Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet,
Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til at representantforslaget omhandler forslag om å oppheve Arbeidstilsynets
øvre gebyrgrense. Komiteen viser
til at Arbeidstilsynets mulighet til å gi overtredelsesgebyr er
forankret i arbeidsmiljøloven § 18-10. Det er i denne paragrafen
fastsatt et øvre tak for overtredelsesgebyr tilsvarende 15 G.
Komiteen viser til at bakgrunnen
for forslaget er at fortjenesten ved brudd på loven i dag kan være
større enn det øvre taket på gebyr i arbeidsmiljøloven, og bekymringen
er derfor at loven ikke har en preventiv effekt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at overtredelsesgebyrene som ilegges av Arbeidstilsynet, må
ha en preventiv effekt for at brudd på arbeidslivets regler ikke
skal lønne seg.
Flertallet avviser ikke at
det kan bli behov for å vurdere taket på overtredelsesgebyret. Ettersom
det nå er iverksatt flere kraftfulle tiltak mot arbeidslivskriminalitet,
inkludert at bruken av og nivået på overtredelsesgebyrene skal heves,
mener flertallet det
er naturlig at man ser på hvordan Arbeidstilsynets praksis utvikler
seg i lys av disse endringene før man tar stilling til eventuelt
videre arbeid med dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt merker seg at Arbeidstilsynet
med dagens regler, jf. arbeidsmiljøloven § 18-10 første ledd, ikke
kan ilegge overtredelsesgebyr større enn 15 G. Disse medlemmer erkjenner at
gebyrets størrelse må ivareta hensynet til rettssikkerhet og forutberegnelighet.
Samtidig må reaksjonsbruken være av en slik dimensjon at den har
en tilstrekkelig effektivitet og preventiv kraft.
Disse medlemmer registrerer
at mye har skjedd siden dagens øvre gebyrgrense ble vedtatt i 2013. Kriminaliteten
blir stadig mer kompleks og aktørene mer profesjonelle. Disse medlemmer er
videre kjent med at store aktører med solid økonomi kan oppnå store
besparelser og gevinster som følge av alvorlige brudd på reglene.
Det man sparer på manglende lønnsutbetaling til ansatte, overtredelse
av stansingsvedtak eller andre brudd, kan i flere tilfeller overgå
det maksimale gebyret.
Disse medlemmer erkjenner at
Arbeidstilsynets verktøykasse, herunder overtredelsesgebyret, i
slike tilfeller mister sin effektive og preventive virkning. Disse medlemmer erkjenner
derfor at det utvilsomt er behov for en betydelig heving av det
øvre taket for Arbeidstilsynets overtredelsesgebyr.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen betydelig heve den øvre grensen for ileggelse av
overtredelsesgebyr samt sørge for at arbeidslivskriminalitet av
grov karakter skal rutinemessig politianmelde.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter intensjonen i forslaget, men
ser det som mest formålstjenlig at det fortsatt skal være et øvre tak
for gebyrets størrelse, men at den øvre grensen for gebyr økes betydelig.
Etter henvendelser til Arbeidstilsynet har disse medlemmer blitt gjort
oppmerksomme på at det ikke ligger inne krav om å tilbakebetale
lønn til arbeidstakere i saker der det forekommer lønnstyveri.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til bakgrunnen for forslaget og eksempelet
med bemanningsselskapet Staff 365, som sparte 3,2 mill. kroner på
å underbetale sine arbeidere. Arbeidstilsynet avdekket i tillegg
til grov underbetaling at bemanningsselskapet hadde begått massive
brudd på arbeidsmiljøloven, blant annet ved å bryte arbeidstidsbestemmelsene. Dersom
Arbeidstilsynet hadde ilagt det høyeste gebyret de kan etter dagens
regelverk, ville selskapet hatt en netto fortjeneste på lovbruddene
på 1,6 mill. kroner. Dette
medlem mener det er hevet over enhver tvil at lovens tak for
overtredelsesgebyrets størrelse gjør at selskaper kan spekulere
i lønnsomheten ved å bryte loven, og at loven ikke har tilstrekkelig
preventiv effekt. Statsråden skriver i sin vurdering av forslaget
at overtredelsesgebyr etter hennes oppfatning ofte er et svært effektivt
virkemiddel, særlig overfor virksomheter som systematisk begår alvorlige
lovbrudd og sosial dumping. Dette medlem viser til flere
eksempler i media på selskaper som gjentatte ganger begår grove
brudd på arbeidsmiljøloven. Aftenposten har i en rekke artikler avdekket
livsfarlige forhold på byggeplassene til hyttegiganten FH Entreprenør.
