Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Henning
Wold, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per
Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune
Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag
Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og
fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument
8:132 S (2022–2023) om å skape mer innovasjon i kommunal omsorgssektor. Komiteen viser
videre til næringsministerens brev av 27. februar 2023 med statsrådens
vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser
til at forslaget berører flere departementers ansvarsområder, og
at svarbrevet fra næringsministeren er utarbeidet sammen med forsknings-
og høyere utdanningsministeren og helse- og omsorgsministeren og
i samarbeid med embetsverket i Kommunal- og distriktsdepartementet.
Komiteen viser til at det er
kommet inn fire skriftlige innspill i saken. Disse innspillene er
fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Abelia, KS og HelseOmsorg21-rådet.
Komiteen viser til at det er
bred enighet om at innovasjon og teknologisk utvikling er viktig
for å løse mange av de ulike utfordringene samfunnet står overfor i
årene som kommer.
Komiteen viser til at regjeringen
har igangsatt arbeid på flere av områdene som forslagsstillerne
er innom, deriblant at det i løpet av våren 2023 vil legges frem et
veikart for helsenæringen som vil synliggjøre regjeringens politikk
for denne næringen og deler av helsepolitikken det er viktig for
næringslivet å kjenne til.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, mener derfor det er essensielt at norske kommuner
gis rom, tillit og økonomisk handlingsrom til å videreutvikle de
kommunale helsetjenestene og finne nye, mer kostnadseffektive måter
å yte lik eller bedre helse- og omsorgshjelp på. Flertallet viser til at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjennom sine forlik om
statsbudsjettene for 2022 og 2023 og revidert nasjonalbudsjett for
2022 har bidratt til å gi norske kommuner økte bevilgninger. I motsetning
til regjeringen Solberg mener flertallet at norske kommuner
ikke kan kutte eller privatisere seg til en bedre, mer innovativ
omsorgstjeneste.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at kommunene i Norge har et viktig ansvar for å legge
til rette for mer innovasjon og en bedre kommunal omsorgssektor.
Tidligere i 2023 fikk regjeringen overlevert Helsepersonellkommisjonens
rapport. Et av rapportens hovedpoenger er at Norge fremover vil
møte en knapphet i tilgang på ansatte til helse- og omsorgssektoren.
Dette er en utfordring som særlig vil gjelde for de kommunale helse-
og omsorgstjenestene. Det er også verdt å merke seg uttalelsen fra
helsekommisjonens leder professor Gunnar Bovim om at alt som kan
automatiseres, må automatiseres.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser også til
at regjeringen er godt i gang med å opprette helseteknologiordningen.
Denne ordningen skal blant annet avlaste risiko for kommunene som
går foran når de investerer i journalløsninger, og dermed utløse
investeringer på feltet. Regjeringen jobber nå videre for å sørge
for at kommunene – som kjenner behovene best – får drahjelp til å
videreutvikle de løsningene som finnes i markedet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for en katapultordning innen helsenæringen
i et samarbeid med relevante aktører og klynger.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre Innovasjon Norge et tydelig oppdrag for næringsutvikling
innen helseteknologi og livsvitenskap.»
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge potensialet for økt samhandling med helsenæringen
i relevante deler av universitets- og forskningssektoren.»
«Stortinget
ber regjeringen i større grad utforme offentlige anbudskonkurranser
slik at små og mellomstore bedrifter får mulighet til å delta, samt
medvirke til at handlingsrommet i innkjøpsordningene utnyttes bedre
og derved sikrer forutsigbarhet, langsiktighet og innovasjon.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for private initiativer for etablering
og skalering av norske bedrifter, som start-up-laber, regulatoriske
sandkasser (kontrollert testmiljø for bedre forståelse for regulatoriske krav
sett opp mot forståelsen for teknologiske muligheter) og testsentre.»
«Stortinget
ber regjeringen peke ut én eller flere testkommuner som får være
regulatorisk sandkasse og teste ut ulike nye velferdsteknologier
og andre løsninger som gir bedre informasjon og bedre tjenester
til innbyggerne.»
«Stortinget
ber regjeringen tilgjengeliggjøre offentlige data for å legge til
rette for digitale gründere og bedrifter og tillate at aggregerte
anonyme data benyttes til å forbedre kvaliteten på offentlige tjenester.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener kommunal omsorgssektor må innovere i
større grad for å løse flere av morgendagens utfordringer i sektoren.
Stadig mer komplekse samfunnsutfordringer vil prege kommunesektoren
fremover, særlig innen omsorgstjenester. Helsenæringen spenner vidt
innen industri, teknologi og helse, og det er nødvendig å tenke helhetlig
rundt hvordan hele helsenæringen samvirker.
Disse medlemmer mener det er
viktig å tenke nytt rundt hvordan kommunene kan levere sine lovpålagte
tjenester, og være fleksibel rundt leveranse og innretningen av
disse tjenestene. Mye kan også gjøres innen forebygging med enklere
løsninger. Allerede er mangel på arbeidskraft en stor utfordring,
men Norge ligger samtidig på toppen i Europa når det gjelder ressursbruk
og andel sysselsatte innen omsorgssektoren. Den demografiske utviklingen
tilsier at vi ikke kan ansatte oss ut av problemene.
