Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon
Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles
Dokument 8:42 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Hilde Marie
Gaebpie Danielsen, Marian Hussein, Kathy Lie, Andreas Sjalg Unneland
og Grete Wold om hets mot nasjonale minoriteter og samer.
Komiteenviser til at det i
representantforslaget fremmes fem ulike forslag som forslagsstillerne
mener vil bidra til å bekjempe hets mot samer og nasjonale minoriteter. Komiteen viser
til at forslagsstillerne vil at Stortinget skal be regjeringen sette
i gang et nasjonalt kompetanseløft om samer og nasjonale minoriteter
for alle lærere og lærerutdanninger. Forslagsstillerne ber om en
styrking av innsatsen for å forebygge og bekjempe rasisme, hatprat
og hets mot samer og nasjonale minoriteter gjennom konkrete, forpliktende
og målbare tiltak utviklet i samarbeid med gruppenes organisasjoner
og institusjoner. Forslagsstillerne mener også regjeringen må utvikle
en veileder og ta initiativ til at kommunene utarbeider planer med
konkrete, forpliktende og målbare tiltak for å forebygge og bekjempe
hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter. Videre vil forslagsstillerne
at regjeringen utvikler et lavterskelverktøy på nett der man kan
melde fra om opplevd eller observert hatprat/hets, uavhengig av
om de konkrete hendelsene er politianmeldt.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
til slutt ber regjeringen om å sørge for at alle politidistrikter
i Norge bygger opp fagmiljøer som kan samle inn og publisere statistikk
om de konkrete gruppene som er utsatt for hatefulle ytringer og
hatkriminalitet, inkludert samer og nasjonale minoriteter, etter
klare nasjonale retningslinjer basert på metodikken som allerede
benyttes av Oslo politidistrikt.
Komiteen viser til at representantforslaget
handler om å øke befolkningens kunnskap om hets mot nasjonale minoriteter
og samer. Forslagsstillerne viser til rapporten «Holdninger til
samer og nasjonale minoriteter i Norge» fra Norges institusjon for
menneskerettigheter (NIM). Denne undersøkelsen tar komiteen på stort alvor, da
den viser at mange i befolkningen har lite kunnskap om nasjonale
minoriteter og samer, og at de har lært lite om flere av gruppene
i skolen. Rapporten viser at hatprat kan ha direkte skadevirkninger
for dem som utsettes for det, og indirekte konsekvenser for samfunnet
generelt. Komiteen mener
at alle innbyggere i Norge skal få leve sine liv fritt fra hat,
hets og rasisme, og det er derfor et viktig tema som i dette representantforslaget
løftes av forslagsstillerne.
Komiteen viser til svarbrev
fra kommunal- og distriktsministeren 4. januar 2023. Statsråden
skriver at regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan mot rasisme
og diskriminering innen utgangen av 2023. Statsråden viser videre
til at regjeringen har lagt opp til at en evaluering av «Handlingsplan
mot antisemittisme 2021–2023 – en videreføring» skal være klar i
februar 2023. Dette er tiltak komiteen slutter opp om.
Komiteen viser videre til at
det ble avholdt høring i saken 17. januar 2023.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, deler forslagsstillernes
bekymring for stadig mer hets og hatefulle ytringer. Dette rammer
særlig urfolk og nasjonale minoriteter. Flertallet viser til at det
derfor er satt i gang et arbeid med en ny handlingsplan mot rasisme
og diskriminering. Arbeidet med handlingsplanen blir koordinert
av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Fokus i planen vil bli
veien inn i og opp i arbeidslivet og utfordringer med rasisme og
diskriminering. Planen skal også omhandle ungdom og de utfordringene
de har med rasisme og diskriminering. Handlingsplanen skal være
generelt innrettet og omfatte alle grupper som blir utsatt for rasisme
og etnisk og religiøs diskriminering, deriblant nasjonale minoriteter
og samer.
Flertallet viser til at det
i rammeplanene for de ulike lærerutdanningene heter at «utdanningene
skal kvalifisere studentene til å ivareta opplæring om samiske forhold,
herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og
samiske elevers rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og
gjeldende læreplanverk». Flertallet viser til at mange
elever oppgir at de lærte lite om samer og nasjonale minoriteter
på skolen.
