Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til forslagene i Dokument 8:101 S (2022–2023) om en plan for
styrket helseberedskap.
Komiteen viser til at helse-
og omsorgsministeren har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen
av 17. februar 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen merker
seg at for enkelte av de konkrete forslagene er svarene gitt av
forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Komiteen har invitert til skriftlige
høringsinnspill i saken og mottok totalt åtte innspill fra ulike
aktører. Fire av innspillene kommer fra Norsk Sykepleierforbund
(NSF) og underliggende avdelinger. I tillegg har Actis, OsloMet,
Autismeforeningen i Norge og YS levert innspill.
Komiteen merker seg at de fleste
av innspillene er positive til alle eller mange av de 18 ulike forslagene
i saken. Særlig gjelder dette de forslagene som omhandler utdanning
og etterutdanning. Samtidig henviser flere av innspillene til Helsepersonellkommisjonen
og deres NOU 2023: 4, som nå er ute på høring. YS påpeker at de anbefaler
Stortinget å avvente konklusjoner i denne saken:
«Vi vil derfor anbefale
at Stortinget ikke konkluderer vedrørende forslagene i dette dokumentet
nå, men avventer den politiske prosessen knyttet til Helsepersonellkommisjonens
forslag.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring for manglende
rekruttering og utfordringer med å beholde helsepersonellet innen
vår felles helsetjeneste. Disse medlemmer vil påpeke
at vår felles helsetjeneste er avhengig av mange ulike yrkesgrupper
i tillegg til sykepleiere, og at det er viktig med en bred tilnærming
for å sikre helseberedskapen for fremtiden.
Disse medlemmer vil vise til
Helsepersonellkommisjonen sin NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet
i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, som tar opp i seg blant
annet de bekymringene som forslagsstillerne løfter. Helsepersonell
som jobber innenfor helsesektoren, er et knapphetsgode og vil bli
det i enda større grad fremover. Disse medlemmer vil framheve
oppgavefordeling, digitale løsninger, samhandling, kompetanseheving
og redusert overbehandling som deler av løsningen for å sikre helseberedskapen
og vår felles helsetjeneste inn i fremtiden.
Disse medlemmer er helt enig
med forslagsstillerne om at
«Helsetjenesten i
Norge henger tett sammen, og når utfordringer isoleres ett sted
for å løses, overses sammenhengen mellom de ulike delene av helsetjenesten.»
Nettopp derfor vil disse medlemmer vise
til prosessene som pågår med arbeidet etter Helsepersonellkommisjonens
rapport og Sykehusutvalgets kommende NOU. Videre vil stortingsmeldingen
Nasjonal helse- og samhandlingsplan legges frem i løpet av høsten.
Stortingsmeldingen vil belyse helheten og bredden i helsetjenestene,
både hva gjelder forslagene knyttet til sykepleiere spesifikt og
også andre generelle utfordringer, som for eksempel andelen av deltidsstillinger,
som er for høy.
Disse medlemmer ser frem til
å arbeide videre med de innspillene som mange organisasjoner og
andre høringsinstanser nå jobber med knyttet til Helsepersonellkommisjonens
NOU, og dermed se hele utfordringsbildet samlet – med løsninger
som ser helheten, og ikke stykkevis og delt. Disse medlemmer er sikre på
at flere av forslagene i denne saken vil bli adressert i den nasjonale
helse- og samhandlingsplanen, basert på en helhetlig tilnærming
slik som forslagsstillerne selv poengterer viktigheten av.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring
for rekruttering til, og oppgavedeling innenfor helsetjenesten.
Selv om helseberedskap omfatter svært mye også ut over helsepersonell,
er det et stort behov for å se på sammenhengen mellom ulike deler
av helsetjenesten samt hvordan helseberedskapen kan styrkes fremover. Disse medlemmer er
enige med forslagsstillere i at utdanning av helsepersonell er en
viktig del av dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre deler forslagsstillernes intensjoner om å rekruttere
og beholde helsepersonell, samt å gi relevant og god utdanning og
gode arbeidsvilkår. Disse
medlemmer vil understreke at problemstillingen ikke er ny,
og viser til Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan
2020–2023, hvor et av målene var følgende:
«Regjeringen vil
(…) sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse for å møte fremtidige
behov. Helseforetakene skal skape en heltidskultur og arbeide for
å rekruttere og beholde ansatte i alle personellgrupper. Det skal
legges til rette for livslange karriereløp for alle personellgrupper.
