Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Mahmoud
Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin
Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt,
Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet
De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til finansminister Trygve Slagsvold Vedums
brev av 31. mai 2022, som er lagt ved denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forvaltningen
av Norges olje- og gassvirksomhet har lagt grunnlag for verdiskaping,
sysselsetting og velferdsvekst i hele landet. Med opprettelsen av
Statens pensjonsfond utland (SPU) og handlingsregelen har oljepenger
blitt faset inn i norsk økonomi på en forsvarlig måte og samtidig
understøttet statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter,
slik at nasjonalformuen kommer flere generasjoner til gode.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at dette har gjort Norge til et unntak blant
land som har fått plutselige og enorme inntekter fra naturressurser,
hvor mange har falt for fristelsen til å bruke for mye penger, for
raskt, uten å etterlate varige verdier.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at tilførslene fra oljeinntektene
til oljefondet utgjør 3 265 mrd. kroner, og at den største delen
av fondets nåværende verdi på 12 624 mrd. kroner er avkastning på
fondets investeringer. Oljepenger fungerer derfor som såkorn for
verdiskaping og vekst i andre næringer og markeder. God fondsforvaltning
har gjort at vi kan høste av en høyere realavkastning enn om pengene
hadde stått på bok. Derfor er det viktig at oljepengene fases inn
i fondet i stedet for å brukes direkte. Det er bedre å høste av
avkastningen enn å spise av såkornet. Mer direkte bruk av oljepenger vil
svekke fondets verdi og gi lavere avkastning på sikt, hvilket også
begrenser muligheten for uttak og reduserer det økonomiske handlingsrommet.
Dette flertallet viser til
at målet for SPU har vært, er og skal være høyest mulig finansiell
avkastning til akseptabel risiko, og at det derfor virker overflødig
å fremme forslag om at oljefondet ikke skal brukes til klimapolitisk
spekulasjon.
Dette flertallet viser til
at dagens innfasing av oljepenger i norsk økonomi kommer dagens
generasjoner til gode, og at handlingsregelen ikke bare sier noe om
hvor mye som kan brukes, men også at bruken skal øke vekstevnen
i norsk økonomi. En samlet finanskomité stilte seg i 2001 bak at
pengebruken derfor hovedsakelig skal rettes inn mot infrastruktur,
kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.
Dette flertallet viser til
at den svært gunstige skattepakken som ble vedtatt av Stortinget
med et bredt flertall i juni 2020, har sikret aktivitet og letevirksomhet i
den perioden pakken ble vedtatt for. Senere ble særskatten for petroleumsvirksomhet
endret til en kontantstrømskatt, der målet er å sikre en nøytral
særskatt som bidrar til at investeringer på norsk sokkel er samfunnsøkonomisk
lønnsomme. Olje- og gassnæringen videreutvikles og har dermed rammebetingelser
i henhold til det gjeldende petroleumsskatteregimet.
På denne
bakgrunn tilrår komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
at forslagene ikke vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter intensjonen om at utvinning
av petroleumsressurser og oljefondet skal ha et generasjonsperspektiv.
I denne sammenheng mener disse medlemmer det er grunn
til bekymring når krefter som ønsker å avvikle norsk petroleumsnæring,
får innflytelse over rammebetingelsene. Dersom Norges mest lønnsomme
næring, som gir grunnlag for mer enn 150 000 arbeidsplasser, skal
erstattes med næringsvirksomhet som fordrer tung offentlig subsidiering,
vil dette sette arbeidsplasser, velferdsstaten og oljefondet under
press. Disse medlemmer legger
til grunn at petroleumsnæringen skal videreutvikles for å sikre
arbeidsplasser og velferd samt som en viktig del av sikkerhetspolitikken
for Europa.
Disse medlemmer mener at generasjonsperspektivet
for petroleumsnæringen og forvaltningen av ressursene også må gjelde
kvaliteten på landets infrastruktur, som i eksempelvis veisektoren
er mindreverdig sammenliknet med våre naboland. Videre er det et betydelige
etterslep på så godt som alt av offentlig infrastruktur, der ansvaret
og regningen etter disse
medlemmers oppfatning ikke skal sendes til neste generasjon. Disse medlemmer mener
det skal investeres mer i grunnleggende infrastruktur og er uenig
i regjeringens investeringskutt i eksempelvis veisektoren. Disse medlemmer mener
imidlertid at det er mye annen offentlig pengebruk som kan reduseres
for å skape rom for nødvendige investeringer, som klimasymboler
og byråkrati.
