, og komme tilbake til Stortinget med
dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»
Disse medlemmer merker
seg at departementet løpende vil vurdere behovet for kompensasjon
til fylkeskommunene, og disse medlemmer stiller
seg positivt til å kompensere fylkeskommunene for økte kostnader
til drivstoff og strøm. Disse medlemmer viser
til at stigende drivstoffpriser og strømpriser er en utfordring
for kollektivtransporten. Bare trikken og t-banen i Oslo alene kan
få en ekstraregning på 178 mill. kroner i 2023, og kollektivtransporten
som helhet kan gå i minus med 1,9 mrd. kroner i 2023. Disse medlemmer mener det er naturlig
at byene og staten samarbeider om å dekke denne ekstrakostnaden,
slik at kollektivtilbudet ikke kuttes. Det innebærer at byene må prioritere
å øke bevilgningene til kollektivtransporten på bakgrunn av dette,
men også at staten bør gå inn med en substansiell ekstrastøtte til
kollektivtransporten.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at fylkeskommuner får kompensasjon for økte drivstoff-
og strømkostnader for å unngå kutt i kollektivtilbudet.»
Disse
medlemmer mener departementet løpende bør vurdere hvordan
byvekstavtalene kan stimulere til måloppnåelse. Disse
medlemmer merker seg at byene som klarer å nå nullvekstmålet
vil få reduserte inntekter fra bompenger, og at dette isolert sett
kan gjøre det vanskeligere å nå målet. Disse medlemmer påpeker
at regjeringen har lovet 70 pst. statlig finansiering av de store
kollektivprosjektene i de største byene i Norge. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 legge frem forslag til
innføring av byvekstavtaler for flere byområder.»
Disse
medlemmer påpeker at studenter er en gruppe med ekstra stram
økonomi. Det er derfor viktig for mobiliteten til denne gruppen
at de har god rabatt på kollektivtransport rundt omkring i Norge.
På denne bakgrunn støtter disse medlemmerforslaget
om å øke rabatten på kollektivtransport for studenter fra 40 til
50 pst. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 øke den statlige finansieringen
av rabatt på kollektivtransport for studenter fra 40 pst. til 50
pst.»
Disse medlemmer støtter
forslagsstillers intensjon om å øke nattogtilbudet framover og viser
til svarbrevet fra departementet der det står at sovekapasiteten
kan økes betydelig fram mot 2028, og at regjeringen vil vurdere
behovet for økning av kapasiteten for soveplasser i forbindelse
med statsbudsjettet, herunder om det skal bestilles flere kjøretøy.
Disse medlemmer påpeker
at det er stor etterspørsel etter soveplasser på fjerntogstrekningene
i Norge per i dag, og at det ofte kan være vanskelig å få tak i dette
for de reisende. Det er således et hinder for at flere velger toget
som transportmiddel. Disse medlemmer mener
kapasiteten i antall soveplasser på tog må økes betydelig og påpeker
at det er en del uro knyttet til Norske togs bestilling av fjerntog
med hensyn til antall soveplasser i togene.
Disse medlemmer viser
til statsrådens vurdering av gjenåpning av togtraséer. Disse medlemmer viser til at enkelte
strekninger kan være billigere å gjenåpne enn det er å bygge nytt. Disse medlemmer mener det bør gjøres
en vurdering av aktuelle traseer som kan være aktuelle å gjenåpne,
i forbindelse med ny Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer mener
videre det er positivt at regjeringen øker budsjettet til vedlikehold
av norske veier i budsjettene, men påpeker at de ikke gjør samme prioritering
for jernbanen. Disse medlemmer understreker
at det i løpet av årets 14 første uker var 13 198 forsinkelsestimer
på jernbanen. Det er 33 pst. flere enn på samme tid i fjor. Jernbanen
har ikke opplevd så mye forsinkelser på 13 år. Disse
medlemmer mener det er et stort behov for økte midler til
vedlikehold av jernbanen i Norge. Disse medlemmer støtter
forslagsstillerne i ønsket om å gjennomgå og bedre beredskapsrutinene
for jernbanesektoren med mål om å redusere nedetid for togtrafikken
og øke de reisendes sikkerhet ved uventede hendelser. Disse medlemmer påpeker at det ikke er
mulig å ta høyde for alt som kan skje i et land med variert topografi
og utstrakt geografi, men peker på at god beredskap på jernbanen
er avgjørende for publikums tillit til jernbanesektoren. Disse medlemmer påpeker at det gjennom
det siste året har oppstått hendelser på jernbanen der de reisende
ikke har opplevd beredskapen i sektoren som god nok.
Disse medlemmer mener
koordinering og planlegging på tvers av transportformene er spesielt viktig
for å nå nullvekstmålet og klimamålene, og at det bør tas hensyn
til i den varslede gjennomgangen av organisering og styring i vei-
og jernbanesektorene.
Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
planlegge for å styrke togtilbudet ved å kjøpe inn flere lokal-,
region- og fjerntog.»
«Stortinget ber regjeringen planlegge
for en dobling i kapasiteten på soveplasser i nattogtilbudet innen
2030 og vurdere innkjøp av dobbeltdekkertog for raskt å øke kapasiteten
på strekninger med mulighet for dette.»
