Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i konkurranseloven m.m. (unntak fra offentleglova og beregning av renter)

Til Stortinget

Sammendrag

Nærings- og fiskeridepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven), lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven) og lov 4. mars 2022 nr. 7 om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven).

Forslag til endringer i konkurranseloven

Departementet foreslår at Konkurransetilsynet gis adgang til å ilegge renter på overtredelsesgebyr, jf. kap. 3 i proposisjonen. En adgang til å ilegge renter på overtredelsesgebyr skal bidra til en mer effektiv håndheving av regelverket ved å innføre et insentiv til å betale gebyret. Etter gjeldende rett kan en part som er ilagt et overtredelsesgebyr, i praksis disponere beløp tilsvarende gebyrets størrelse frem til saken er endelig avsluttet. I mange saker om overtredelse av konkurranseloven kan overtredelsesgebyrene bli betydelige, og manglende insentiv til å betale overtredelsesgebyret vil kunne virke prosessdrivende, ettersom gevinsten av å utsette betalingen kan bli stor.

Departementet foreslår at reglene om hvilke dokumenter Konkurransetilsynet plikter å oversende til Konkurranseklagenemnda, endres, jf. kap. 6 i proposisjonen.

Bakgrunnen for forslaget om å endre Konkurransetilsynets plikt til å oversende dokumenter til Konkurranseklagenemnda er behovet for å klargjøre denne plikten. Endringen vil også effektivisere Konkurransetilsynets og Konkurranseklagenemndas saksbehandling, ved at nemnda ikke lenger vil motta dokumenter som kan unntas offentlighet i medhold av forvaltningsloven § 18 a.

Departementet foreslår at omfanget av adgangen til å unnta dokumenter fra offentlighet i overtredelsessaker som ennå ikke er avsluttet, presiseres, jf. kap. 5 i proposisjonen. Departementet foreslår også at unntaket fra offentlighet for dokumenter i pågående overtredelsessaker utvides og klargjøres. I sakene hvor samtlige dokumenter allerede er unntatt, er årsaken at det i disse sakstypene ofte vil være behov for å foreta etterforskningsskritt. Dette tilsier at saker om overtredelse av andre bestemmelser hvor det ofte er behov for å ta etterforskningsskritt, også bør dekkes av unntaket. I tillegg mener departementet at det er hensiktsmessig å klargjøre innholdet av den aktuelle unntaksbestemmelsen. Den gjeldende formuleringen kan skape tvil om hvor langt unntaket er ment å gå, og for hvilke saker unntaket gjelder. Departementet har dermed foreslått å omformulere bestemmelsen, slik at det følger direkte av lovbestemmelsen hvilke saker som er omfattet.

Departementet foreslår også at konkurranseklagenemndas leder får adgang til å delegere saker av mindre viktighet og omfang, jf. kap. 4 i proposisjonen. Forslaget medfører at nemndas leder gis anledning til å delegere avgjørelseskompetanse i enklere saker om innsyn og sakskostnader, dersom det ikke er til hinder for forsvarlig saksbehandling. Bestemmelsen er ment å klargjøre og forenkle nemnda og sekretariatets beslutningskompetanse.

Departementet opplyser i proposisjonen at hensikten med de foreslåtte endringene i konkurranseloven er å effektivisere håndhevingen og forenkle saksbehandlingen i Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda.

Forslag til endringer i patentloven

Departementet foreslår å presisere i patentloven at Konkurranseklagenemnda er rett klageorgan for vedtak fattet av Konkurransetilsynet om tvangslisens etter patentloven §§ 50 og 50 a, jf. kap. 7 i proposisjonen.

Forslag til endringer i støtteprosessloven

Næringsministeren har i brev 21. oktober 2022 til Stortingets presidentskap oversendt tilleggsinformasjon om bakgrunnen for den delen av forslaget som gjelder støtteprosessloven, ut over det som står i proposisjonens punkt 9.3 Til endringer i støtteprosessloven. Brevet er vedlagt innstillingen. Det vises til komiteens merknader nedenfor.

Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i kap. 8 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Per Ivar Lied, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 136 L (2021–2022) om Endringer i konkurranseloven m.m. (unntak fra offentleglova og beregning av renter). Komiteen viser videre til at forslagene i proposisjonen skal bidra til å effektivisere håndhevingen og forenkle saksbehandlingen i Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda.

Komiteen merker seg at det foreslås å gi Konkurransetilsynet adgang til å ilegge renter på overtredelsesgebyr, noe som skal bidra til en mer effektiv håndheving av regelverket ved å innføre et insentiv til å betale gebyret. Komiteen deler oppfatningen av at overtredelsesgebyr skal ha en avskrekkende effekt overfor foretak som har brutt konkurranseloven, samtidig som det kan bidra til at også andre foretak avstår fra overtredelser.

