Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Aase Marthe J. Horrigmo og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet,
lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus
Thorsvik, viser til representantforslag om styrking av rikets sikkerhet
og kontraetterretning som behandles i denne innstillingen. Komiteen viser
videre til statsrådens svarbrev av 10. januar 2023. Brevet er vedlagt
denne innstillingen. Komiteen viser
også til at det ble gjennomført muntlig høring i saken den 17. januar
2023.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener det mangler hjemler og virkemidler for å forebygge og drive effektiv
etterretning mot statlige og ikke-statlige aktørers forsøk på påvirkning
og innblanding. Herunder at det mangler et tydelig mandat og klare
hjemler for at PST skal kunne fylle sin rolle og de forventninger
det innebærer.
Komiteen viser videre til at
forslagsstillerne mener det er behov for et sterkere strafferettslig
vern mot uønskede påvirkningsaksjoner rettet mot beslutninger eller
den allmenne meningsdannelsen i Norge, utført av eller i samarbeid
med fremmed etterretningstjeneste. Forslagsstillerne mener videre
at det også er behov for en helhetlig gjennomgang av straffelovens
kapittel 17 om vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende
nasjonale interesser.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
mener det må på plass et klart hjemmelsgrunnlag for å sikre at politiet
og andre etater gis anledning til aktivt å motvirke ulovlig bruk
av droner, samt at forslagsstillerne også mener det er på tide å
revidere Norges dronestrategi fra 2018, slik at strategien tar høyde
for den senere teknologiske utviklingen og endringene i den sikkerhetspolitiske
situasjonen.
Komiteen peker på at forslagsstillerne
foreslår at Stortinget ber regjeringen igangsette kartlegging av uønsket
informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med
både kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025.
Videre at forslagsstillerne også mener det er behov for en gjennomgang
og klargjøring av fordelingen av ansvar og oppgaver knyttet til
informasjonsmiljøet.
Komiteen merker seg at det
foreslås skjerpelser i eksportkontrollforskriften. Forslagsstillerne
viser til at regjeringen i fjor sendte forslag til endringer i eksportkontrollforskriften
ut på høring, men at det siden ikke er gjort noe med dette etter
at høringsfristen gikk ut i juni 2022. På bakgrunn av den sikkerhetspolitiske
situasjonen landet nå opplever, mener forslagsstillerne det er avgjørende
at regjeringen får fortgang i dette arbeidet og snarest mulig implementerer
nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, slik at en får
mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser som overføres
til utenlandske borgere og virksomheter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
utfyllende svarbrev. Disse
medlemmer viser også til tiltakene omtalt i Prop. 78 S (2021–2022)
som et samlet storting sluttet seg til. Videre vises det til at
regjeringen har gjort flere nødvendige grep når det gjelder endringer
i lovverket, samt igangsatt viktige utredninger.
Disse medlemmer viser spesielt
til Prop. 31 L (2022–2023) Endringer i politiloven og politiregisterloven
(PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon)
som nå behandles parallelt med denne sak.
Disse medlemmer vil videre
peke på etableringen av Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS). Disse medlemmer konstaterer
at aktørene i senteret skal samarbeide for å styrke vår nasjonale
evne til å oppdage og forstå sammensatte trusler og våre egne sårbarheter,
samt sikre god beslutningsstøtte til myndighetene. Dette er særlig
viktig når skillet mellom stats- og samfunnssikkerhetsutfordringer
blir utfordret. Disse
medlemmer viser til statsrådens svarbrev, hvor det fremgår
at avdekking av slike trusler vil få betydning for rikets sikkerhet
på flere av områdene som er behandlet i representantforslaget.
Disse medlemmer oppfatter på
samme måte som statsråden at representantenes forslag er saker med et
innhold som regjeringen vektlegger, og der det allerede er iverksatt
sentrale prosesser. Disse
medlemmer mener derfor med bakgrunn i statsrådens svarbrev at
innholdet i forslagene i det alt vesentlige er ivaretatt.
Disse medlemmer viser til at
etter at regjeringen tiltrådte høsten 2021, er det blitt gjort betydelige grep
for å styrke den sivile beredskapen. Bevilgningene til PST, politi
og NSM er vesentlig styrket. Regjeringen har videre igangsatt et
arbeid med å revidere sikkerhetsloven, nettopp for å kunne beskytte
nasjonale verdier og sikre nasjonal kontroll. Disse medlemmer viser videre
til Meld. St. 9 (2022–2023) om nasjonal kontroll og digital motstandskraft.
