Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til forslaget i Dokument 8:147 (2022–2023) Representantforslag
om en nasjonal finansieringsløsning for sjeldne diagnoser.
Komiteen viser til at statsråden
har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 27. mars 2023.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er ikke avholdt
høring i saken.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener det er behov for en finansieringsløsning for sjeldne diagnoser
fordi kriteriene for prioritering og rett til forsvarlig helsehjelp
oftere enn for andre pasientgrupper kolliderer. Videre viser komiteen til
at forslagsstillerne mener det bør opprettes en nasjonal finansieringsordning fordi
pasienter med sjeldne diagnoser kan bli dyre for det lokale sykehuset,
siden det belastes for medisinen.
Komiteen viser til at statsråden
i sitt svarbrev peker på at Stortinget har sluttet seg til forslagene
i prioriteringsmeldingen, Meld. St. 34 (2015–2016) jf. Innst. 57 S
(2016–2017), der finansieringsansvaret for et legemiddel følger
behandlingsansvaret. Komiteen viser
videre til at statsråden peker på at regjeringen vil legge frem en
ny melding om prioritering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har som mål for helsepolitikken
at Norge skal ha en helse- og omsorgstjeneste som gir likeverdige
tilbud over hele landet. Stortingets vedtak om felles prinsipper
for prioriteringer i helsetjenesten legger et viktig grunnlag for
dette, og disse medlemmer mener
prioriteringer er helt nødvendig. Disse medlemmer mener man i
helsepolitikken må ha en rettferdig fordeling av felleskapets ressurser
som kommer flest mulig til gode, og som sikrer bærekraftig utvikling
av helsetjenesten. Konsekvensen vil dessverre bli at enkelte metoder
og behandlinger som ikke tilfredsstiller prioriteringskriteriene
som Stortinget har vedtatt, ikke blir innført. Dersom noen pasientgrupper
unntas fra prinsippene for prioriteringer, mener disse medlemmer at det vil
gi mindre likeverdig tilgang til metoder og helsehjelp på tvers
av pasientgrupper og dårligere ressursutnyttelse.
Disse medlemmer vil peke på
at vurdering og prioritering av nye, kostbare behandlinger for sjeldne sykdommer
møter særskilte utfordringer bl.a. knyttet til behovet for et godt
kunnskapsgrunnlag om nytte, sikkerhet og kostnadseffektivitet. Her
vil disse medlemmer vise
til at det i prinsippene for prioriteringer fremmet i prioriteringsmeldingen,
Meld. St. 34 (2015–2016), heter at
«[v]ed vurdering
av tiltak rettet mot små pasientgrupper med alvorlig tilstand hvor
det er vanskelig å gjennomføre kontrollerte studier av effekt, kan
et lavere krav til dokumentasjon aksepteres»,
og at
«[v]ed vurdering
av tiltak rettet inn mot særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig
tilstand, eksempelvis barn med medfødte genetiske sykdommer, der
det ofte ikke finnes god dokumentasjon av nytten, kan det aksepteres
høyere ressursbruk enn for andre tiltak».
Dette er prinsipper
som Stortinget har sluttet seg til i Innst. 57 (2016–2017), og som
ligger til grunn for legemiddelforskriften kap. 14, og disse skal
også gjelde for innføring av legemidler i spesialisthelsetjenesten.
Videre er prinsippene implementert i beslutningsprosessene for refusjon
av legemidler i blåreseptordningen og for innføring gjennom systemet
for Nye metoder, ved at det er opprettet en ordning for særskilt
små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand. Disse medlemmer peker på at
denne ordningen åpner for at det ved visse tilstander kan godtas
lavere kvalitet på dokumentasjon av effekt og sikkerhet samt en
høyere betalingsvillighet i tråd med føringene fra prioriteringsmeldingen.
I representantforslaget
pekes det på at
«tilgangen på nye
legemidler for norske pasienter er liten».
