Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon
Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til representantforslaget. Komiteen viser
til at representanter fra Rødt har fremmet forslag om å reversere
botidskravet for permanent oppholdstillatelse fra fem til tre år.
Videre fremmes forslag om å sikre at kvinner som har kommet til
Norge på familiegjenforening, og som anmelder eller varsler om partnervold,
gis fritak fra botidskravet og sikres opphold i Norge på selvstendig
grunnlag.
Komiteen viser til statsrådens
svarbrev av 19. desember 2022. Komiteen viser til at statsråden fraråder
å reversere botidskravet for permanent oppholdstillatelse fra fem
til tre år. Videre viser statsråden til utlendingsloven § 53 første
ledd bokstav b, hvor det fremgår at personer som har fått oppholdstillatelse
som ektefelle eller samboer, etter søknad har rett til fortsatt opphold
etter samlivsbrudd dersom de har opplevd mishandling i samlivet.
Det er ikke strenge krav til sannsynliggjøring av om det foreligger
mishandling.
Komiteen har åpnet for skriftlige
innspill i saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er opptatt
av å bekjempe vold i nære relasjoner og mot kvinner. For kvinner
med flyktning- og innvandrerbakgrunn er det særlig viktig å sikre
at kvinnene tør å si ifra, og at personer med oppholdstillatelse
som ektefelle eller samboer sikres rett til fortsatt opphold dersom
de har opplevd mishandling i samlivet. Flertallet viser til viktigheten
av et forutsigbart regelverk og en praksis som unngår at utlendinger
som utsettes for mishandling, opplever oppholdstillatelse som et
så usikkert alternativ at de heller velger å bli i et forhold med
mishandling. Flertallet viser
videre til statsrådens svarbrev om at det ikke stilles strenge krav
til sannsynliggjøring i disse sakene, og at hovedregelen er at søkerens
forklaring skal legges til grunn.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det bør stilles krav om en tilknytning
til riket for å få permanent opphold, og mener regelverket knyttet
til botid bør beholdes som i dag.
Disse medlemmer mener at personer
som er utsatt for vold, ikke skal bli tvunget til å bli værende
i forholdet av hensynet til oppholdsstatus. Disse medlemmer merker seg
at det allerede i dag er bestemmelser som ivaretar at personer som
er utsatt for vold, kan få oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Disse medlemmer merker
seg at mishandlingen må sannsynliggjøres, og at søkerens forklaring
i utgangspunktet skal legges til grunn, med mindre det foreligger
klare holdepunkter for å anta at den ikke er riktig. Disse medlemmer støtter
mishandlingsbestemmelsen i dagens regelverk og understreker viktigheten
av at den virker etter hensikten. Disse medlemmer mener regjeringen
eventuelt må vurdere justeringer om regelverket ikke håndheves i
tråd med hensikten. Disse
medlemmer merker seg at det er en høy innvilgelsesprosent
i denne sakskategorien. Disse
medlemmer mener utlendingsmyndighetene må foreta en vurdering
i hvert enkelt tilfelle, og at det ikke er tilstrekkelig at et forhold
er anmeldt eller varslet. Disse medlemmer mener det er
hensiktsmessig om departementet løpende vurderer om det finnes andre
forbedringspunkter i regelverket som kan gjennomføres. Det bør også
iverksettes flere tiltak mot vold i nære relasjoner. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg la fram en handlingsplan mot vold i nære
relasjoner for perioden 2021–2024. Disse medlemmer viser til at denne
handlingsplanen inneholdt 82 konkrete tiltak for å styrke innsatsen
ytterligere mot vold i nære relasjoner. Disse medlemmer viser videre
til at disse tiltakene skulle bidra til mer forebygging av vold
i nære relasjoner, bedre tjenester for de som utsettes for vold,
og at flere saker om vold i nære relasjoner havner i rettsvesenet,
samt legge til rette for bedre samordning mellom etater og sektorer
på alle forvaltningsnivåer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er uenige i forslaget om å reversere
økningen av botidskravet for permanent oppholdstillatelse. Slik disse medlemmer ser
det, bør botidskravet økes, og disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre
at kravet til botid for permanent oppholdstillatelse økes fra fem
år til åtte år.»
