Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen,
Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur,
Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet,
Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet,
Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund,
viser til at i denne innstillingen behandles Representantforslag
117 S (2022–2023) om gransking av hvordan enslige mindreårige asylsøkere
har forsvunnet fra asylmottak og omsorgssentre. Forslaget er fremmet
av representanter for partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Komiteen viser til at det i representantforslaget
fremmes et forslag om å be regjeringen igangsette en gransking. Komiteen viser til at komiteen anmodet
om skriftlige høringsinnspill med frist 20. mars 2023. Komiteen mottok fem høringsinnspill innen
fristen. Komiteen viser videre til statsråd
Emilie Mehls vurderinger av representantforslaget i svarbrev til
komiteen av 3. mars 2023. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at Politidirektoratet og Riksadvokaten har gitt Nasjonal faggruppe
for etterforskningsledelse i oppdrag å oppdatere og videreutvikle
gjeldende retningslinjer i savnetsaker. Faggruppen planla en gjennomgang
av enkeltsaker i Norge som gjelder savnede enslige mindreårige asylsøkere.
Faggruppens arbeid skal etter planen være ferdig i juni, og flertallet viser til at det derfor ikke
foreligger noen endelig rapport fra faggruppen per nå. Politidirektoratet
har likevel formidlet noen av hovedfunnene etter at faggruppen har
hatt en gjennomgang av 62 saker som gjelder forsvinninger i perioden
2015–2022. Den foreløpige oppsummeringen fra Politidirektoratet
viser blant annet at det er stor variasjon i tidsforløpet fra enslige
mindreårige asylsøkere forlater mottak til vedkommende blir meldt
savnet til politiet, og at forsinkelser forekommer både hos mottak og
hos politiet. Det fremkommer videre at det er mangler knyttet til
grunnleggende undersøkelser, oppfølging og dokumentasjon av opplysninger
i et flertall av sakene. Det er også mangelfull etterlysning av
den savnede nasjonalt og internasjonalt.
Flertallet viser
til at den foreløpige oppsummeringen også viser at det er behov
for rutiner for registrering når den enslige mindreårige asylsøkeren
kommer til rette. I flere tilfeller ser man at savnede ikke reelt
sett er savnet, ettersom det finnes informasjon om personen i politiets
systemer knyttet til andre forhold etter at savnetmeldingen er registrert.
Ifølge oppsummeringen fra Politidirektoratet er det videre ingen
informasjon om at den mindreårige kan ha blitt utsatt for noe kriminelt. Det
kan ha forekommet, men risikoen anses som liten ut fra opplysningene
som foreligger i sakene.
Flertallet mener
at de foreløpige resultatene som er presentert fra faggruppens arbeid,
viser at politiet og andre aktører må forbedre sin respons når mindreårige forsvinner
fra asylmottak, og at det er nødvendig å utvikle en felles standard
for håndtering av disse sakene. Flertallet viser
videre til at Justis- og beredskapsdepartementet allerede har nedsatt
en tverrsektoriell arbeidsgruppe bestående av UDI, Bufdir og POD
for å klargjøre og styrke retningslinjene om meldinger ved forsvinninger.
Det foretas nå endringer i melderutinene slik at politiet alltid
skal få beskjed innen 24 timer når en mindreårig forlater et mottak
eller omsorgssenter uten at ny adresse er kjent. På samme vis skal
politiet raskt få beskjed dersom den mindreårige kommer til rette.
Meldeskjemaet som benyttes, skal heretter inneholde flere detaljer
om den savnede som vil lette politiets mulighet for å finne spor.
Flertallet viser
til at Justis- og beredskapsdepartementet imøteser den endelige
sluttrapporten fra nasjonal faggruppe, som skal behandles av Riksadvokaten og
Politidirektoratet. Flertallet mener
det er avgjørende å sikre at involverte aktører utvikler oppdaterte og
avklarte retningslinjer og rutiner, som legger til rette for korrekt
og effektiv oppfølging ved forsvinninger fra mottak.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener
det er alvorlig at mange enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet
fra asylmottak uten at disse har blitt tilstrekkelig lett etter,
og at det har vært for stor variasjon i rutinene for å håndtere
slike savnet-saker. Dette flertallet viser
til at slike savnet-saker kan være komplekse, og at det at en enslig
mindreårig asylsøker har forlatt et asylmottak, ikke trenger å bety
at det har skjedd noe kriminelt. Samtidig er det viktig å understreke
at enslige mindreårige asylsøkere kan være sårbare for utnyttelse,
noe som kan gjøre det nødvendig for politiet og UDI å iverksette
tiltak.