Her vil disse medlemmer vise
til evalueringen av systemet for Nye metoder, som viser at Norge
ikke innfører færre metoder enn sammenlignbare land, og at Norge
skårer høyt på tilgang i internasjonale sammenligninger. Det er
allikevel viktig at Nye metoder legger prioriteringene Stortinget
har vedtatt, til grunn i vurdering av metoder. Disse medlemmer vil videre
vise til Stortingets behandling av lovfesting av et felles system
for innføring av metoder i spesialisthelsetjenesten, jf. Innst.
93 L (2019–2020). Der pekte medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti på at det ved lovfesting av et felles
system for innføring av metoder i spesialisthelsetjenesten var en
risiko for at lovendringen innskrenket norske pasienters rettigheter
der beslutningene tas på gruppenivå, særlig i en tid der persontilpasset
medisin spiller en viktigere rolle i helsetjenesten.
Videre vil disse medlemmer peke
på at regjeringen har lansert Nasjonal strategi for persontilpasset medisin
(2023–2030), med tiltak for likeverdig tilgang til persontilpasset
medisin, som disse
medlemmer mener er relevant for tjenestetilbudet til pasienter
med sjeldne sykdommer.
Disse medlemmer viser til at
helseministeren i sin uttalelse til representantforslaget varsler
at regjeringen vil legge fram en ny melding til Stortinget om prioriteringer,
med fokus på persontilpasset medisin, åpenhet og forutsigbarhet
i prioriteringsbeslutningene. Dette vil også være relevant for prioriteringer
av behandlingstilbudet for personer med sjeldne diagnoser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at det
i forrige uke kom nye tall fra EFPIAs (European Federation of Pharmaceutical
Industries and Associations) WAIT-rapport. Dette er en årlig rapport
som viser tilgangen på legemidler og tiden det tar før pasienter
får tilgang til nye legemidler i Europa. Rapporten viser at Norge
har en negativ utvikling når det gjelder andelen tilgjengelige legemidler.
Kun 34 prosent av alle av EMA (Det europeiske legemiddelbyrået)
godkjente legemidler til behandling av sjeldne sykdommer i perioden 2018–2021
er godkjent for offentlig finansiering i Norge. Disse medlemmer viser til at
kun to av 15 legemidler som EMA godkjente for sjeldne sykdommer
i 2021, var godkjent for offentlig finansiering i Norge ved utgangen
av 2022. Disse
medlemmer peker på at Norge samtidig er det landet hvor flest
legemidler kun er tilgjengelige på det private markedet. Dette plasserer Norge
på en 17. plass av 37 land i Europa.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus understreker behovet
for en ny prioriteringsmelding som baserer seg på et oppdatert og
helhetlig kunnskapsgrunnlag, og hvor usikkerhet ikke vektes negativt.
At usikkerhet vektes negativt i dagens prioriteringssystem, rammer
særlig sjeldenområdet. I stedet bør det åpnes for økt bruk av andre
datakilder enn randomiserte kliniske studier. Alternative datakilder
som for eksempel registerdata kan i økende grad bidra til å redusere
usikkerhet i metodevurderinger uten å forsinke innføringen av nye
legemidler. Dette kan også kombineres med økt bruk av midlertidig
innføring med definerte krav til dataoppfølging. Disse medlemmer viser til at
det i EMA er åpnet for «fast track»-prosesser hvor det kan utstedes betinget
markedsføringstillatelse for nye legemidler som har begrenset dokumentasjon,
for behandlinger av pasientgrupper med et udekket medisinsk behov.
Disse medlemmer viser til at
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet skriver
at de
«har som mål for
helsepolitikken at Norge skal ha en helse- og omsorgstjeneste som
gir likeverdige tilbud over hele landet.»
