Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Mahmoud
Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin
Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt,
Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet
De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget
i brev av 10. november 2022. Brevet følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteen legger til grunn for
sin innstilling at denne saken kun dreier seg om hvorvidt Stortinget
skal benytte seg av Grunnloven § 83 for å be om Høyesterett sin
betenkning om det juridiske innholdet i regjeringens forslag til
statsbudsjett, knyttet til økt sats i grunnrenteskatten for vannkraft
fra januar 2022, samt innføring av et høyprisbidrag (avgift på kraftproduksjon)
fra 28. september 2022, og forholdet til Grunnloven § 97 og tilbakevirkende
kraft.
Komiteen viser til at i Prop.
1 LS (2022–2023) har regjeringen bedt Stortinget om å vurdere tilbakevirkningsspørsmålet
grundig. Denne vurderingen kommer komiteen tilbake til i behandlingen
av Prop. 1 LS (2022–2023), og dette forholdet omtales derfor ikke
videre i denne innstillingen, som begrenser seg til Dokument 8:24
S (2022–2023).
Komiteen viser til at Grunnloven
gir Stortinget adgang til å be om Høyesterett sin uttalelse om juridiske emner,
slik det bl.a. fremgår av statsrådens brev til Stortinget:
«Etter Grunnloven
§ 83 kan Stortinget innhente Høyesteretts betenkning om juridiske
emner. En betenkning er en rådgivende uttalelse, ikke en bindende
avgjørelse. Bestemmelsen har vært brukt noen få ganger, men er også
avvist i store saker som blant annet inngåelse av EØS-avtalen og
endringer i tomtefesteloven. I senere tid har Høyesteretts betenkning
blitt innhentet 26. mars 2021 om jernbanepakken. Det fremgår av
betenkningen at forrige gang Høyesteretts betenkning ble innhentet,
var i 1945.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
er svært sjelden Stortinget ber om Høyesteretts betenkning, og flertallet mener
det er riktig at det skal være en høy terskel for å be om dette,
selv om slik betenkning bare er rådgivende og ikke bindende for
Stortingets videre behandling. Flertallet deler statsrådens
vurdering slik den fremkommer i brevet:
«Jeg mener at terskelen
for å innhente Høyesteretts uttalelse etter Grunnloven § 83 bør
være høy. Praksis har vist at det skal svært mye til før det er
hensiktsmessig at en slik uttalelse blir innhentet. Selv om en betenkning
er rådgivende for Stortinget, vil den kunne legge føringer for etterfølgende
rettslige prosesser om det samme temaet, og dermed bidra til å undergrave Høyesteretts
dømmende oppgave […] selv om betenkningen formelt verken har noen
rettskraft eller prosessuelle rettsvirkninger. Det vises også her
til at regjeringen har lagt frem for Stortinget relevante momenter
i disse sakene, og redegjort for regjeringens eget syn. […]»
Flertallet mener det i en sak
som dette ikke ville være et riktig skritt av Stortinget å innhente
Høyesteretts betenkning etter Grunnloven § 83 om tilbakevirkningsforbudet
etter Grunnloven § 97.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har fått tilbakevirkningsspørsmålet
vurdert av Justisdepartementets lovavdeling, men likevel fremmer
en like tydelig som uvanlig oppfordring til Stortinget om å vurdere
dette spørsmålet selv, grundig. For Stortinget ville det være naturlig
å be om nettopp lovavdelingens vurdering, dersom det var tvil om
lovligheten. Disse
medlemmer finner det åpenbart at en ny og grundig vurdering fra
Stortingets side da må gjennomføres med assistanse fra kompetanse
som står i forhold til den vurderingen som allerede er gjort.
Disse medlemmer understreker
at representantforslaget fra Fremskrittspartiet ikke omhandler skatten
og avgiften i seg selv. Forslaget adresserer regjeringens tydelige
oppfordring om å gjøre en grundig vurdering av tilbakevirkningsspørsmålet.
Disse medlemmer finner det
overraskende at mens regjeringen i Prop. 1 LS (2022–2023) etterspør Stortingets
egen og grundige vurdering, motsetter både finansministeren og regjeringspartiene
på Stortinget seg å bruke den muligheten Stortinget gjennom Grunnloven
er gitt til å få Høyesteretts betenkning om juridiske emner.
Disse medlemmer merker seg
at finansministeren i sin uttalelse til representantforslaget uttaler
at
«Når regjeringen
i Prop. 1 LS (2022–2023) ber Stortinget om å vurdere tilbakevirkningsspørsmålet
grundig, skyldes det altså ikke usikkerhet hos departementet om
egne vurderinger.»
Disse medlemmer peker på at
Justisdepartementets lovavdeling ikke fremstår like sikre, jf. fortolkningsuttalelse
23. september 2022. Lovavdelingen påpeker i denne flere steder at
det er usikkerhet, spesielt om høyprisbidraget, og hvorvidt kravene
til «sterke samfunnsmessige hensyn», alene og i kombinasjon med
en samtidig økning av grunnrenteskatten, er oppfylt. I lovavdelingens
konklusjon, kapittel 3.4.4 «Samlet vurdering og oppsummering», fremgår
det eksplisitt at
«Samlet antar vi
imidlertid, under noe tvil, at forslaget i stor utstrekning ligger
innenfor det som kan vedtas etter Grunnloven § 97, forutsatt at
det gis en velbegrunnet redegjørelse for de krav Grunnloven oppstiller
og for hvorfor et tiltak med tilbakevirkende effekt bør velges fremfor
andre tiltak som gir lavere byrde for kraftprodusentene.»
Disse medlemmer viser til finansministerens uttalelse
i brev av 10. november 2022, hvor det fremgår at
«Behandling og vedtakelse
av de årlige budsjettene er undergitt stramme frister. Innhenting
av en uttalelse fra Høyesterett vil kunne forsinke budsjettprosessen,
og bidra til at sentrale deler av budsjettet ikke blir avklart innenfor
fristene for budsjettvedtak»,
ikke kan veie tyngre
enn hensynet til at Stortinget kontrollerer at lovvedtak ikke bryter
med Grunnloven. Disse
medlemmer vil hevde at berettiget tvil, i dette tilfellet
uttrykt fra Justisdepartementets lovavdeling, tilsier at Stortinget
innhenter Høyesteretts vurdering iht. Grunnloven § 83.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I medhold
av Grunnloven § 83 forelegges Høyesterett følgende spørsmål: Kan
Stortinget med grunnlag i den fremstillingen av tilbakevirkningsvurderingen
regjeringen legger frem i Prop. 1 LS (2022–2023) kapittel 5.2.2
underavsnitt ‘Grunnloven § 97’, legge til grunn at både økt sats
i grunnrenteskatten for vannkraft og innføring av høyprisbidrag
(avgift på kraftproduksjon), slik disse innføres iht. regjeringens
forslag, ikke innebærer et brudd på Grunnloven § 97?»