Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Nærings- og fiskeridepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven) og lov 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven). De to lovene regulerer henholdsvis europeiske selskaper (SE-selskaper) og europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak). SE-selskaper har likhetstrekk med allmennaksjeselskaper. SCE-foretak har likhetstrekk med samvirkeforetak. Foretaksformene er opprettet for å lette organisering av virksomhet over landegrensene og har sin bakgrunn i hver sin forordning. Foretaksformene er ikke knyttet til en spesiell type virksomhet.
EU vedtok 25. mai 2020 en rådsforordning (Rådsforordningen) som ga SE-selskaper og SCE-foretak utsatt frist for å avholde generalforsamling for å vedta 2019-årsregnskapet. EØS-komiteen vedtok 14. juli 2020 (beslutning nr. 113/2020) å endre EØS-avtalen vedlegg XXII (Selskapsrett) ved å innlemme Rådsforordningen i EØS-avtalen, og Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke. Departementet foreslår i proposisjonen at Stortinget gir samtykke til at Rådsforordningen innlemmes i EØS-avtalen. Rådsforordningen er nærmere omtalt i kapittel 2 i proposisjonen, og bakgrunn og vurderinger knyttet til Stortingets samtykke er behandlet i kapittel 5.
Gjennomføring av rådsforordning (EU) 2020/699 av 25. mai 2020 om midlertidige tiltak med hensyn til generalforsamlinger i europeiske allmennaksjeselskaper (SE-selskaper) og europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak) (Rådsforordningen) i norsk rett vil kreve lovendring, eventuelt lovendring i form av forskriftshjemlene som foreslås i denne proposisjonen. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 113/2020 i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.
Komiteen behandler samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 113/2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett) i en egen innstilling.
SE-loven og SCE-loven inneholder bestemmelser om at lovgivning som gjelder for allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak, også skal gjelde for henholdsvis SE-selskaper og SCE-foretak. Lovene inneholder også en forskriftshjemmel slik at Kongen kan avklare eventuell tvil om forholdet mellom SE-loven eller SCE-loven, relevant forordning og annen lovgivning. Departementet foreslår at denne forskriftshjemmelen utvides, slik at Kongen også kan gi regler for å tilpasse regelverk til SE-selskaper eller SCE-foretak. Det kan for eksempel være nødvendig å tilpasse saksbehandlingsregler som gjelder for allmennaksjeselskaper eller for samvirkeforetak, slik at saksbehandlingsreglene er egnet for organene i SE-selskaper eller SCE-foretak.
Departementet foreslår også å ta inn nye forskriftshjemler i SE-loven og SCE-loven som gjør det mulig å gi nærmere regler for SE-selskaper og SCE-foretak i forskrift. Formålet er å gjøre det mulig å gjennomføre midlertidige unntak fra SE-forordningen og SCE-forordningen i forskrift og å kunne gjennomføre visse andre EØS-forpliktelser i forskrift.
Forslag til forskriftshjemler er nærmere behandlet i kapittel 3 i proposisjonen. Høringsinstansenes syn er gjengitt i pkt. 3.3 og 3.4 i proposisjonen.
I proposisjonen foreslås det også retting av feil m.m. i SE-loven og ti andre lover som hører under Nærings- og fiskeridepartementet. Rettelsene er av ulik art. I noen tilfeller har lovteksten blitt utdatert som følge av endringer i andre lover. I andre tilfeller dreier det seg om redaksjonelle feil eller inkurier. Forslagene er nærmere omtalt i kapittel 4 i proposisjonen.
Lovforslagene antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for næringslivet eller offentlige myndigheter. Det vises til omtalen i kapittel 6 i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, fungerende leder Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 124 LS (2021–2022). Komiteen viser videre til at forslagene i proposisjonen først og fremst får betydning for europeiske selskaper (SE) og europeiske samvirkeforetak (SCE).
Komiteen viser til at hovedtemaene som behandles, er gjennomføring av rådsforordning (EU) 2020/699 av 25. mai 2020 om midlertidige tiltak med hensyn til generalforsamlinger i europeiske allmennaksjeselskaper (SE-selskaper) og europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak). Departementet foreslår også å ta inn nye forskriftshjemler i SE-loven og SCE-loven som gjør det mulig å gi nærmere regler for SE-selskaper og SCE-foretak i forskrift.
Komiteen viser til at foretaksformene SE-selskaper og SCE-foretak er opprettet for å lette organisering av virksomhet over landegrensene. Det er derfor ønskelig med harmonisering av regelverk på tvers av landegrenser.
Komiteen viser til at forskriftshjemler i SE- loven og SCE- loven ikke i seg selv medfører økonomiske eller administrative kostnader. I medhold av forskriftshjemler vil det kunne iverksettes tiltak som kan medfører økte, men potensielt også reduserte, kostnader. Konsekvenser må utredes konkret i de enkelte forskrifter. Gjennomføringen av rådsforordningen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.
