Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth og Even
A. Røed, fra Høyre, Erlend Svardal Bøe, Kristin Ørmen Johnsen og
lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness
Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Thorleif Fluer
Vikre og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Stina Baarne
Hassel, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik
Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene
i Dokument 8:264 S (2021–2022) om at bruk og besittelse av narkotika
fortsatt skal være straffbart, omat politiet skal ha nødvendige
virkemidler til bekjempelsen av narkotikakriminalitet, og om å sikre
rusavhengige bedre oppfølging. Komiteen viser til at statsråd
Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av
30. september 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen har mottatt 19 høringsinnspill i saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
påpeker at det ikke var flertall for avkriminalisering av bruk og
besittelse av narkotika til eget bruk da forslaget fra regjeringen
Solberg ble behandlet i Stortinget i juni 2021. Flertallet viser til Innst.
612 L (2020–2021):
«Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at narkotika er forbudt. Flertallet
viser til at narkotika er et samfunnsproblem som bringer med seg
store kostnader og menneskelig lidelse. Narkotika truer ikke bare
den enkeltes helse og trygghet, men understøtter også organisert
kriminalitet i Norge og internasjonalt.»
Forebygging, behandling
og støtte etter behandling er en viktig del av ruspolitikken som flertallet etterlyste
da regjeringen Solberg la fram sitt forslag til reform på rusfeltet
i 2021. Flertallet er
ikke for en generell avkriminalisering av narkotika. Flertallet viser
til den varslede forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet,
som regjeringen vil legge fram for Stortinget i løpet av 2023. Flertallet støtter
derfor ikke forslagene som fremmes i Dokument 8:264 S (2021–2022).
Flertallet mener at det trengs
mer kraftfull politikk for å hindre at unge begynner å bruke rusmidler,
og for at unge mennesker med rusproblemer skal få bedre og raskere
hjelp. Flertallet vil
styrke rusforebyggingsarbeidet og mener at tidlig innsats og samhandling
på tvers av samfunnssektorer og ulike aktører er et viktig prinsipp
å bygge arbeidet på. Flertallet mener
det må legges bedre til rette for at ungdom med rusproblemer fanges
opp tidlig og møtes med hjelp og tett oppfølging.
Flertallet mener det er viktig
at barn og unge er en særskilt prioritet i politiets forebyggende
arbeid, jf. «I forkant av kriminaliteten – Forebygging som politiets hovedstrategi
(2021–2022)».
Flertallet er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig at politiet har nødvendige virkemidler i sitt
arbeid med å bekjempe narkotikakriminalitet. Samtidig vil flertalletunderstreke
at et straffeprosessuelt tvangsmiddel kun kan benyttes når det er
forholdsmessig. Flertallet har
tillit til at både politi, helsepersonell, sosialarbeidere og andre
fagfolk har kunnskap og kompetanse til å ta i bruk metodikk som
gjør at de kan forebygge narkotika- og annen rusmiddelbruk og bidra
til endring, uten å måtte bruke tvang og integritetskrenkende virkemidler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser på spesielt unges
rusmiddelbruk med bekymring, men tvang, kontroll og bruk av makt
overfor barn og unge har faglige og etiske sider som må tas på alvor. Disse medlemmer vil
videre vise til at regjeringen vil komme tilbake til en omtale av
politiets samlede oppgaver med å bekjempe ulovlig rusmiddelbruk
blant ungdom i den varslede forebyggings- og behandlingsreformen.
Disse medlemmer vil være tydelige
på at rusavhengige har rett til et verdig liv og til nødvendig helsehjelp.
Skal man lykkes med bedre hjelp til rusavhengige, mener disse medlemmer at
det trengs en politikk som ser hele livssituasjonen til rusavhengige. Disse medlemmer mener
at personer med rusavhengighet skal møtes med hjelp og behandling
istedenfor strafferettslige reaksjoner.
