Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland Viljugrein,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet,
Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn
Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen
Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til
Representantforslag 136 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene
Mímir Kristjánsson, Tobias Drevland Lund og Marie Sneve Martinussen
om at det skal lønne seg å jobbe, også når man går på trygd.
Komiteen viser til svarbrevet
fra arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen om at det
alltid skal lønne seg å jobbe, både for de som mottar trygd, og for
de som ikke mottar trygd. Komiteen mener at en av de
viktigste oppgavene til velferdssamfunnet er å hjelpe de som havner
utenfor eller ikke har mulighet til å ta del i arbeidslivet, og
derfor er det viktig å ha ordninger som fanger opp disse menneskene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger arbeidslinjen
til grunn i arbeids- og velferdspolitikken. Det skal lønne seg å
arbeide, både for de som ikke mottar trygd, og for de som mottar
trygd. Derfor må fellesskapet stille opp mer med aktive tiltak for
å hjelpe folk i arbeid. Det må stimuleres økonomisk for å få flere
til å delta i opplæring og kompetanseheving. Særlig viktig er det
å få unge mennesker som i dag mottar passive trygdeytelser, over i
aktivitet. Det må også bli lettere for personer som lever på trygd,
å kombinere trygd med arbeid. Folk med nedsatt funksjonsevne og
helsemessige utfordringer skal møte et arbeidsliv som er åpent og
inkluderende. Innvandrere må få bidra med sine ressurser.
Disse medlemmer viser til at
trygdeordninger og sosiale tjenester styrt og finansiert av fellesskapet
bidrar til reduserte økonomiske forskjeller og bedre levekår for
den enkelte. Disse
medlemmer arbeider for et samfunn med et sterkt sikkerhetsnett
med universelle velferdsordninger, slik at de som trenger hjelp,
får slik hjelp permanent eller i faser av livet. Folk skal ha en
økonomi som gjør at de kan leve verdige liv på universelle velferdsordninger,
uten at det går ut over arbeidslinjen.
Disse medlemmer viser til at
uførereformen gav mer fleksibilitet for de som har restarbeidsevne.
Det er et hovedprinsipp for opprettholdelsen av arbeidslinjen at
en ikke skal kunne motta mer i velferdsytelser enn det en får i
arbeidsinntekt. Det skal være mer lønnsomt for de som ikke kan stå
i full stilling, å søke om gradert uføretrygd enn full uføretrygd.
Det viktigste er å hindre at personer støtes ut av arbeidslivet.
Uføreordningen må støtte opp om dette.
Disse medlemmer vil peke på
at for uføretrygdede med omsorg for flere barn som får behovsprøvd barnetillegg,
kan samlede ytelser bli høyere en arbeidsinntekt fra et lavinntektsyrke.
Det er en nødvendig korreksjon av arbeidslinjen for å gi disse barna
et verdig liv.
Disse medlemmer mener at regelverket
for uføretrygd i all hovedsak legger godt til rette for at uføre som
klarer å øke sin inntekt gjennom innteksbringende arbeid, kan gjøre
det. Derfor mener disse
medlemmer det ikke er behov for en større gjennomgang av uføreordningen
nå.
Disse medlemmer viser til at
den tidligere friinntekten for uføretrygden skapte en såkalt terskeleffekt
som kunne føre til at uføre lot være å prøve seg i arbeid igjen
fordi samlet inntekt ble redusert når arbeidsinntekten overskred
friinntekten. Derfor ble det innført en beløpsgrense på 0,4 G per
kalenderår i den nye uføreordningen. Inntekt under denne beløpsgrensen
tas ikke med ved reduksjon av uføretrygden. Samtidig ble den tidligere
ventetiden på ett år fjernet, slik at man kunne få forsøke seg i
inntektsbringende arbeid igjen så tidlig som mulig. Disse medlemmer mener
det samlet sett ikke er formålstjenlig å foreslå å øke fribeløpet
til 1 G ut kalenderåret 2023.