Det skal være en særlig satsing på sykepleiere og helsefagarbeidere.
Videreutdanningene for spesialsykepleiere skal videreutvikles og
utdanningskapasiteten økes. Helseforetakene skal ta imot flere lærlinger
i helsefag.»
Disse medlemmer viser til at
Helsepersonellkommisjonens NOU er på høring, med høringsfrist 2. mai. Disse medlemmer deler
intensjonen i flere av forslagene fra representantene Olaug Vervik
Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Dag-Inge Ulstein, men mener disse
bør sees i sammenheng med Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som
er varslet i løpet av høsten 2023.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er glade for at de store utfordringene
med bemanning, utdanning og rekruttering i helsesektoren settes
på dagsorden. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
statsbudsjett for 2023 styrket sykehusene med 1,1 mrd. kroner, la
inn en egen eldremilliard for å styrke bemanning og kompetanse,
og ga tilskudd til å styrke utdanningen på medisin. Det er viktig
med kraftige tiltak for å sikre at helsevesenet styrkes i tiden
fremover. Da kreves blant annet økt kompetanse, bedre grunnbemanning
og utdanning av flere innen medisin og sykepleie.
Disse medlemmer vil likevel
peke på at Helsepersonellkommisjonens NOU er ute på høring. Det
vil derfor være viktig også å få med flere av høringsinnspillene
før Stortinget fatter endelig vedtak i denne saken. Fremskrittspartiet
støtter mange av forslagene, men mener det vil være spesielt av
Stortinget å «punktere» behandlingen av NOU-en gjennom å behandle
flere av forslagene før høringen er avsluttet. I tillegg skal det
legges frem en stortingsmelding om helseberedskap i løpet av året
som også vil omhandle flere av forslagene. Disse medlemmer mener at det
er viktig å ta hensyn til innspill fra de som kjenner dette på kroppen
hver eneste dag, og som står ute i tjenestene.
Disse medlemmer er opptatt
av å følge høringssvarene etter hvert som de kommer inn, og utarbeide
våre forslag på bakgrunn av innspillene. Det er også viktig for disse medlemmer at
det snarest mulig kommer en sak til Stortinget etter at høringen
er avsluttet, hvor det kommer konkrete tiltak til hvordan vi kan
følge opp innspillene for å sikre enda bedre tjenester til brukerne,
samt sikre at ansatte har den rette kompetansen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler forslagsstillernes
bekymring for bemanning i helsesektoren. Det har i mange år vært
kjent at det er en vesentlig utfordring at vi mangler helsepersonell
i alle deler av helsetjenesten, og at vi hverken klarer å utdanne,
rekruttere eller holde på ansatte i helsetjenesten i den utstrekning
det er nødvendig. Det gjør at det haster med tiltak, og man kan derfor
etter disse medlemmers syn
ikke vente med nødvendige tiltak.
Disse medlemmer vil understreke
at nødvendige tiltak må ha som hovedmål å sikre ansatte i offentlig helse
en arbeidsplass der de ønsker å bli og utvikle seg. Når vi nå ser
at det etableres en rekke helkommersielle tilbud i helsesektoren,
som oppfattes som attraktive arbeidsplasser fordi de tilbyr gode
faglige arbeidsplasser, er det grunn til bekymring. For om kommersielle
aktører, som driver med aggressiv rekruttering av nødvendig helsepersonell,
lykkes, sitter vi igjen med et svekket offentlig helsevesen. Det
går direkte ut over det offentlige helsetilbudet, og tilbudet til
de med dårligere råd, komplekse sykdommer og bosted utenfor de mest
sentrale områdene blir dårligere. Disse medlemmer mener at i
møte med et todelt helsevesen med stor konkurranse om helsepersonell
er det nødvendig både å regulere de private helseaktørene, og å
gjøre det attraktivt å jobbe i offentlig helsevesen.
Disse medlemmer mener det
er nødvendig med økt grunnbemanning og flere hele stillinger i offentlig
helse. Videre må bruken av innleie reduseres, og det må legges til
rette for gode arbeidstidsordninger og godt samarbeid mellom ledelse
og ansatte.