Disse medlemmer ønsker straffefritak
for mennesker med rusavhengighet og legger allmennpreventive hensyn
til grunn for at bruk og besittelse av narkotika fortsatt bør forbli
straffbart for mennesker uten rusproblemer. Disse medlemmer mener det er
riktig retning for norsk ruspolitikk at samfunnets reaksjoner på bruk
og besittelse av narkotika til egen bruk skal være forholdsmessige,
og at personer med rusproblematikk og avhengighet møtes med god
helsehjelp og oppfølging istedenfor straffereaksjoner, slik helseministeren beskriver
i sin uttalelse om representantforslaget. Disse medlemmer viser til at
statsråden i uttalelsen peker på at differensiering av reaksjoner
overfor rusavhengige og andre brukere av narkotika kan gjennomføres på
forskjellige måter. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen vil komme tilbake
til de strafferettslige spørsmålene som ledd i forebyggings- og
behandlingsreformen for rusfeltet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke
at det fremdeles er behov for en rusreform som opphever straffansvaret
for mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Disse medlemmer mener
straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til
eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial
utstøting og kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker
med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging. Straff for
bruk av illegale rusmidler har også en tendens til å ramme sosialt
skjevt og med det opprettholde og forsterke utenforskap for marginaliserte
grupper. Disse
medlemmer vil understreke at det ikke er noen motsetning mellom
å jobbe med forebygging og behandling av rusavhengige og å oppheve straffansvar
for bruk og besittelse av mindre mengder illegale rusmidler til
eget bruk. Disse
medlemmer vil påpeke at en avkriminalisering kan gjøre at
brukere av illegale rusmidler ber om hjelp tidligere enn de ellers ville
gjort, fordi terskelen for å få hjelp blir lavere. Disse medlemmer vil også understreke
at en reform som kun tar for seg forebygging og behandling, ikke treffer
rusavhengige som hverken er i posisjon for behandling eller forebygging.
Disse medlemmer støtter ikke
ideen om delvis opphevelse av straffansvar for bruk av narkotika
og erverv og innehav av en mindre mengde narkotika. Disse medlemmer viser
til at spørsmålet om en differensiering i lovverket mellom ulike
brukergrupper ble godt drøftet i Prop. 92 L (2020–2021). Disse medlemmer peker
på at en slik differensiering vil være i strid med det strafferettslige
likebehandlingsprinsippet. Riksadvokaten skrev følgende i sin høringsuttalelse til
rusreformutvalgets rapport:
«Strafferetten kan
vanskelig operere med en straffetrussel for noen, men ikke alle,
for samme type handling.»
Disse medlemmer viser til at
stigmatisering, for eksempel ved å systematisk tillegge en gruppe
særlig dårlige egenskaper, har betydning for utviklingen av samfunnets
holdninger til gruppen som sådan. Disse medlemmer mener at stigmaet
som har heftet ved narkotikabruk gjennom flere tiår med kriminalisering, også
har betydning for befolkningens syn på brukergruppen.
Disse medlemmer mener at det
å redusere stigma, både det tilsiktede stigma og de utilsiktede
negative følgene av straffeforfølgning av mennesker med narkotikaproblemer,
var et grunnleggende utgangspunkt for behovet for regjeringen Solbergs
forslag til rusreform. Dette gjelder fortsatt. Disse medlemmer viser til at straff
er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme en handling og
krever en solid begrunnelse. De positive sidene ved straff må klart
veie opp for de negative sidene. Disse medlemmer viser til at
det ikke finnes belegg for å anta at opphevelse av straffansvar
i seg selv fører til økt narkotikabruk. Derimot er det kunnskap som
viser at straff har en rekke negative sider, og at straff kan hindre
at mennesker som trenger hjelp, ber om hjelp. Disse medlemmer understreker
imidlertid at narkotikabruk fortsatt skal være forbudt, at narkotikabruk
kan ha negative helsemessige konsekvenser, og at samfunnet fortsatt
skal reagere dersom det avdekkes bruk og besittelse av narkotika
til eget bruk. Men disse medlemmer mener
det ikke lenger kan rettferdiggjøres å bruke samfunnets strengeste
virkemiddel ved bruk og besittelse av narkotika til personlig bruk. Disse medlemmer mener
at ved å redusere opplevelsen av utenforskap, legge til rette for
at mennesker med hjelpebehov tidligere kan oppsøke tjenestene uten
risiko for straff og stigmatisering, og gradvis endre nordmenns holdninger
til mennesker med ulike rusproblemer kan man forhåpentligvis komme
i en situasjon hvor trykket på hjelpetjenestene blir mindre fordi
man forebygger bedre, hjelper tidligere og evner å inkludere også
mennesker med ulike rusproblemer i skole- og arbeidsliv.