Disse medlemmer støtter
heller ikke forslag nummer to. Det å gi fordeler i form av styrket
oppholdsgrunnlag for den som foretar en bestemt handling, er et incentiv
som – slik disse
medlemmer ser det – er egnet til å medføre utilsiktede virkninger
som igjen kan føre til at politi og påtalemyndighet belastes med ugrunnede
anklager som alene er motivert av det styrkede oppholdsgrunnlaget
de medfører. Slik disse medlemmer ser
det, må partnervold bekjempes med andre virkemidler enn de utlendingsregulatoriske.
Komiteens medlem
fra Rødt vil uttrykke bekymring for at det fremmes et forslag
fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet om å ytterligere
øke botidskravet. Da botidskravet ble økt fra tre til fem år, var
det mange som uttrykte bekymring for at dette ville gjøre situasjonen
for kvinner som utsettes for vold i nære relasjoner, verre. Dette medlem viser
til at en rekke faglige instanser og organisasjoner som arbeider med
kvinner og andre i slike situasjoner, har uttrykt sterk bekymring
for det strenge botidskravet på fem år, og at det er et unisont
krav fra de som har sendt inn skriftlige innspill, om at botidskravet
bør reverseres tilbake til tre år. Noen vil også ha det lavere enn
som så. Dette medlem mener
vi må gjøre mer for å bekjempe vold i nære relasjoner og vold mot
kvinner. Da er dette
medlem redd for at en ytterligere innstramming i botidskravet
vil gå på bekostning av kvinners liv og helse.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke viktigheten av
at vold i nære relasjoner og vold mot kvinner bekjempes med alle
midler tilgjengelig. Dette er noe Norge er forpliktet til å gjøre
gjennom både Istanbul-konvensjonen og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon.
Disse medlemmer vil vise til
samtlige skriftlige innspill som støtter forslaget om å reversere
botidskravet tilbake til tre år. Det vises til Likestillings- og
diskrimineringsombudets (LDO) innspill, der det fremheves at ombudet
støtter forslaget og viser til at Norge etter Istanbul-konvensjonen
og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon har en forpliktelse til å
beskytte kvinner som utsettes for vold i nære relasjoner. LDO poengterer at
et botidskrav på fem år ikke bidrar til at kvinnene oppnår den reelle
beskyttelsen de har krav på, og at botidskravet kan komme i konflikt
med retten til å leve et liv uten vold. Dette synet deles av de
fleste av de som har sendt inn skriftlige innspill til behandlingen
av forslaget. Disse
medlemmer vil understreke at samtlige organisasjoner som har
kommet med innspill, mener at botidskravet bør vurderes senket ytterligere,
selv om dette forslaget kun søker å reversere endringen fra 2020 fra
fem til tre år. Disse
medlemmervil vise til at vurderinger rundt en økning av botidskravet
fra tre til fem år ble gjort i forbindelse med arbeidet med en ny
utlendingslov i 2008. Den gangen landet man på at det ikke var tungtveiende
grunner til å øke botidskravet. Disse medlemmer viser til skriftlig
innspill fra Jussbuss, som påpeker at det i 2015 ble argumentert
fra Justisdepartementet med at et skjerpet botidskrav ville kunne forhindre
opphold på fiktive grunnlag samt forhindre tilfeller der ektefeller
skiller seg kort tid etter innvilget familiegjenforening. Disse medlemmer deler
oppfatningen av at departementet og utlendingsmyndighetene har flere
virkemidler for kontroll med proformaekteskap, samt at personer
som er villige til å leve i et proformaekteskap i tre år for å få
opphold, sannsynligvis vil være villige til å leve slik i fem år.