Disse medlemmer viser til at
uføretrygd skal komme til erstatning for inntekt som har falt bort
på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. For å få uføretrygd
fra folketrygden må inntektsevnen være varig nedsatt med minst 50
pst. (eller 40 pst. hvis man har mottatt arbeidsavklaringspenger).
Når det gjelder forslaget
om inntektsavkorting for folkevalgte mv., viser disse medlemmer til at det
er krevende å begrunne at personer med politiske verv skal ha en
høyere uføretrygd enn personer med samme pensjonsgivende inntekt
fra andre kilder, og at prinsippet om at uføretrygden bare skal
erstatte inntekt som faktisk har falt bort, bør gjelde likt for
alle.
Disse medlemmer viser til at
det bare er deltakere i varig tilrettelagt arbeid (VTA) som er gitt
unntak fra dette. VTA er rettet mot personer som mottar eller i nær
fremtid ventes å få innvilget uføretrygd. Deltakerne er der på heltid
og har en liten bonuslønn i tillegg til uføretrygden. Inntektsgrensen
for uføretrygdede som er i VTA, har et fribeløp på 1 G. Dette behøver
da ikke bare å være inntekt i VTA-bedrift. Disse medlemmer mener det ikke
er formålstjenlig å endre regelverket på dette området.
Disse medlemmer viser til slutt
til statsrådens svar til komiteen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre legger arbeidslinjen til grunn og står ved at det
alltid skal lønne seg å jobbe. For å sikre velferden for oss og
de som kommer etter oss, må flere jobbe mer og stå lenger i arbeid enn
i dag. Samtidig må vi sørge for at de som trenger det, får rask
og tett oppfølging for å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet
eller sikres en anstendig stønad til livsopphold. Samfunnet skal
stille krav, men også stille opp. Dersom inntektsgrensen for uføretrygdede
heves til 1 G, vil man i flere tilfeller der arbeid og uføretrygd kombineres,
motta over 100 pst. av tidligere inntekt. I slike tilfeller vil
det derfor lønne seg mer å kombinere jobb og trygd enn å arbeide
fulltid. Disse
medlemmer viser til at Nav bør bli enda mer arbeidsorientert, og
at man bør ha et større fokus på hva den enkelte er i stand til,
fremfor hva man ikke er i stand til. Det bør derfor bli enklere
å kombinere ytelser med arbeid og lønn. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til Stortingets behandling av Innst. 195 S (2022–2023),
jf. Representantforslag 76 S (2022–2023) der et samlet storting
ber regjeringen sikre at uføre som kommer inn i arbeid, ikke skal
få urimelige tilbakebetalingskrav for allerede utbetalt uføretrygd. Disse medlemmer forventer
at regjeringen følger opp dette vedtaket raskt.
Disse medlemmer viser til at
dagens krav til produktivitet i arbeidslivet gjør at mange arbeidstakere som
har en sykdom, ikke like enkelt finner sin plass. Arbeidslivet bør
derfor i større grad tilpasses den enkeltes evner slik at de som
i dag står utenfor, lettere kan komme inn.
Disse medlemmer mener videre
at man må fjerne terskler som gjør at det ikke lønner seg å jobbe. Disse medlemmer er
enig med Sysselsettingsutvalget, som foreslo et forsøk med arbeidsorientert
uføretrygd som kan hjelpe personer med gradert uføretrygd til å
bli mer attraktive på arbeidsmarkedet. En sentral del av forslaget
om arbeidsorientert uføretrygd er å åpne for en trygdejustert lønn.
En innføring av trygdejustert lønn vil redusere lønnskostnadene
for arbeidsgiver ved ansettelse av en person med arbeidsorientert
uføretrygd. Omfanget av uutnyttet arbeidsevne blant personer med
uføretrygd er usikkert. Disse
medlemmer mener et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd,
med økte jobbmuligheter for denne gruppen, vil kunne gi viktig kunnskap om
dette. Disse medlemmer mener
det er positivt at også regjeringen ser verdien av dette og innfører
et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd. Disse medlemmer ser frem til
oppfølgingen av dette.