Komiteens medlemmer
fra Høyre vil understreke at forebygging og behandling av
rusavhengighet er viktig uavhengig av en rusreform. Disse medlemmer viser
blant annet til at det i Solberg-regjeringens opptrappingsplan for
rusfeltet (2016–2020) ble bevilget 2,4 mrd. kroner til dette formålet,
og at det blant annet ble opprettet 2 600 nye årsverk i kommunene. Disse medlemmer vil
også vise til at det ble innført et mål om at veksten i rusbehandling
og psykisk helsehjelp skulle være større enn for somatikk i helseforetakene,
«den gylne regel», og at dette målet ble nådd innenfor rusomsorgen. Disse medlemmer beklager at
Støre-regjeringen ikke lenger opprettholder «den gylne regel», og
er bekymret for at veksten i rusbehandling og psykisk helsehjelp
på nytt vil reduseres i forhold til vekst i somatikken. Disse medlemmer vil
også påpeke at det ikke medfører riktighet at det ikke er satset på
forebygging og behandling, men det er likevel behov for en rusreform.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus vil påpeke at
regjeringen har fremmet en proposisjon med forslag om å avvikle
fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023. Fritt behandlingsvalg
er viktig for at rusavhengige får et spesialisert og tilgjengelig
behandlingstilbud med større valgfrihet. For å skape en stor og
bred rusomsorg er det nødvendig at både private og offentlige aktører spiller
på lag. Disse medlemmer mener
derfor det er svært uheldig at statsråden går inn for å kutte i
tilbudet innen rusomsorgen ved å avvikle fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer viser
til at flere brukere har uttalt i mediene at fritt behandlingsvalg
har reddet dem fra tungt rusmisbruk gjennom behandling på private institusjoner. Disse medlemmer mener
det kan få store konsekvenser for brukere, med lengre ventetider og
større belastning på den offentlige rusomsorgen, dersom fritt behandlingsvalg
avvikles. Disse
medlemmer etterlyser særlig en tydelig plan fra regjeringen som
sikrer at viktige behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert
rusbehandling (TSB) opprettholdes. Det må inngås forutsigbare avtaler
mellom det offentlige og private aktører om kjøp av behandlingskapasitet,
slik at alvorlig rusavhengige pasienter ikke risikerer å måtte vente
lenge på helt nødvendig helsehjelp.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
det blir uttrykt bekymring for at avkriminalisering vil føre til
at spesielt unge og nye brukere ikke avskrekkes fra å prøve illegale
rusmidler. Disse
medlemmer vil vise til blant annet høringsinnspillet fra Den
norske psykologforening, som skriver:
«Offentlig utredning
og annet kunnskapsgrunnlag, klinisk praksis og brukererfaringer
tilsier at straff kan være særlig uhensiktsmessig overfor nye brukere,
særlig barn og unge (…) Straff, trusler om straff, utstøtelse og stigmatisering
hjelper heller ikke de som er i startfasen av å pådra seg et rusproblem
da hjelpesøkende atferd holdes tilbake.»
Disse medlemmer mener Ungdata-undersøkelsens
funn om at ungdom har en mer liberal holdning til cannabis, samtidig
som det er straffbart, kan tyde på at det er andre mekanismer enn
om forholdet er straffbart, som påvirker holdningene til cannabis
og andre rusmidler.
