Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til regjeringens forslag til ny lov om Digitaliseringsdirektoratets tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret. Forslaget skal sikre Digitaliseringsdirektoratet hjemmelsgrunnlag for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret og befolkningsregisteret for Svalbard uten hinder av taushetsplikt.

Komiteen viser til at Digitaliseringsdirektoratet skal være regjeringens fremste verktøy for en raskere og mer samordnet digitalisering av samfunnet. Direktoratet skal bidra til utvikling og gjennomføring av IKT-politikken. Noen av Digitaliseringsdirektoratets hovedoppgaver er strategisk planlegging og videreutvikling av en helhetlig digital infrastruktur for offentlig sektor, utvikling av digitale tjenester for innbyggere, kommuner og næringsliv og drift og forvaltning av fellesløsninger.

Komiteen understreker at Digitaliseringsdirektoratet forvalter viktige fellesløsninger som ID-porten, Altinn og Kontakt- og reservasjonsregisteret. Både staten, kommunene, næringsdrivende, frivillig sektor og innbyggere er målgrupper for Digitaliseringsdirektoratet. Eksempler på oppgaver der Digitaliseringsdirektoratet har behov for tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret, er tilgangsstyring med Altinn Autorisasjon og utstedelse av MinID.

Komiteen merker seg at departementet foreslår at Digitaliseringsdirektoratet får tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret i tråd med det som er omtalt som alternativ 1, gjennom vedtak av en lov med forskriftshjemmel. Enkelte høringsinstanser har påpekt at det er uvanlig at tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret reguleres på denne måten. Regjeringen har vurdert å innta en hjemmel i forvaltningsloven, folkeregisterloven eller vergemålsloven, men anser en egen lov for å være mest hensiktsmessig.