Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 193 S (2022–2023) om et statlig vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet, samt statsrådens svarbrev av 26. april 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at fylkesveiene er viktige hverdagsveier for arbeidstakere og familier, og viktige industri- og næringsveier for verdiskaping i hele landet vårt. Komiteen viser til at fylkesveinettet til sammen har en lengde på 44 000 kilometer. Til sammen utgjør de en essensiell del av Norges infrastruktur. Fylkesveiene representerer store verdier i infrastruktur som fellesskapet har bygd opp over tid. Å ta vare på disse verdiene, denne infrastrukturen og veikapitalen blir en stadig viktigere oppgave i en moderne transport- og kommunikasjonspolitikk.

Komiteen understreker at selv om det er den enkelte fylkeskommune som har ansvar for sine veier, er det et nasjonalt problem når det blir et større antall dødsulykker på fylkesveiene per kjørte kilometer, enn på andre veier. På samme måte er det av nasjonal betydning at næringslivet og eksportrettet industri har tilgang på vedlikeholdt infrastruktur. Dette gjelder uavhengig av om veieieren er staten eller en fylkeskommune, da arbeidsplassene i industrien og inntektene de skaper, kommer hele landet til gode. Komiteen understreker derfor at et fylkesveinett som gjør det mulig for arbeidstakere å komme på jobb, og å frakte råvarer og utstyr inn til næringslivet og ferdigvarer ut, er av stor betydning for landet som helhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, understreker videre at i en helhetlig tenkning for både klima, natur og økonomi, er det en god prioritering av samfunnets ressurser å ta vare på det man har av infrastruktur. Derfor vil flertallet løfte dette perspektivet for transport- og kommunikasjonspolitikken fremover.

Flertallet viser videre til forslag fremmet i Innst. 374 S (2022–2023), jf. Dokument 8:182 S (2022–2023) om å ta vare på veiene vi har:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksvei og på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene, og komme tilbake med forslag til Stortinget som del av Nasjonal transportplan.»

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til tall blant annet fra Trygg Trafikk, som dokumenterer at det er flere dødsulykker på fylkesveinettet enn på andre veier per kjørte kilometer. Over lengre tid har det over statsbudsjettene blitt investert mye i større, nye anlegg på riksveinettet sammenliknet med ressursbruken som har gått til vedlikehold av vår transportinfrastruktur. Særlig på fylkesveinettet har det over lengre tid bygd seg opp et større vedlikeholdsetterslep. Dette flertallet viser til at dette har medført at standarden generelt har blitt bedre på riksveinettet sammenlignet med fylkesveinettet. Noen steder har standardforskjellene blitt så store at det å kjøre på riksveier og enkelte fylkesveier oppleves som vesensforskjellig. Dette skyldes blant annet at fylkeskommunene relativt sett har hatt begrensede midler til veivedlikehold og utbedring, når de også blant annet skal sørge for et godt videregående skoletilbud i alle deler av fylkene og et godt tannhelsetilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er tilstrekkelig å løfte perspektivet om å ta bedre vare på infrastruktur, men at det må bevilges tilstrekkelig ressurser til å gjøre dette til virkelighet. Det elendige vedlikeholdet av veinettet og i særlig grad fylkesveiene, er den største trafikksikkerhetsutfordringen vi har. Disse medlemmer mener det ikke er en motsetning mellom å bygge nye firefelts hovedveier og samtidig sørge for et godt veidekke på veien man allerede har. Dette er et spørsmål om prioritering og disse medlemmer vil ha slutt på sløsingen med offentlige midler og sørge for å prioritere kjerneoppgavene. I en situasjon der staten aldri har tjent mer penger fremstår regjeringens signaler om at veisektoren skal tappes for ressurser som fullstendig uholdbar. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er enormt, og det er et behov at staten bidrar til å løse oppgaven samtidig som fylkene selv må sørge for å bruke mer penger på veiene, som er en kjerneoppgave.

Disse medlemmer mener at et statlig vedlikeholdsprogram for å trappe opp veivedlikeholdet på fylkesveiene med en forutsigbar finansieringsmodell vil kunne snu den uheldige utviklingen for kvaliteten på fylkesveiene. Det er også en forutsetning at ansvaret for vedlikehold og nødvendige utbedringer på fylkesveiene ikke skal veltes over på bilistene gjennom bompenger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til et program for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet. Programmet skal skissere en opptrappingsplan for vedlikeholdet der etterslepet for både veier, bruer og tuneller reduseres. Det etableres en forpliktende finansieringsmodell uten bruk av bompenger.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett for 2023 der Venstre foreslo å øke bevilgningene til vedlikehold av fylkesveinettet med 100 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.