Komiteen merker seg videre at reglene om hvilke dokumenter Konkurransetilsynet plikter å oversende til Konkurranseklagenemnda, foreslås endret, og at unntaket fra offentlighet for dokumenter i pågående overtredelsessaker foreslås utvidet og klargjort. Det foreslås også at Konkurranseklagenemndas leder får adgang til å delegere saker av mindre viktighet og omfang, siden loven per i dag ikke inneholder en hjemmel for forenklet behandling av avgjørelser og vedtak i mindre kompliserte saker hvor det ikke er behov for ordinær nemndsbehandling. Komiteen merker seg at forslaget om en delegasjonshjemmel vil bidra til at Konkurransenemnda får økt grad av fleksibilitet i saksbehandlingen.

Komiteen registrerer også at det i proposisjonen foreslås å presisere hvem som er rett klageorgan for vedtak fattet av Konkurransetilsynet om tvangslisens etter patentloven §§ 50 og 50 a.

Komiteen viser videre til proposisjonen og til statsrådens brev, datert 21. oktober 2022, til Stortingets presidentskap med tilleggsinformasjon om den foreslåtte endringen i støtteprosessloven. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen merker seg at den aktuelle endringen som foreslås i denne loven, er at departementet kan gi forskrift om gjennomføringen i norsk rett av EØS-prosedyreregler. Komiteen merker seg videre at ved en feiltakelse ble hjemmelen til å vedta EØS-prosedyreregler om offentlig støtte ikke videreført i den nye støtteprosessloven. Komiteen merker seg at den foreslåtte forskriftshjemmelen kun innebærer en videreføring av gjeldende rett, og at denne forskriftshjemmelen er nødvendig for at støtteprosessloven kan tre i kraft.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i konkurranseloven m.m. (unntak fra offentleglova og beregning av renter)

I

I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger gjøres følgende endringer:

§ 26 første og andre ledd skal lyde:

Før saken er avsluttet gjelder ikke offentleglova i saker om overtredelse av:

  • a. § 10, § 11, § 18 første ledd eller § 19 første ledd

  • b. pålegg gitt i medhold av § 18 tredje eller femte ledd, § 24 første eller andre ledd eller § 25 andre ledd

  • c. vedtak truffet i medhold av § 12

  • d. forskrift gitt i medhold av § 14

Offentleglova gjelder heller ikke for dokumenter som er mottatt av Konkurransetilsynet i forbindelse med en lempningssøknad eller forliksforhandlinger etter § 29 a, også etter at saken er avsluttet. En sak regnes ikke som avsluttet hvis Konkurransetilsynet begjærer påtale eller påtalemyndigheten finner at offentlig påtale kreves av sterke allmenne hensyn.

Gjeldende § 26 andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 29 femte og sjette ledd skal lyde:

Det skal beregnes renter av overtredelsesgebyr etter første ledd i samsvar med forsinkelsesrenteloven fra det tidspunktet Konkurransetilsynets vedtak er endelig eller saken er rettskraftig avgjort. Det skal også beregnes renter av overtredelsesgebyret fra forfallstidspunktet i tredje ledd og frem til forsinkelsesrenten begynner å løpe. Rentesatsen etter andre punktum skal tilsvare den pengepolitiske styringsrenten fastsatt av Norges Bank per 1. januar det aktuelle året tillagt ett prosentpoeng. Konkurransetilsynet kan ettergi renter etter andre punktum helt eller delvis dersom vedtaket ikke er endelig eller saken ikke er rettskraftig avgjort innen tre år fra vedtak om overtredelsesgebyr ble fattet og dette ikke skyldes forhold på foretakets side.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr og beregning av renter etter femte ledd.

§ 36 nytt femte ledd skal lyde:

Dersom det ikke er til hinder for forsvarlig saksbehandling, kan nemndas leder beslutte at saksforberedende avgjørelser om innsyn etter offentleglova eller forvaltningsloven kan treffes av sekretariatet. Nemndas leder kan også beslutte at klager på Konkurransetilsynets avslag på krav om innsyn og krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven skal behandles av ett nemndsmedlem.

Gjeldende § 36 femte og sjette ledd blir sjette og nytt sjuende ledd.

§ 37 nytt første ledd skal lyde:

Dersom Konkurransetilsynet ikke gir klager medhold, skal klagen og sakens øvrige dokumenter uten ugrunnet opphold oversendes Konkurranseklagenemnda. Dette gjelder likevel ikke interne dokumenter etter forvaltningsloven § 18 a.

Gjeldende § 37 første ledd blir nytt tredje ledd.

II

I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter skal § 50 a første ledd nytt sjette punktum lyde:

Konkurranseklagenemnda behandler klager over Konkurransetilsynets vedtak etter denne paragrafen.

III

I lov 4. mars 2022 nr. 7 om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte skal § 2 første ledd nytt annet punktum lyde:

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring i norsk rett av EØS-prosedyreregler.

IV

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i næringskomiteen, den 22. november 2022

Willfred Nordlund

Karianne B. Bråthen

leder

ordfører