Disse medlemmer viser til
at helse- og omsorgsfeltet både ledes av helseforetakene gjennom
regjeringen, og av kommunene. Det betyr at regjeringen må være villig
til å stille tydelige krav til helseforetakene og legge til rette
for at det er enkelt for kommunene å sikre bedre arbeidsforhold.
Dette medlem viser til at
helsepersonellkrisen har vært kjent lenge, og at dagens regjering
overtok etter en regjering som hadde innført få tiltak for å sikre
flere hele og faste stillinger, eller utarbeidet gode nok planer for
å sikre at det ble rekruttert og beholdt sykehuspersonell, til tross
for at Statistisk sentralbyrå leverte flere grundige rapporter og
stadig flere helsepersonell stod frem med historier om en altfor
presset arbeidshverdag.
Disse medlemmer merker seg
at intensjonen i forslagene fra Kristelig Folkeparti er gode, men
at mange av dem er lite konkrete og ikke nødvendigvis vil føre til
endring dersom de blir vedtatt. Det haster med konkrete planer og
tiltak. Det holder ikke lenger å bare skulle vurdere eller undersøke.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
pålegge helseforetakene å sette klare måltall for andelen hele og
faste stillinger, samt utarbeide konkrete planer og strategier og
årlig redegjøre for hvordan arbeidet med å rekruttere og beholde
ansatte gjennomføres.»
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med KS utarbeide et program for å rekruttere
og beholde ansatte i kommunal helse og omsorg. Programmet må inkludere tiltak
som lederstøtte, veileder i hvordan utarbeide gode arbeidstidsordninger
og hvordan det kan legges til rette for økt grunnbemanning, flere
hele og faste stillinger, kompetansetiltak og redusert bruk av innleie
fra kommersielle aktører.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre vil vise til at regjeringen Solberg innførte flere
tiltak for å sikre nok og kompetent helsepersonell. Midlene som
ble bevilget gjennom Kompetanseløft 2020, førte blant annet til
at om lag 146 000 ansatte i helse- og omsorgstjenesten fullførte
en grunn-, videre- eller etterutdanning i perioden 2016–2020. Disse medlemmer vil
også vise til at satsingsområder i Kompetanseløft 2025, som ble
lagt frem høsten 2020, er heltidskultur, redusert bruk av vikarer
og økt kontinuitet i bemanningen. Det er også etablert et eget samarbeidsforum
med partene i arbeidslivet om oppfølgingen av Kompetanseløft 2025. Disse medlemmer viser
til at det under regjeringen Solberg ble opprettet nye studieplasser
til bachelorutdanning i sykepleie, og årsverksinnsatsen i omsorgstjenestene
økte med om lag 15 100 årsverk fra 2015 til 2020, tilsvarende om
lag 11,5 pst. Disse
medlemmer vil også vise til at andelen heltidsansatte økte
under regjeringen Solberg.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener Norge har et godt,
trygt og kompetent helsevesen, og at det er viktig å gjennomføre
tiltak som sikrer at en sterk offentlig helsetjeneste består. Det
er etter disse
medlemmers mening behov både for tiltak som sikrer ansattes
mulighet til å bli værende i yrker over tid, og som trygger pasientenes
sikkerhet for god behandling.
Disse medlemmer viser til
at det er stort behov for rekruttering til flere ulike yrker i helsevesenet,
men at det særlig er varslet mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere.
Det trengs både tiltak for å rekruttere og for å beholde ansatte
som allerede er i jobb. Disse medlemmer mener det
er nødvendig at det lages en langsiktig plan som sikrer nok kunnskap
om samfunnets behov for sykepleiere og spesialsykepleiere, slik
at kapasiteten i utdanningstilbudet er tilpasset behovet for kompetanse
i tjenestene. Disse
medlemmer er godt kjent med at Helsepersonellkommisjonens
forslag nå er på høring, men mener det er viktig at arbeidet med å
utvikle helsetjenestene ikke stopper opp i påvente av regjeringens
oppfølging av NOU-en. Disse
medlemmer viser til Norsk Sykepleierforbund sitt skriftlige innspill,
der de sier:
«Norsk Sykepleierforbund
(NSF) støtter øvrige forslag og tiltak i sin helhet. Forslagene
er også i tråd med våre innspill til helsepersonellkommisjonen.