Sommeren 2019 ila Arbeidstilsynet selskapet et overtredelsesgebyr
på 1 mill. kroner. Lovbruddene fortsatte etter at selskapet hadde fått
gebyret. De brøt ifølge Aftenposten loven i alle fall 15 ganger
til, selv om selskapet lovet å skjerpe seg. Hele 15 ganger stoppet
Arbeidstilsynet selskapets byggeplasser på grunn av «overhengende
fare for liv og helse». Dette
medlem viser videre til at statsråden har bedt Arbeidstilsynet
om å bruke overtredelsesgebyr mer aktivt og å øke gebyrenes størrelse.
Statsråden sier at tilsynet gjør dette nå, og at hun er tilfreds
med det. Men senest for et par uker siden kunne NRK avsløre at Arbeidstilsynet
lot et spansk selskap, Electromecánica Del Noroeste, slippe et overtredelsesgebyr
på 1,5 mill. kroner etter flere grove brudd på arbeidsmiljøloven.
Arbeidstilsynet ila først gebyret etter at de selv, politiet og Skatteetaten
trappet opp på verftet Vard Søviknes for å undersøke arbeidsforholdene.
Selskapet kunne ikke legge frem arbeidsavtaler eller annen dokumentasjon de
ble bedt om å vise. Hele fem ganger ba tilsynet om lønnsslipper,
uten å få det, og derfor ila de selskapet et overtredelsesgebyr.
Etter nesten ett år sendte selskapet dokumentene i en klage, men
etter at klagefristen var passert. Da slettet tilsynet gebyret. Dette medlem er veldig
kritisk til at Arbeidstilsynet lot selskapet slippe gebyret, og
mener det er et godt eksempel på at tilsynet slettes ikke bruker
overtredelsesgebyrene aktivt nok. Men dette medlem vil også påpeke
at selv om Arbeidstilsynet faktisk hadde opprettholdt gebyret, og selv
om gebyret var rekordhøyt, utgjorde det bare en brøkdel av det spanske
selskapets omsetning. Ifølge NRK omsatte Electromecánica Del Noroeste
for nærmere en halv mrd. kroner i 2020, og gebyret utgjorde altså
kun 0,3 pst. av omsetningen.
Dette medlem finner det merkelig
at statsråden ikke vil heve eller fjerne det lovfestede taket for
overtredelsesgebyrer, ettersom statsråden i sitt svarbrev til komiteen
påstår at hun er enig med forslagsstillerne i at det er viktig at
overtredelsesgebyret har en preventiv effekt, og at overtredelser
av regelverket ikke skal lønne seg. Statsråden avviser ikke at det
kan være aktuelt å sette i gang et arbeid for å heve det lovfestede
taket for overtredelsesgebyrene, men hun ønsker først å se hvordan
Arbeidstilsynets praksis utvikler seg i lys av hennes signaler. Dette medlem mener
det allerede er bevist at nivået på overtredelsesgebyrene er så
lavt at det kan være lønnsomt for bedrifter å bryte loven, selv
om selskapene blir ilagt det høyeste gebyret som er mulig. Dette medlem mener
at selv om Arbeidstilsynet vil følge opp statsrådens instrukser,
vil selskapene likevel kunne spekulere i – og tjene på – å dumpe
lønn, så lenge taket for overtredelsesgebyret ikke heves eller fjernes.
Til slutt vil dette medlem vise
til det statsråden skriver om det konkrete forslaget, og at det
i forvaltningsloven § 44 stilles som et generelt krav at overtredelsesgebyr
skal ilegges etter «faste satser eller utmåles i det enkelte tilfelle
(individuell utmåling) innenfor en øvre ramme som må fastsettes
i eller i medhold av lov». Stasråden skriver:
«Jeg oppfatter ikke
representantforslaget slik at det omfatter endring av forvaltningslovens
generelle bestemmelse om overtredelsesgebyr, som et samlet Storting
sluttet seg til i 2016. Jeg legger derfor til grunn at arbeidsmiljølovens
gebyrbestemmelse må inneholde en eller annen form for øvre ramme
for gebyrets størrelse».