1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget til endringer
innebærer en tydeliggjøring og presisering av gjeldende rett, men
det er også flere forslag som innebærer materielle endringer.
Flere av forslagene
vil innebære økte administrative og økonomiske kostnader for virksomhetene.
Over tid vil endringene allikevel kunne gi samfunnsmessige gevinster.
Forslaget om endring
av ordlyden i arbeidstakerbegrepet i § 1-8 er ment å gjøre regelverket
tydeligere og mer tilgjengelig. Det kan være at flere vil klassifiseres som
arbeidstakere fremover. Forslaget vil ha begrensede økonomiske og
administrative konsekvenser.
Forslaget om å innføre
en ny presumpsjonsregel i arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd tredje
punktum er et viktig virkemiddel for å holde andelen som befinner seg
i en gråsone mellom arbeidstaker og oppdragstaker, lavest mulig.
I praksis kan dette innebære at flere får arbeidstakerstatus. Det
er usikkert om og i hvilken grad en presumpsjonsregel vil føre til
flere saker for domstolene.
De foreslåtte endringene,
både i arbeidstakerbegrepet og presumpsjonsregelen, vil bidra til
å minimere tvilstilfeller og hindre omgåelser. De økonomiske og
administrative konsekvensene av forslagene vil være begrensede i
dagens arbeidsmarked.
Forslaget om endringer
i arbeidsgiverdefinisjonen i arbeidsmiljøloven § 1-8 andre ledd
innebærer kun en språklig justering og antas ikke å medføre noen
økonomiske eller administrative konsekvenser for virksomhetene.
Forslaget om at
plikten til å tilby annet passende arbeid skal gjelde i alle foretak
i et konsern, vil bidra til å styrke stillingsvernet til ansatte
i foretak, men innebærer ingen skjerpelse av de materielle vilkårene
for oppsigelse. Forslaget vil kunne medføre at nedbemanningsprosesser
i konsern blir mer tidkrevende, noe som kan innebære økte administrasjonskostnader
for foretakene. Forslaget vil også kunne innebære noe økte opplæringskostnader
som følge av at foretaket ikke vil stå fritt til å velge hvem som
skal ansettes. Det er imidlertid vanskelig å anslå det nærmere omfanget
av de økte kostnadene. De vil også variere mellom ulike konsern.
Det kan i tillegg gi insentiver for i større grad å utvikle enhetlige
og langsiktige personalpolitiske strategier.
Forslaget om at
fortrinnsretten til ny ansettelse skal gjelde i alle foretak i et
konsern, antas i liten grad å medføre økte administrative kostnader
for virksomhetene ettersom forslaget ikke innebærer en særskilt
plikt til å opplyse om ledige stillinger overfor enhver som er fortrinnsberettiget
i konsernet. Virksomhetene må imidlertid gjøre informasjon om ledige
stillinger tilgjengelig på en hensiktsmessig måte, og må foreta
en vurdering av om stillingene skal tilbys arbeidstakere med fortrinnsrett.
Også her vil de
økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget variere
avhengig av konsernets organisering, personalsystemer mv. I tillegg
vil utvidelse av fortrinnsretten til ny ansettelse i konsernforhold kunne
lede til at foretakene utvikler mer helhetlige og langsiktige personalmessige
strategier.
Forslaget om at
det skal etableres rammer for samarbeid, informasjon og drøfting
i konsern som jevnlig sysselsetter til sammen 50 ansatte, vil bidra
til å styrke partssamarbeidet, men vil innebære noe økte administrative
kostnader. Det foreligger ingen oversikt over hvor mange foretak
dette vil gjelde, og det er derfor vanskelig å anslå de nærmere
kostnadene.
Forslaget om å innskrenke
adgangen til å avtale unntak fra plikten til å ha verneombud innebærer
at flere virksomheter vil få verneombud, noe som vil innebære noe
økte administrative kostnader. Forslaget vil legge til rette for
dialog og samarbeid også i mindre virksomheter.
Når det gjelder
forslaget om at verneombudets oppgaver også skal omfatte innleide
arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid
i nær tilknytning til virksomheten, antas det ikke å ha særlige økonomiske
eller administrative konsekvenser.
Forslaget om å senke
tersklene for når det skal opprettes eller kan kreves etablering
av arbeidsmiljøutvalg, innebærer at flere virksomheter enn i dag
må etablere arbeidsmiljøutvalg. Dette vil medføre noe økte administrative
kostnader, men også fremme medvirkning og samarbeid i flere virksomheter.
Forslaget om å utvide
arbeidsgivers drøftingsplikt til også å omfatte bruken av selvstendige
oppdragstakere og tjenestekjøp vil innebære noe økte administrative kostnader
for virksomhetene ettersom det vil være flere tilfeller knyttet
til bemanningssituasjonen som skal drøftes.
Videre vil forslaget
om å utvide drøftingsplikten knyttet til bemanningssituasjonen til
å gjelde når en av partene krever det, kunne føre til noe økte administrative
kostnader. Det er imidlertid vanskelig å anslå det nærmere omfanget
av dette.
Forslaget om å endre
innslagstidspunktet for når en midlertidig arbeidstaker har rett
til fast ansettelse, vil i hovedsak få konsekvenser for virksomheter
som baserer seg på langvarige midlertidige ansettelser etter § 14-9
andre ledd bokstav a. Det er imidlertid et begrenset antall arbeidstakere
som er midlertidig ansatt i en periode på mellom tre til fem år,
og forslaget forventes dermed å få begrensede økonomiske og administrative konsekvenser
for virksomhetene.