Generelle/innledende merknader
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke at hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være hele
og faste stillinger. Innleieandelen i landet ligger godt under 2
pst. av den totale arbeidsstokken, men er noe høyere i bygg- og
anleggsbransjen, der tallet er rundt 8 pst. av timeverkene i byggenæringen
i 2019. Disse
medlemmer mener at det må være adgang til å benytte innleid
arbeidskraft både fordi næringslivet har behov for det på grunn
av sesongbaserte behov og for å inkludere flere arbeidstakere i
arbeidslivet.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av at det finnes en bransje som for mange fungerer som
en inngangsport til arbeidslivet. Målet er flere i jobb, og flere
i hele, faste stillinger. Disse medlemmer peker på at
innleie er for mange en første fot innenfor arbeidslivet. Rundt
40 pst. av ansatte innen bemanningsbransjen kommer rett fra arbeidsledighet.
For særlig denne gruppen er bemanningsbransjen viktig. Alternativet
for mange er nemlig ikke en hel, fast stilling, rett og slett fordi
de trenger arbeidserfaring og noen attester å vise til.
Disse medlemmer mener fast
ansettelse i et bemanningsbyrå er å foretrekke fremfor midlertidige
ansettelser. Midlertidig ansatte vil på et tidspunkt gå over i jobbsøkerfase
eller ledighet, og de er ikke beskyttet av likebehandlingsreglene
slik fast ansatte i bemanningsbyråer er.
Disse medlemmer viser til
at det i dag er et stort kompetansebehov i Norge, at arbeidsledigheten
er lav, og at det er mangel på arbeidskraft. Samtidig står 250 000
nordmenn i arbeidsfør alder utenfor jobb og/eller utdanning. På
denne bakgrunn er det desto større grunn til å sette spørsmålstegn
ved innstrammingene som foreslås, da disse stenger en av flere veier
inn i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til
at departementet selv skriver i sitt eget lovforslag at innstrammingene
kan innebære begrensninger i virksomhetenes muligheter for å få
tak i den arbeidskraften de trenger. Rekrutteringsutfordringer kan
medføre reduksjon i aktiviteten og hvor mange oppdrag en virksomhet
kan ta på seg. Departementet skriver videre at for enkelte arbeidstakere
så fungerer bemanningsbransjen som en inngangsport til arbeidsmarkedet.
Det utelukkes ikke at et redusert omfang av innleiemarkedet vil
påvirke mobiliteten i arbeidsmarkedet og gjøre at færre arbeidsledige
kan få arbeidserfaring og styrkede jobbmuligheter. Disse medlemmer mener det
er svært oppsiktsvekkende at regjeringen ikke tar hensyn til disse
realiteter, særlig med tanke på at arbeid og inkludering i arbeidslivet
er en viktig målsetting ifølge Hurdalsplattformen.
Disse medlemmer mener at regjeringens
forslag til innstramminger i reglene om innleie og et geografisk
forbud mot innleie til byggenæringen er svært inngripende, og ikke
tar hensyn til virkeligheten.
Disse medlemmer viser til
at et stort antall av høringsinstansene påpeker at konsekvensene
av forbudet vil være flere permitteringer eller nedbemanninger, færre
lærlinger, at bedriftene blir nødt til å si nei til oppdrag, forsinkelser,
økte kostnader og flere underentrepriser. Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen mener sesong- og oppdragsvariasjoner kan møtes gjennom
såkalte fleksibilitetsmekanismer. Ved siden av leie av arbeidstakere
fra andre produksjonsbedrifter betyr dette for eksempel mer overtid,
gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, økt deltid, flere permitteringer, oppsigelse,
oppdragskontrakter og entreprise.
Disse medlemmer stiller seg
spørrende til at fagbevegelsen i form av blant annet LO og Fagforbundet ikke
er mer kritiske til hva konsekvensene vil innebære. Tradisjonelt
sett har både deltidsproblematikk, overtid, oppsigelser og permitteringer
vært viktige fanesaker for fagbevegelsen. Disse medlemmer viser til
at næringslivet alltid vil reagere på disproporsjonale krav fra myndighetene
som er dårlig utredet, og at dette kan gå ut over verdifulle arbeidsplasser. Disse medlemmer vil
fremheve viktigheten av å lytte til alle parter i arbeidslivet.
Foreliggende forslag er et av flere eksempler på at regjeringen
først og fremst lytter til de største fagforeningene fremfor et
samlet arbeidsliv. Disse
medlemmer viser til at samarbeid mellom alle arbeidslivets
parter er den beste måten å oppnå resultatene alle ønsker seg, nemlig
et trygt arbeidsliv der mennesker trives i jobben sin. Disse medlemmer mener
trepartssamarbeidet som utgjør den norske modellen alle hegner om,
er i ferd med å svekkes betraktelig.