Disse medlemmer mener det
er sterkt beklagelig at folk har blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk av
politiet. Disse
medlemmer forventer at regelverket for å gi erstatning eller
på annen måte oppreisning blir praktisert på lik linje med regelverket
i andre tilfeller hvor myndighetene har begått overgrep mot enkeltindivider.
Samtidig
som det er sterkt beklagelig at slike feil har blitt begått, mener komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti at det er bra at Riksadvokaten
på egen hånd avdekket feilene og tok grep for å rydde opp. Disse medlemmer oppfatter
videre at Riksadvokatens arbeid med å rydde opp ikke er avsluttet,
og mener at det derfor er for tidlig med en ekstern granskning. Disse medlemmer deler også
regjeringens syn på opprettelsen av en egen erstatningsordning for
mennesker som har vært utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er
beklagelig at justis- og beredskapsministeren, som konstitusjonelt
ansvarlig for politiet og påtalemyndigheten, ikke vil beklage overfor
de som har blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk. Disse medlemmer mener
også at samrøret mellom Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) og
politiet har vært uheldig og skadelig for tilliten til politietaten,
og ser frem til at rolleforståelsesutvalget skal legge frem sin
utredning i desember 2022.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre et godt
behandlingstilbud til dem som er tungt rusavhengige.
Disse medlemmer vil påpeke
at denne gruppen nå vil rammes hardt av at fritt behandlingsvalg
fjernes. Mange av institusjonene som nå står i fare for å måtte
legge ned, har tilbudt svært god behandling til rusavhengige, og
disse pasientene vil kunne risikere å stå på bar bakke når tilbudet
fjernes. Disse
medlemmer mener derfor det er svært viktig at man sikrer gode behandlingstilbud
til rusavhengige, og at de som nå mister tilbudet sitt, ikke blir
satt bakerst i køen for å få behandling. Disse medlemmer mener man
må ta alle gode krefter i bruk. Både offentlige, ideelle og private
tilbydere er viktige tilskudd i velferdsmiksen for å sikre gode
behandlingstilbud til rusavhengige, også i fremtiden.
Disse medlemmer vil understreke
at narkotika er et samfunnsproblem som bringer med seg store kostnader
og menneskelig lidelse. Disse medlemmer er derfor
tydelige på at bruk av narkotika fortsatt skal være straffbart,
for å forhindre at bruk av rusmidler ufarliggjøres og normaliseres.
Disse medlemmer mener det
er avgjørende å sikre at tungt rusavhengige får hjelp til å komme
ut av rusmiddelmisbruket. Den beste løsningen for å få til dette
mener disse medlemmer er
frivillig avrusning og rehabilitering. Disse medlemmer mener derfor det
er avgjørende å styrke behandlingstilbudet. Det innebærer både å
sikre et godt oppfølgingsapparat for unge som er på vei inn i rusbruk,
og å sikre et godt ettervern for rusavhengige etter behandling og
soning.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt setter pris på ethvert
engasjement for å forebygge og redusere helseskadelig bruk av rusmidler,
enten dette er narkotika eller alkohol. Hvert år dør nesten 300
mennesker av overdoser av ulovlige rusmidler, og omtrent 350 mennesker
dør av alkoholrelaterte skader. Rusproblemer er et samfunnsproblem,
ikke et individuelt problem, og forebygging av misbruk av rusmidler
dreier seg om mer enn ruspolitikk alene. Derfor mener disse medlemmer at
et godt og inkluderende samfunn er den viktigste forutsetningen
for å forebygge misbruk. Behandlingstilbudet til personer med rusproblemer
må styrkes kraftig, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunal
oppfølging. Samtidig må samfunnets ressurser brukes på oppfølging
og hjelp til dem som trenger det, ikke straff. Disse medlemmer mener det
er svært uheldig at den foreslåtte rusreformen ikke ble vedtatt
i Stortinget, og vil fortsette å jobbe for en rusreform som avkriminaliserer bruk
av ulovlige rusmidler. Straff står i veien for oppfølging både av
ungdom og av utsatte grupper. Disse medlemmer mener det
er uheldig å innføre et skille mellom såkalt unge og tunge rusbrukere
og mener en avkriminalisering må gjelde alle.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen har lovet en forebyggings- og behandlingsreform.
