Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til det foreliggende representantforslaget
om en langsiktig og forpliktende plan for støtte til Ukraina.
Komiteen viser til vedlagte
uttalelse fra utenriksministeren og merker seg at regjeringen har
vært tydelig på at Norge står sammen med våre allierte om å støtte Ukraina
og reagere kraftig mot Russland.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Rødt, er oppmerksomme på at regjeringen har
anvendt handlingsrommet i Stortingets 1959- og 1967-vedtak for å
kunne donere norsk forsvarsmateriell til et land i krig eller der
krig truer, med mål om å øke de ukrainske styrkenes forsvarsevne.
Komiteen viser
til at som følge av Russlands angrepskrig har Norge besluttet å
donere forsvarsmateriell og våpen med bred støtte på Stortinget.
Samtidig bidrar Norge med opplæring av ukrainsk personell og donerer
kjøretøy som et bidrag til USAs donasjon av to NASAMS ildenheter.
Videre er komiteen kjent
med at Norge har inngått forpliktende avtaler med det britiskledede
fondet, International Fund for Ukraine, som skal sikre ytterligere
militær støtte til landet. Komiteen merker seg at regjeringen
økte rammen for humanitær bistand til Ukraina, og at Norge hittil
i år har bidratt med om lag 2,3 mrd. kroner i sivil støtte til Ukraina
og nabolandene.
Komiteen er oppmerksom på at
det internasjonale samfunnet vil måtte bidra til gjenoppbygging
av landet i mange år fremover. Komiteen forventer at Norge
tar en aktiv rolle i å bidra til denne gjenoppbyggingen, både humanitært
og økonomisk og sammen med våre internasjonale partnere og i de
multilaterale organer der det er hensiktsmessig. I den forbindelse
er komiteen gjort
oppmerksom på at Norge blant annet støtter at det etableres en plattform
for å samordne innsatsen fra internasjonale givere med utgangspunkt
i Ukrainas gjenoppbyggingsplan som ble presentert på den internasjonale
giverkonferansen i Lugano 4.–5. juli 2022. Komiteen støtter representantenes
syn på at Norge må ta et betydelig ansvar for støtten til Ukraina, og
oppfatter videre at regjeringen handler i samsvar med ønskene fra
et samlet storting om å signalisere at Norge skal stille opp for
ukrainere på flukt fra krigen. Komiteen påpeker at krigen
i Ukraina er en pågående konflikt, og at det foreløpig er umulig
å gi noen fullgod oversikt over de materielle skadene som følge
av krigen, men at de samlede kostnadene for gjenoppbygging av landet
vil være enorme.
For komiteen er det viktig at regjeringen
gjør kontinuerlige tilpasninger av norske bidrag, tiltak og sanksjoner
i takt med den raskt skiftende utviklingen, og gjør dette i samråd
med Norges allierte og partnerland. Komiteen mener det er svært
viktig at Norge unngår alenegang, og at støtten innrettes i dialog
med ukrainske myndigheter og europeiske partnere.
Komiteen viser til utenriksministerens
uttalelse til representantforslaget, hvor det opplyses om at utenriksministeren
i konsultasjon med relevante statsråder har vurdert forslagsstillernes
konkrete forslag, og at regjeringen fortløpende vurderer videre
støtte til Ukraina, inkludert nye donasjoner av forsvarsmateriell
og våpen eller midler Ukraina kan anskaffe våpen for.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til den nyleg inngåtte budsjettavtalen med regjeringa og semja om
å legge fram eit forslag om eit rammeverk for eit større, fleirårig
bidrag til gjenreising av og støtte til Ukraina for Stortinget fyrste
halvår i 2023. Desse
medlemene understrekar at denne støtta må sjåast i samanheng
med den ekstraordinære situasjonen med krig i Europa og tryggleikspolitiske
utfordringar knytte til eit aggressivt naboland. I tråd med handlingsregelen
skal det takast omsyn til verknader på norsk økonomi, samstundes
som budsjettpolitikken skal vere langsiktig og ansvarleg.