Disse medlemmer deler denne
intensjonen, men det er ikke realiteten i dagens Helse-Norge. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets helsefraksjon arrangerte et eget innspillsmøte
om dette forslaget, ettersom komiteen vedtok å ikke avholde høring
i saken. Her fikk disse
medlemmer gode innspill fra ulike foreninger som kunne fortelle
om urettferdig behandling. For noen er det snakk om at de ikke får
tilgang på medisiner som er godkjent for bruk, men som det offentlige
ikke dekker. For andre er det enda mer urettferdig, fordi de ikke
får dekket kostnadene til livsviktig medisin, utelukkende på grunn
av postadressen sin og at de tilhører et helseforetak som ikke er
villig til å tilby medisinen, samtidig som andre i samme pasientgruppe
tilbys medisinen av sitt helseforetak. Disse medlemmer mener dette
er grunnleggende urettferdig og viser at vi i praksis har et helsevesen
som ikke gir et likeverdig tilbud i hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at sjeldne diagnoser omfatter mange komplekse tilstander som
ofte er medfødte og arvelige. Norge er et lite land, og det vil
være få pasienter med hver diagnose og bare noen få fagpersoner
og forskere som kjenner tilstandene godt.
Disse medlemmer mener at systemet
i Nye metoder/Beslutningsforum har åpenbare svakheter for sjeldenfeltet.
Det fremstår som en stor svakhet i systemet at mennesker med svært
sjeldne sykdommer opplever at tilgang til medisin og behandling
avhenger av økonomien til det helseforetaket den enkelte pasient tilhører.
Et eksempel som TV 2 den siste tiden har skrevet om, er personer
som lider av den svært sjeldne nevromuskulære sykdommen Pompes,
som svekker sentrale muskler, blant annet puste- og hjertemuskulatur,
og skyldes mangel på et bestemt enzym som bryter ned glykogen i
cellene. Sykdommen er dødelig, spesielt for de som får den i ung
alder. I Norge er det kun sju mennesker som har sykdommen, og selv
blant disse er det ulik tilgang til medisiner og behandling. Disse medlemmer mener
dette understreker at det ikke er lik tilgang til hjelp i den norske
helsetjenesten, og særlig rammer dette pasienter med sjeldne sykdommer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Solberg-regjeringen
i august 2021 la frem den første norske strategien for sjeldne diagnoser.
Den ble utarbeidet med innspill fra brukerorganisasjoner og fagpersoner
i tjenestene. Disse
medlemmer mener det er viktig at regjeringen følger opp denne
strategien.
Komiteens medlemmer
fra Høyre vurderer likevel ikke at en egen finansieringsordning
er løsningen på denne ulikheten. Disse medlemmer viser
til Meld. St. 34 (2015-2016), prioriteringsmeldingen, der et eget
fond ble problematisert slik:
«Et nasjonalt fond
for finansiering av legemidler vil etter departementets vurdering
innebære at behandling med legemidler unntas de samme prinsippene
for prioritering som all annen pasientbehandling. Dersom legemiddelbehandling
skal vurderes etter de samme prinsippene for prioritering som annen
pasientbehandling ser ikke departementet grunn til at dette skal finansieres
særskilt. Tvert imot vil en slik ordning kunne hindre likeverdig
tilgang til helsetjenester på tvers av pasientgrupper.»
Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget i samme innstilling understreket følgende
«Komiteen mener derfor
at det kan aksepteres et lavere krav til dokumentasjon for tiltak
rettet mot små pasientgrupper med alvorlig tilstand hvor det er
vanskelig å gjennomføre kontrollerte studier av effekt.
Komiteen viser til
at sjeldne tilstander med høy alvorlighetsgrad der aktuell behandling
gir god nytte for pasienten, vil få prioritet med de foreslåtte
kriteriene. Sjeldenhet vil ikke være et kriterium i seg selv.
Komiteen ber regjeringen
følge spesielt opp behandlingstilbudet til personer med sjeldne
sykdommer, slik at de fortsatt får et likeverdig tilbud etter at sykehusene
overtar finansieringsansvaret for legemidler som tidligere ble finansiert
over folketrygden.»