En reform er et stort løft, og disse medlemmer forutsetter
at den skal være et reelt og tydelig løft for de som trenger det.
I tillegg til å bygge ut psykiske helsetilbud og sørge for en tydelig
oppgradering av dagens tverrspesialiserte behandlingstilbud bør
man også se på de sosioøkonomiske forholdene. Personer i stabile
livsforhold, som har arbeid og et sted å bo, har større forutsetninger
for å ta imot hjelp, for eksempel. Det krever en styrking av både
spesialisthelsetjenesten og av kommuneøkonomien.
Disse medlemmer viser til
at skadereduserende tiltak bør være en del av den varslede reformen.
Tiltak som utdeling av brukerutstyr og mulighet for å få testet
rusmiddelet for skadelig innhold vil bidra til at flere kan få nødvendig
hjelp og unngå skade. Dagens sprøyterom bør utvides til å bli brukersteder.
Disse medlemmer mener vi trenger
en gjennomgang av den legemiddelassisterte rehabiliteringen (LAR)
for å sikre at den sosialfaglige hjelpen blir sterkere, og for å
gjøre programmet mer fleksibelt og åpent for de som bruker det.
Det må være en faglig beslutning hvilke legemidler som tilbys, ikke
politisk.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at skadereduserende tiltak likestilles med
rusforebyggende tiltak i tilskuddsordningene for frivillige organisasjoner
på rusfeltet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at den kommende forebyggings- og behandlingsreformen
på rusfeltet også inneholder skadereduserende tiltak.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at organisasjonen Tryggere
Ungdom i sin høringsuttalelse peker på at forskning knytter skadelig
bruk av rusmidler og avhengighetsproblematikk til fravær av tilstrekkelige
beskyttelsesfaktorer. Dette kan være støttende familie med gode
foreldreferdigheter, et godt skolemiljø der ungdommen opplever mestring,
og tilgjengelige sosiale tjenester. Disse medlemmer mener derfor
forebyggingsarbeid bør rette seg mot å styrke beskyttelsesfaktorene
og svekke risikofaktorer i ungdommenes liv, og at sosialarbeidere,
skoler og helsearbeidere vil være bedre egnet enn politiet til å
gjennomføre effektiv og fungerende forebygging.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om en
kompensasjonsordning for personer som i forbindelse med rusransakinger
har blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kvantum kun tillegges betydning ved
straffutmåling i mindre alvorlige narkotikasaker dersom det er kvalifisert
fare for at stoffet ville ha havnet på avveie.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme et lovforslag som sikrer personer mot anmeldelse
for ikke-grove narkotikaovertredelser når de kontakter nødetatene
for hjelp til seg selv eller andre.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er bekymret over at
rusenhetene som er opprettet i kommunene, har et uheldig og snevert
mandat. Å blande helsehjelp og straff er uheldig, og mange av de
ungdommene som kunne ha hatt behov for et møte med en slik enhet,
inngår ikke i mandatet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre mandatet til de kommunale rusenhetene slik
at enhetenes arbeid utelukkende er helsehjelp og hjelp til mestring
og ikke fungerer som et ledd i en straffeutmåling eller for å unngå straff.