NSF ser fram til å være en aktiv bidragsyter i den videre utviklingen
av både kortsiktige og langsiktige tiltak for å sikre helse- og
omsorgstjenestene livsviktig kompetanse i hele landet.»
Disse medlemmer viser til
at spesialiseringsutdanningene for sykepleiere har noe såpass sjeldent
som en avstigningsmulighet etter 90 studiepoeng. Det er nødvendig
å innføre et gjennomgående krav til mastergrad på 120 studiepoeng
for spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie
(ABIKO-utdanningene) og helsesykepleie, og disse
medlemmer viser til høringsinnspillet fra blant annet Landsforeningen
for operasjonssykepleiere i NSF, som sier:
«For operasjonssykepleiere
er det viktig at utdanningen legges som et gjennomgående masterløp
over to år, slik at alle operasjonssykepleiere får en enhetlig utdannelse.
Det er også viktig at utdanningsstillinger er toårig slik at kandidatene
får mulighet til å fordype seg i sitt forsknings/fagutviklingsarbeid.»
Disse medlemmer viser til
at forslaget om gjennomgående masterløp for helsesykepleiere også
får støtte fra OsloMet, som er bekymret for utviklingen dersom mastergraden
ikke blir en enhetlig utdanning. Gode muligheter til å fordype seg
i faget er viktig både under egen utdanning og for å sikre kvaliteten
på de fremtidige utdanningsløpene.
Disse medlemmer vil fremheve
den viktige oppgaven det er å beholde helsepersonell i tjenestene fremover.
Flere undersøkelser viser at det er behov for oppgavedeling, som
for eksempel at 70 pst. av sykepleiere sier de ukentlig utfører
en oppgave andre også har muligheten til å gjøre. Dette kan gi rom
for spesialisering for andre yrkesgrupper enn sykepleiere, og for
at det jobbes i team. Hvor mye og hvor forutsigbar jobben er, har
også mye å si. Heltidsstillinger bør være normen for alle som ønsker
det, men disse
medlemmer mener samtidig at det bør være rom for å jobbe redusert
i perioder dersom man ønsker det. Det bør også gjøres et arbeid
for å utrede hvordan ansatte som ønsker å jobbe, kan fortsette i
lavere stilling etter et langt arbeidsliv med stor belastning. Disse medlemmer mener
det er viktig å beholde erfarne sykepleiere for å sikre grunnbemanningen,
men også som en trygghet og læring for nye ansatte i den første
fasen etter studiene. Ansatte i helsesektoren er i stor grad kvinner,
og for å sikre et godt og langvarig arbeidsliv med god helse er
også arbeidet fra Kvinnehelseutvalget (NOU 2023:5 Den store forskjellen)
et viktig perspektiv som bør tas med i utviklingen av arbeidshverdagen
i helsetjenestene.
Disse medlemmer viser til
at praksisperiodene er en viktig del av utdanningen for sykepleiere,
og mener det er behov for å sikre praksisløpene ved å anerkjenne
innsatsen som gjøres av praksisveileder. Derfor bør det etter disse medlemmers
mening innføres lønnstilskudd for praksisveiledning. Samtidig er
det viktig å sikre at de som veileder, har kompetansen de trenger
for å gjøre denne delen av utdanningen på en trygg og god måte.
Halve studieløpet for sykepleiere er praksisperiodene, og kompetansen
de tilegner seg i disse periodene, er avgjørende for hvilken kompetanse
de går ut i arbeidslivet med. Disse medlemmer mener at for å
styrke denne delen av utdanningen er det riktig at alle som veileder
studenter i praksis, får tilrettelegging for å ta nødvendige studiepoeng
i veiledning.
Disse medlemmer mener det
er behov for å styrke lokale lederes mandat og handlingsrom, samt
å redusere antallet ansatte som forholder seg til hver enkelt leder.