Disse medlemmer viser til
at forslaget slik regjeringen gjengir det i Prop. 131 L (2021–2022),
vil ha motsatt effekt som går imot intensjonen i forslaget. Disse medlemmer peker
på at midlertidig ansettelse gir arbeidstakerne dårligere vern enn
ved utleie fra bemanningsforetak. Midlertidig ansatte er ikke beskyttet
av likebehandlingsreglene, og den ansatte får kortvarig tilknytning
til mange ulike arbeidsgivere over tid. Disse medlemmer peker på at
konsekvensen kan bli svekkede sykepengerettigheter og en fragmentert pensjonsopptjening. Disse medlemmer frykter
at behovene vil erstattes av frilansere og utenlandske entrepriser
som ikke har det samme forhold til norske lønns- og arbeidsvilkår
som norske bemanningsbyråer.
Disse medlemmer viser til
at det i 2019 ble gjort innstramminger i innleieregelverket, som
et bredt flertall på Stortinget sluttet seg til. Formålet med endringene
var nettopp å redusere bruken av bemanningsbyråer og forbedre arbeidsvilkårene
til ansatte i bemanningsbransjen. Blant annet ble det innført et
forbud mot såkalte nulltimerskontrakter, arbeidstakeren ble nå fast ansatt
i sitt bemanningsbyrå, og Arbeidstilsynet fikk utvidede fullmakter
til å forfølge ulovlig innleie. Videre ble det strammet inn på adgangen
til å avtale innleie ut over maksgrensen med lokale fagforeninger.
Disse medlemmer registrerer
at Institutt for samfunnsforskning i en rapport fra 2022 konkluderer med
at det foregår mindre innleie fra bemanningsbyråer etter innstrammingene
i 2019, og at de som jobber i bransjen, har fått noe større forutsigbarhet. Disse medlemmer viser
til at nedgangen var størst i håndverkeryrker og yrker som ikke
krever utdanning, og var i all hovedsak konsentrert til Oslo og
Viken. I lys av pandemien mener disse medlemmer at endringene
fra 2019 burde fått virke lenger før regelverket strammes ytterligere
inn.
Disse medlemmer peker videre
på at Institutt for samfunnsforskning i samme rapport vurderer at
den reduserte bruken av innleie samlet sett ikke har ført til mindre
bruk av eksternt innhentet arbeidskraft på bedriftsnivå, noe som
tyder på at bruken har flyttet seg fra innleie til andre måter å
hente inn arbeidskraft, for eksempel underentreprise eller innleie
fra andre produksjonsbedrifter. Disse medlemmer mener dette
bekrefter det mange frykter er følgene av innstrammingene, nemlig
at høyere andel av faste ansettelser ikke nødvendigvis øker, fordi
behovet for midlertidig arbeidskraft uansett vil være der og dukke
opp i andre former.
Disse medlemmer er ikke enige
i regjeringens prioriteringer i arbeidslivspolitikken. Regjeringen
bruker kreftene på generelle innstramminger i innleieregelverket
som rammer de seriøse, istedenfor å gå etter useriøse og kriminelle
aktører.
Disse medlemmer er imot innstrammingene, men
vil allikevel stemme for forslag som kan være med på å myke opp
regelverket og dermed sikre nødvendig fleksibilitet og forhindre
svekket konkurransekraft.
Disse medlemmer viser til
at Regelrådet, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet,
i mars 2022 uttalte at forslaget til endringer i regelverket for inn-
og utleie av bemanningsforetak unnlater å gjøre en fullstendig samfunnsøkonomisk
analyse av alle de uheldige virkningene departementet selv viser
til i Prop. 131 L (2021–2022). Videre viser Regelrådet til at det
burde vært en utredning av andre alternative tiltak opp mot forbud
for å se om målene kan oppnås med mindre inngripende tiltak. Mye
av tallgrunnlaget i Prop. 131 L (2021–2022) daterer seg også tilbake
til før 2019 og innstrammingene som da ble vedtatt. Forslaget tar
dermed ikke i betraktning de endringer man har sett etter 2019, som
blant annet viser en nedgang i innleid arbeidskraft.
Disse medlemmer viser også
til at Regelrådet har påpekt at de foreslåtte reglene kan komme
til å treffe de små bedriftene betydelig hardere enn større bedrifter. Disse medlemmer mener
det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke lytter til egne statlige
organer som kommer med verdifulle betraktninger rundt disse spørsmålene. Disse medlemmer mener
dette er med på å bekrefte at det kun er de største aktørene i fagbevegelsen
som får sine synspunkt gjennom.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er svært skeptiske til endringene i
dette forslaget. Etter å ha lest gjennom flere av høringsinnspillene finner disse medlemmer det
urovekkende at denne endringen kan komme til å gå gjennom. Endringene vil
føre til vanskeligere forhold for spesielt kulturnæringen, men også
servicebransjen og helsesektoren.
Disse medlemmer vil derfor
ikke støtte de foreslåtte endringene som ligger til grunn i dette
forslaget.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere en kvotebegrensning for antall innleide
i den enkelte virksomhet.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for overgangsregler når det gjelder innleie
fra innleiebedrifter, med en tilstrekkelig lang overgangsperiode
og fleksibel karakter, slik at næringer og bedrifter berørt av skjerpelsene har
en mulighet til omstilling.»