Komiteen viser til at forslagene til endring i lovene har vært sendt ut på høring.
Det vises til egen innstilling om samtykke.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
om endringer i lov om europeiske selskaper (SE-loven) og lov om europeiske samvirkeforetak (SCE-loven) mv. (forskriftshjemler for saksbehandlingsregler)
I
I lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) gjøres følgende endringer:
Kongen kan i tillegg gi forskrift om nødvendige tilpasninger for europeiske selskaper til regler i allmennaksjeloven eller til regler som nevnt i første ledd annet punktum.
For selskaper som driver virksomhet som faller inn under finansforetaksloven og verdipapirhandelloven, gjelder i tillegg krav om godkjennelse eller tillatelse etter følgende bestemmelser:
a. finansforetaksloven § 12-1, og
b. verdipapirhandelloven § 11-4.
Departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om saksbehandling i selskapsorganer i europeiske selskaper. Forskriftene kan gjøre unntak fra SE-forordningen.
II
I lov 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) gjøres følgende endringer:
Kongen kan i tillegg gi forskrift om nødvendige tilpasninger for europeiske samvirkeforetak til regler som nevnt i første ledd første punktum.
Departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om saksbehandling i foretaksorganer i europeiske samvirkeforetak. Forskriftene kan gjøre unntak fra SCE-forordningen.
III
I lov 14. mars 1930 om landslott gjøres følgende endring:
Dersom fangst etter § 1 bortslepes og settes i steng (lås) ved land tilhørende annen eier (gårdsnummer) enn hvor fangsten er gjort, kan der i alt ikke kreves mer enn 3 – tre – prosent landslott, som blir å dele etter § 4.
IV
I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper gjøres følgende endring:
Plikten til å føre protokoll gjelder tilsvarende når saker blir avgjort uten behandling i møte, jf. § 2-11 a tredje ledd.
V
I lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring gjøres følgende endring:
Mesterbrevnemnda skal bestå av 5 medlemmer, herav oppnevnes 1 medlem etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, 1 medlem etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge, 2 medlemmer etter forslag fra Samarbeidsrådet for yrkesopplæring og 1 medlem etter forslag fra vedkommende departement.
VI
I lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister gjøres følgende endring:
Dog kan tariffavtalepartene fravike bestemmelsene i lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister § 8 andre og tredje ledd og kapittel 3 til 5, dersom tariffavtalen istedenfor å henvise til norske domstoler uttrykkelig bestemmer at tvister om avtalen skal være underlagt domstolene og prosessuelle regler, herunder regler om megling, i et annet land.
VII
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:
Reglene om revisors undersøkelsesrett mv. i revisorloven § 2-2 gjelder tilsvarende.
Selv om en aksjeeier anses bundet etter tredje ledd fjerde punktum, kan retten etter påstand fra aksjeeieren sette avtalen til side etter reglene i avtaleloven § 36.
Hvis oppdraget opphørte før utløpet av tjenestetiden, skal selskaper av allmenn interesse, jf. revisorloven § 1-2 sjette ledd, sende melding om dette til Finanstilsynet.
Forenklet revisorkontroll skal gjennomføres av en statsautorisert revisor, jf. revisorloven § 3-7, utpekt av tingretten.
VIII
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endring:
Reglene om revisors undersøkelsesrett mv. i revisorloven § 2-2 gjelder tilsvarende.
IX
I lov 18. august 2006 nr. 61 om beredskapslagring av petroleumsprodukt gjøres følgende endring:
Departementet kan gi forskrift med nærare reglar om fastsetjing og gjennomføring av vedtak om gebyr for brot.
X
I lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet gjøres følgende endring:
Uten hensyn til taushetsplikt som følger av lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern §§ 9-6, 9-7 og 16-2, har forsikringsselskaper adgang til å utlevere opplysninger som er av direkte betydning for sikkerheten til skip som er forsikret i vedkommende selskap, til andre forsikringsselskaper samt til besiktigelsesinstitusjoner, internasjonale forsikrings- og sjøfartsorganisasjoner eller norske og utenlandske sjøfartsmyndigheter.
XI
I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak gjøres følgende endring:
(3) Retten skal oppnemne ein eller fleire granskarar. Det som er fastsett om rett til undersøking mv. for revisor i revisorloven § 2-2 og om sjølvstende og objektivitet for revisor i revisorloven §§ 8-1 til 8-8 gjeld tilsvarande for granskarane. Dei har teieplikt etter same reglar som revisor, jf. revisorloven § 10-1.
XII
I lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip gjøres følgende endring:
b. i hvilken utstrekning loven skal gjelde for arbeidstaker som omfattes av statsansatteloven,
XIII
Loven trer i kraft straks.
|
Per Vidar Kjølmoen |
Solveig Vitanza |
|
fung. leder |
ordfører |