Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland Viljugrein,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet,
Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn
Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti
Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser
til Representantforslag 141 S (2022–2023), som omhandler bruk av
overtredelsesgebyr overfor fysiske personer, herunder personer med
en ledende rolle i en virksomhet. Komiteen er kjent med at arbeidsmiljøloven
§ 18-10 i dag kun åpner for at Arbeidstilsynet kan ilegge «virksomheter»
overtredelsesgebyr. Da bestemmelsen ble innført i 2013, var det
opprinnelig foreslått at overtredelsesgebyr også kunne ilegges innehaver
av virksomheten og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.
Forslaget ble imidlertid ikke fulgt opp «på nåværende tidspunkt»,
jf. Prop. 83 L (2012–2013) side 55.
Komiteen registrerer at regjeringen
varsler at de nå følger opp vedtaket som ble gjort ved behandlingen av
Representantforslag 70 S (2022–2023), jf. Innst. 196 S (2022–2023)
om «å gjennomgå og vurdere Arbeidstilsynets hjemler for tilsyn,
informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter etter arbeidsmiljøloven». Komiteen merker
seg at hjemmelen for bruk av overtredelsesgebyr vil inngå i dette
utredningsarbeidet, herunder spørsmålet om å utvide hjemmelen til
også å gjelde overfor fysiske personer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
ønsker å fremheve viktigheten av et seriøst og trygt arbeidsliv
for alle. Flertallet viser videre
til en felles ambisjon om en storrengjøring i arbeidslivet.
Flertallet viser til statsrådens
svarbrev, der hun skriver at hun tar sikte på å gjennomgå Arbeidstilsynets hjemmelsapparat
i bredt. Departementet vil i den sammenheng vurdere både grunnlaget
for tilsyn, tilgangen til informasjon og sanksjonene. Arbeidstilsynets
hjemmel for bruk av overtredelsesgebyr vil inngå i dette utredningsarbeidet,
herunder spørsmålet om å utvide hjemmelen til også å gjelde overfor
fysiske personer i virksomheten. Flertallet slutter seg til
statsrådens syn på saken.
Flertallet viser også til høringsnotat
innsendt av Fellesforbundet og Norsk Tjenestemannslag, som begge peker
mot den varslede gjennomgangen av Arbeidstilsynets hjemmelsapparat
i bredt.
Flertallet viser til at Stortinget
etter forslag fra regjeringen allerede har vedtatt en rekke endringer
i lov- og regelverk som følger opp ambisjonen om en storrengjøring
i arbeidslivet. Det er viktig at Arbeidstilsynet har nødvendige
hjemler for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag og tilstrekkelig
bemanning og ressurser for å håndheve regelverket. Flertallet mener det er viktig at
eventuelle ytterligere endringer i regelverk ses i sammenheng med
dette.
Flertallet mener på denne bakgrunn
at det ikke er formålstjenlig å vedta representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Stortingets behandling av
Innst. 196 S (2022–2023), jf. Representantforslag 70 S (2022–2023),
der følgende vedtak ble fattet:
«Stortinget ber regjeringen
gjennomgå og vurdere Arbeidstilsynets hjemler for tilsyn, informasjonstilgang og
sanksjonsmuligheter etter arbeidsmiljøloven.»
Disse medlemmer viser videre
til svarbrevet fra statsråden, der det står:
«[...] tar jeg sikte
på å gjennomgå Arbeidstilsynets hjemmelsapparat i bredt, og vil
i den sammenheng både vurdere grunnlaget for tilsyn, tilgangen til
informasjon og sanksjonene. Arbeidstilsynets hjemmel for bruk av
overtredelsesgebyr vil inngå i dette utredningsarbeidet, herunder
spørsmålet om å utvide hjemmelen til også å gjelde overfor fysiske
personer.»
Disse medlemmer støtter derfor
ikke forslagene i representantforslaget og avventer regjeringens oppfølging
av vedtak fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Innst.
