Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen
Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 193 S (2022–2023)
om et statlig vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet, samt statsrådens
svarbrev av 26. april 2023. Brevet følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteen viser til
at fylkesveiene er viktige hverdagsveier for arbeidstakere og familier,
og viktige industri- og næringsveier for verdiskaping i hele landet vårt. Komiteen viser til at fylkesveinettet
til sammen har en lengde på 44 000 kilometer. Til sammen utgjør de
en essensiell del av Norges infrastruktur. Fylkesveiene representerer
store verdier i infrastruktur som fellesskapet har bygd opp over
tid. Å ta vare på disse verdiene, denne infrastrukturen og veikapitalen
blir en stadig viktigere oppgave i en moderne transport- og kommunikasjonspolitikk.
Komiteen understreker
at selv om det er den enkelte fylkeskommune som har ansvar for sine
veier, er det et nasjonalt problem når det blir et større antall dødsulykker
på fylkesveiene per kjørte kilometer, enn på andre veier. På samme
måte er det av nasjonal betydning at næringslivet og eksportrettet
industri har tilgang på vedlikeholdt infrastruktur. Dette gjelder
uavhengig av om veieieren er staten eller en fylkeskommune, da arbeidsplassene
i industrien og inntektene de skaper, kommer hele landet til gode. Komiteen understreker derfor at et fylkesveinett
som gjør det mulig for arbeidstakere å komme på jobb, og å frakte
råvarer og utstyr inn til næringslivet og ferdigvarer ut, er av
stor betydning for landet som helhet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, understreker videre at i en helhetlig
tenkning for både klima, natur og økonomi, er det en god prioritering
av samfunnets ressurser å ta vare på det man har av infrastruktur.
Derfor vil flertallet løfte dette perspektivet
for transport- og kommunikasjonspolitikken fremover.
Flertallet viser
videre til forslag fremmet i Innst. 374 S (2022–2023), jf. Dokument
8:182 S (2022–2023) om å ta vare på veiene vi har:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet
på riksvei og på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene, og
komme tilbake med forslag til Stortinget som del av Nasjonal transportplan.»
Et annet flertall, komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til tall blant annet fra Trygg Trafikk,
som dokumenterer at det er flere dødsulykker på fylkesveinettet
enn på andre veier per kjørte kilometer. Over lengre tid har det
over statsbudsjettene blitt investert mye i større, nye anlegg på
riksveinettet sammenliknet med ressursbruken som har gått til vedlikehold
av vår transportinfrastruktur. Særlig på fylkesveinettet har det
over lengre tid bygd seg opp et større vedlikeholdsetterslep. Dette flertallet viser til at dette har
medført at standarden generelt har blitt bedre på riksveinettet
sammenlignet med fylkesveinettet. Noen steder har standardforskjellene
blitt så store at det å kjøre på riksveier og enkelte fylkesveier oppleves
som vesensforskjellig. Dette skyldes blant annet at fylkeskommunene
relativt sett har hatt begrensede midler til veivedlikehold og utbedring,
når de også blant annet skal sørge for et godt videregående skoletilbud
i alle deler av fylkene og et godt tannhelsetilbud.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er tilstrekkelig
å løfte perspektivet om å ta bedre vare på infrastruktur, men at
det må bevilges tilstrekkelig ressurser til å gjøre dette til virkelighet.
Det elendige vedlikeholdet av veinettet og i særlig grad fylkesveiene,
er den største trafikksikkerhetsutfordringen vi har. Disse medlemmer mener det ikke er en
motsetning mellom å bygge nye firefelts hovedveier og samtidig sørge
for et godt veidekke på veien man allerede har. Dette er et spørsmål
om prioritering og disse medlemmer vil
ha slutt på sløsingen med offentlige midler og sørge for å prioritere
kjerneoppgavene. I en situasjon der staten aldri har tjent mer penger
fremstår regjeringens signaler om at veisektoren skal tappes for
ressurser som fullstendig uholdbar. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene
er enormt, og det er et behov at staten bidrar til å løse oppgaven
samtidig som fylkene selv må sørge for å bruke mer penger på veiene,
som er en kjerneoppgave.
Disse medlemmer mener
at et statlig vedlikeholdsprogram for å trappe opp veivedlikeholdet
på fylkesveiene med en forutsigbar finansieringsmodell vil kunne
snu den uheldige utviklingen for kvaliteten på fylkesveiene. Det
er også en forutsetning at ansvaret for vedlikehold og nødvendige
utbedringer på fylkesveiene ikke skal veltes over på bilistene gjennom
bompenger.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til et program for å redusere vedlikeholdsetterslepet på
fylkesveinettet. Programmet skal skissere en opptrappingsplan for
vedlikeholdet der etterslepet for både veier, bruer og tuneller
reduseres. Det etableres en forpliktende finansieringsmodell uten
bruk av bompenger.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett for 2023
der Venstre foreslo å øke bevilgningene til vedlikehold av fylkesveinettet
med 100 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.