Dette flertallet viser
til statsrådens svarbrev, hvor det fremkommer at tall fra politiets
undersøkelser skiller seg noe fra de tallene mediene har brukt den
siste tiden. Blant annet er det vist til at to enslige mindreårige asylsøkere
på fem og sju år hadde forsvunnet, men at disse ble hentet av foreldrene,
som tok dem til et annet land. Disse ble registrert som savnet og
ikke lett etter. Dette flertallet merker
seg at en nærmere gjennomgang av registreringene av forsvunne i
Nordland politidistrikt viste at politiet hadde registrert hele
93 saker, ikke 15 saker, slik det først ble opplyst til mediene.
Komiteen viser
til at Stortinget i 2015 enstemmig vedtok at enslige mindreårige
asylsøkere som forsvinner, skal letes etter på lik linje med alle
andre, jf. vedtak 129 (2015–2016). Komiteen viser
til at dette vedtaket blant annet ble fulgt opp med tydelige føringer
fra Politidirektoratet til de lokale politidistriktene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
merker seg at regjeringen har iverksatt tiltak for å forbedre retningslinjene
for å håndtere disse sakene på en god og enhetlig måte. Flertallet mener det viktigste er at
det raskt iverksettes tiltak, og mener en gransking kan forsinke
et slikt arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at størsteparten av de barna
som forsvant fra norske asylmottak i perioden 2015–2019, var afghanske
borgere som kom til Norge under den daværende migrasjonskrisen,
og som forlot asylmottakene frivillig for å unndra seg tvangsretur
til Afghanistan. Dette er også virkelighetsbeskrivelsen som fremkommer
i statsrådens svarbrev. Disse medlemmer er derfor
enige i statsrådens vurdering om at en gransking ikke fremstår som
et nødvendig og hensiktsmessig grep for å klargjøre mulig svikt
i den tidligere håndteringen av forsvinninger, eller for å sikre
en fremtidig fullgod oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere
som forsvinner fra mottak og omsorgssentre. Disse
medlemmer støtter derfor ikke forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til den argumentasjonen
som kommer frem i bakgrunnen for dette forslaget, og vil understreke
alvoret i de sakene som forslaget er tuftet på. På to tiår har minst
1 000 barn forsvunnet fra asylmottak i Norge. Ifølge NRK har 432
enslige mindreårige asylsøkere forsvunnet siden 2015 uten at noen
vet hva som har skjedd eller hvor de er. Disse
medlemmer vil igjen påpeke at et enstemmig Storting i 2015 vedtok
at enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner i Norge, skal letes
etter på lik linje med alle andre. Det er en regelrett skandale
at det likevel har forsvunnet over 400 barn siden dette ble vedtatt. Disse medlemmer viser til at Norge gjentatte
ganger har høstet kritikk fra flere av FNs overvåkningsorganer om
manglende innsats for å forebygge forsvinninger og finne ut av hva
som skjer med asylbarn som forsvinner fra mottak og omsorgssentre. Disse medlemmer viser til skriftlig innspill
fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som sier:
«Samtidig synes det å være et tverrpolitisk
ønske om å ivareta de menneskerettslige forpliktelsene på dette
området, noe det enstemmige vedtaket fra 2015 i Stortinget viste».
Disse medlemmer stiller
seg spørrende til hvorvidt det politiske flertallet i Stortinget
genuint deler denne oppfatningen, da flertallet så langt ikke støtter
en gransking av hva som har skjedd med de enslige mindreårige asylsøkerne
som har forsvunnet fra norske mottak og omsorgssentre.
Disse medlemmer viser
til statsrådens svarbrev til komiteen, der hun avslutningsvis mener
at en gransking ikke fremstår som et nødvendig og hensiktsmessig
grep for å klargjøre mulig svikt i den tidligere håndteringen av
forsvinninger, eller for å sikre en fremtidig fullgod oppfølging
av enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak eller
omsorgssentre. Disse medlemmer viser
til at en gjennomgang gjennomført av Politidirektoratet og Politihøgskolen
har avdekket alvorlige mangler og rutinesvikt. Et flertall av sakene som
er undersøkt, mangler grunnleggende undersøkelser og dokumentasjon
av opplysninger, den savnede har ikke blitt etterlyst hverken nasjonalt
eller internasjonalt, og det kommer frem at saker der det er indikasjoner
på at barna kan være ofre for menneskehandel, har blitt henlagt
uten videre. Disse medlemmer mener en
større gransking er nødvendig ikke bare for å avdekke eventuelle
svakheter eller rutinesvikt i dagens system, men også for å forebygge
og sørge for at slike forsvinningssaker ikke skjer hyppig i fremtiden. Disse medlemmer viser til at samtlige
av organisasjonene som har sendt inn skriftlige innspill til behandlingen
av Representantforslag 117 S (2022–2023) støtter forslaget om en
gransking av hvordan enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet
fra asylmottak og omsorgssentre.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
en gransking av hvordan hundrevis av enslige mindreårige asylsøkere
har kunnet forsvinne fra asylmottak og omsorgssentre siden 2015.»