196 S (2022–2023).
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Aftenposten og NRK, gjennom en rekke
artikler, har avdekket at det er bortimot risikofritt å begå arbeidslivskriminalitet
i Norge. I en av artiklene kommer det frem at Arbeidstilsynet ikke
kan gi overtredelsesgebyrer til privatpersoner som har en ledende
rolle i en virksomhet, selv om vedkommende bevisst har brutt arbeidsmiljøloven
og profittert på det. Virksomheter som blir ilagt overtredelsesgebyr,
slår seg ofte konkurs, og da faller overtredelsesgebyret automatisk
bort, men den ansvarlige personen kan sitte igjen med profitten fra
lovbruddene. Vedkommende kan også starte en ny virksomhet og fortsette
å bryte loven. Det er veldig mange virksomheter som går konkurs
hvert år. I mange tilfeller er det mistanke om konkurskriminalitet,
altså at ledende personer tapper virksomheten for penger før konkursen
og lar samfunnet overta tapet. Svært få blir straffet for konkurskriminalitet. Dette medlem mener
at hvis Arbeidstilsynet får mulighet til å stille ledende personer
ansvarlig for gebyret som virksomheten blir ilagt, kan det økonomiske
tapet samfunnet blir påført ved konkursen, sendes videre til bakmenn
som profitterer på lovbruddene. På den måten vil det bli mindre lønnsomt
å drive med arbeidslivskriminalitet. En slik lovendring vil sannsynligvis
også ha en preventiv effekt. Dette medlem viser til at Forbrukertilsynet,
Luftfartstilsynet, Finanstilsynet, Justervesenet og Lotteritilsynet
i dag kan gi overtredelsesgebyr til personer, ikke bare virksomheter
– det burde derfor være mulig å gi Arbeidstilsynet det samme verktøyet. Dette medlem viser
videre til svarbrevet fra statsråden, der hun skriver at arbeidsmiljøloven
§ 18-10 kun åpner for at Arbeidstilsynet kan ilegge «virksomheter»
overtredelsesgebyr, men at da bestemmelsen ble innført av regjeringen Stoltenberg
II i 2013, var det opprinnelig foreslått at overtredelsesgebyr også
kunne ilegges innehaver av virksomheten og den som i arbeidsgivers
sted leder virksomheten, men at forslaget ble avvist. Regjeringen mente
den gang at det ville være for inngripende å ilegge fysiske personer
overtredelsesgebyr. Departementet mente derfor at det mest hensiktsmessige
ville være at fysiske personer forfølges strafferettslig, fremfor
administrativt gjennom et overtredelsesgebyr. Dette medlem mener at tiden
etterpå har vist at det er svært få fysiske personer som blir fulgt
opp strafferettslig for brudd på arbeidsmiljøloven, og at dette
virkemiddelet ikke er tilstrekkelig for å stanse virksomheter som
bevisst bryter loven og beriker seg på det. Videre viser statsråden
til sin varslede gjennomgang av Arbeidstilsynets hjemmelsapparat
og at hun i den sammenheng vil vurdere grunnlaget for tilsyn, tilgangen
til informasjon og sanksjonene. Statsråden skriver at Arbeidstilsynets hjemmel
for bruk av overtredelsesgebyr vil inngå i dette utredningsarbeidet,
herunder spørsmålet om å utvide hjemmelen til også å gjelde overfor
fysiske personer. Dette
medlem er glad for at statsråden vil foreta en grundig gjennomgang
av Arbeidstilsynet, men er samtidig bekymret for at dette er et
svært omfattende og tidkrevende arbeid. Dette medlem mener at det burde være
i statsrådens interesse å gjennomføre nødvendige tiltak fortløpende
som ville gitt Arbeidstilsynet de verktøyene de trenger for å stoppe
arbeidsgivere som bevisst bryter arbeidsmiljøloven og beriker seg
på kriminalitet, ikke vente på en svært omfattende gjennomgang og
prosess.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som sikrer at Arbeidstilsynet kan
gi overtredelsesgebyr til ledende personer i en virksomhet som har
begått grove brudd på arbeidsmiljøloven.»