Flertallet viser til at Politidirektoratet
samarbeider med Sametinget om å følge opp tiltak i Sametingets handlingsplan
mot samehets. Videre har Politidirektoratet utarbeidet en egen handlingsplan
for arbeidet til politiet med mangfold, dialog og tillit. Der blir
det lagt vekt på tiltak som retter seg mot nasjonale minoriteter og
samer.
Flertallet viser til at arbeids-
og inkluderingsministeren har besøkt Sametinget i Karasjok, der
statsråden hadde møter om handlingsplanen med særlig fokus på hets
av samer. Der fikk statsråden samtidig innspill om utfordringer
og hva som kan være mulige tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det er grunn til
bekymring når det gjelder omfanget av hatytringer og hets mot samer. Disse medlemmer merker
seg at Sametinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
i 2017 inngikk i en samarbeidsavtale som sier at de skal støtte
opp om hverandres arbeid for likestilling og antidiskriminering.
Ett av områdene de har kontakt om, er innsats mot hatytringer og
rasisme mot samer.
Disse medlemmer viser til at
Politidirektoratet har utarbeidet en egen handlingsplan for arbeidet
til politiet med mangfold, dialog og tillit (2022–2025), med særlig
vekt på minoriteter. Disse
medlemmer viser til at handlingsplanen har tiltak som handler
om kompetanse og kunnskap, statistikk og analyse av hatkriminalitet
som er meldt til politiet. Disse medlemmer viser videre
til at det i dag er mulig å melde fra på politiets hjemmeside om
hatefulle ytringer som skjer på nett, og at politiet i 2021 lanserte
et kompetansemiljø for hatkriminalitet. Disse medlemmer mener at politiet
har en sentral rolle i å følge opp arbeidet med hets mot blant annet
nasjonale minoriteter og samer.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg la frem «Handlingsplan mot antisemittisme 2021–2023
– en videreføring», og at evalueringen av denne vil være klar om
kort tid. Disse
medlemmer mener at resultatene av evalueringen bør foreligge
før nye tiltak iverksettes.
Disse medlemmer bemerker at
innføringen av fagfornyelsen har gitt en større bevissthet om urfolk
og nasjonale minoriteter i Norge, og at det er utarbeidet et pensum
for studenter som tar lærerutdanning. Disse medlemmer mener derfor
at dagens lærerutdanning inkluderer en bevissthet på en god måte.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at nasjonale
minoriteter og samer har vært undertrykt av den norske stat i flere
århundrer. Derfor tok Sosialistisk Venstreparti i sin tid initiativ
til opprettelse av Sannhets- og forsoningskommisjonen, som skal
legge fram sin rapport i 2023. Disse medlemmer viser til at
Sametinget/Sámediggi i høringen påpekte at representantforlaget
henger godt sammen med kommisjonens rapport. Disse medlemmer viser videre
til den muntlige høringen av representantforslaget, der tre av fire
høringsinstanser uttrykte stor støtte til tiltakene fremmet av forslagstillerne.
Disse medlemmer viser til Mihá-undersøkelsen
gjort av Universitet i Tromsø i 2021 og studien «Samiske barn forteller»
av Telemarksforsking fra 2022, som viser at en svært stor del av
unge samer opplever fordommer mot dem som samisk gruppe. Samiske
barn opplever at de lærer «feil ting» om samer på skolen. Sametingets
handlingsplan mot samehets fremhever også at økt kunnskap er et
viktig tiltak for å forebygge hets og diskriminering mot samer.
I Norges institusjon for menneskerettigheter sin rapport «Holdninger
til samer og nasjonale minoriteter i Norge» fra 2022 kommer det frem
at en stor del av Norges befolkning lærer lite om samer og nasjonale
minoriteter.