«Stortinget ber regjeringen prioritere
arbeidet med et nordisk billettsamarbeid som vil gjøre det enklere
å reise på tvers av landene.»
«Stortinget ber regjeringen senest
i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 komme tilbake til Stortinget med
forslag om en styrket satsing på vedlikehold innen tog- og jernbanesektoren
for å redusere mengden forsinkelser og kanselleringer og øke punktlighet
og pålitelighet.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at beredskapen på norske toglinjer styrkes, særlig mot økt flom-
og rasfare.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
og bedre beredskapsrutinene for jernbanesektoren med mål om å redusere
nedetid for togtrafikk og øke reisendes sikkerhet ved uventede hendelser.»
«Stortinget ber regjeringen øke satsingen
på kollektivtransport, for eksempel gjennom tilskuddsordningen for
mindre byområder.»
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2024 fremme forslag om styrket finansiering til universell utforming
av kollektivreiser.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å satse
på bedre og billigere kollektivtransport. Flere kollektivreiser
er et viktig klimatiltak for at man skal klare å kutte de utslippene som
trengs fra transportsektoren. Dette medlem mener
også at bedre kollektivtransport vil gi bedre byer å bo i, og at
billigere kollektivtransport også har god fordelingsprofil.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
i løpet av 2024 legge fram forslag til en ordning som økonomisk
premierer fylkeskommuner og kommuner som reelt reduserer biltrafikken,
med økte drifts- og investeringsmidler til kollektivtransport, sykkel
og gange.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2024 etablere og sikre finansiering av ekspressbussruter
der det ikke er et togtilbud, men stor etterspørsel etter ekspresslinjer.»
«Stortinget ber regjeringen lage
en plan for å åpne og ruste opp delvis og helt nedlagte eller ubrukte
togtraséer, hvor det i dag eksisterer et reelt behov for togtransport.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at alle langdistansetog kan tilby sykkeloppbevaring for reisende
der det ikke er et slikt tilbud i dag, og øke kapasiteten for sykkeloppbevaring
der det er tilbud i dag.»
«Stortinget ber regjeringen styrke
byvekstavtalene med økt statlig finansiering til 80 pst. i forbindelse
med forslag til statsbudsjettet for 2024.»
«Stortinget ber regjeringen, senest
i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, fremme forslag om å
opprette flere tilbud om yrkessjåførutdanning for ulike typer kollektivtransport
på videregående skole for å sikre tilstrekkelig rekruttering for
framtidens transportbehov.»
«Stortinget ber regjeringen nedsette
et offentlig utvalg med mandat til å se på organiseringen av hele
Norges transportsektor med mål om en mulig opprettelse av et felles
overordnet transportdirektorat som kan se alle transportløsninger
og -behov under ett.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til Venstres gjennomslag i saken om å sette
ned prisen på månedskortet i Oslo i 2007 fra 720 til 550 kroner.
Priskuttet førte til en stor økning i antall kollektivreisende. Det
samme så man i Ruters prøveprosjekt i desember 2022. Dette medlem viser til at Venstre har
en lang historikk for å prioritere kollektivtransport, både nasjonalt
og i byene.
Dette medlem mener
det ville vært naturlig at regjeringen prioriterte kompensasjon
for kollektivtrafikkens økte utgifter høyere, både i statsbudsjettet
for 2023 og i revidert budsjett 2023. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett der Venstre
prioriterte 300 mill. kroner ekstra til en krisepakke for tog- og
kollektivselskaper. Dette medlem understreker
at Venstre vil prioritere dette også i Venstres alternative reviderte
budsjett.
Dette
medlem viser til byvekstavtalene og belønningsordningen for
kollektivtransport som Venstre, både som budsjettpartner for Solberg-regjeringen
utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, og som senere medlem av Solberg-regjeringen,
alltid har prioritert økte midler til byvekstavtalene og belønningsordningen
for kollektivtransport. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett der Venstre prioriterte 1 357
mill. kroner mer enn regjeringen til belønningsordningen for kollektivtransport
og byvekstavtalene. Dette medlem mener
det er hensiktsmessig å fortsette en styrking av belønningsordningen
for kollektivtransport og byvekstavtalene fremfor å opprette en
ny ordning for å premiere fylkeskommuner og kommuner som reduserer
biltrafikken. Dette medlem påpeker at
nullvekstmålet ligger til grunn for disse bevilgningene, og viser
til Venstres representantforslag, Dokument 8:218 S (2022–2023) om
å utvide nullvekstmålet. Dette medlem understreker
at Venstre har programfestet 70 pst. statlig finansiering av de
store kollektivprosjektene i byene, og har vist evne til å prioritere
dette, både da Venstre satt med reell innflytelse over statsbudsjettene,
men også at dette er prioritert i Venstres alternative budsjett. Dette medlem mener flere byer bør få
på plass byvekstavtaler med staten, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at staten dekker minst 70 pst. av utbyggingskostnadene for
store kollektivprosjekter og kollektivknutepunkt.»