Å ha et lederspenn på 93 personer i median gjør det vanskelig å
sikre god oppfølging av ansatte, en oppfølging som kan være avgjørende
for å bidra til at flere blir lenger i helsesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere piloter som kan teste ut de økonomiske potensialene
i å øke grunnbemanningen i helsetjenestene for på lengre sikt å
spare på innleiekostnader.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem en langsiktig plan for sykepleierutdanningen og videreutdanninger. Planen
må bidra til å sikre utdanningskapasitet som svarer til samfunnets
behov for kompetanse i helsetjenestene.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
undersøke hvordan det sikres særlig tilrettelegging for sykepleiere
som spesialiserer seg innen kritisk kompetanse og lovpålagte oppgaver
i tjenestene, som anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie,
og sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, rus og avhengighet,
helsesykepleie, jordmor og avansert klinisk allmennsykepleie.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere målrettede tiltak som økt grunnbemanning
for å beholde seniorer i helsetjenestene i arbeid lenger.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre gode opplæringstilbud og videreutdanningsmuligheter
for helsefagarbeidere samt at de inngår i team med sykepleiere for
å ta ansvar for oppgaver som ikke krever sykepleierkompetanse.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre fortgang i ambisjonene om å heve grunnbemanningen
i helsetjenestene og sikre nødvendige forutsetninger for å heve
grunnbemanningen for den enkelte leder i helsetjenestene.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
foreslå en endring i finansieringskategorien for sykepleierutdanningen
som sikrer utdanningskapasiteten gjennom tilstrekkelig finansiering
av nok lærere på utdanningsinstitusjonene, kompetanseheving hos
lærere, praksisveiledere, nok praksisplasser og avanserte simuleringssentre.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke arbeidet mot ufrivillig deltid som skyldes
for høy arbeidsbelastning i full stilling, særlig i kvinnedominerte
yrker.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke arbeidet med å gjøre helsetjenestene til
en helsefremmende arbeidsplass som gir sykepleierledere beslutningsmyndighet
og rammevilkår til å lede eget fag og sykepleiertjenesten.»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at sykepleiere i etter- og videreutdanning får lønn med permisjon
tilsvarende studiebelastningen.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre formalisering av all videreutdanning for sykepleiere
ved å sørge for at videreutdanninger gjennomføres ved godkjente
utdanningsinstitusjoner som gir studiepoeng for fullført videreutdanning.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre krav om gjennomgående mastergrad på 120
studiepoeng for alle spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-,
intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO) og helsesykepleie
for å imøtekomme fremtidens behov for tjenestekvalitet, utvikling
og forskning.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å bevilge en særskilt pott til
å beholde og rekruttere sykepleiere i både sykehus og kommuner.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at sykepleiere som veileder studenter i praksis,
får særskilt godtgjøring for praksisveiledning, og at sykepleiere
får tilrettelegging for å ta nødvendige studiepoeng i veiledning
for å veilede 21 studenter i praksis.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre ansvars- og oppgavedeling i helsetjenestene
som sikrer god ressursbruk og pasienters tilgang til rett kompetanse
til rett tid.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre flere tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten
og primærhelsetjenesten, der helsefagarbeidere, renholdere og andre
relevante yrkesgrupper jobber sammen med sykepleiere.»
«Stortinget
ber regjeringen redusere lederspennet for ledere i helsetjenestene
for å sikre god faglig ledelse av helsetjenestene, vurdere former
for normering av lederspenn for å sikre kvaliteten i tjenestene.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede ekstraordinære tillegg for helsepersonell
knyttet til sykehusenes og kommunenes beredskapsplaner som medfører
merarbeid ut over det vanlige.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener videre at et viktig tiltak
vil være å etablere spesialistgodkjenning for spesialsykepleiere,
med 120-poengs mastergrad innen ABIKO-sykepleie, helsesykepleie,
og spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet. Dette medlem vil
fremheve NSFs skriftlige innspill i saken, hvor de understreker
at en spesialistgodkjenning vil gi mulighet til å kvalitetssikre yrkesutøvelsen,
og samtidig gi en bedre oversikt over tilgjengelig kompetanse innen
ulike spesialiteter. Dette
medlem viser til at ulike modeller for spesialistgodkjenning
er utredet av Helsedirektoratet, og at en godkjenningsmodell derfor
ikke behøver å være omfattende å etablere.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
etablere spesialistgodkjenning for spesialsykepleiere med 120-poengs
mastergrad innen ABIKO-sykepleie og helsesykepleie, og for spesialsykepleiere
innen psykisk helse, rus og avhengighet.»