Disse medlemmer vil også vise
til at regjeringen er i gang med å se på mulige endringer i straffelovens kapittel
17, om påvirkningsvirksomhet, for å sikre at eventuelle lovendringer
treffer etter intensjonen.
Disse medlemmer vil videre
fremheve at alle politidistrikt har dronepiloter og etter hvert
vil få hver sin dronebil.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden er betydelig
forverret de siste tiårene. Utviklingen er preget av økt rivalisering
mellom stormaktene, fremvekst av illiberale og autoritære stater
og mer sammensatt virkemiddelbruk. Den teknologiske utviklingen og
økt digitalisering har ført til at statlige og ikke-statlige aktører
har et større virkemiddelapparat til å utøve påvirkning og til å
forfølge sine strategiske interesser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at disse utviklingstrekkene
er beskrevet blant annet i Meld. St. 5 (2020–2021) kapittel 3 og Dokument
8:146 S (2021–2022), og får konsekvenser for norsk sikkerhetspolitisk
tenkning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
påpeker at utviklingen også har ført til at skillet mellom statssikkerhet
og samfunnssikkerhet har blitt mindre tydelig. I FFI-rapport 21/01132
om Samfunnsutvikling frem mot 2030, utfordringer for politiet, PST
og påtalemyndigheten punkt 6.1. beskrives utviklingen slik:
«På samme måte som
skillet mellom stats- og samfunnssikkerheten blir mer utydelig,
gjør samfunnsutviklingen og spesielt kriminalitetsutviklingen i
det digitale rom det vanskeligere å trekke skillet mellom kriminalitet
og sikkerhetstruende virksomhet. Det er derfor behov for i større
grad å se trusler mot statssikkerheten, mot samfunnssikkerheten
og mot individets sikkerhet i sammenheng.»
Flertallet mener at slik situasjonen
har utviklet seg etter Russlands angrepskrig mot Ukraina i 2022,
er det avgjørende at norske myndigheter øker beredskapen på alle
områder. I forbindelse med flere observasjoner av droner i tilknytning
til norske flyplasser og olje- og gassinstallasjoner uttalte assisterende
sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Hedvig Moe, onsdag 19. oktober
2022 følgende:
«Etterretningstrusselen
fra Russland er skjerpet, sammenlignet med hva den var før krigen
i Ukraina. Vi ser en høyere risikovilje hos Russland. De har mer
å vinne og mindre å tape på å være mer offensive.»
Flertallet viser også til at
PST i Nasjonal trusselvurdering for 2023 peker på russiske etterretningstjenester
som den største trusselen mot Norge i inneværende år.
Flertallet viser til at selv
om et nesten samlet storting gikk inn for en styrking av beredskapen
i forbindelse med behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022), mangler
det hjemler og virkemidler for å forebygge og drive effektiv etterretning
mot statlige og ikke-statlige aktørers forsøk på påvirkning og innblanding.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
at det er behov for en tydeliggjøring og styrking av mandatet til
PST. I evalueringsrapporter etter alvorlige hendelser og kriser,
som terrorangrepet 22. juli 2011 og koronapandemien, har det blitt
pekt på viktigheten av tydelig ansvarsfordeling mellom departementene
og underliggende etater, se for eksempel NOU 2012:14 kapittel 19
og NOU 2022:5 kapittel 4. Dette flertallet viser til
Prop. 31 L (2022–2023) om endringer i politiloven og politiregisterloven,
hvor det forslås å tydeliggjøre PSTs etterretningsoppdrag og å åpne
for at PST kan bruke og lagre åpen tilgjengelig informasjon. Dette flertallet mener
forslaget er et viktig bidrag for å styrke PSTs mulighet til å kartlegge
og følge med i det digitale rom, og er positive til at politiet
og sikkerhetstjenestene gis flere verktøy for å drive effektiv forebygging og
avdekking av fremmed etterretningsvirksomhet og spionasje.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser for øvrig til representantforslaget og Høyres
merknader i innstillingen til Prop. 31 L (2022–2023).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
at det i Nasjonal trusselvurdering for 2023 fremgår at
«[t]russelbildet
vil i stor grad preges av unge voksne og mindreårige som blir radikalisert
via høyreekstreme digitale arenaer. Erfaringer fra Norge og andre
land viser at enkelte av disse personene kan utvikle en terrorhensikt.