Mandatet må utarbeides slik at enhetene får utnytte sin helsefaglige
og sosialfaglige kompetanse på beste og mest effektive vis.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at all befatning med narkotika til eget
bruk som kan straffes med bot, samles i én felles bestemmelse med
bot som øvre strafferamme.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
et av vilkårene ved betinget påtaleunnlatelse ofte er ruskontrakter. Dette
innebærer at det neppe kan anses som frivillig å inngå slike kontrakter. Disse medlemmer mener
derfor utrykket kontrakt i denne sammenhengen er villedende, da
den ene part er tvunget til å akseptere vilkårene. For å dokumentere
at man ikke bryter vilkår om rusfrihet, foretas rustesting i form
av urinprøver. Disse
medlemmer mener det er problematisk at måten prøven tas på, for
å sikre at prøven ikke manipuleres, forutsetter en kontroll som
oppleves krenkende for den som er igjennom det. Disse medlemmer viser til
at det er ulike meninger om nytten av ruskontrakter, og at det også
er uklarhet knyttet til hjemmelsgrunnlaget for bruk av disse. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til Oslo kommune, som stoppet sin bruk av ruskontrakter
1. mai 2022. Begrunnelsen for at ordningen opphørte, var en klargjøring av
at slike kontrakter krever hjemmel i lov, og at kommunene ikke har
slik hjemmel. Oslo kommune anser derfor at de ikke kan inngå slike
kontrakter. Disse
medlemmer understreker at Oslo fortsatt bruker ruskontrakter som
del av en ungdomsstraff. Ungdomsstraff er et alternativ til ubetinget
fengsel for lovbrytere mellom 15 og 18 år og brukes ved alvorlig
eller gjentatt kriminalitet. Disse medlemmer viser også
til at Helsedirektoratet i sin høringsuttalelse til rusreformutvalgets
forslag uttalte at
«det er manglende
dokumentasjon på effekter av ruskontrakter, og vi vet for lite om
de bidrar til redusert eksperimentering med illegale rusmidler.
Ruskontrakt kan ikke ses på som en kunnskapsbasert tilnærming og dersom
tiltaket fortsatt skal benyttes bør det igangsettes mer systematisk
dokumentasjon om effektene av dette».
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag;
«Stortinget
ber regjeringen sikre systematisk dokumentasjon på effektene av
ruskontrakter og avklare hjemmelsgrunnlaget for bruk. Regjeringen
bes komme tilbake til Stortinget med en sak om dette. Inntil det skjer,
ber Stortinget regjeringen sørge for at bruk av ruskontrakter for
ungdom opphører.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti vil understreke at Kristelig Folkeparti
mener at alle mennesker har samme unike verdi og like menneskerettigheter. Dette medlem mener
hjelpetilbudet til tungt rusavhengige må styrkes. Rusavhengige har
et stort behov for både helse- og sosialtjenester, og mange har
behov for et sammensatt behandlingstilbud som følge av et sammensatt
sykdomsbilde. Ileggelse av bøter og fengsling av tungt rusavhengige
er verken ønskelig eller riktig. Det rusavhengige trenger, er riktig
og god helsehjelp samt gode lavterskeltilbud som sikrer den enkelte
verdighet. Dette
medlem har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023)
og i svarbrevet fra statsråden varsler at det vil komme en forebyggings-
og behandlingsreform i løpet av 2023. Det støtter dette medlem, og Kristelig
Folkeparti vil bidra til en rusreform som gir tunge rusmisbrukere
god oppfølging i helsevesenet. Dette medlem mener samtidig
at en reform av ruspolitikken ikke må være til hinder for arbeid
som kan forebygge og avdekke bruk av narkotika.
Dette medlem ønsker ikke å
avkriminalisere narkotika til eget bruk. Dette medlem frykter, i likhet
med en rekke sentrale høringsinstanser i behandlingen av rusreformen
våren 2021, at dette vil øke rekrutteringen til narkotikabruk blant
unge. Dette medlem ser
også med bekymring på at dette blir omtalt som en «gavepakke til
organiserte kriminelle», blant annet i høringsinnspillet fra det
nasjonale statsadvokatembetet. Kristelig Folkeparti er derimot ikke
motstander av en endring i straffutmålingspraksis, slik Høyesterett
nå har foretatt. Tunge rusmisbrukere skal ikke møtes med fengsel,
men med behandling og helsehjelp. Derfor er dette medlem bekymret for
hvilken hverdag mange som er avhengige av rus, vil møte når flere
viktige tilbud for aktivitet og mestring møter en mer uforutsigbar hverdag
i 2023 dersom øremerkede tilskudd forsvinner.