Komiteen mener
Norge bør ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for
å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser
i Ukraina.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet
for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser
i Ukraina, for eksempel gjennom økte bevilgninger til Den internasjonale
straffedomstolen, Den internasjonale domstolen og Den internasjonale
kommisjonen for savnede personer samt til frivillige organisasjoner
som bidrar til dokumentasjon av krigsforbrytelser.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener
Norge må ligge i front når det gjelder militær, økonomisk, humanitær
og politisk støtte til Ukraina, og bidra betydelig til gjenoppbygging.
Norsk innsats må skje i nært samarbeid med våre allierte og partnere
i NATO, EU og Europa og multilaterale organisasjoner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti,
legger til grunn at Kripos stiller politiressurser til disposisjon
for å bidra til å etterforske mulige krigsforbrytelser mot ukrainere
som nå er flyktet til Norge.
Komiteens medlemmer
fra Høyre støtter forslag om å innføre tollfritak på ukrainske
varer. Disse medlemmer viser
til at Høyre tidligere har argumentert for å innføre et slikt fritak,
slik både EU, USA og Storbritannia allerede har gjort. Slik disse medlemmer ser
det, vil dette kunne gjøre handel med Ukraina enklere og mer attraktivt
og på den måten hjelpe det ukrainske folk. Disse medlemmer peker på at
Russland tidligere var en viktig handelspartner for Ukraina som
nå er bortfalt, og at et norsk tollfritak vil bidra til at Ukraina
kan erstatte noe av handelen de har tapt. I tillegg vil det kunne
bidra til å knytte tettere økonomiske og solidariske bånd mellom
Ukraina, Norge og Europa.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser i denne forbindelse til forslag
i Innst. 3 S (2022–2023) om at regjeringen må innføre tollfrihet
for varer fra Ukraina.
Komiteens medlemmer
fra Høyre understreker at man ennå ikke kjenner det fulle
humanitære omfanget av den pågående krigen. Det er viktig å bidra til
slik kartlegging, både for å gi etterlatte svar på hva som har skjedd
med deres kjære, og for å samle inn bevis for krigsforbrytelser. Disse medlemmer viser
til at International Commission on Missing Persons (ICMP) har sendt
søknad om støtte til sitt arbeid i Ukraina uten å få tilslag fra
norske myndigheter. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, hvor det ble foreslått
bevilget 20 mill. kroner til ICMPs arbeid på ukrainsk jord.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg at norske
petroleumsinntekter har auka betydeleg som ein direkte konsekvens
av Russlands krig mot Ukraina. Desse medlemene meiner det
derfor er rimeleg at delar av dei ekstraordinære inntektene vert
overførte til det ukrainske folket gjennom eit fleirårig bidrag
til gjenreising.
Desse medlemene merkar seg
at Ukraina har ei stor gjeld til private långivarar som bankar og
hedgefond og til multilaterale institusjonar som Det internasjonale
pengefondet (IMF), Verdsbanken og Den europeiske investeringsbanken.
Samtidig med at krigen pågår for fullt, betaler landet avdrag på
denne gjelda. Ukraina skal ikkje måtta senda ressursane sine ut
av landet til rike kreditorar når dei treng dei som mest. Noreg bør
derfor arbeida for at kreditorane stansar innbetalingskrav umiddelbart
i tillegg til å sletta og restrukturera ukrainsk statsgjeld. Noreg
er sjølv bidragsytar i IMF og Verdsbanken og har direkte påverknad
i desse institusjonane. På dette grunnlaget fremjar desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa ta initiativ overfor Det internasjonale pengefondet
og Verdsbanken for å stansa krav om innbetaling av ukrainsk statsgjeld
og vidare sletta og restrukturera gjelda.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Rødt på Stortinget har tatt initiativ
til hjelp til Ukraina i form av å slette Ukrainas statsgjeld og
gi kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger, og støttet all
humanitær hjelp samt materiell som hjelmer, skuddsikre vester og
sambandsutstyr til det ukrainske militæret.
