Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle,
fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav
Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt,
fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, behandler i denne innstillingen
Dokument 8:61 S (2022–2023) om å videreføre makstaket i strømstøtten for
landbruket for 2023, og Dokument 8:125 S (2022–2023) om å forlenge
strømstøtten til landbruket ut året. Komiteen viser videre til landbruks-
og matministerens brev av 15. desember 2022 med statsrådens vurdering
av Dokument 8:61 S (2022–2023), og til statsrådens brev av 21. februar
2023 med vurdering av Dokument 8:125 S. Begge brev er vedlagt innstillingen.
Komiteen vil understreke betydningen
av å sikre norsk matproduksjon i en krevende tid med krig i Europa
og et uforutsigbart energimarked. Komiteen noterer seg at forslagsstillerne
foreslår at det maksimale støtteberettigede strømforbruket videreføres
på 60 000 kWt, og at strømstøtten for jordbruket forlenges ut 2023.
Komiteen viser til Stortingets
vedtak nr. 348 i forbindelse med behandlingen av Innst. 8 S (2022–2023), hvor
det fremkommer at Stortinget allerede har bedt regjeringen videreføre
strømstøtteordningen for primærprodusenter i jordbruket på 60 000
kWt per måned per foretak ut andre kvartal 2023.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til Stortingets
vedtak nr. 348 i forbindelse med behandlingen av Innst. 8 S (2022–2023),
hvor det fremkommer at Stortinget allerede har bedt regjeringen
videreføre strømstøtteordningen for primærprodusenter i jordbruket
på 60 000 kWt per måned per foretak ut andre kvartal 2023.
Flertallet viser videre til
statsrådens vurdering i brev av 15. desember 2022, hvor det fremgår
at regjeringen fra og med desember 2021 innførte strømstøtte til jordbruket.
Denne støtten ble økt i Prop. 142 S (2021–2022) samt foreslått videreført
i Prop. 1 S (2022–2023).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener forslagsstillernes forslag
allerede er innført. Disse
medlemmer viser videre til statsrådens brev av 21. februar
2023, hvor det fremgår at regjeringen la frem endringer i strømstøtteordningene
den 15. februar 2023. For landbruket innebærer endringen at varigheten
på strømstøtteordningen for primærprodusenter i jordbruket, veksthus
og vanningslag forlenges ut 2024.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen siden høsten 2021 har vist handlekraft og innført ordninger for
strømstøtte bl.a. for privatpersoner og jordbruket, samt endret,
forbedret og forlenget ordningene i tråd med innspill, vedtak og
strømsituasjonen.
Disse medlemmer mener prinsipielt
det er viktig at regjeringen foretar helhetlige vurderinger knyttet til
de ulike strømstøtteordningene både for privatpersoner og næringsdrivende
samt foretar justeringer ut fra behov og dersom situasjonen tilsier
det utover andre kvartal 2023.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at dette spørsmålet ble behandlet i desember
2022 for de to første kvartalene i første halvår 2023. Disse medlemmer viser
til at spørsmål om kompensasjon for kostnadsøkninger bør behandles
i jordbruksoppgjøret.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått en strømstøtteordning der prisen på strøm
maksimalt er på 50 øre per kWt. Denne ordningen skal gjelde for
alle, både husholdninger og næringsliv. Disse medlemmer viser videre
til at ordningen også skal gjelde landbruket. Støtten skal gjelde
for første halvår i 2023, og skal deretter vurderes på nytt i lys
av strømsituasjonen.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne advarer regjeringen mot
å undervurdere bøndenes betydning for norsk beredskap og matsikkerhet.
Det må lønne seg å produsere og lagre mat, også når strømprisen
er høy. Disse medlemmer forutsetter
derfor at regjeringen, hvis strømprisene er unormalt høye høsten
2023, iverksetter nødvendige tiltak for å sikre lønnsomheten i norsk
matproduksjon og vinterlagring av grønnsaker.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, og
at Rødt jobber for en makspris på strøm på 35 øre per kilowattime.
En makspris på strøm, med tilhørende leveringsplikt og eksportkontroll,
vil sikre at norske husholdninger, norsk næringsliv og norsk landbruk
sikres strøm til en rettferdig pris.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at mange bønder vurderte
å la være å høste inn grønnsaker høsten 2022 av frykt for høye strømpriser
som ville gjøre vinterlagring ulønnsomt. Da dette medlem utfordret landbruks-
og matministeren på dette, jf. skriftlig spørsmål nr. 2716, svarte statsråden
følgende:
«Denne regjeringen
har valgt å prioritere produksjonskostnadene for primærprodusentene.
Strømutgifter til pakkeri- og lagervirksomhet faller således utenfor strømstøtteordningens
virkeområde.»
Heldigvis valgte
regjeringspartiene etter hvert å snu i forbindelse med Stortingets
behandling av Innst. 8 S (2022–2023), jf. vedtak 348, som sikrer
at maksimalgrensen for støtteberettiget forbruk videreføres på 60 000
kWt per måned per jordbruksforetak ut andre kvartal 2023.