Dette medlem ser med bekymring
på at det fra ulike hold meldes om at færre ungdommer blir fanget opp
av politiet og får tidlig hjelp med sin rusbruk. Når politiet ikke
tar noen for bruk og besittelse av narkotika, kan de heller ikke
henvise dem videre til hjelpeapparatet. Dette medlem mener det er
behov for en avklaring rundt politiets rolle i å avdekke rusbruk
blant ungdom. En slik avklaring av rolle og bruk av virkemidler
vil etter dette
medlems oppfatning være avgjørende for at de rådgivende enhetene
kan gjøre det oppfølgingsarbeidet de er tiltenkt. Dette medlem deler statsrådens
oppfatning, som beskrevet i svarbrevet til komiteen, om at «straffebudet
mot bruk og besittelse av narkotika har en normerende effekt og
er et tydelig budskap om at bruk av narkotika både er skadelig og
uønsket». Dette
medlem mener det er viktig at ungdom som står i fare for å
bli avhengige av rus, tas på alvor og fanges opp så tidlig som mulig.
Derfor er det viktig å styrke det forebyggende arbeidet. Videre
mener dette medlem det
er viktig at politiet har de nødvendige virkemidlene for å bevise
rusbruk hos de som har blitt tatt for bruk og besittelse. Dette medlem har
merket seg at statsråden påpeker variasjonen i virkemidlene politiet
har til rådighet, og regner med at politiet bruker bredden av verktøy
og virkemidler de har tilgjengelig. Dette medlem mener politiet
må sikres nødvendige virkemidler også fremover.
På dette
grunnlag fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke behandlingstilbudet og helsehjelpen til rusavhengige,
inkludert styrking av kommunenes forebyggende tilbud, kapasiteten i
tverrfaglig spesialisert rusbehandling og tiltak for økt livskvalitet
for rusavhengige, og komme tilbake til Stortinget med en plan for
dette så raskt som mulig.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en sak der det slås fast at bruk og besittelse
av narkotika fortsatt er straffbart, men at tungt rusavhengige skal
bli møtt med tilpassede reaksjoner som påtaleunnlatelse og helsehjelp.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at politiet fortsatt prioriterer bekjempelse
av ulovlig rusbruk blant ungdom.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om nødvendige presiseringer av lovverk
for å sikre at politiet har de nødvendige virkemidlene i sitt arbeid
med å bekjempe narkotikakriminalitet, herunder presisere hvilke
vilkår som må være oppfylt for å beslutte ransaking ved mistanke
om bruk og besittelse og for å sikre bevis for bruk som holder i
retten.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus vil understreke behovet
for styrking av behandlingstilbudet og helsehjelp til personer som
sliter med rusavhengighet. Disse medlemmer vil spesielt
peke på behovet for at regjeringens forslag til rusreform bærer
preg av flerkulturell forståelse og inneholder tiltak som sikrer
økt kultur- og språkforståelse i tilbudet som møter personer med
rusproblemer, herunder samiske ruspasienter, som også trenger et
godt behandlingstilbud med språk- og kulturforståelse. Disse medlemmer vil
peke på forskning som viser at urfolk i verden har dårligere helse enn
majoritetsbefolkningen i landet de bor i – og det samiske perspektivet
har en tendens til å forsvinne når man snakker om minoritetshelse
i Norge. Samisk er ett av to offisielle språk, men likevel mangler
det samisktalende behandlere i Norge. Det burde bekymre. Disse medlemmer vil
understreke behovet for å se på samisk språk og kulturforståelse
i et videre bilde i Norge og at det gjelder alle de tre samiske
språkene, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
Disse medlemmer mener det
er viktig at politiet fortsetter å etterforske og bekjempe narkotikaforbrytelser. Disse medlemmer vil
også trekke fram politiets rolle i det forebyggende arbeidet og
mener det er viktig at politiet har tid og kapasitet til dette arbeidet. Disse medlemmer vil
peke på at en rekke personer med rusbakgrunn forteller om brutalitet
og overgrep fra politiets side ved gjennomføring av ransakelser
og rassiaer hjemme. Disse
medlemmer mener slik praksis er uakseptabel og må endres.