Dette medlem viser videre til
at Rødt også har stått i spissen for harde straffetiltak mot det
russiske regimet og deres støttespillere. Dette inkluderer Rødts oppfordring
til regjeringen om å støtte Ukrainas initiativ til å opprette et
spesialtribunal for å etterforske og straffe Putin og hans regime
for angrepskrigen mot Ukraina, forslag om at Norge ratifiserer Kampala-tillegget
til Romavedtektene for å styrke Den internasjonale straffedomstolens
myndighet til å etterforske og dømme ledere for angrepskrig, og
oppfordring til regjeringen om å bidra til å svekke den russiske
hærens allerede lave kampmoral ved å tilby beskyttelse i Norge for
å få russiske soldater til å desertere.
Dette medlem viser videre til
at Rødt også tidlig ba om selvstendige norske sanksjoner for å tette
smutthullene i EUs tiltak, som lot oligarken Oleg Deripaska losse
metall i Oslo havn og Vitaly Orlov fiske i Barentshavet, og har
fremmet forslag om dette samt bedt regjeringen stanse utbetalingen
av leterefusjon til russiske oljeselskaper.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til bakgrunnen for representantforslaget
om en langsiktig og forpliktende plan for støtte til Ukraina. Dette medlem legger
til grunn at krigen i Ukraina blir langvarig, og at landets behov
for militær og sivil støtte blir langvarig. Dette medlem mener at Norge
sammen med Europa må sende et fornyet og kraftig signal til Kreml
om at Ukrainas kamp mot Putin-regimet også er Europas kamp for frihet
og mot undertrykkelse og diktatur. Norge har mulighet til å demonstrere
at landets forpliktelse til Ukrainas kamp er langvarig, og at den
vil vare så lenge det trengs. Norge bør ta sikte på å vise at det
står mer på spill i Ukraina for Europa enn det gjør for Russland.
På denne bakgrunn mener dette
medlem at Norge bør lage en strategisk, langsiktig og forpliktende
plan for norsk støtte til Ukraina. Denne må bestå av tiltak som
gir både umiddelbar og langsiktig effekt, og som består av militære,
politiske, juridiske, helserelaterte og økonomiske virkemidler.
Dette medlem imøteser regjeringspartiene
og Sosialistisk Venstreparti sitt forslag til et rammeverk for et
større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina
for Stortinget første halvår i 2023. Initiativet er positivt, men
på nåværende tidspunkt mener dette medlem at innholdet
er for lite definert og flere av de ukrainske behovene for akutte
til at en løsning første halvdel av 2023 er tilfredsstillende. For
flere av forslagene anser dette medlem at finansiering
gjennom en engangsbevilgning knyttet til nysalderingen i 2022 er
en bedre og mer treffsikker løsning.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen støtte Ukrainas naboland i å håndtere sosiale konsekvenser
av krigen i Ukraina, slik som økt antall flyktninger.»
«Stortinget
ber regjeringen bidra til å bygge medisinske rehabiliteringssentre
i Ukraina med norsk ekspertise.»
Komiteens medlem
fra Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta en ledende rolle politisk og finansielt i den
koordinerte europeiske innsatsen for gjenoppbygging av Ukraina.»
«Stortinget
ber regjeringen anskaffe og donere avanserte luftvernsystemer, som
NASAMS, og sjømålsmissiler, som NSM-missiler, til Ukraina samt gå
i dialog med NATO-land og Ukraina for å identifisere ytterligere våpensystemer
og nødvendig basismateriell som Ukraina vil ha behov for, og anskaffe
dette, for eksempel gjennom det britiske ‘International Fund for
Ukraine’ og ‘European Peace Facility’.»
«Stortinget
ber regjeringen stille flere politiressurser til disposisjon for
Seksjon for internasjonale forbrytelser i Kripos, som (blant annet)
etterforsker krigsforbrytelser mot ukrainere som nå er flyktninger
i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen øke støtten til kapasitetsbyggingsprosjekter som
er ment å bedre Georgias og Bosnias evne til å opprettholde sikkerhet
og sin politiske uavhengighet.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å ta initiativ til å suspendere Russland
i internasjonale organisasjoner inntil de trekker seg ut av Ukraina
og avslutter krigen.»