Disse medlemmer mener Stortinget
bør ta stilling til så omfattende spørsmål som en ny finansieringsordning,
og at «sjeldenhet» skal være et eget kriterium i prioriteringsmeldingen
som regjeringen har varslet skal komme i denne stortingsperioden. Disse medlemmer mener
denne typen spørsmål hører helt naturlig med i et grundig og omfattende
forarbeid til en ny stortingsmelding om prioritering. Disse medlemmer viser
til at Høyre har vært tydelig på at regjeringen burde sette ned
et offentlig utvalg som ledd i arbeidet med prioriteringsmeldingen.
Det ville også være viktig for å få belyst hvorvidt samfunnsgevinst
og produksjonstap i større grad skal regnes inn som en del av grunnlaget
for å beslutte å tilby medisiner både på sjeldenfeltet og til andre.
Helseministeren sier i svar på skriftlig spørsmål i Dokument nr.
15:1190 (2022–2023) at:
«Kunnskapsgrunnlaget
fra tidligere utredninger, stortingsmeldinger, evalueringer og rapporter
vil legges til grunn i arbeidet med den nye meldingen. Vi vil også vurdere
behov for å nedsette ekspertgrupper innen enkelte områder for å
styrke dette kunnskapsgrunnlaget og sikre legitimitet, faglighet
og involvering i prosessen med meldingen.»
Disse medlemmer deler ikke
statsrådens oppfatning og mener tvert om at utviklingen av avanserte
og persontilpassede behandlinger, inkludert behandlinger for sjeldne
sykdommer, krever at prioriteringskriteriene i helsetjenesten bygger
på oppdaterte kunnskapsgrunnlag. Forrige prioriteringsmelding hviler
på kunnskap som kom frem gjennom arbeidene i Norheimutvalget og Magnussengruppen.
Dette grundige arbeidet førte til at det var et samlet storting
som kunne stille seg bak prioriteringskriteriene, noe som sikret
forutsigbarhet for de som skulle fatte vanskelige prioriteringsbeslutninger
i årene som fulgte. Disse
medlemmer mener det er avgjørende at det er tillit til kriteriene
for prioritering, og at det derfor er behov for en ny offentlig
utredning i forkant av en ny prioriteringsmelding.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sette ned et offentlig utvalg som skal gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag
om prioritering i helsetjenesten, og vurdere endringer slik at man
i ny prioriteringsmelding best mulig kan møte dagens og fremtidens
utfordringer.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser også til at disse
partiene har vært tydelige på at regjeringen raskt må følge opp evalueringen
av Nye metoder, som viste en rekke svakheter knyttet til norske
pasienters tilgang til nye medisiner. Disse medlemmer merker seg
også at Koalisjonen for sjeldne sykdommer mener det har vært en
negativ utvikling etter at de regionale helseforetakene overtok
finansieringsansvaret for legemidler mot sjeldne sykdommer fra folketrygden
i 2019. Det er viktig fremover å følge dette feltet spesielt og
anerkjenne utfordringene knyttet til sjeldenfeltet. Disse medlemmer ønsker
en bred og kunnskapsbasert drøfting av dette i den kommende prioriteringsmeldingen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus viser til at sjeldne sykdommer
defineres som sykdommer som rammer inntil 5 av 10 000 innbyggere.