[…] Radikalisering til høyreekstremisme vedvarer. Fremdeles er det
primært høyreekstreme digitale arenaer som vil legge til rette for
radikalisering til høyreekstremisme. De benytter plattformer som
tillater eller unnlater å fjerne høyreekstremt materiale.»
Om statlig etterretningsvirksomhet
fremgår det av trusselvurderingen at
«[d]igitale trusselaktører
tilpasser seg dagens sikkerhetspolitiske bilde og utvikler stadig
mer avanserte metoder og virkemidler for å nå sine mål. Flere etterretningstjenester
har trusselaktører som opererer i det digitale rom, og nettverksoperasjoner
er et av deres viktigste verktøy for å få tilgang til sensitiv og
gradert informasjon. Nettverksoperasjonene mot Stortinget i 2021 er
eksempler på svært alvorlige hendelser i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er Russland og Kina som vil utgjøre den
største trusselen mot Norge og norske interesser i 2023.
Disse medlemmer mener det
er behov for et sterkere strafferettslig vern mot uønskede påvirkningsaksjoner
rettet mot beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen i Norge
utført av eller i samarbeid med fremmed etterretningstjeneste. Disse medlemmer viser
til høringsnotatet Solberg-regjeringen sendte på høring 12. mai
2021, hvor det ble foreslått å innta to nye bestemmelser om kriminalisering
av påvirkningsvirksomhet i straffeloven §§ 130 og 130 a.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
svar fra statsråd Emilie Mehl i Dokument nr. 15:1346 (2022–2023),
hvor statsråden uttaler at
«forslaget i Prop.
31 L (2022–2023) og et eventuelt fremtidig forslag om kriminalisering
av påvirkningsvirksomhet vil utfylle hverandre. Samlet sett vil
[Prop. 31 L (2022–2023)] og et eventuelt forslag om å kriminalisere påvirkningsvirksomhet,
gi PST et bedre og mer oppdatert regelverk for å møte truslene vi
står overfor, både på et overordnet nivå og individnivå.»
Det er flertallet enige
i.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
viser til Etterretningstjenestens trussel- og risikovurdering («Fokus»)
for 2022, der uttales det blant annet:
«Fremmede stater
gjennomfører påvirkningsaktivitet for å endre det offentlige ordskiftet,
holdninger, beslutninger eller utfall i andre stater eller i multilaterale
organisasjoner. Påvirkningsaktivitet går utenpå legitim diplomatisk
virksomhet og meningsutveksling, og kan skje åpent så vel som fordekt.
Russland og Kina
har over tid vist vilje og evne til innblanding i politiske prosesser
i vestlige land. Russiske medier har forsterket eksisterende konspirasjonsteorier
om biologisk krigføring og covidvaksiner. De siste månedene har
Russland søkt å påvirke meningsdannelsen i Vesten ved å framstille
NATO og Ukraina som aggressorer i Ukrainaspørsmålet.»
Dette flertallet viser til
at Etterretningstjenesten i Fokus 2023 peker på at påvirkningsaktiviteten mot
Norge og andre NATO-land forventes å bli intensivert etter Russlands
angrepskrig mot Ukraina og NATO-utvidelsen mot øst. Fremmede makters
forsøk på påvirkning av beslutninger og det offentlige ordskiftet
er en trussel mot åpne og frie demokratier. For å sikre at slik
påvirkningsvirksomhet avdekkes og iretteføres, er det viktig at
PST og E-tjenesten samarbeider tett, og at PST gis nødvendige prosessuelle
virkemidler til å avdekke og etterforske slike handlinger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener også det er behov for å øke strafferammen
for brudd på sanksjonsloven, slik at strafferammen er harmonisert med
for eksempel eksportkontrolloven og tilsvarende bestemmelser i våre
naboland.