Disse medlemmer mener innovasjon,
ny teknologi og digitalisering vil bli sentralt for å møte utfordringene
på en effektiv og bærekraftig måte. For å utløse innovasjonspotensialet
må kommunene bruke sin innkjøpsmakt og handlingsrommet i anskaffelsesregelverket.
Samtidig må virkemiddelapparatet legge til rette for næringsutvikling
på området, spesielt innen velferdsteknologi, hvor Norge kan ta
en lederrolle og skape innovative miljøer.
Disse medlemmer mener man må
sørge for at både kommuner, frivillige og private samarbeider om mer
innovasjon. Man har sett mange gode ideer og selskaper bli skapt
av gründere med bakgrunn fra helse- og omsorgssektoren som ser løsninger
på utfordringer de har møtt i sin arbeidshverdag. Det er viktig
å legge til rette for denne typen gründerskap og næringsvirksomhet,
slik at disse aktørene både kan få levert sine tjenester og etter
hvert skalert opp og utviklet dem. Samtidig må det også tenkes på
tvers av sektorer. NHO, Abelia og KS peker i sine høringsinnspill
på akademia og forskningsmiljøer som sentrale. Koronapandemien viste
at flere omstilte seg raskt og tok i bruk digitale løsninger, men man
kan ikke vente på nye kriser for å akselerere arbeidet med innovasjon
i kommunal omsorgssektor.
Disse medlemmer fremmer på
bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen videreutvikle HelseOmsorg21-strategien og lage en
handlingsplan for å følge opp Meld. St. 18 (2018–2019) med fokus
på innovasjonsaktivitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Husbanken likebehandler offentlige
og private utbyggere som ønsker å utvikle ulike modeller for smarthus.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for lederutvikling innenfor innovasjon
og næringsutvikling, herunder at dette ivaretas i det nye topplederprogrammet
for ledere i spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det norske
virkemiddelapparatet er til stede i hele landet og skal kunne bistå
med innovasjon og utvikling i alle landets kommuner og innenfor
alle sektorer, også innenfor omsorgssektoren. Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev til komiteen og til at fellesskapet allerede i dag bruker
over 450 mill. kroner på støtte og tilskudd til prosjekter relatert
til helsenæringen under Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Disse medlemmer mener
at det er riktig at fellesskapet også i fremtiden bruker betydelige
summer på støtte til utvikling av innovativ helse- og omsorgshjelp,
og viser til at dette vil komme hele befolkningen til gode.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Hurdalsplattformen søker å legge til rette for større
grad av innovasjon i kommunene. Ett av grepene for å få til dette
er frikommuneforsøk. Regjeringen har varslet at den vil lyse ut
frikommuneforsøk i løpet av våren 2023. Frikommuneforsøk handler
om å gi kommuner fritak fra enkelte lover for å teste ut nye måter
å jobbe på. I både Norge og Danmark har lignende blitt gjort tidligere.
I Danmark tyder foreløpige rapporter på at de ansatte har fått mer
frihet og innflytelse på egen arbeidshverdag. I Norge ga dette,
på 1990-tallet, et kunnskapsgrunnlag for større endringer i samfunnet,
slik som f.eks. Nav-reformen, opprettelsen av SFO og en kommunelov
som gir kommunene betydelig større handlefrihet enn tidligere. Målet
med disse frikommuneforsøkene må være at erfaringene fra kommuner
som lykkes med forsøkene utvikles til nasjonale løsninger for bedre
velferdstjenester i hele landet. Disse medlemmer merker seg
for øvrig at regjeringen Solberg var negativ til å åpne for frikommuneforsøk,
men disse medlemmer er positive
til at partiet Høyre nå har snudd i saken.
Disse medlemmer viser også
til at regjeringen allerede har varslet at den er i gang med å utarbeide
et veikart for helsenæringen, at den i Nasjonal helse- og samhandlingsplan
vil gi en samlet fremstilling av behovene for digitalisering i sektoren,
at den vurderer en mulig etablering av forskningssentre for næringsrettet
digitalisering, at den har satt ned et utvalg for å gjennomgå anskaffelsesregelverket
for å gi kommunene større muligheter til å bruke sin innkjøpsmakt
for blant annet å skaffe mer innovative helse- og omsorgsløsninger,
at den har lansert helse som en tematisk prioritering i langtidsplanen
for forskning og høyere utdanning, og at den allerede legger til
rette for å tilgjengeliggjøre offentlige helsedata gjennom Helsedataservice,
som er etablert av Direktoratet for e-helse.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne er enig med forslagsstillerne i
at det trengs innovasjon for å løse nåværende og fremtidige utfordringer
i kommunal helse- og omsorgssektor. For dette medlem er det et grunnleggende
prinsipp at slik innovasjon først og fremst skal komme brukerne
til gode i form av bedre kvalitet på helse- og omsorgstjenestene,
og ikke at innovasjonen skal føre til at ansatte i kommunal helse-
og omsorgssektor effektiviseres bort.
Dette medlem mener at mer tilgjengeliggjøring av
anonymiserte offentlige data som hovedregel er fornuftig, under
en absolutt forutsetning om at slik tilgjengeliggjøring ikke går
på bekostning av personvernet.