Disse medlemmer mener at studiene
illustrerer behovet for et kompetanseløft for alle lærere og lærerutdanninger. Disse medlemmer mener
at Sametinget og nasjonale minoritetsorganisasjoner må være samarbeidspartnere
for å kvalitetssikre innholdet.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sette i gang et nasjonalt kompetanseløft om samer og nasjonale minoriteter
for alle lærere og lærerutdanninger. Sametinget og nasjonale minoritetsorganisasjoner
må være samarbeidspartnere for å kvalitetssikre innholdet.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke innsatsen for å forebygge og bekjempe rasisme,
hatprat og hets mot samer og nasjonale minoriteter gjennom konkrete,
forpliktende og målbare tiltak utviklet i samarbeid med gruppenes
organisasjoner og institusjoner.»
«Stortinget
ber regjeringen utvikle en veileder og ta initiativ til at kommunene
utarbeider planer med konkrete, forpliktende og målbare tiltak for
å forebygge og bekjempe hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter.»
«Stortinget
ber regjeringen utvikle et lavterskelverktøy på nett der man kan
melde fra om opplevd eller observert hatprat/hets, uavhengig av
om de konkrete hendelsene er politianmeldt.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at alle politidistrikter i Norge bygger
opp fagmiljøer som kan samle inn og publisere statistikk om de konkrete
gruppene som er utsatt for hatefulle ytringer og hatkriminalitet, inkludert
samer og nasjonale minoriteter, etter klare nasjonale retningslinjer
basert på metodikken som allerede benyttes av Oslo politidistrikt.»
Komiteens medlem
fra Rødt støtter representantforslaget og ser svært alvorlig
på hetsen samer og nasjonale minoriteter møter i Norge.
Dette medlem viser til hvordan
hets og hatprat kan ha alvorlige konsekvenser for samfunnet og enkeltpersoner
og svekke samer og nasjonale minoriteters mulighet til å praktisere
sin egen kultur. Dette
medlem viser til Redd Barnas høringsuttalelse, som understreker
at FNs barnekonvensjon gir alle barn og unge under 18 år rett til
å ha en trygg og god oppvekst, uansett hvem de er, og hvor de bor.
Konvensjonen gir også alle barn rett til ikke å bli utsatt for hets
og diskriminering. Dette
medlem vil vise til Redd Barnas anbefaling om at en gjennomføring
av punkt 4 i forslaget må skje på en måte som involverer barn og
unge, slik at et slikt foreslått lavterskel tjenestetilbud treffer
også dem.
Dette medlem viser til Sametingets
merknad i Meld. St. 16 (2021–2022) Samisk språk, kultur og samfunnsliv
om at kunnskapsmangelen i det norske samfunnet om samer, samisk
kultur og historie er stor, noe som pekes på som en bidragende faktor
til samehets i dagens samfunn. I likhet med Sametingets merknad
vil dette medlem peke
på hvordan en bedre forståelse mellom majoritetsbefolkningen og
samene og de nasjonale minoritetene er nødvendig for at man skal
komme til reell forsoning.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge til rette for at Likestillings- og diskrimineringsombudet
oppretter et eget underombud som arbeider med hets mot samer og
nasjonale minoriteter.»
Dette medlem vil
vise til The European Commission against Racism and Intolerance
(ECRI) sin sjette rapport om Norge publisert 23. februar 2021. Denne
rapporten underbygger viktigheten av å bekjempe hets mot nasjonale
minoriteter og samer, men også mot religiøse minoriteter. I rapporten
kommer det frem at 14 pst. av muslimene og 11 pst. av jødene blant respondentene
svarte at de direkte hadde blitt utsatt for trakassering. 64 pst.
av jødene og 26 pst. av muslimene svarte at de unngikk å vise sin
religiøse tilknytning offentlig i frykt for å møte negative sosiale
sanksjoner. Dette
medlem viser videre til at det i den samme rapporten står
at norske elever ser ut til å lære lite om nasjonale minoriteter
og samer samt hvordan få sterkere forståelse for disse gruppene.
Videre blir Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og skolevesenet
anbefalt å aktivt ta i bruk ulike redskaper for å aktivt bekjempe
diskriminering og mobbing, spesielt rettet mot barn tilhørende romani/tater-minoriteten. Dette medlem har
store forventinger til at regjeringen kommer til å forsterke sin
innsats på dette området, særlig etter fremleggelsen av den ventede
rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.