På denne bakgrunn
fremmer komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
så snart som mulig fremme forslag om å kriminalisere samarbeid med fremmed
etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede og legge frem forslag om å harmonisere strafferammen for
brudd på sanksjonsloven med strafferammen for brudd på eksportkontrolloven
og lignende bestemmelser i andre sammenlignbare land.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at spørsmålet om å øke strafferammen
for brudd på sanksjonsloven ble grundig vurdert da loven ble fremmet
av regjeringen Solberg og vedtatt av Stortinget i 2021. Det ble
i lovarbeidene påpekt at strafferammen lå på tilsvarende nivå som
i Danmark, Sverige og Finland. Det ble også lagt vekt på at dersom
forholdene er særlig straffverdige, vil det kunne rammes av andre
straffebestemmelser med høyere strafferamme. Dette medlem vil på denne
bakgrunn ikke støtte Høyres og Fremskrittspartiets forslag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener det i tillegg til å kriminalisere
påvirkningsvirksomhet er behov for en helhetlig gjennomgang av straffelovens
kapittel 17 om vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende
nasjonale interesser. Bakgrunnen er endringene i den sikkerhetspolitiske
situasjonen og trusselbildet. Det er derfor behov for en gjennomgang
for å sikre et sterkere vern av grunnleggende nasjonale interesser
og Norges selvstendighet.
Komiteens medlem
fra Venstre ønsker å understreke at selv om dette medlem mener at det er
på tide å revidere bestemmelsene i straffeloven kapittel 17, er
det med et forbehold om at dette ikke resulterer i en unødig stor
utglidning av PSTs mandat.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener det også er behov for å få på plass
et klart hjemmelsgrunnlag for å sikre at politiet og andre etater
gis anledning til aktivt å motvirke ulovlig bruk av droner. Disse medlemmer mener
blant annet at ekomloven må endres slik at retten som politiet,
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten har
til å ta i bruk frekvenser som er tildelt andre, utvides. Politiet
bør gis egen hjemmel i ekomloven til å ta i bruk frekvenser for
å uskadeliggjøre farlige gjenstander dersom det er fare for liv,
helse og sikkerhet. De nødvendige endringene som etterspørres, ble
foreslått i regjeringen Solbergs forslag til ny ekomlov, som ble sendt
på høring før sommeren 2021. Høringsfristen gikk ut i oktober 2021. Disse medlemmer viser
til at Meld. St. 10 (2022–2023) bygger videre på dronestrategien
fra 2018, og understreker at det er viktig at tiltakene følges opp
og at politiet får de verktøyene de behøver for å motvirke ulovlig
bruk av droner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
igangsette et arbeid med å revidere bestemmelsene i straffeloven
kapittel 17, med det formål å tilpasse bestemmelsene til den sikkerhetspolitiske
situasjonen og sikre et sterkere vern av grunnleggende nasjonale
interesser og Norges selvstendighet.»
«Stortinget
ber regjeringen snarest sørge for at politiet og andre etater gis
nødvendige hjemler for effektivt å reagere mot ulovlig bruk av droner.
Det inkluderer blant annet forslaget om å gi politiet adgang til
å ta i bruk frekvenser for å uskadeliggjøre farlige gjenstander.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstrepåpeker at man de siste årene har sett
en økende trussel fra utenlandske aktører knyttet til forsøk på
innblanding i og påvirkning av demokratiske prosesser og valg. Selv
om det ikke ble avdekket forsøk på påvirkning av stortingsvalget
i 2021, har FFI avdekket at
«utenlandske, ikke-statlige
aktører er aktive i å spre desinformasjon til et norsk publikum,»
jf. FFI-rapport
21/02746 Uønsket utenlandsk påvirkning? – kartlegging og analyse
av stortingsvalget 2021. I rapporten pekte FFI på at påvirkningsoperasjoner
skjer indirekte og subtilt, og at slike undersøkelser i fremtiden
burde skje over et lengre tidsrom.
Disse medlemmer mener derfor
regjeringen bør igangsette kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning
fra utenlandske aktører i forbindelse med både kommune- og fylkestingsvalget
i 2023 og stortingsvalget i 2025. Ifølge FFI-rapport 22/01424 Scenarioer
for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg er det i dag et
«åpent spørsmål
hvem som skal ha det overordnede ansvaret for å fange opp og gjenkjenne
spredning av desinformasjon.»
Det er derfor behov
for en gjennomgang og klargjøring av fordelingen av ansvar og oppgaver
knyttet til informasjonsmiljøet.