Disse medlemmer viser videre
til at det ligger en begrensning i at personer med 100 pst. uføretrygd
i mange tilfeller har lite å tjene på å jobbe. Inntekt over inntektsgrensen
på 0,4 G innebærer avkorting i trygden, og etter avkorting og fratrekk
for en relativt høy marginalskatt sitter arbeidstaker igjen med
i overkant av 20 pst. av arbeidsinntekt ut over fribeløpet. Sysselsettingsutvalget
foreslo i NOU 2021:2 at fribeløpet skulle erstattes med halvert
avkorting opp til 1,2 G for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe ut
over dagens fribeløp. Dette ble fulgt opp av regjeringen Solberg,
men frafalt gjennom budsjettforhandlingene mellom nåværende regjeringspartier
og Sosialistisk Venstreparti. Mange uføre slutter å jobbe når fribeløpet
er nådd, og det fungerer som en terskel som gjør at det blir mindre
lønnsomt å jobbe mer. Disse
medlemmer mener slike terskler bør gjennomgås og sees på. Disse medlemmer mener også
at skattenivået for de som tjener minst, bør ned, slik at incentivene
til å arbeide blir bedre.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg innførte et tak på summen av uføretrygd og barnetillegg,
slik at totalen av disse ytelsene maksimalt kan tilsvare 95 pst.
av inntekt før uførhet. Dette er i tråd med arbeidslinjen og sikrer
at man ikke opplever inntektsnedgang dersom man kommer tilbake i
arbeid. Disse medlemmer mener
det er mer effektivt å øke selve barnetrygden, og viser til at Høyre
i sitt alternative statsbudsjett for 2023 økte denne med 3 000 kroner.
I tillegg ble det foreslått å senke grensen for hva man maksimalt kan
betale av samlet inntekt for barnehageplass, fra 6 til 5 pst. Disse medlemmer mener
dette er mer målrettede tiltak for å motvirke barnefattigdom enn
tiltak som bidrar til at det ikke lønner seg å være i jobb.
Disse medlemmer viser til slutt
til forslagsstillernes ønske om at det skal vurderes hvorvidt folkevalgtes
godtgjørelser skal holdes utenfor som grunnlag for avkorting. Disse medlemmer mener
det er urimelig at personer med politiske verv skal ha høyere uføretrygd
enn de som ikke har det. Disse medlemmer viser til at
inntekt fra politiske verv er pensjonsgivende inntekt på lik linje
med annen arbeidsinntekt og bør inngå i grunnlaget for beregning
av uføretrygd. Disse medlemmer har
vansker med å forstå hvorfor folkevalgte skal særbehandles over
andre uføretrygdede som har inntekt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at også
de som går på trygd, har rett på ytelser som er gode nok til å dekke
til livsopphold. Ytelser fra Nav har som prinsipp at de skal sikre
brukerne inntekt ved tap av arbeidsevne, enten den arbeidsevnen
er redusert helt eller delvis.
Disse medlemmer mener arbeidslinjen
må ligge fast, og at også med dagens regler vil det lønne seg å jobbe,
også for dem på trygd. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet var imot nedjusteringen
av friintektsbeløpet fra 1 G til 0,4 G.
Disse medlemmer mener fortsatt
at friintektsbeløpet bør økes, men en midlertidig øking er ikke
en langsiktig løsning.
Disse medlemmer viser til
forslag fra Fremskrittspartiet i forbindelse med Stortingets behandling av
Innst. 233 S (2022–2023), jf. Representantforslag 105 S (2022–2023),
om tiltak for å minske utgiftene til folk flest. Dette vil føre
til at også personer som mottar ytelser vil kunne få beholde mer
av de ytelsene de får.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at fribeløpsgrensen bør
økes tilbake til 1 G, slik at det legges bedre til rette for uføre
som har mulighet til å jobbe litt ved siden av uføretrygden. Uførereformen
hadde til hensikt å senke terskelen for å delta i arbeidslivet for
uføre som kunne jobbe noe, men dagens avkortingsregler og lave fribeløpsgrense
hindrer dette og er i seg selv en fattigdomsfelle. Dette medlem mener derfor
at det er naturlig at regjeringen eventuelt i gjennomgangen vurderer
å legge en opptrappingsplan for økning av fribeløpet for uføre tilbake
til 1 G.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt viser til at flere av velferdsytelsene avkortes mot
inntekt, og at dette gjør at mottakerne får mindre betalt for å
jobbe en time ekstra enn folk som ikke er ytelsesmottakere.