Disse medlemmer mener det er
viktig å gi kommende generasjoner et godt grunnlag for videre økonomisk
vekst. Dette ivaretas etter disse medlemmers oppfatning
best gjennom at en større del av formuen investeres i samfunnsnyttig
infrastruktur som veier og bygningsmasse i Norge. Disse medlemmer legger til
grunn at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i veier og bygningsmasse
samt større kapitalvarer skal gi rom for en høyere oljepengebruk
enn bevilgninger til løpende driftskostnader. Disse medlemmer mener den sikkerhetspolitiske
situasjonen gjør det nødvendig med mer og raskere anskaffelse av
større forsvarsmateriell til både land, sjø og luftmakt. Anskaffelse av
nytt materiell til Forsvaret skal etter disse medlemmers oppfatning
også kunne defineres som investeringer som kommer i tillegg til
handlingsregelen og føres som «formuesomplassering». Disse medlemmer vil
i denne sammenheng vise til at regjeringen allerede har lagt til
grunn en slik praksis, men foreløpig bare for kjøp av skog ved å
bruke ekstra oljepenger til kjøp av Meraker Brug. Det er imidlertid
tvilsomt om skogkjøpet faller innenfor definisjonen av formuesomplassering,
og disse medlemmer støtter
ikke denne bruken av oljefondet, som også fortrenger privat norsk eierskap
og kapital.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å advare mot en gravis endring av oljefondets formål til
å bli en del av klimapolitikken. Disse medlemmer vil i denne
sammenheng vise til fondets klimahandlingsplan med nye mål. Disse medlemmer mener
at om man i tiden som kommer, velger å gjøre fondet til et klimapolitisk
instrument som skal fremme bestemte teknologiske løsninger og motarbeide
andre, vil dette svekke fondets omdømme. En slik retning for fondet
vil etter disse
medlemmers oppfatning innebære høy risiko.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag,
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en revisjon av handlingsregelen og fremme
et nytt forslag til ankerfeste for den økonomiske politikken basert
på følgende premisser:
-
1. I statsbudsjettet
skal det gjennomføres følgende endringer:
-
- Det etableres
et skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet.
-
- Samfunnsøkonomisk
lønnsomme investeringer i infrastruktur, sentral bygningsmasse og annen
større realkapital som forsvarsmateriell skal aktiveres som ’formuesomplassering’.
-
- Handlingsregelen
kan fortsatt omfatte driftsutgifter og investeringer som ikke oppfyller
kravene til lønnsomhet, men bruken må redegjøres for i statsbudsjettet.
-
- Det innføres et
system for vedlikehold av gjennomførte investeringer og innhenting
av det betydelige vedlikeholdsetterslepet på infrastruktur.
-
2. Oljefondet skal
ikke brukes til klimapolitisk spekulasjon, men fortsatt ha høyest
mulig avkastning som formål.
-
3. Oljeformuen skal
i større grad også komme dagens generasjoner til gode gjennom lavere
skatter og avgifter samt prioritering av velferdsstatens kjerneoppgaver.
-
4. Bruken av oljeformuen
på symbolske klimatiltak, innvandring og integrering samt bistand
skal reduseres.
-
5. Kriteriene for
beregning av samfunnsøkonomisk nytte gjennomgås. Prosjektets evne
til å løse kapasitetsproblemer på kort og lang sikt skal gis betydelig vekt,
og kalkulasjonsrentene som legges til grunn, skal gjennomgås.
-
6. Olje- og gassnæringen
skal videreutvikles og gis rammebetingelser som stimulerer flere
aktører til mer letevirksomhet basert på premissene i det gjeldene
petroleumsskatteregimet.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti peker på at en av handlingsregelens
viktigste funksjoner er å bidra til makroøkonomisk stabilitet. I
oppgangstider er den en rettesnor som sørger for at finanspolitikken
ikke bidrar til overoppheting av økonomien og svekking av konkurranseevnen
til norsk næringsliv; i nedgangstider gir den rom for en ekspansiv budsjettpolitikk
for å opprettholde sysselsetting og aktivitet.
Dette medlem viser til at
det i utgangspunktet finnes tilstrekkelig kapital og finansiering
i norsk økonomi til å sikre nødvendige infrastruktur- og næringslivsinvesteringer,
og at dette først og fremst er et spørsmål om kanalisering av kapitalen
og fordeling og prioritering av ressursene gjennom finanspolitikken,
finansmarkedsreguleringen og det statlige virkemiddelapparatet.
Det trengs store strukturelle grep for å innrette økonomien mot
grønn omstilling, men en revisjon av handlingsregelen slik forslagsstillerne
tar til orde for, gir ikke en løsning på de utfordringene norsk
økonomi står overfor.
Dette medlem peker på at Norge
har et unikt finanspolitisk rammeverk som har tjent og tjener oss godt.
Der andre land dekker inn budsjettunderskudd med låneopptak, dekker
Norge inn det oljekorrigerte budsjettunderskuddet gjennom «overføring
fra SPU», nærmere bestemt salg av valuta knyttet til SPU og en tilsvarende
overføring av kroner fra statens kronekonto for SPU til statens
innskuddskonto i Norges Bank.
