Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet,
Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til at Representantforslag 70 S (2022–2023) handler om en tillitsreform
i Arbeidstilsynet, en gjennomgang av hjemler for tilsyn, informasjonstilgang
og sanksjonsmuligheter og en opptrappingsplan for å øke antall inspektørstillinger.
Komiteen viser til at arbeids-
og inkluderingsministeren i sitt svarbrev til komiteen av 17. januar
2023 skriver at tillitsreformen er et av regjeringens viktigste prosjekter.
Videre skriver statsråden at Arbeidstilsynets rapportering av resultater
og måloppnåelse er et viktig grunnlag for læring og forbedring,
men at statsråden er enig i at uhensiktsmessig rapportering må unngås,
og at departementet derfor er opptatt av å ha balanse mellom ulike
rapporteringskrav og behov for tilstrekkelig informasjon om Arbeidstilsynets
innsats. Statsråden viser også til rådet for Arbeidstilsynet, et
trepartssamarbeid der hovedorganisasjonene bidrar med faglige innspill
til etatens planer og aktiviteter. Statsråden tar sikte på en bred
gjennomgang av Arbeidstilsynets hjemler. Når det gjelder bevilgninger
til flere inspektørstillinger, viser statsråden til regjeringens
årlige ordinære budsjettprosesser. Komiteen viser til at det har
kommet tre skriftlige innspill. Norsk Tjenestemannslag, som organiserer
ansatte i Arbeidstilsynet, og Juridisk rådgivning for kvinner støtter
forslaget, mens Næringslivets Hovedorganisasjon støtter det ikke.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at tillitsreformen
skal resultere i at offentlig ansatte blir gitt tillit til at de
vil utøve sitt virke på best mulig måte gitt de overordnede målene
i virksomheten. Tillitsreformen skal gi offentlig ansatte økt myndighet,
mer handlingsrom og mer faglig frihet og medbestemmelse. Arbeidstilsynet skal
prioritere kvalitet i sine arbeidsprosesser, slik at Arbeidstilsynets
beslutningsgrunnlag er kunnskapsbasert. Medbestemmelse gjennom involvering
av ansatte og bruk av deres kompetanse på ulike nivåer i organisasjonen
bidrar til å nå etatens målsettinger. Virksomhetsplaner drøftes
med tillitsvalgte før de besluttes. Hovedorganisasjonene bidrar
med faglige innspill på arbeidsmiljøfeltet til etatens planer og
aktiviteter gjennom rådet for Arbeidstilsynet. Statsråden viser
videre i sitt svar til at det tas sikte på en bred gjennomgang av Arbeidstilsynets
hjemmelsapparat, og vil i den sammenheng vurdere både grunnlaget
for tilsyn, tilgangen til informasjon og sanksjonene. ABE-reformen
er ikke videreført i 2022 og 2023, og Arbeidstilsynet er styrket med
60 mill. kroner. Bevilgninger i statsbudsjettet for 2024 vil håndteres
i kommende budsjettprosesser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til tidligere saker
behandlet i arbeids- og sosialkomiteen der Arbeidstilsynets øvre
gebyrgrense ble økt. Dette vedtaket var riktig for å styrke Arbeidstilsynets
sanksjonsmuligheter.
Disse medlemmer viser også
til opprettelse av a-krimsentrene, og utvidelsen av disse under
regjeringen Solberg. Disse
medlemmer mener at tverrfaglig samarbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet
er viktig. Det har de seneste årene blitt opprettet flere sentre,
og sist ut var sentret i Alta. A-krimsentrene er nå landsdekkende.
Både avdekking av kriminalitet og rettsforfølgelse av de groveste
bruddene er viktig.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er opptatt av at organiseringen av
Arbeidstilsynet er mest mulig effektiv. Disse medlemmer tror at større
enheter med flere fagetater er bra for å styrke Arbeidstilsynets
rolle og mandat.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette en gjennomgang av Arbeidstilsynet for
å vurdere hensiktsmessig organisering, ressurser, funksjoner og
kompetanse.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i revidert
nasjonalbudsjett for 2023, med forslag om å etablere flere a-krimsentre
der man samlokaliserer Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten for
å avdekke arbeidslivskriminalitet mer effektivt.»