Disse medlemmer viser til
at det er bred politisk enighet om at det skal lønne seg å arbeide.
Dessverre har det politiske flertallet over mange år tolket dette
prinsippet som at det handler om å senke ytelser og ha streng inntektsavkorting
for å sikre at det i enhver tenkt situasjon skal gi lavere inntekt
å være stønadsmottaker enn å være yrkesaktiv. Disse medlemmer mener at en
fornuftig bruk av prinsippet i stedet bør være at ytelsene i mindre
grad blir avkortet mot inntekt, slik at det lønner seg mer for alle
å jobbe mer. Det vil være til det beste både for den enkelte og
for samfunnet som helhet.
Disse medlemmer viser til
statsrådens svarbrev, og disse medlemmer er glad for
at regjeringen deler forslagsstillernes syn på at velferdssystemet
skal preges av tillit til befolkningen, og at det skal lønne seg for
uføre å jobbe. Disse
medlemmer er overrasket over at statsråden til tross for dette
ikke er mer positiv til forslagene.
Disse medlemmer viser til
statsrådens svarbrev og til at statsråden legger frem et eksempel
på at en uføretrygdet kan oppnå høyere inntekt enn vedkommende hadde
før uførhet, dersom fribeløpet heves til 1 G. Disse medlemmer ser ikke det
store prinsipielle eller praktiske problemet ved at en person klarer
å øke sin inntekt sammenlignet med inntekten Nav la til grunn i vedtaket
om uføretrygd.
Disse medlemmer viser til
at inntekt før uførhet ikke nødvendigvis gir et godt bilde på hva
en person ville ha tjent dersom vedkommende var frisk. For eksempel
kan sykdom gjøre at folk skifter jobb og stillingsbrøk i et forsøk
på å holde seg yrkesaktiv, og inntekten før uførhet som er brukt
i vedtaket, er ikke dermed representativ for hva personen tjente
før sykdomforløpet startet. Det er også vanlig at man i løpet av
yrkeskarrieren oppnår høyere lønn enn den gjennomsnittlige lønnsveksten
fordi man får opprykk, og dette tas det ikke hensyn til i måten
uføretrygd blir beregnet på.
Disse medlemmer mener statsrådens
resonnement legger som premiss at folk har et fritt valg mellom å
ta jobb eller få uføretrygd. Dette stemmer ikke. Uføretrygd krever
en medisinsk diagnose stilt av fagfolk, og i de fleste tilfeller
kreves det også år med utredninger og avklaringer om hva slags arbeid
man kanskje kunne ha klart seg i til tross for sykdommen. På denne
bakgrunn mener disse
medlemmer at fribeløpet bør heves fra 0,4 til 1 G.
Disse medlemmer viser til
at dagens avkortingsregler ikke skiller mellom ulike typer inntekter. Disse medlemmer ser
det som en fordel at uføre og andre på ytelser fra Nav engasjerer
seg i politikk og annen frivillighet. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det
bør utredes ordninger med redusert avkorting eller unntak for avkorting
på inntekter fra vervet som folkevalgt eller verv i lag og foreninger.
Disse medlemmer påpeker at
det i dag ikke finnes noe som tilsvarer fribeløpet for uføre for
de som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Disse medlemmer viser til
at AAP i dag avkortes mot antall arbeidede timer rapportert av mottakerne.
Et fribeløp for AAP-mottakere kan enten utformes som et fast timeantall
mottakeren kan arbeide uten å bli avkortet i stønad, eller gjennom
en omlegging i ordningen fra timesavkorting til inntektsavkorting.