Med bakgrunn i dette
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning
fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget
i 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet
fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning,
verdier og tillit over tid.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre klare ansvarsforhold i spørsmål om håndtering av informasjonspåvirkning,
herunder ansvaret for å kartlegge og analysere informasjonsmiljøet
løpende, på tvers av sektorer.»
Komiteens medlem
fra Venstre deler oppfatningen av at det er behov for å sikre
klare ansvarsforhold i spørsmål om håndtering av informasjonspåvirkning. Dette medlem mener
imidlertid at forslaget slik det står nå, gir inntrykk av at det
a priori er ønskelig med løpende kartlegging og analysering av informasjonspåvirkning
på tvers av sektorer.
Dette medlem er av den klare
oppfatning at behovet for kartlegging og analyse må følge av konkrete
og reelle trussel- og sårbarhetsvurderinger. Dette medlem legger til grunn
at man med informasjonsmiljø i praksis mener offentlig debatt, forstått
som offentlig menings- og informasjonsutveksling som finner sted
på internett, på sosiale medier og/eller i tradisjonelle medier. Dette medlem vil
i den forbindelse understreke at det er essensielt at det nasjonale
arbeidet for å håndtere utenlandsk påvirkning på den offentlige
debatten ikke i seg selv får en nedkjølende effekt på den offentlige debatten.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlemfølgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre klare ansvarsforhold i spørsmål om håndtering av informasjonspåvirkning
i den offentlige debatten.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
viser til at norsk forsvarsindustri er verdensledende innen en rekke
områder, blant annet missilteknologi, luftvern, ammunisjon, undervannssystemer,
ubemannede autonome farkoster, komposittmaterialer, kommando-, kontroll-
og kommunikasjonssystemer og kryptoteknologi. Norske forsvarsbedrifters
unike posisjon gjør norsk forsvarsteknologi ettertraktet på det
internasjonale markedet, til både sivil og militær anvendelse i
fred, krise og krig.
Flertallet påpeker at en forsvarsindustri
i vekst gir betydelig verdiskaping og tusenvis av arbeidsplasser i
Norge, med omfattende positive ringvirkninger for sivil teknologiutvikling
og sivile kompetansemiljøer. Samtidig stilles samfunnet overfor
flere utfordringer. Stater som er sanksjonert av Norge og det internasjonale
samfunn for øvrig, ønsker tilgang til norsk forsvarsteknologi, og
forsøker vedvarende å skaffe seg denne tilgangen, både åpenlyst
og fordekt. Motivene for omgåelse av sanksjoner kan variere, men
kan eksempelvis være operative og militære behov, økonomisk vinning
eller industrispionasje. Mens norske forsvarsbedrifter som regel
har gode rutiner og verktøy for å beskytte sin unike teknologi,
ser vi at autoritære stater i økende grad forsøker å få tilgang
til teknologi, kunnskap og kompetanse som kan få militær anvendelse
gjennom norske universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. De
siste årene er flere tilfeller av etterretningsvirksomhet og ulovlig kunnskapsoverføring
i norsk akademia avdekket.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener verktøyene norske myndigheter har for
å forhindre slik virksomhet, ikke er gode nok. Dersom det ikke fattes
tiltak, vil norske kunnskapsmiljøer og akademia forbli sårbare i
møte med det økende etterretningstrykket og stadig mer avanserte
forsøk på omgåelse av eksportkontrollregelverket. Sett i lys av den
betydelig forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå befinner
oss i, utgjør fordekt kunnskapsoverføring en alvorlig sikkerhetsrisiko
for Norge.
Disse medlemmer viser til
at Høyre og Venstre i regjering igangsatte et viktig arbeid for
å tydeliggjøre kontrollen med kunnskapsoverføring gjennom innstramminger
i eksportkontrollforskriften, som omtalt i Meld. St. 35 (2020–2021)
og Meld. St. 25 (2019–2020). Vi må sikre at land vi ikke eksporterer
forsvarsmateriell eller annen sensitiv teknologi til, heller ikke
skal kunne tilegne seg denne teknologien ved norske universiteter, høyskoler
og forskningsmiljøer. Autoritære stater vi ikke har sikkerhetssamarbeid
med, skal ikke via akademia kunne omgå Norges gjennomgående restriktive praksis
og regelverk for eksport av forsvarsmateriell. Gitt den svært alvorlige
sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå står i, mener disse medlemmer det
er avgjørende at regjeringen får fortgang i dette arbeidet og snarest
mulig implementerer nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften,
slik at vi får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser
som overføres til utenlandske borgere og virksomheter.