Dette medlem viser til at
det finnes noen unntak fra de ordinære bevilgningene som dekkes
inn enten gjennom statens inntekter eller overføringer fra SPU,
nemlig avsetninger på 90-poster. Disse dekkes gjennom lånetransaksjoner,
noe som er begrunnet med at de har finansiell avkastning (eksempelvis
lån fra Statens lånekasse eller Husbanken, investeringer ut over tapsavsetning
gjennom eksempelvis Nysnø og Investinor eller kjøp og salg av aksjer
i selskaper). Dette medlem mener
at selv om avgrensningen mellom lånetransaksjoner og ordinære bevilgninger
er god, fremstår den som noe vilkårlig, og det kan være grunner
til å foreta en helhetlig vurdering av denne budsjetteringspraksisen,
både hva gjelder tapsavsetningsandeler og hvilke formål som dekkes
inn gjennom lånetransaksjoner. Dette medlem mener imidlertid
det er krevende å trekke et definitivt skille mellom pengebruk til
hhv. drift og investeringer, slik representantforslaget tar til orde
for, all den tid for eksempel investering i «humankapital» også
er produktivitetsfremmende. Dette medlem stiller seg bak
statsrådens vurdering av at en større omlegging av hvilke utgifter
som regnes som «formuesomplassering», skaper vanskeligheter for
den helhetlige prioriteringsprosessen i statsbudsjettet, men vil samtidig
peke på at en større grad av lånetransaksjoner i seg selv ikke nødvendigvis
innebærer at budsjettformål som dekkes inn på denne måten, må kategoriseres
som «formuesomplasseringer» som unndras prioriteringsdiskusjoner.
Dette er en selvpålagt regel som følger av det finanspolitiske rammeverket.
Dette medlem peker på at det
er noen ugunstige sider ved det norske finanspolitiske rammeverket
som med fordel kunne vært bedre belyst. Markedet for norske statsobligasjoner
er lite sammenlignet med andre land, noe som begrenser handlefriheten
til Norges Bank og den stabiliserende effekten av sentralbankens
markedsoperasjoner. Dette
medlem viser videre til at Norges Banks kronekjøp gjennom
«overføring fra SPU» med sikte på å dekke underskuddet i budsjettet
i 2020 var så omfattende at det hadde en merkbar appresierende effekt
på kronekursen, som isolert sett forverret konkurranseevnen til
norsk eksportindustri på toppen av koronakrisen. I 2022 har det
vært en annen type utfordring knyttet til ekstraordinært høy innbetaling
av oljeskatt, som førte til stort kronesalg fra Norges Bank og press
på pengemarkedsrentene. Dette medlem vil videre peke
på at låneopptak i norske kroner ikke har samme appresierende effekt
på kronen som når man dekker underskuddet ved å kjøpe kroner. Det
kunne også vært lettere for norske bedrifter å låne i obligasjoner
i norske kroner med et noe større referansemarked for norske statsobligasjoner. Dette medlem viser
videre til at statsobligasjoner er en trygg plassering for den private
kapitalen, særlig i usikre tider, og at finansiering av statlige
investeringer gjennom statsobligasjoner bidrar til en mobilisering
av samfunnets eksisterende kapital til produktive formål. Dette medlem peker
på sitt forslag i Innst. 5 S (2020–2021) om å utrede ulike sammensetninger
av lånetransaksjoner og overføring fra SPU i statsbudsjettet med
henblikk på konsekvenser for statens formue, kronekursen, pengepolitikken,
et velfungerende marked for statsobligasjoner og finansiell stabilitet
og vil komme tilbake til denne problemstillingen ved en passende
anledning.
Dette medlem viser til at
SPU er en stor aktør i det finansielle markedet. Fondets investeringsstrategi kan
derfor spille en viktig rolle i å bidra til at målene i Parisavtalen
nås, og at overgangen til et nullutslippssamfunn skjer på en ordnet
måte som reduserer klimarisiko og finansiell risiko. Dette medlem vil
understreke at finansnæringen nasjonalt og internasjonalt er i rask
utvikling når det kommer til håndtering av klimarisiko. Den omforente
ambisjonen om at fondet skal være verdensledende innen håndtering
av klimarisiko, forutsetter et langsiktig mål om nullutslipp fra
selskapene fondet er investert i, samt konkrete delmål og virkemidler for
å sikre fremdrift og måloppnåelse. Dette medlem viser videre
til sine merknader i Innst. 443 S (2021–2022) og Innst. 351 L (2019–2020).
Komiteens medlem
fra Rødt deler forslagsstillernes bekymring for vedlikeholdsetterslepet
på offentlig infrastruktur og viser til Rødts alternative statsbudsjett
for 2023 og tiltakene partiet foreslår for å ruste opp norsk vei
og jernbane.
Dette medlem mener at staten
bør øke investeringene i norsk industri og i klimavennlig infrastruktur for
å redusere klimautslippene i Norge. Deler av oljefondet kan brukes
til slike formål.
Dette medlem mener at handlingsregelen
er moden for revisjon, men mener at dette forslaget ikke vil bidra
til at oljefondet blir brukt til nødvendig klimaomstilling i Norge.