Disse medlemmer mener at reglene
om at uføretrygden faller bort dersom man tjener 80 pst. av tidligere
inntekt, bør gjennomgås. Dagens regler rammer særlig hardt de som
hadde lav inntekt før de ble uføre. Disse medlemmer viser til
høringssvaret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), der
de tar til orde for å heve inntekt før uførhet (IFU) for mennesker på
minsteytelser. Disse
medlemmer støtter dette forslaget.
Disse medlemmer mener at dagens
regler for samordning mellom dagpenger og uføretrygd er urettferdige
og innebærer en forskjellsbehandling av uføre. Delvis uføre som
søker jobb, bør få dagpenger på lik linje med mennesker i deltidsjobb
og ikke avkortes ut over dette.
Disse medlemmer mener at inntektstaket
for å motta barnetillegg til ytelser bør heves. Uføre med barn er
i en sårbar økonomisk situasjon og er fratatt nær sagt alle muligheter
til å forbedre egen økonomi. I motsetning til foreldre i jobb har
de ikke mulighet til opprykk i jobben. De kan heller ikke jobbe
overtid eller skifte til bedre betalt arbeid. Ettersom inntektstaket
ligger til familien, og ikke til stønadsmottakeren alene, kan dagens rigide
regler også hemme arbeidstilbudet til mennesker som har barn med
uføre. Disse medlemmer viser
til en sak der en ufør mor ble fratatt barnetillegget fordi ektemannen
fikk julebonus. Slike eksempler viser med stor tydelighet at dagens
regler ikke fungerer etter hensikten.
Videre er disse medlemmer bekymret
for at delvis arbeidsløse kan få uforholdsmessig store trekk i dagpenger
dersom de jobber mer enn de har oppgitt til Nav. Disse medlemmer viser til
at mennesker som er 50 pst. arbeidsløse i dag kan miste dagpengene
i sin helhet for hele meldekortperioden dersom de tar ekstravakter eller
jobber overtid. Disse
medlemmer mener disse reglene bør endres.
Disse medlemmer viser til
at mange uføre synes det er vanskelig å forutse sin inntekt fremover
i tid. Ettersom gruppen generelt har svært lav inntekt, kan tilbakebetalingskrav
få store konsekvenser for dem det gjelder. Dette taler for å heve
fribeløpet og generelt innføre rausere regler for inntektsavkorting.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Stortingets behandling av Innst. 174 S
(2022–2023), jf. Representantforslag 43 S (2022–2023). Dette medlem mener
det fremdeles bør innføres et mindre fribeløp for mottakere av sosialhjelp
for å hindre at disse blir trukket i ytelsen dersom de får gaver
fra familie og venner, eller klarer å skaffe seg småjobber.
Dette medlem viser til skriftlig
innspill fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til denne saken
og til at organisasjonen støtter forslagene fra representanter fra
Rødt i representantforslaget.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest fremme forslag til nødvendige lovendringer
som midlertidig hever fribeløpet for uføre til 1 G ut 2023.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå hvordan velferdsytelsene påvirkes av at
mottakerne har arbeidsinntekt, og komme med forslag til lovendringer
som forenkler inntektsrapportering for stønadsmottakere, og som
sikrer at brukerne får beholde mer av sin lønn og stønad. Gjennomgangen
skal ikke begrenses til, men skal minimum vurdere følgende temaer:
-
Økning i fribeløpet
for uføre
-
Hvorvidt folkevalgt
arbeid og honorarer for verv i lag og foreninger skal avkortes på
samme måte som andre inntekter
-
Innføring av fribeløp
for sosialhjelpsmottakere
-
Innføring av fribeløp
for mottakere av arbeidsavklaringspenger
-
Heving av inntekt
før uførhet for uføretrygdede på minsteytelser
-
Heving av inntektsgrensen
for å motta barnetillegg i sosiale ytelser
-
Endring av regelverket
for samordning av dagpenger og andre sosiale ytelser slik at for
eksempel uføre får like mye dagpenger som friske personer i samme
situasjon»