Med bakgrunn
i dette fremmer komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
snarest gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften,
slik at man får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære
anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter forslaget om kriminalisering
av samarbeid med fremmed etterretningstjeneste om påvirkningsarbeid. Disse medlemmer mener
harmoniseringen av strafferammene for brudd på sanksjonsloven, eksportkontrolloven
og lignende lovgivning er et godt grep for å forhindre at Norge
har et lavere straffenivå enn øvrige land for brudd på sanksjonene
mot Russland, med den mulige konsekvens at vi blir det landet hvor
slike lovbrudd kan utføres med lavest risiko – disse medlemmer støtter dette
forslaget. Disse medlemmer støtter
også forslaget om revidering av straffeloven kapittel 17.
Disse medlemmer tiltrer vurderingen
av at det er behov for en oppdatering av lovverket for å sikre tilstrekkelig
hjemmelsgrunnlag til effektivt å kunne reagere mot trusselen som
uønsket droneaktivitet representerer. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet fremmet forslag om dette i Dokument 8:23 S
(2022–2023), jf. Innst. 185 S (2022–2023). Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets merknader i den nevnte saken. Ved votering den
23. februar 2023 var det bare Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti som også stemte for Fremskrittspartiets forslag.
Disse medlemmer støtter ikke
forslaget om kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske
aktører i forbindelse med valgene som skal avholdes i 2023 og 2025. Disse medlemmer mener det
foreliggende forslaget har en uheldig utforming, og at en kartlegging
av virkelighetsoppfatning, verdier og tillit er en skummel vei å
begi seg inn på. Dette vil fordre at nordmenns virkelighetsoppfatning,
verdier og tillit skal måles mot en mal som vurderes som fasit,
da det fremstår som en nødvendig øvelse for å kunne måle eventuell
påvirkning i form av avvik fra det normerte.
Disse medlemmer støtter de
to forslagene om klare ansvarsforhold for håndtering av informasjonspåvirkning. Disse medlemmer mener
forslaget om nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften fremstår
som et fornuftig forslag i lys av den nye sikkerhetssituasjonen
i Europa, og støtter også dette forslaget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes bekymring
rundt informasjons- og valgpåvirkning. Frie valg er grunnsteinen
i demokratiet. At det finnes tillit i samfunnet til at valg gjennomføres
uten påvirkning utenfra, er viktig. Dette medlem er likevel bekymret
for at forslag nummer syv vil kunne føre til overvåkning av også nasjonal
valgdeltakelse, og at forslaget da vil ha uheldige konsekvenser
med overvåkning av frie valg.
Dette medlem ønsker å minne
om Cambridge Analytica-skandalen som ble avslørt i 2018, om innsamling
av data fra Facebook-aktiviteten til millioner av brukere, som ble
solgt videre til blant annet Donald Trump sin valgkampstab. Informasjonen
ble brukt til å lage algoritmer som målrettet politisk reklame mot amerikanske
velgere. Dette
medlem påpeker at det er en kompleksitet i den digitale hverdagen
som både positivt og negativt bidrar til informasjonsutveksling
på tvers av land, folkegrupper og interesser, som igjen påvirker
samfunnsutviklingen.
Dette medlem understreker
videre hvordan desinformasjon spres på Facebook og andre sosiale
media-plattformer som en konsekvens av hvordan plattformenes programvare
er kodet for å holde brukerne lenger på plattformene. Plattformene
har en forretningsmodell der det lønner seg med falske nyheter.
Dette medlem viser til at
Facebook sine egne interne gjennomganger har vist at algoritmene
deres bidrar til polarisering i samfunnet. Store plattformer som Facebook
er likevel fortsatt ikke åpne om hvordan algoritmene deres fungerer,
og derfor er det ikke så lett å vite hvorfor noen mottar en viss
type informasjon, og andre ikke. Dette medlem mener en bedre
regulering av hvordan og hvilken informasjon som hentes inn av disse
plattformene, og hvordan data bearbeides og lagres, er et langt
mer målrettet tiltak i bekjempelsen av valgpåvirkning enn forslaget
om kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske
aktører.