Majoriteten av sjeldne sykdommer er genetiske og medfødte. Det finnes
i dag over 7 000 ulike sjeldne sykdommer med ulik forekomst og alvorlighet,
og ettersom noen er genetisk betinget er det noen steder høyere
tetthet av enkelte sjeldne sykdommer. Disse medlemmer viser til innspill
fra Koalisjonen for sjeldne sykdommer, som sier at det i dag finnes
medikamentell behandling for 5 pst. av diagnosene, men at stadig
flere er under utvikling, hvorav flere er årsakskorrigerende og
gjør at pasienten kan bli helt frisk. Det er i dag mellom 100 000
og 300 000 mennesker i Norge som lever med en sjelden sykdom, og
selv om det er mange i denne «sekkebetegnelsen», er det svært få,
ofte ett til ti mennesker, som har den samme sykdommen. Pasienter
med sjeldne diagnoser er derfor mange, men få i hver pasientgruppe.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus er
bekymret for at det i flere tilfeller er store forskjeller på hvilke
behandlinger som tilbys i de ulike helseregionene. Rask og god tilgang
til behandling uansett hvor man bor i landet, bør være en selvfølge. Dessverre
er ikke det alltid tilfellet i dag. Flere pasienter opplever å måtte
kjempe for å få sykehusene til å dekke kostnadene til behandling
eller medisiner som virker. Alle behandlinger kan naturligvis ikke
tilbys ved alle sykehus, men dagens urettferdige praksis gjør at
man som pasient kan oppleve å ikke få behandling eller medisiner
som andre pasienter med samme sykdom får, bare på grunn av hvor
i landet man bor.
Disse medlemmer mener at ingen
pasienter med sjeldne sykdommer skal få svekket sine pasientrettigheter
som følge av at finansieringsansvaret for behandling ligger hos
de regionale helseforetakene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener
at finansieringsansvaret derfor må flyttes, slik at ikke økonomien
ved det enkelte helseforetak avgjør hvilke behandlinger som blir
gjort tilgjengelige for pasientene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at
nye og innovative legemidler er vanskelige å få kostnadseffektive
fra start fordi det tar tid før man ser virkningene, som at pasienter
for eksempel kan komme ut i jobb igjen.
Disse medlemmer mener derfor
at man frem til man kan vise at legemiddelet er kostnadseffektivt, bør
finansiere det gjennom å opprette et fond for sjeldne sykdommer
etter modell fra Storbritannia. I 2021 opprettet de et «Innovative
medicines fund» som skal sikre tidlig tilgang til de mest klinisk
lovende behandlingene og medisinene for pasienter med sjeldne diagnoser.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om
en endring i finansieringsansvaret for sykehusene ved behandling
av sjeldne sykdommer gjennom en nasjonal ordning, eksempelvis et
fond for sjeldne sykdommer eller en nasjonalt finansiert resept.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at det siden
2019 flere ganger har forekommet brudd på pasientrettighetene for
pasienter med en sjelden sykdom. Derfor mener disse medlemmer at dagens
system og organisering må struktureres på en mer fornuftig måte, med
kloke løsninger for innføring av nye medisiner for personer med
sjeldne diagnoser. Det vil bidra til at pasienter med en sjelden
sykdom vil prioriteres på like vilkår som større pasientgrupper,
hvilket ikke er tilfellet i dag. Norske pasienter fortjener rask
tilgang til ny og tilgjengelig medisin. Derfor mener disse medlemmer at
sjeldenhet må bli et eget kriterium for prioritering, nettopp på
grunn av sjeldenheten og for å sikre pasientenes rettigheter.
På bakgrunn av dette
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med ny prioriteringsmelding for helse-
og omsorgstjenesten sette ‘sjeldenhet’ som et eget kriterium og
på denne måten sikre at de særegne kjennetegnene ved sjeldne diagnoser
fanges opp.»
Disse medlemmer mener
at dagens system er byråkratisk, tregt og ikke tilpasset dagens
situasjon for pasienter med en sjelden sykdom. Det gjør at tilgangen på
nye legemidler for norske pasienter er liten. Forslagsstillerne
mener det er viktig å sikre at nye legemidler og behandlinger tas
i bruk i takt med at de utvikles. Det vil også være til det beste
for pasientene og deres pårørende. Norge har gått fra å være tidlig
ute med å sikre pasienter med sjeldne sykdommer tilgang til nye
medisiner og behandling, til å bli en sinke i å ta dem i bruk.
På bakgrunn av dette
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en
plan for hvordan man kan sikre rask tilgang til nye og tilgjengelige
medisiner for pasienter med sjeldne diagnoser.»