Det er derfor disse medlemmers syn
at det strenge og skjerpede botidskravet ikke er treffende for å
forhindre proformaekteskap, men derimot vil ha uheldige og negative
konsekvenser for langt flere. Disse medlemmer vil vise til at
UNHCR i sitt høringssvar i 2015 oppfordret medlemslandene til å
begrense tiden med midlertidig oppholdstillatelse til tre år.
Disse medlemmer viser videre
til at flertallet av de som har sendt inn skriftlige innspill, også
støtter forslaget om at kvinner som har kommet til Norge på familiegjenforening,
og som anmelder eller varsler om partnervold, gis fritak fra botidskravet
og sikres opphold på selvstendig grunnlag i Norge. Partnervold og
vold i nære relasjoner er et utbredt problem som samtlige regjeringer
og partier hevder å ta på ytterste alvor. Disse medlemmer henviser til
funn fra NOU 2020:17 og mener partnervold og partnerdrap må sees
i sammenheng med hverandre. Den store majoriteten av personer som
drepes av sine partnere, har opplevd gjentatt vold i samlivet i
tiden før drapet. NOU 2020:17 fant også at majoriteten av både gjerningspersoner
og ofre var i hyppig kontakt med hjelpeapparatet før drapet skjedde.
Kvinner med flyktning- eller innvandrerbakgrunn, som har kommet
til Norge gjennom familiegjenforening, kan oppleve det som for risikabelt
å forlate en voldelig partner i frykt for å miste retten til opphold
i landet fordi de ikke oppfyller botidskravet. Disse medlemmer vil derfor
nok en gang understreke hvor viktig det er at kvinner og andre som
kommer til Norge på familiegjenforening, sikres bedre vern mot vold
i nære relasjoner, slik at de kan komme seg ut av et voldelig –
og potensielt dødelig – samliv. Derfor mener disse medlemmer at det vil
være et steg i riktig retning å sikre at kvinner som anmelder eller
varsler om vold i nære relasjoner, sikres opphold på selvstendig
grunnlag i Norge, uavhengig av om de oppfyller botidskravet eller ei.
Vernet som eksisterer i dagens lovverk, er etter disse medlemmers syn ikke godt
nok, og det praktiseres for strengt.
Disse medlemmer vil videre
vise til skriftlig innspill fra JURK – Juridisk rådgivning for kvinner,
et uavhengig rettshjelptiltak for kvinner som arbeider tett med
de problemstillingene som dette forslaget tar opp. Det henvises
til utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b, som skal være en
bestemmelse som skal sikre at utenlandske kvinner som opplever mishandling
i form av fysisk, psykisk eller seksuell vold, ikke skal føle seg tvunget
til å bli værende i en voldelig og skadelig relasjon. JURK skriver:
«JURK opplever imidlertid
at bestemmelsen praktiseres for strengt. Innvilgelsesprosenten varierer
hos UDI, men vårt klare inntrykk er at det er mange som ikke tør
søke om opphold på selvstendig grunnlag i frykt for å ikke bli trodd.»
På denne bakgrunn
vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om reversering av botidskravet for
permanent oppholdstillatelse fra fem år til tre år.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at kvinner som har kommet til Norge på familiegjenforening,
og som anmelder eller varsler om partnervold, gis fritak fra botidskravet
og sikres opphold i Norge på selvstendig grunnlag.»
«Stortinget
ber regjeringen instruere utlendingsmyndighetene om å i større grad
også vektlegge andre former for vold og mishandling enn fysisk vold
i fremtidige saker som omfattes av utlendingsloven § 53 første ledd
bokstav b.»
«Stortinget
ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av praktiseringen
av utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b, blant annet i lys
av bestemmelsens forarbeider, og på egnet måte sørge for at unntaksadgangen
ikke tolkes for strengt.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med nødvendige forslag til lovendringer
slik at kvinner som kommer på familiegjenforening til norske menn
eller menn som har bodd i Norge i mer enn fem år, eller kvinner
som får opphold som arbeidsinnvandrere, gis rett og plikt til opplæring
etter integreringsloven § 8.»